Innskuddsordning

I en innskuddsordning består bedriftens forpliktelse overfor de ansatte i å yte innskudd av en nærmere angitt størrelse (en viss prosent av lønn eller et fast kronebeløp) til den enkeltes pensjonssparing. I prinsippet kan man tenke seg at pensjonssparingen forvaltes i egne pensjonskonti for hver enkelt ansatt. Avkastningen av pensjonssparingen tilføres pensjonskontoen.

Ytelsesordning

I en ytelsesordning forplikter bedriften seg til å yte pensjoner av en nærmere angitt størrelse. Normalt vil lønnen ved eller like før pensjonering og tjenestetid, være med å bestemme pensjonens størrelse.

Pensjonskasse

Arbeidsgiver oppretter en egen juridisk enhet adskilt fra virksomheten med formål å forvalte en inngått pensjonsavtale mellom de ansatte og arbeidsgiverne. Pensjonsavtalen sikres ved at arbeidsgiver innbetaler premie til kassens fond. Pensjonskassen hefter ikke for arbeidsgiverens øvrige forpliktelser.

Overskudd

I en ytelsesordning oppstår et overskudd fordi de forutsetninger om rente, dødelighet/uførhet og administrasjon som benyttes for beregning av premien legges til den 'sikre siden'. Innbetalingene er normalt større enn det som er nødvendig for å avsette til fremtidige pensjonsutbetalinger og det oppstår et overskudd som tilbakeføres kunden.

Adm.reserve

Kredittilsynet har pålagt forsikringsselskapene å avsette kontantverdien av alle fremtidige administrative kostnader for de ansatte som slutter i bedriften (fripolisene). I tillegg avsettes kostnadene i forbindelse med pensjonsutbetaling for de personer som når pensjonsalderen når de er i bedriftens tjeneste.

Tilleggsavsetning

Forsikringsselskaper og pensjonskasser er pålagt å sette av deler av kundens overskudd for å sikre at minimum grunnlagsrente tilføres kundens forsikringsfond. Tilleggsavsetningene er kundens eiendom og tildeles i forbindelse med den årlige kontoføring, men er betinget i den forstand at dersom selskapets avkastning faller under grunnlagsrenten kan kundens tilleggsavsetning benyttes.

Fripoliser

Forsikringer utgått fra en kollektiv pensjonsordning. Den ansatte har ved fratredelse rett til den pensjon som er opparbeidet/oppjent på fratredelsestidspunktet.

Alternativ 1

Den oppsparte kapital blir ved pensjonsalder omregnet til en livrente som utbetales fra pensjonsalder til og med måneden etter fyllte 67 år. Utbetalingen skjer månedlig.

Pensjonen reguleres hvert års 1. mai med virkning fra 1. januar. Reguleringen tilsvarer avkastningen på pensjonsmidlene for året før.

Dersom alderspensjonisten dør før fyllte 67 år, vil gjenværende premiereserve for den enkelte bli tilbakeført til begunstigede (FAL Kapittel 15).

Alternativ 2

Den oppsparte kapital blir ved pensjonsalder omregnet til en annuitet som utbetales fra pensjonsalder til og med måneden etter fyllte 67 år. Utbetalingen skjer månedlig.

Pensjonen reguleres hvert års 1.mai med virkning fra 1. januar. Reguleringen tilsvarer avkastningen på pensjonsmidlene året før.

Dersom pensjonisten dør før fyllte 67 år, blir resterende beløp på saldoen overført til dødsboet som arv.

I en livrente vil forsikringsavtaleloven`s (FAL) bestemmelser om begunstigelse være gjeldende. Det enkelte medlem vil da være forsikringstaker og kan begunstige den de ønsker til å eventuelt motta tilbakebetalingen av oppspart pensjonskapital(premiereserve). Hvis den enkelte ikke har oppnevnt begunstiget vil FAL være gjeldende.

Dersom pensjonsutbetalingen er en annuitet, vil kapitalen på kontoen tilfalle dødsboet som arv.

En kan også tenke seg at pensjonene skal reguleres etter gitte bestemmelser f. eks. G-regulering. Det vil bryte mot prinsippet i en innskuddsbasert ordning, fordi arbeidsgiver da forutsettes å skyte inn beløp etter pensjonsalder. Kostnadene vil da ikke være forutsigbare. Dette taler for at pensjonsreguleringen må skje i samsvar den avkastning som pensjonsmidlene har fått.

1 Juridisk konstellasjon

1.1 Innledning

I dette kapitlet beskrives fire ulike juridiske konstellasjoner av en privatisert sjømannstrygd. Vi tenker oss at ordningen kan administreres gjennom et eller flere forsikringsselskap eller gjennom en pensjonskasse. I tillegg kan arbeidsgiverne (rederiene) ha ulike roller. En pensjonsordning med fondsoppbygning kan være ytelses- eller innskuddsbasert.

