10 En AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn
10.1 Innledning
Utvalget legger i dette kapitlet fram en skisse til en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn. Med AFP-lignende har utvalget forstått at man skal bygge på de grunnleggende prinsippene bak ordningen med avtalefestet pensjon, men at det er muligheter for å gjøre enkelte tilpasninger.
Vilkårene for at pensjonsordningen skal få statstilskudd og den enkelte pensjonist skal få godskrevet pensjonspoeng i folketrygden, er sentrale elementer for de eksisterende AFP-ordningene. Disse vilkårene er derfor lagt til grunn med visse unntak, f eks er det sentralt at man beholder en pensjonsalder på 60 år i en AFP-lignende ordning for sjømenn. Det forutsettes ellers at pensjonsordningen skal ligge så nær opptil de avtalefestede pensjonsordningene i privat sektor som mulig.
For en mer generell beskrivelse av de eksisterende AFP-ordningene, og rammevilkårene for disse, vises det til framstillingen i kapittel 5, punkt 5.6.
10.2 Vilkår for rett til pensjon
10.2.1 Pensjonsalder
AFP-ordninger som får statstilskudd kan ikke ha en lavere pensjonsalder enn 62 år. I den AFP-lignende pensjonsordningen for sjømenn forutsettes det imidlertid at pensjonsalderen skal være 60 år. Det antas at dette ikke er til hinder for at det kan gis statstilskudd til pensjonsordningen, og at den enkelte pensjonist får godskrevet pensjonspoeng i folketrygden.
Pensjonen kan tas ut mellom fylte 60 og 67 år. Etter sjømannsloven har sjøfolk oppsigelsesvern fram til fylte 62 år. Pensjonen opphører fra og med kalendermåneden etter at pensjonisten har fylt 67 år.
10.2.2 Krav til yrkesaktivitet
Krav som må stilles til tidligere yrkesaktivitet
Pensjonsordningen må stille krav om at vedkommende har:
Minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra og med det året vedkommende fylte 48 år til og med året før pensjonen tas ut. Det tilsvarende kravet til gjeldende AFP-ordninger er at årene med poengopptjening skal regnes fra fylte 50 år. Fordi sjømenn har pensjonsalder på 60 år, er det naturlig at denne grensen senkes tilsvarende.
En gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i de 10 beste inntektsårene etter 1966.
Krav om yrkesaktivitet på uttakstidspunktet. Rettigheter ved fratredelse
Pensjonsordningens ytelser kan bare gis til personer som på uttakstidspunktet er ansatt i en virksomhet som er innlemmet i AFP-ordningen. Om vedkommende tidligere har arbeidet i en virksomhet som omfattes av AFP-ordningen, er uten betydning for retten til pensjon. Det vil si at en AFP-ordning for sjømenn bare kan yte pensjon til dem som fortsetter i sjømannsyrket fram til uttakstidspunktet.
En AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn må også stille krav om at vedkommende arbeidstaker har en pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og at han har hatt en tilsvarende inntekt i året før pensjonen tas ut.
I dagens pensjonsordning for sjømenn, og i andre pensjonsordninger, kan man ha rett til pensjon selv om man ikke er omfattet av pensjonsordningen på uttakstidspunktet (oppsatte rettigheter). Det vil således være en del personer som har rett til (oppsatt) pensjon etter dagens ordning, som ikke vil ha en tilsvarende rett til pensjon ved overgang til en AFP-lignende pensjonsordning.
Om lag to tredeler av dem som mottar pensjon fra dagens ordning sluttet i pensjonsgivende tjeneste før fylte 60 år. Disse personene ville dermed ikke hatt rett til pensjon fra en AFP-lignende pensjonsordning. Om lag en tredel av dem som mottar pensjon fra dagens ordning ville fått pensjon fra en AFP-lignende ordning, fordi de er i pensjonsgivende tjeneste ved eller etter fylte 60 år. Ved overgang til en AFP-ordning vil nok flere enn i dag velge å fortsette i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen, fordi retten til pensjon da vil avhenge av dette, i motsetning til i den nåværende ordningen.
Det er også grunn til å peke på at en del av dem som ville falt utenfor en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, kan ha rett til pensjon fra andre førtidspensjonsordninger. Det mest aktuelle i så måte er de eksisterende ordningene med avtalefestet pensjon (AFP), som gir rett til pensjon fra fylte 62 år, se nærmere om AFP i kapittel 5, punkt 5.6. I dag er om lag 60 prosent av den yrkesaktive befolkningen omfattet av en AFP-ordning (40 prosent i privat sektor og hele offentlig sektor). Hvis man forutsetter at disse tallene også gjelder for sjømenn som har forlatt sjømannsyrket, vil altså 60 prosent av dem som faller utenfor en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn være omfattet av en annen AFP-ordning. Tall fra Pensjonstrygden for sjømenn viser at av dagens sjømannspensjonister (som ikke samtidig har pensjon fra folketrygden) er det ca 10 prosent som har valgt å ta ut avtalefestet pensjon.
