Trygdepliktig tid

Pensjonstrygden for sjømenn er i utgangspunktet en pliktig trygdeordning (medfører obligatorisk medlemsskap). Hovedregelen er at trygden omfatter norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge som er ansatt som arbeidstakere på skip/innretning i sjøen som går inn under trygden ( skip i pensjonstrygden). Dette er ethvert skip, fiske- og fangstfartøy, borefartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som har eget framdriftsmiddel eller utstyr for boring etter undersjøiske naturforekomster, og som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 bruttotonn (BT). Visse andre skip er omfattet etter særlige regler.

Normalt omfatter pensjonstrygden alle arbeidstakere om bord, uansett om de er lønnet av rederiet eller av en annen arbeidsgiver. Arbeidstakeren omfattes av trygden så lenge ansettelsesforholdet om bord består, og også i tidsrom før eller etter dette når han eller hun mottar

• hyre, feriegodtgjøring og fritidskompensasjon i inntil 12 måneder om gangen

• sykepenger fra folketrygden når sykdommen er inntruffet i tid som er pensjonsgivende.

Også redere som tjenestegjør i stilling om bord omfattes normalt av trygden, likeså restauratører som driver virksomhet om bord for egen regning.

EØS-avtalen medfører at Pensjonstrygden for sjømenn også omfatter statsborgere fra andre EØS-land som arbeider på norskregistrerte skip. Flytende innretninger som ikke defineres som skip faller her utenfor.

På fartøyer som driver fiske og fangst omfatter pensjonstrygden bare arbeidstakere ansatt i visse stillinger (skipsfører, styrmann, bestmann. maskinist, stuert, kokk og hjelpegutt). Fiskere er således ikke omfattet av pensjonstrygden for sjømenn (men omfattes av pensjonstrygden for fiskere, se kapittel 5, punkt 5.5.3).

Det finnes ellers visse særregler om adgangen til å være frivillig trygdet, og om unntak fra trygdeplikten.

Antall skip og arbeidstakere i pensjonstrygden for sjømenn

Antall skip/innretninger og arbeidstakere som var omfattet av pensjonstrygden for sjømenn per 30. april 1998 er vist i tabell 3.1. Skipene er fordelt på skipstype etter inndelingen i norsk skipsregister. Arbeidstakerne er fordelt på overordnede og underordnede arbeidstakere. Denne inndelingen har betydning både for størrelsen på pensjonene og på arbeidstakeravgiften.

Det er definert i lov og forskrift hvilke arbeidstakere (stillinger) som er overordnede (avgiftsgruppe 1). De øvrige arbeidstakerne er underordnede (avgiftsgruppe 2). Overordnede arbeidstakere er for det første de tradisjonelle skipsoffiserene, skipsfører, styrmann, maskinist m fl. Utviklingen til sjøs har ført til at det etter hvert har blitt nye kategorier stillinger som defineres som overordnede, herunder en rekke stillinger i cruisefart og i offshoresektoren. Det gjelder både stillinger av ledende art og spesialiststillinger hvor det er høy avlønning.

Alder og yrkestilhørighet

Pensjonsalderen er som hovedregel 60 år. Den er høyere for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968, og som har opptjent mindre enn 120 fartsmåneder etter fylte 40 år. For disse settes pensjonsalderen opp med en måned for hver to måneder som mangler på 120 fartsmåneder etter fylte 40 år.

Før sjømannen har fylt 62 år kan han bare få alderspensjon dersom han har sluttet å tjene opp pensjonsgivende fartstid og ikke har tilsvarende tjeneste på utenlandsk skip.

Redusert alderspensjon kan tas ut tidligst fra fylte 55 år, dersom summen av fartstid og alder er 80 år eller mer. Pensjonen settes da ned med 0,7 prosent for hver måned som mangler på pensjonsalderen når pensjonen tar til. Denne reduksjonen i alderspensjonen er varig.

Pensjonsgivende fartstid

Retten til ytelser og størrelsen på ytelsene avhenger av den pensjonsgivende fartstiden som er opptjent. Utgangspunktet for fastsettelse av pensjonsgivende fartstid er naturlig nok tiden en person har vært omfattet av trygden, det vil si den tiden det er betalt avgift for. Trygdepliktig tid før 1. juli 1993 skal også regnes med som pensjonsgivende fartstid selv om det ikke ble betalt avgift for den. Det samme gjelder fartstid som er opptjent før lov om pensjonstrygd for sjømenn trådte i kraft. Visse tidsrom skal regnes med som pensjonsgivende farstid selv om arbeidstakeren ikke var i trygdepliktig tjeneste.