Når det inngås en pensjonsavtale mellom arbeidsgiver og ansatte, oppstår en pensjonsforpliktelse. Pensjonsforpliktelsen kan blant annet dekkes over drift (slik som pensjonstrygden for sjømenn i dag) uten fondsoppbygning. Midlene kan sikres fra øvrige driftsmidler ved å etablere en pensjonsordning med fondsoppbygning i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse.

1.2 Pensjonsordningen forvaltes i et forsikringsselskap

• Et forsikringsselskap kan administrere hele pensjonsordningen. Forsikringsselskapets opp­gaver vil omfatte beregning og innkreving av premier/innskudd, løpende oppdatering av medlemsbestanden, beregning og utbetaling av pensjoner samt forvaltning av pensjonsordningens midler.

• En pensjonsordning i et forsikringsselskap vil normalt være fondsbasert. Kunden (bedriften) innbetaler premier/innskudd, og disse pensjonsmidlene forvaltes av forsikringsselskapet. I en ytelsesbasert ordning gis det en avkastningsgaranti på pensjonsmidlene. I dag er rentegarantien 3%, og avkastning utover dette vil blant annet tilbakeføres til bedriften.

1.3 Pensjonsordningen forvaltes i en pensjonskasse

• En pensjonskasse er en egen regnskapsførende, juridisk enhet med de samme administrative oppgavene som et forsikringsselskap. Pensjonskassen kan betraktes som et eget pensjonsforsikringsselskap.

• Pensjonskassen skal ha et eget styre, en daglig leder og ansvarshavende aktuar. I tillegg er det påkrevet med en administrasjon som ivaretar de sentrale oppgavene som innkreving av premier/innskudd, pensjonsutbetalinger, regnskap og investeringer. Det er vanlig at en pensjonskasse kjøper en eller flere tjenester hos ulike aktører i markedet.

• De som er tilsluttet ordningen har fått en pensjonsrettighet (i form av et definert innskudd eller ytelse). Hvordan pensjonskapitalen forvaltes og hva slags avkastning som kommer medlemmene til gode, avhenger av investeringspolicy, hvilken avkastning de ulike aktivaklassene gir og hva slags pensjonsplan som er valgt (innskudds- eller ytelsesordning).

En pensjonsordning i en pensjonskasse vil være fondsbasert på samme måte som for et forsikringsselskap.

Det finnes alternative pensjonsavtaler der den ene parten er reder eller ansatte og den andre er forsikringsselskap eller pensjonskasse.

1.4 Pensjonsavtaler mellom rederier og forsikringsselskap

En tradisjonell løsning vil være å opprette pensjonsavtaler mellom forsikringsselskapene og rederiene på samme måte som de private tjenestepensjonsordningene i dag. Rederiene pålegges å opprette avtalene gjennom lovverket, og det stilles visse minimumskrav til ordningen.

Arbeidsgiverne (rederiene) betaler avtalte innskudd/premier inn i ordningen. Deler av overskudd på rente, administrasjon og risiko fordeles tilbake til rederiene etter eksisterende delingsmodeller i de ulike selskapene. Dersom det foreligger garanterte krav om ytelser, vil arbeidsgiverne stå ansvarlig for dette.

Forsikringsselskapene oppretter en overføringsavtale for å sikre at de rederiansatte ikke taper på å bytte arbeidsgiver (og dermed muligens også forsikringsselskap).

1.5 Pensjonsavtaler mellom ansatte og forsikringsselskap

De rederiansatte knytter seg hver og en til et forsikringsselskap og arbeidsgiverne plikter å betale innskudd/premie til det aktuelle selskapet. Dersom den ansatte bytter arbeidsgiver (rederi) beholder vedkommende likevel rettighetene gjennom innbetaling av premie/ innskudd til det samme forsikringsselskapet. Dette innebærer at rederiene gjennom sine ansatte vil knyttes til flere ulike forsikringsselskap.

Det er ikke påkrevet med en overføringsavtale mellom forsikringsselskapene siden de ansatte nå stort sett vil være knyttet til det samme forsikringsselskapet gjennom hele den yrkesaktive karrieren.

1.6 Pensjonsavtale mellom rederi og en pensjonskasse

Det opprettes en felles pensjonskasse med et styre og en administrasjon for alle rederiene. Styret kan for eksempel settes sammen av representanter for de ansatte, rederiene og det offentlige. Daglig ledelse, regnskap, forvaltning, pensjonsadministrasjon og aktuarberegninger er funksjoner og oppgaver som tilhører den administrative siden av pensjonskassen.

Innskudd og premier beregnes forsikringsmessig i forhold til pensjonsavtalen. Pensjonskassens overskudd på rente, administrasjon og risiko vil tilbakeføres til rederiene. Dersom det foreligger garanterte krav om ytelser, vil arbeidsgiverne stå ansvarlig for dette.