Når den pensjonsgivende fartstiden skal fastsettes, har også tidligere omfangsregler betydning.

Pensjonsgivende fartstid som rettighetsvilkår

For å få rett til alderspensjon, gjelder følgende minstekrav til pensjonsgivende fartstid

• 150 pensjonsgivende fartsmåneder, eller

• 75 pensjonsgivende fartsmåneder og i tillegg så mange ikke-pensjonsgivende fartsmåneder på norske skip over 50, men under 100 bruttotonn, at summen blir minst 150 måneder.

Det er kravet om 150 pensjonsgivende fartsmåneder som er aktuelt i de aller fleste tilfellene.

Dersom minstekravet ikke er oppfylt, kan tjenestetid i andre tjenestepensjonsordninger i visse tilfeller medregnes (sammenlegging av tjenestetid etter samordningsloven). Dette gjelder:

• Tjenestetid i andre norske tjenestepensjonsordninger som omfattes av samordningsloven (f eks Pensjonstrygden for fiskere, Statens Pensjonskasse og pensjonsordninger for arbeidstakere i kommunene).

• Tjenestetid i private tjenestepensjonsordninger (TPES-ordninger). Det kan i noen utstrekning legges sammen med tjenestetid i slike tjenestepensjonsordninger (de var tidligere omfattet av samordningsloven i visse relasjoner).

Det gjelder følgende vilkår for sammenlegging etter samordningsloven:

• Det er opptjent minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i pensjonstrygden for sjømenn.

• Pensjonsalderen er nådd også i ordningen(e) det legges sammen tjenestetid med, eller det ytes pensjon før pensjonsalderen (alderspensjon eller uførepensjon med minst 50 prosent uføregrad).

Tjenestetid som er opptjent som sjømann i andre EØS-lands pensjonsordninger kan også gi grunnlag for sammenlegging for å nå opp i minstekravet for rett til norsk sjømannspensjon.

Har vedkommende EØS-land en sjømannspensjonsordning, kan det bare legges sammen med tjenestetid opptjent i denne ordningen. Ellers medregnes tjenestetid i landets generelle pensjonsordning dersom tiden er opptjent på skip, og ville ha vært pensjonsgivende i pensjonstrygden for sjømenn dersom skipet hadde vært norsk.

Det kan foretas sammenlegging selv om sjømannen ikke har nådd pensjonsalderen i det andre EØS-landets pensjonsordning. Pensjonstrygden for sjømenn vil normalt ikke ha plikt til å gi pensjon for kortere opptjeningstid enn ett år (dvs 12 pensjonsgivende fartsmåneder).

Beregning av alderspensjon

Årlig pensjonsbeløp beregnes ved at antallet pensjonsgivende fartsmåneder multipliseres med pensjonssatsene for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Det regnes pensjon av maksimalt 360 fartsmåneder (30 år). Ved flere pensjonsgivende fartsmåneder benyttes de månedene som gir høyest pensjon. Satsene er angitt i loven i prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).

Antallet fartsmåneder som er opptjent i pensjonstrygden for sjømenn legges til grunn for pensjonsberegningen også når pensjonsretten er oppnådd ved å legge sammen med tjenestetid i andre pensjonsordninger. (I spesielle tilfeller kan det forekomme at det ytes pensjon for tjenestetid – mindre enn 12 måneder – opptjent i andre EØS-land.)

I tabell 3.2 gis det en oversikt over pensjonssatsene og full årspensjon fra 1. mai 1998.

Full årspensjon for underordnet opptjent etter 30.04.93 (dvs etter den høyeste satsen for underordnet) vil tidligst kunne oppnås i år 2023. Per 01.05.98 kan det maksimalt være opptjent 60 måneders fartstid etter den høyeste satsen for underordnet. Maksimal årspensjon med all fartstid opptjent som underordnet (360 måneder) blir i så fall kr 109 164.

Det gis barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn under 18 år som pensjonisten forsørger.

Dersom pensjonen tas ut før pensjonsalderen, settes den ned med 0,7 prosent for hver måned som er igjen til pensjonsalderen på tidspunktet pensjonen tas ut fra. Reduksjonen er varig. Tas pensjonen ut på tidligst mulig tidspunkt (5 år før pensjonsalderen), blir den dermed redusert med 42 prosent.

Kompensasjonsnivået

Ved at sjømannspensjonen beregnes på grunnlag av pensjonssatser per fartsmåned som henholdsvis overordnet og underordnet sjømann, er den uavhengig av yrkesinntekten. Inntektsforholdene for sjømenn er sterkt varierende, og dette medfører store variasjoner i kompensasjonsnivået, dvs pensjonen i forhold til inntekten.