1.7 Pensjonsavtale mellom ansatte og en pensjonskasse

Det opprettes individuelle avtaler mellom en felles pensjonskasse og hver av de ansatte.

Pensjonskassens overskudd på rente, administrasjon og risiko kommer de ansatte til gode. Med en ytelsesbasert pensjonsavtale vil de ansatte stå en større risiko innenfor denne organiseringen enn når arbeidsgiver knyttes direkte til en pensjonskasse. Rederiene er med på å finansiere ordningen gjennom innbetaling av avtalt premie/innskudd for de ansatte. Men arbeidsgiverne har forøvrig ingen forpliktelser eller garantiansvar når det gjelder nivå på trygdeytelsene.

Den ansattes ytelse vil normalt variere i forhold til avkastning, men det kan også i en slik organisering også være en ytelsesgaranti i henhold til en pensjonsavtale, ved at det etableres en avtale som sikrer den ansatte en definert ytelse. Overskuddet tilfaller den ansatte, men bidrar til å redusere premieinnbetalingen fra rederiet. Uansett hvilken juridisk konstellasjon som velges, kan pensjonsavtalen baseres på en såkalt ytelses- eller innskuddsbasert pensjonsordning selv om alternativene 2 og 4 er mer tilpasset en innskuddsordning.

1.8 Sårbarhet

En egen organisasjon som har ansvaret for en pensjonsordning (pensjonskasse), vil ofte være sårbar fordi den er liten. Ved fravær (ferie, permisjon, sykdom) kan organisasjonen få vanskeligheter med å utføre de nødvendige arbeidsoppgaver fordi arbeidsoppgavene krever spesialister på fagområdet.

Pensjonsordningen/pensjonskassen kan hvis de ønsker det knytte seg til konsulentselskaper eller forsikringsselskaper og kjøpe sine tjenester der. Det innebærer at pensjonskassen/pensjonsordningen ikke blir så sårbar som når den alene har ansvaret for utførelse av alle arbeidsoppgaver. Dessuten vil pensjonsordningen da til en hver tid kunne kjøpe ekspertise uten å måtte bruke ressurser på å bygge den opp eller vedlikeholde den selv.

2. Ytelsesbasert pensjonsordninger

2.1 Hovedelementer

Dersom det velges en ytelsesbasert ordning, forutsettes at opptjeningen av pensjonsrettigheter skjer lineært, dvs. at pensjonsrettighetene er proporsjonal i forhold antatt tjenestetid frem til pensjonsalder og tjenestetid ved utmelding. Det antas også at det etableres en avtale mellom den enkelte reder (forsikringstaker) og pensjonskassens. Ved ansettelse i rederiet, eventuelt etter 6 eller 12 måneders ansettelse, har den ansatte rett til medlemsskap i ordning.

Ved fratredelse etableres en individuell fripolise i pensjonskassen. Ved senere rett til medlemskap på fortsatt fartstid, innordnes rettigheter og reserve i det nye arbeidsforholdet.

Ytelsen kan knyttes til den enkeltes lønn. Dette gir en betydelig forbedring av behovstilpasningen av trygden for den enkelte. Samtidig vil ordningen bli noe mer komplisert. Nivået på ytelsen anbefales å være 60% av sluttlønn (lønn ved pensjonsalder). De underordnede har i dag en avtale som sikrer omlag 50%, mens de overordnede mottar etter dagens avtale langt lavere pensjonsytelser. Opptjeningstiden settes lik 35 år i henhold til den fremtidig Lov om TPES. Arbeidstakere som omfattes av ASO-ordningen har i dag et pensjonsnivå på omlag 60%.

2.2 Generelle problemstillinger knyttet til ytelsesordninger

I det skisserte opplegget vil rederiet ha den samme juridiske posisjon som en arbeidsgiver i tradisjonelle ordninger. I tillegg innebærer en ytelsesordning større krav til individuell premieberegning. Dette innebærer en klar utvidelse av det administrative og finansielle ansvar for rederiene i forhold til gjeldende ordning i dag, f.eks i forhold til

Selv om disse elementene er standard i private landbaserte ordninger, kan det diskuteres hvorvidt andre alternative løsninger for sjømannstrygden er mere hensiktsmessig, for rederier.

2.3 Om lineære ordninger

Ved lineære ordninger vil den ansatte opptjene sine pensjonsrettigheter proporsjonalt i forhold til tjenestetiden og antatt tjenestetid frem til pensjonsalderen. Hvis f.eks den ansatte innmeldes i ordningen i alder 25 år, og pensjonsalderen er 60 år, vil den ansatte etter 10 års tjenestetid ha opptjent en pensjonsrettighet på 10/35 år av antatt full pensjon. Skjer ansettelsen ved 20 år, vil pensjonsrettigheten etter 10 år være 10/40 av full pensjon.

Når kravet til fulle pensjonsrettigheter er 35 år, vil de som ansettes etter alder 25 år ikke opptjene full pensjon.

Premien i en lineær ordning vil bestå av to deler

• Premie for inndekking av årets opptjening av pensjonsytelsene.

• Engangspremie for inndekking av økning av historiske rettigheter.

Overskudd i ordningen anbefales anvendt til inndekking av engangspremien for økning av historiske pensjonsrettigheter.

2.4 Rettigheter ved fratredelse

Ved fratredelse vil den ansatte ha krav på en fripolise. I henhold til nye regler for TPES, vil retten til fripolise inntreffe etter 12 måneders ansettelse. Fripoliserettighetene er individuelle og de ansatte kan flytte fripolisene til det forsikringsselskapet de selv ønsker. Fripolisen vil normalt bli regulert i henhold til den avkastningen som oppnås utover grunnlagsrenten. De seneste årene er likevel ikke fripolisene regulert på grunn av oppbygging av administrasjonsreserver og tilleggsavsetninger.

2.5 Administrasjonsreserve krav i ytelsesordninger

2.5.1 Myndighetenes pålegg

Alle livsforsikringsselskaper er pålagt å ha en administrasjonsreserve. Administrasjonsreserven skal benyttes til å dekke selskapets kostnader til å administrere pensjonsordningen (i praksis vil dette si kostnader ved pensjonsutbetaling, kostnader ved vedlikehold av ordningen, fondsforvaltning m.m).

2.5.2 Krav til størrelsen på administrasjonsreserven

Kreditttilsynet har pålagt forsikringsselskapene å avsette en administrasjonsreserve som er stor nok til å dekke alle fremtidige kostnader for fripoliser i tillegg til kostnadene i forbindelse med pensjonsutbetaling på aktive forsikringskontrakter. Kostnader i forsikringen for aktive medlemmer belastes arbeidsgiver i forbindelse med premieinnbetaling etter fastsatte satser.

I praksis betyr dette at dersom en person meldes ut av pensjonsordningen, skal alle fremtidige kostnader ved vedlikehold av fripolisen være dekket av administrasjonsreserven. Desto yngre en person er, desto lengre tid skal fripolisen administreres – som igjen innebærer en relativt større avsetning til administrasjonsreserve.

Administrasjonskostnadene under pensjonsutbetalingstiden skal dekkes av den administrasjonsreserve som er avsatt for pensjonistene i ordningen.

2.6 Bufferkapital

Livsselskap og pensjonskasser er pålegges å ha bufferkapital for å sikre pensjonsrettigheter dersom finansmarkedene faller kraftig. Bufferkapitalen består av kursreserver, tilleggsavsetninger og egenkapital utover lovens minstekrav. Andelen som kan plasseres i aksjer vil være avhengig av bufferkapitalen størrelse. Bufferkapitalens størrelse vil bli beregnet utfra for stort fall i aksjer og renteøkning selskapet/pensjonskassen tåler før bufferkapitalen er brukt opp (stresstest). Det endelige regelverket for beregning av bufferkapitalen er ikke satt i kraft, men basert på foreløpige vurderinger kan dette anslås. Anta at selskapet/pensjonskassen skal tåle et fall i norske og utenlandske aksjer på hhv 30% og 20% og en renteøkning på norske og utenlandske obligasjoner på hhv 2% og 1% vil nødvendig bufferkapital utgjøre omlag 14% med 40% aksjeandel og ca 11% med 20% aksjeandel.

Med stresstest menes hvor stort fall i verdiene på de ulike aktivaklassene som skal tåles før bufferkapitalen er brukt. Fallet i verdien på obligasjonene er beregnet tilnærmet, basert på en antatt durasjon (løpetid) på 5 år.

I henhold til lov om forsikringsvirksomhet stilles det krav om minste egenkapital. Egenkapitalen skal være 8% av vektet forsikringsfond, der vektingen varierer i forhold til plasseringen risiko. Aksjer vektes f.eks 100%, mens plassering i statssertfikater vektes 0%. Eksempelvis har Storebrand (pr. 31.12.96) en egenkapital som utgjør ca 5% av forsikringsfondene.

Samlet vil en overgang til ytelsesbaserte ordninger gi et kapitalkrav på omlag 15% til 20% i forhold til forsikringsfond, avhengig av investeringsprofilen. Ved årlige innbetalinger på 400 millioner kroner, vil fondet i løpet av 10 år vokse til omlag 6 milliarder kroner og bufferkapitalen bygges opp til omlag 900 til 1.200 milliarder. Denne bygges opp ved å tilbakeholde overskudd eller innbetalinger. De første årene vil hele overskuddet benyttes til å bygge opp bufferkapital. I tillegg vil det være nødvendig å foreta ekstra innbetalinger for å bygge opp tilstrekkelig kapital. Ekstrainnbetalingene anslås til omlag 5%-10% av den årlige premieinnbetalingen de første 10 årene.