Inntektene (avgiftsgrunnlaget) som rapporteres til Pensjonstrygden for sjømenn kan belyse dette. Det er foretatt en analyse av inntektene i yrket som sjømann for årsklassene 1947 og 1955 på grunnlag av inntektsrapportene for oktober 1995, se vedlegg 2. Inntektsfordelingen er vist i figur 3.1.

Det antas at gruppen av sjømenn med inntekt under 3 G ikke hadde arbeid hele året. Denne gruppen holdes derfor utenfor. Dersom en forutsetter at lønnsreguleringen har fulgt G, anslås gjennomsnittsinntekten for overordnede sjømenn i 1998 til 340 000 kroner. Gjennomsnittsinntekten for underordnede sjømenn blir 255 000 kroner.

Dette innebærer at full pensjon for overordnede sjømenn gjennomsnittlig utgjør ca 45 prosent av årsinntekten. Videre kan vi slutte at pensjonsprosenten svinger mellom ca 30 og ca 75 prosent for overordnede sjømenn som antas å være i full stilling. For underordnede sjømenn med gjennomsnittslønn vil pensjonen stige fra ca 45 prosent av inntekten i dag til ca 50 prosent etter år 2023. For denne gruppen vil pensjonsprosenten variere mellom ca 35 og ca 60 prosent når høyeste sats (for fartstid opptjent etter 30. april 1993) har full virkning .

Tilpassing til andre pensjoner/samordning

Forholdet mellom alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn og uførepensjon eller visse andre ytelser fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon (AFP) er regulert i lov om pensjonstrygd for sjømenn. For øvrig gjelder – med visse unntak – samordningsloven (lov 6. juli 1957 nr 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser).

Samordningsloven har bestemmelser som begrenser samlet pensjonsutbetaling når en person har pensjon samtidig fra flere pensjonsordninger som omfattes av loven, bl a folketrygden, lovfestede tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for offentlig ansatte, samt personskadetrygder (krigspensjoner og pensjon etter loven om yrkesskadetrygd fra 1958 eller tidligere ulykkestrygdlovgivning).

Det er bestemt i sjømannspensjonstrygdloven at alderspensjonen (sjømannspensjonen) faller bort når pensjonisten har uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller att­føringspenger fra folketrygden for hel uførhet, eller full avtalefestet pensjon (AFP). Er ytelsen fra folketrygden/avtalefestet pensjon gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort.

Det skal foretas samordningsfradrag i sjømannspensjonen etter samordningsloven dersom pensjonisten også har etterlattepensjon fra folketrygden.

Samordningsloven gjelder også dersom pensjonisten har alderspensjon (eller uførepensjon) fra en annen tjenestepensjonsordning. Hovedregelen er da at summen av pensjonene ikke skal overstige full pensjon i den pensjonsordningen der pensjonen er sist opptjent. Overstiges dette taket, settes pensjonen som er sist opptjent ned med det overskytende beløpet.

Endelig gjelder samordningsloven dersom pensjonisten mottar pensjon fra personskadetrygd (krigspensjon eller gammel yrkesskadetrygd). Dette er stort sett aktuelt ved eldre pensjonstilfeller der det ytes sjømannspensjon etter en overgangsordning, se nedenfor punkt 3.3.2.

Tidsrom under den andre verdenskrigen

Loven har flere gunstige særregler som knytter seg til tidsrommet 1. september 1939 – 31. desember 1945, se boks 3.1. Disse reglene har ikke lenger betydning for nye pensjonstilfeller, men det løper mange pensjoner hvor de har hatt og har betydning.

Overgangsordning for pensjoner m v

Pensjonstrygden for sjømenn hadde opprinnelig livsvarige alderspensjoner. Dessuten hadde ordningen enkepensjoner/overgangsstønader til enker, barnepensjoner og uførestønader. Pensjonstrygden for sjømenn er nå tilpasset folketrygden. Ytelser som er opptjent før folketrygden ble innført 1. januar 1967 er under avvikling gjennom en overgangsordning.

Overgangsordningen gjelder for

• alderspensjoner etter fylte 67 år

• alderspensjoner for personer som har uførepensjon m v (uførepensjon, foreløpig uføre­stønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, AFP)

• uførestønader (tidligere innvilgede, blir avløst av alderspensjon fra fylte 60 år)

• enkepensjon/overgangsstønad til enke (enkepensjon ytes fra enken er 55 år. Dør mannen tidligere, ytes det overgangsstønad i to år. Den beregnes som enkepensjon).