2.7 Overskudd i ytelsesbaserte pensjonsordninger

Overskudd eller underskudd dannes når faktisk avkastning, dødelighet og administrasjonskostnader avviker fra de forutsetninger som er lagt til grunn i premieberegningen. Når pensjonsordningen er fondsbasert, vil avkastningen være av dominerende betydning for overskuddsdannelsen i pensjonstrygden for sjømenn.

I en fondsbasert og ytelsesbasert forsikringsordning antas en fremtidig renteavkastning som er til dels betydelig lavere enn det som faktisk kan forventes oppnådd på kort sikt. For å illustrere dette kan vi se på et eksempel.

Anta at fondet er 10 ganger den årlige innbetalingen (premien). Anta at fondet er bygget opp med 3% renteforutsetning og årets avkastning er 8%. Overskuddet i ordningen blir da (8%-3%)*fond = 5%*10*premien = 50% av premien. Den årlige innbetalingen kan derfor reduseres med 50%.

2.8 Anvendelse av overskudd i ytelsesordninger

2.8.1 Innledning

I de første årene vil hele overskuddet benyttes til å bygge opp egenkapital/bufferkapital. Når denne er bygget opp kan overskuddet anvendes innenfor 5 områder:

• Tilbakeføring årlig i form av redusert innebetaling.

• Tilbakeføring i form av styrket reserve som gir redusert fremtidig premie.

• Forsterke premiefond.

• Styrke soliditeten i ordningen(e).

• Regulering av pensjonsutbetaling.

Tilbakeføringen må ta hensyn til fordeling av innskudd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Overskudd som oppstår på arbeidstakerens egne innskudd bør tilføres arbeidstakeren, enten i form av styrking av reserve (redusert fremtidig premie), eller redusert premieinnbetaling. Det anbefales generelt ikke å bygge opp store felles premiefond, idet rettighetene til premiefond kommer fremtidige arbeidstakere til gode, ikke de arbeidstakere som bidro til oppbygging av premiefondet.

Overskuddet på midler knyttet til pensjonister bør i sin helhet anvendes til pensjonsregulering. Årlig pensjonsregulering bør sikres ved at overskudd utover pensjonsreguleringen avsettes i eget pensjonsreguleringsfond. Det kan avtales at deler av overskudd for aktive kan øremerkes til pensjonsregulering.

Overskuddet de første årene vil måtte benyttes til å bygge opp administrasjonsreserver og bufferkapital.

Som det fremgår av eksemplene som er vist i tabell 3.10, varierer overskuddet sterkt fra år til år, avhengig av avkastningen som oppnås på midlene.

2.8.2 Pensjonsregulering

For å sikre regulering av pensjoner uten ytterligere premieinnbetaling enn den premie som beregnes for opptjeningen av pensjonsrettigheter for de aktive, er det avgjørende at overskuddsdannelsen er tilstrekkelig for dette formålet. Samtidig bør ikke overskuddsdannelsen være så stor at det akkumuleres midler som den ansatte ikke får en andel i før pensjonsutbetalingene er opphørt.

Avgjørende for overskuddsdannelsen vil være grunnlagsrentens størrelse og avkastningen på pensjonsmidlene. Overskuddet kan enkelt defineres som

Avkastning – udekkede administrasjonskostnader – grunnlagsrente

Med udekkede administrasjonskostnader menes kostnader som ikke dekkes av administrasjonsreserven (overforbruk). Ved lav grunnlagsrente vil overskuddet øke, mens en høyere grunnlagsrente vil redusere overskuddet.

Basert på en moderat investeringspolicy, bør en kunne basere vurderingen av grunnlagsrenten på en forventet langsiktig avkastning på omlag 6,5-7%. Inflasjonsnivået under denne forutsetningen antas å være omlag 2,5%. For at overskuddet skal være tilstrekkelig til å opprettholde realverdien av pensjonsutbetalingene bør grunnlagsrenten være med dette scenariet maksimalt 4%.

Dersom en legger til grunn en mer passiv investeringspolicy, reduseres den forventede langsiktige avkastning til omlag 6%, og grunnlagsrenten bør da reduseres til 3-3,5%. Når andelen av pensjonutbetalinger øker i ordningen, bør investeringspolicyen legges om, slik at sannsynligheten for å oppnå minimumsrenten øker.

Imidlertid setter gjeldende regelverk fra Kredittilsynet grenser for grunnlagsrenten. I dag kan grunnlagsrenten for nye kontrakter settes maksimalt til 3%. Vår anbefaling er derfor å benytte grunnlagsrente er 3% både i pensjonsutbetalingstiden og oppsparingsperioden. De konsekvensberegningene som foretas vil baseres på dette.

2.8.3 Fripoliseregulering

Ved fratredelser opprettes en fripolise. Fripolisen sikrer den ansatte en pensjonsytelse tilsvarende opptjent pensjonsrettighet på fratredelsestidspunktet. Det antas at fripolisene sikres i fellesordningen. Regulering av de sikrede pensjonsytelser avtalefestes for å sikre realverdien av pensjonene. Det anbefales at fripolisene reguleres ved å benytte overskuddet.

2.9 Konsekvensberegninger

Premieutvikling

Vi har lagt til grunn at opptjeningen skjer fra fylte 25 til 60 år. Premien vokser i ytelsesordning sterkt mot slutten av premiebetalingstiden. I figur 3.7 har vi foretatt beregninger for en ordning med 60% ytelse og antatt en årlig lønnsvekst på 3,5%. Endres lønnsforutsetning vil premieøkningen endres. En sterkere lønnsvekst, vil forsterke premieveksten nær pensjonsalderen.

Bildet er imidlertid noe mer nyansert når en tar hensyn til overskuddsdannelsen. Dersom en antar en netto avkastning på 6% i oppsparingstiden, oppstår et overskudd som kan benyttes til å redusere de årlige premiebetalingene.

Figur 3.8 illustrerer hvordan premien og innbetalingsbehovet utvikler seg over tid.

Premieberegning for ytelsesordninger

Oversikt over premie fordelt pr. lønnskategori, basert på materialet fra Sjømannstrygden pr. 1.1.98

• Pensjonsytelse 60%

• Pensjonsalder 60 år

• Utbetalingstid 7 år

• Grunnlagsrente 3,0%

Inntektsopplysningene gjelder ikke for fiske/fangst. Disse antas å utgjøre omlag 8% av totalt antall som omfattes av sjømannstrygden.

Premien beregnes til omlag 13.000 pr. ansatt i gjennomsnitt, eller 6% av den samlede lønnsinntekt i gruppen.

2.9.3 NRSP

Ved etablering av en ytelsesordning, vil det bli stilt krav om beregning av kostnader i henhold til Norsk Regnskapstandard for Pensjonsforpliktelser. Disse innebærer at pensjonskostnadene skal beregnes under realistiske antakelser om fremtidig renteavkastning, inflasjon/lønnsvekst og hensynta pensjonsreguleringsavtalen. Beregningen skal også hensynta forpliktelsene som oppstår i forbindelse med fratredelse (fripoliser), og skal gi en bedre fordeling av kostnader overtid.

Vi har gjort en foreløpig vurdering av hvor mye forpliktelsene forventes å koste for ansatte i ulike aldre. På grunn av mangelfulle data knyttet til fratredelseshyppigheter, har vi i denne vurderingen ikke tatt hensyn til disse.

Figur 3.9 viser hvordan NRSP-kostnadene utvikler seg i løpet av ansettelsesperioden. De samme forutsetningene som i foregående kapittel er benyttet.

Tabell 3.12 viser kontantverdien av de forpliktelsene en arbeidsgiver har overfor en arbeidstaker utfra ulike ansettelsesaldre. For en 25-åring er kontantverdien av fripoliseforpliktelsene i underkant av 282.000 kroner. Etter tabellen står alle forutsetningen listet opp.

På bakgrunn av dette og de oppgitte lønnsdata beregnes pensjonskostnadene for årets opptjening av pensjonistforpliktelsene, fordelt på lønnskategorier som vist i tabell 3.13.

Kostnaden beregnes til omlag 14.500 pr. ansatt i gjennomsnitt, eller 7,6% av den samlede lønnsinntekt i gruppen. Kostnadene vil reduseres over tid.

Valg av nivå på forutsetningene betyr veldig mye for resultatbildet, og med 6% og 7% diskonteringsrente, vil resultatbildet bli betraktelig annerledes:

Det er absolutt realistisk å ligge høyere enn 5% i diskonteringsrente, tatt i betraktning de andre forutsetningene vi har på avkastning i aksje- og pengemarkedet. Her er lønnsveksten justert ned til 3%. Den totale pensjonsforpliktelsen angir sjømannstrygdens totale pensjonsansvar hensyntatt at noen dør, blir uføre eller slutter.

3. Ytelsesbasert pensjonsordning

3.1 Innledning

En ytelsesbasert pensjonsordning er en pensjonsordning der ytelsene ved pensjonsalder er forutbestemte. Premien til pensjonsordningen er det nødvendige tilskudd hvert enkelt år for at det ved pensjonsalder er oppspart en premiereserve ( forsikringsmidler) stor nok til å dekke de fastsatte pensjonsutbetalinger.

En privatisert pensjonsordning for sjøfolk bør i så stor utstrekning som mulig være tilpasset de bestemmelser som gjelder for tjenestepensjonsordninger. Forslag til pensjonsordning er derfor – så langt det er mulig – tilpasset det forslag til nye rammebetingelser for tjenestepensjonsordninger som Selvig-utvalget arbeider med.