Pensjonene etter overgangsordningen ytes etter fastlåste pensjonssatser. For alderspensjoner er satsene for årlig pensjon kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet og kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet. Disse satsene benyttes også ved uførestønader. For enkepensjoner er satsene kr 12,00 for overordnet og kr 5,00 for underordnet fartstid.

Dersom pensjonen (hele eller for en del) er opptjent i tiden 1. september 1939 – 31. desember 1945, ytes det et krigsfartstillegg etter satsene som er nevnt ovenfor. Denne delen av pensjonen reguleres altså i takt med grunnbeløpet i folketrygden.

Ytes det gradert uførepensjon m v fra folketrygden eller gradert avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn, ytes pensjonen for fartstid før 1967 delvis etter ordinære pensjonssatser og delvis etter lave, fastlåste satser.

Pensjonene som ytes etter overgangsordningen blir ofte små. De skal utløses med kapitalverdien (engangsutløsning) dersom årspensjonen er mindre enn 4 prosent av folketrygdens grunnbeløp (dvs at slike pensjoner nå skal utløses når månedspensjonen er kr 151 eller lavere).

Dersom det ytes krigsfartstillegg, er det ikke anledning til å utløse pensjonen med kapitalverdien. Det samme gjelder dersom det gjøres samordningsfradrag i pensjonen.

Overgangstillegg

Et overgangstillegg kompenserer for nedgang i samlet pensjon når det ytes alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn etter overgangsordningen og pensjon m v fra folketrygden (eller avtalefestet pensjon).

Samordning

Når det ytes sjømannspensjon etter overgangsordningen, er det gjort unntak fra flere av bestemmelsene i samordningsloven.

Det skal ikke gjøres samordningsfradrag i disse sjømannspensjonene for pensjoner fra folketrygden, og heller ikke for pensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger (dersom sjømannspensjonen er sist opptjent). Er pensjonen fra en annen tjenestepensjonsordning sist opptjent, skal denne pensjonsordningen anvende samordningsloven på vanlig måte, dvs gjøre samordningsfradrag dersom samlet pensjon overstiger taket (jf punkt 3.3.1 ovenfor).

Bestemmelsene om samordning med pensjon fra personskadetrygd (krigspensjoner og gamle yrkesskadepensjoner) gjelder fullt ut i disse tilfellene, og fører ofte til at det gjøres samordningsfradrag i sjømannspensjonene.

Det økonomiske resultatet for 1997

Tabellene 3.6 og 3.7 gir oversikt over utgiftene og inntektene for trygden i 1997.

Utgiftene var dermed høyere enn inntektene. Differansen, kr 103 940 039, ble belastet reguleringsfondet.

Anslag over den økonomiske utviklingen framover

Vesentlige faktorer av betydning for hvordan økonomien i pensjonstrygden for sjømenn vil utvikle seg, er hvilke rettigheter som er opptjent, hvilke rettigheter som vil bli opptjent framover, og hvilke inntekter pensjonstrygden vil få. Også rentenivået og utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden får stor betydning. Både pensjonssatsene og arbeidstakernes avgifter er knyttet til grunnbeløpet.

Det er vanskelig å spå om hvor mange personer som vil være omfattet av pensjonstrygden for sjømenn i framtiden. Omfanget av rettigheter som allerede er opptjent, og dermed hvor mange som vil få ytelser framover, kan heller ikke sikkert fastslås. Pensjonstrygden for sjømenn overtok innkrevingen av pensjonsavgiftene selv fra 1. januar 1989, og det er opprettet et Edb-basert medlemsregister på grunnlag av rederienes oppgaver i forbindelse med avgiftsbetalingen. Man har utviklet metoder for å anslå rettigheter som er opptjent tidligere, men det understrekes at anslagene er beheftet med usikkerhet.

Utvalget har fått foretatt beregninger over framtidige årsregnskap for pensjonstrygden for sjømenn med uendret regelverk. Beregningene er gjort for årene 2000-2017. Ved beregningene er antallet nye pensjonister for årene 2000-2008 antatt å ligge på gjennomsnittlig ca 1700 personer. Senere er antallet synkende, noe som både skyldes et lavere antall sjømenn og, ikke minst, at bestemmelsen om forhøyet (glidende) pensjonsalder slår inn. I årene 2013-2017 er det lagt til grunn at antallet nye pensjonister hvert år blir gjennomsnittlig 700 personer. For øvrig er beregningene gjort under varierende forutsetninger.

Det er videre lagt til grunn at kapitalen av grunnfondet (186 mill kroner) står urørt, og ikke nyttes til å dekke underskudd, mens reguleringsfondet går til å dekke de årlige underskuddene til dette fondet er brukt opp. Deretter er det forutsatt at underskuddene dekkes år for år av staten, jf garantiansvaret. Tabell 3.8 viser resultatet av en av beregningene.