Det foreslås videre at det etableres en felles ordning for samtlige medlemmer, slik at den er enhetlig med tanke på premietariffer, pensjonsstørrelse ved fratreden før pensjonsalder.

Pensjonsordningen foreslås etablert som egen pensjonskasse med de juridiske og økonomiske krav som stilles for pensjonskasser for øvrig i dag. Fripolisene for medlemmer som slutter bør allikevel bli liggende i denne pensjonskassen for sjømenn. Ved gjenansettelse til sjøs bør fripolisen innarbeides i den nye pensjonsplanen og tillegg til tjenestetid medregnes, slik at samlet tid sjøs er bestemmende for hvor stor totalpensjonen blir ved pensjonsalder.

Dette er ikke i tråd med dagens regelverk, der det er den ansatte som må gi fullmakt til innarbeidelse. Dessuten skal det i dag ikke ta hensyn til eventuelt overskudd på fripoliser, men for en slik type ordning som her, bør all tjenestetid ses på under ett.

3.2 Omfang

Omfangsbestemmelsene er ikke vurdert i denne sammenheng.

3.3 Opptak

3.3.1 Opptak i pensjonsordningen

En arbeidstaker som ansettes på et skip som omfattes av pensjonsordningen, opptas som medlem fra den dag de ansettes på et slikt skip.

Arbeidstakere som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt er ansatt på skip som omfattes av pensjonsordningen, beholder sitt medlemsskap i ordningen. Rett til utbetaling bortfaller så lenge som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket.

Opptjent pensjon som ikke skal utbetales ,kan enten godskrives ordningens premiefond, benyttes til økning av pensjon for de som ikke har full tjenestetid, eller benyttes til generell økning av pensjonen.

3.3.2 Medlemmer ved etablering

Ved etablering av pensjonsordningen skal alle som fyller vilkårene i kapittel 3.2. tas opp i ordningen.

Den enkelte arbeidstaker kan ikke reservere seg mot opptak i ordningen.

Dette forslaget innebærer at en ny pensjonsordning starter opp uten hensyntagen til dagens pensjonstrygd for sjømenn, og at en i den nye ordningen ser bort fra tidligere opptjening. Opptjente rettigheter fram til etablering av ny ordning blir da liggende i Pensjonstrygden for Sjømenn.

3.4 Pensjonsalder

Pensjonsalderen er 60 år.

3.5 Krav til tjenestetid

Det kreves 35 års tjenestetid for å få rett til full pensjon. Tjenestetiden regnes fra første arbeidsdag ombord på et skip som omfattes av pensjonsordningen. Det skal ses bort fra tjenestetid før pensjonsordningen ble opprettet.

Som tjenestetid i denne pensjonsordningen regnes fartstid som defineres i kapittel 3.2.

I pensjonstrygden for sjømenn er militærtjeneste pensjonsgivende dersom sjømannen begynner i militæret innen 6 måneder etter avmønstring og maskinist som arbeider i land ved mekanisk verksted som et ledd i utdanning så sant han betaler avgift.

Dette er en bestemmelser som det ikke er naturlig å videreføre fordi den nye ordningen er basert individuelt oppsparte midler til ordningen. Perioder uten full premieinnbetaling vil ikke la seg gjøre i et slikt pensjonsregime.

Dersom et medlem tidligere har vært medlem av denne pensjonsordningen skal tidligere medlemstid legges til mot at premiereserven for fripolisen innarbeides i ordningen.

3.6 Lineær opptjening

Et medlem har til enhver tid opptjent en så stor del av pensjonsplanens ytelser for medlemmet som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som medlemmet ville hatt ved nådd pensjonsalder.

3.7 Alderspensjon

Alderspensjonen skal ytes fra fylte 60 år eller eventuelt senere og skal løpe til og med den måned medlemmet fyller 67 år. Hvis en alderspensjonist dør, utbetales alderspensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.

Dersom et medlem dør før pensjonsalder, vil premiereserven ( den oppsparte pensjonskapital) for vedkommende tilfalle fellesskapet ( de andre medlemmene) i pensjonsordningen. Dette er det tatt hensyn til ved premiefastsettelsen.

3.7.1 Alderspensjonens størrelse

Alderspensjonen utgjør 50% av medlemmets pensjonsgrunnlag.

3.7.2 Pensjonsgrunnlaget

Pensjonsgrunnlaget utgjør årlig lønn inkludert faste tillegg. Variable tillegg samt tillegg som ikke er skattepliktig skal det ses bort fra. Det høyeste pensjonsgrunnlaget som kan legges til grunn er 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.

3.8 Premie og premiereserve

3.8.1 Premiereserve

Pensjonsordningen skal ved utgangen av hvert år ha en premiereserve som etter beregningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene har opptjent ved årets utgang.

3.8.2 Årets premie

Pensjonsordningen skal hvert år tilføres en premie som skal være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet av året.