I beregningene som ligger til grunn for tabellen er det forutsatt at det er 27 000 betalende medlemmer framover, at de årlige økningene i grunnbeløpet er 3 prosent, og at realrenten (renten på fondsavkastningene minus økningen av pensjonene) er 3 prosent.

Etter disse beregningene vil reguleringsfondet være brukt opp i år 2000, og det vil være underskudd som må dekkes ved at det tilføres midler til og med år 2015. Kontantverdien av de akkumulerte underskuddene er beregnet til 3 588 mill kroner (altså ca 3,6 mrd kroner).

Det er foretatt beregninger med varierende forutsetninger for økning av grunnbeløpet (2, 3 og 4 prosent) og realrente (0, 2, 3 og 4 prosent). Videre er det gjort beregninger som forutsetter at tilgangen på nye alderspensjonister reduseres eller øker med 10 prosent. Tabell 3.9 viser kontantverdien av de beregnede akkumulerte underskuddene.

Samtlige beregninger viser at reguleringsfondet vil være brukt opp innen få år, og at pensjonsordningen vil gå med betydelige underskudd i en årrekke. Som det framgår av tabellen, varierer kontantverdiene av de akkumulerte underskuddene som er beregnet mellom ca 2,6 og ca 5,5 mrd kroner, alt etter forutsetningene som er benyttet.

Det er også foretatt beregninger med anslag over framtidige årsregnskap under forutsetning av at antallet betalende medlemmer øker eller minker med 5000 personer årlig. I tabell 3.10 vises det hvilke beløp som anslås å være udekket etter at reguleringsfondet er brukt opp og fram til år 2017. Det er benyttet de samme forutsetninger om grunnbeløp og rentenivå som beregningene vist i tabell 3.8 (3 prosent årlig grunnbeløpsøkning og 3 prosent realrente).

De forskjellige variasjonene som kan gjøres i forutsetningene, illustrerer at det er usikkert hvor store underskuddene blir i framtiden dersom dagens regelverk fortsatt skal gjelde. Det er på det rene at trygden uansett vil trenge betydelige beløp for å dekke sine forpliktelser i de nærmeste ca 20 årene. Det vises til kapittel 8 der en fortsatt offentlig pensjonsordning for sjømenn er utredet.

Forholdet til andre pensjoner og trygdeytelser

I ordningene som er opprettet, tas det, når alderspensjonen beregnes hensyn til tidligere opptjente rettigheter fra kollektive tjenestepensjonsordninger tilknyttet avtalen mellom Norges Rederiforbund og arbeidstakerorganisasjonene. Eventuelle rettigheter fra andre tjenestepensjonsordninger kommer i tillegg.

Pensjonen settes ned dersom arbeidstakeren samtidig har sykepenger fra folketrygden fra samme arbeidsforhold. Fradragsbeløpet utgjør beregnede sykepenger etter pensjonistens pensjonsgrunnlag, og avkortes forholdsmessig i tilfelle alderspensjonen ikke er fullt opptjent.

Alderspensjonen skal også settes ned dersom pensjonisten samtidig har rett til attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden fra samme arbeidsforhold. Ved full uførhet utgjør fradraget differansen mellom ytelsen fra folketrygden og en beregnet sjømannspensjon ved full opptjening. Er ytelsen fra folketrygden gradert, nedsettes fradraget forholdsmessig.

Beløp alderspensjonen settes ned med pga ytelser fra folketrygden, overføres til pensjonsordningens premiefond.

Finansiering

Finansieringen skjer etter de prinsipper som gjelder for private tjenestepensjonsordninger (TPES), dvs at det er kapitaldekning for forpliktelsene. Det samles opp en premiereserve for hvert medlem gjennom årlig premiebetaling. Det vises til kapittel 5punkt 5.4.1.

Premien betales av arbeidsgiveren. Størrelsen på premien vil variere sterkt fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Blant annet har lønnsnivået i bedriften (differansen mellom lønnen og en beregnet lovbestemt sjømannspensjon) og alderssammensetningen på arbeidstakerne betydning.

Som et forsiktig anslag antas det at gjennomsnittlig premiebetaling fra samtlige arbeidsgivere som omfattes av tariffavtalen er ca 2,67 prosent av lønnen. Dette innebærer at arbeidsgivere og arbeidstakere til sammen betaler premier til den lovfestede og den tariffbestemte ordningen som utgjør minst ca 7,8 prosent av lønnen.