Premien til pensjonsordningen skal fastsettes etter retningslinjer som er meldt Kreditttilsynet. Grunnlagsrenten skal fastsettes etter regler fastsatt av Finansdepartementet. Ved etablering av pensjonsordningen utgjør grunnlagsrenten 3%.

I tillegg betaler arbeidsgiver omkostninger til pensjonsordningen som er i samsvar med de forventede kostnader for å administrere ordningen. Omkostningsstruktur skal meldes Kredittilsynet.

3.8.3 Arbeidstakers innskudd

Arbeidstakers tilskudd til pensjonsordningen skal utgjøre 2% av pensjonsgrunnlaget. Tilskuddet skal allikevel ikke utgjøre mer enn 50% av premien uten omkostningstilleggets som skal betales for arbeidstakeren.

Ved uførepensjonstilfeller forutsettes det at premiebetalingen til ordningen opphører, og at det blir utstedet fripolise til medlemmet. Det bør ikke være behov for ytterligere premiebetaling fordi folketrygdens uførepensjon bør gi en tilstrekkelig ytelse ved uførepensjonering.

Ordningen kan omfatte premiefritak (betaling av fortsatt premie ved uførepensjonering, der premien da blir dekket fra pensjonsordningen). Da bør man i tilfelle ta inn bestemmelser om samordning mellom pensjon fra denne pensjonsordningen og folketrygdens uførepensjon.

3.9 Regulering av forsikringsytelser

Regulering av forsikringsytelser skal skje 1. juli hvert år etter at endring av pensjonsgrunnlaget har funnet sted.

Arbeidsgiver sender melding til pensjonsordningen om nye pensjonsgrunnlag. Regulering av pensjonsgrunnlaget skal bare skje for helt arbeidsføre medlemmer. Dersom en person er arbeidsufør per 1. juli, vil regulering finne sted når vedkommende igjen er helt arbeidsfør.

Regulering av pensjoner under utbetaling

Regulering av pensjoner under utbetaling skal skje per 1. mai hvert år. Reguleringen skal være den samme prosentvise økning som økningen i folketrygdens grunnbeløp.

Den enkeltes pensjonist sin premiereserve oppskrives med en engangspremie som tilsvarer premiereserven for pensjonsøkningen. Reguleringen skal finansieres ved overskudd som er generert på grunnlag av pensjonistenes premiereserve. Hvis overskuddet på pensjonistreserven ikke er tilstrekkelig til å dekke den nødvendige engangspremie skal arbeidsgiver skyte til den nødvendige kapital.

Dette forslaget kan føre til en merkostnad for arbeidsgiver. Dersom det ikke er ønskelig, kan det bestemmes at pensjonen ikke skal reguleres med mer enn overskuddet på pensjonsordningen.

Samordning

Dersom ordningen omfatter premiefritak, bør pensjon fra denne ordningen samordes med uførepensjon fra folketrygden.

Dersom premiefritak droppes, kan vi også droppe samordning. Mye taler for at vi skal droppe premiefritak og samordning. Dette spesielt fordi den enkelte selv bidrar sterkt til finansiering av ordningen.

3.11 Regnskap

Ved utgangen av hvert regnskapsår fastsetter styret for pensjonsordningen årsregnskap. Revidert årsregnskap skal legges fram for arbeidsgiverne innen fem måneder etter regnskapsårets slutt.

Den enkelte arbeidsgiver skal tildeles sin andel av pensjonsordningens overskudd.

Hvis premiefondet får en størrelse som overstiger 10 ganger årets premie, skal det overskytende tilbakeføres til arbeidsgiveren mot beskatning.

Det som er vanlig i pensjonsordninger i dag er at det er arbeidsgiver som er forsikringstaker, og at overskuddet på pensjonsordningen tilfaller forsikringstakerens premiefond. Overskuddet kan anvendes etter gitte regler til premiebetaling og pensjonsformål. Bakgrunnen for å tildele overskuddet til medlemmene umiddelbart er at dette er en felles pensjonsordning for alle sjøfolk, og den enkelte reders/arbeidstakers innflytelse blir mindre enn ellers.

3.12 Utmelding

Dersom et medlem slutter i tjeneste på et skip som omfattes av pensjonsordningen, har han eller hun rett til fripolise.

Medlemmet har til enhver tid opptjent en så stor del av pensjonsplanens ytelser for medlemmet som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som medlemmet ville hatt ved nådd pensjonsalder.

Fripolisen skal innarbeidet i pensjonsordningen igjen dersom vedkommende får et arbeidsforhold som gjør at vedkommende igjen skal tas opp som medlem i denne pensjonsordningen.

Dette er ikke i tråd med dagens regelverk i private tjenestepensjonsordninger, der det er den ansatte som må gi fullmakt til innarbeidelse. Dessuten skal det i dag ikke ta hensyn til eventuelt overskudd på fripoliser, men jeg tror allikevel for en slik type ordning som her, bør all tjenestetid ses på under ett.