Det kan også være mulig å redusere effekten av at personer som forlater sjømannsyrket før pensjonsalderen, ikke vil få rett til pensjon fra en AFP-lignende ordning. En måte å gjøre dette på er f eks at partene gjennom avtale etablerer et innskuddsbasert AFP-tillegg ved siden av pensjonen, se nærmere om dette i punkt 10.6. I en lang overgangstid vil dessuten sjømenn som har fratrådt yrket før pensjonsalderen ha rett til den pensjon som de har opptjent i dagens ordning, se nærmere om overgangsordningen i punkt 10.7.
Vilkår som det kan være naturlig å ha i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn
At det stilles slike vilkår som nevnt ovenfor er i dag en forutsetning for at staten bidrar med delfinansieringen av AFP-ordningen, og at det gis ekstra godskriving av pensjonspoeng i folketrygden. De må derfor legges til grunn for en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn. Utvalget har også sett på enkelte vilkår som det kan være naturlig å vurdere om man vil ha med i en AFP-lignende ordning.
Av vedtektene til de gjeldende AFP-ordningene i privat sektor går det fram at arbeidstakeren må ha vært ansatt i bedriften de siste tre årene, eller vært tilsluttet AFP-ordningen de siste fem årene. Videre må vedkommende være reell arbeidstaker på uttakstidspunktet, og ansatt i en bedrift som har vært tilsluttet AFP-ordningen i minst ett år.
Utvalget mener det er naturlig å ha med denne type vilkår også i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, men har ikke tatt stilling til den nærmere utformingen av disse fordi det i stor grad må baseres på vurderinger av hva partene finner hensiktsmessig.
10.3 Ytelser
10.3.1 Beregning av pensjonen
Det kreves at beregningen av pensjonene i en AFP-ordning i stor grad følger reglene i folketrygdloven, dersom det skal gis statstilskudd og godskriving av pensjonspoeng. For mer detaljer om reglene i folketrygden, se kapittel 5, punkt 5.2.
Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget er den inntekten som kommer i betraktning ved beregning av pensjonen. En AFP-lignende pensjonsordning må følge reglene i folketrygden. Dette innebærer i hovedtrekk:
Arbeidsinntekter inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp medregnes fullt ut.
Det regnes bare med en tredel av inntekter mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet.
Det ses bort fra inntekter som overstiger tolv ganger grunnbeløpet.
Pensjonen beregnes slik som i folketrygden
Pensjonen må bestå av grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg som fastsettes slik:
Ved beregning av grunnpensjonen regnes det med faktisk trygdetid og antatt framtidig trygdetid fram til pensjonsalderen i folketrygden. Full grunnpensjon er 100 prosent eller 75 prosent av folketrygdens grunnbeløp, alt etter pensjonistens sivilstand og om eventuell ektefelle/samboer har pensjon eller inntekt.
Ved beregning av tilleggspensjonen regnes det med opptjente pensjonspoeng fram til uttaksåret og antatte framtidige pensjonspoeng for årene fra og med uttaksåret til og med det året vedkommende fyller 66 år.
Pensjonen reguleres gjennom den årlige reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden.
Tillegg til pensjonen
Eventuelle økninger av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn, må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Et slikt ektefelletillegg kan bare beregnes og ytes etter reglene i folketrygden.
Når det gjelder det såkalte AFP-tillegget i de eksisterende AFP-ordningene, er dette en ytelse som er basert på en avtale mellom partene. Det er verken noe krav til at ordningen gir et AFP-tillegg, eller den nærmere utforming og størrelse av et eventuelt tillegg. Også i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn vil det være adgang til å avtale hvorvidt og i hvilken utstrekning det skal gis et slikt tillegg.
Et alternativ til at ordningen yter et slikt ordinært kronetillegg ved siden av pensjonen, er å etablere AFP-tillegget som en opptjent innskuddspensjon. Denne muligheten er framstilt nærmere i punkt 10.6.
Begrensning i forhold til tidligere inntekt
Pensjonsordningen må sette som vilkår at pensjonen – medregnet et eventuelt AFP-tillegg – ikke kan overstige 70 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten. Formålet er å begrense pensjonsytelsen i forhold til den tidligere arbeidsinntekten. Regelen har i praksis stort sett bare virkning for deltidsarbeidende med en lav tidligere inntekt.
Skatt
Når det gjelder skatteregler, forutsettes det at den særlige skattebegrensningsregelen for alders- og uførepensjonister også vil gjelde for en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn. I tillegg betales det lav trygdeavgift med 3 prosent.
10.3.2 Pensjonens størrelse og kompensasjonsnivå i forhold til tidligere inntekt
I tabell 10.1 vises det hvilken pensjon man får ved ulike inntektsnivåer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene:
Vedkommende er født i 1940, og går av med pensjon i år 2000. Det forutsettes full opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. Grunnbeløpet er 45 370 kroner per 1. mai 1998.
Eksemplene viser en full grunnpensjon på 100 prosent av grunnbeløpet for enslige, og en full grunnpensjon på 75 prosent av grunnbeløpet for gifte/samboere. AFP-tillegget i eksemplene er på 20 400 kroner i året (skattepliktig).
Eksemplene viser pensjonens størrelse før skatt.
Ytelsen i den AFP-lignende ordningen vil i all hovedsak tilsvare den pensjonen man ville hatt rett til fra folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år.
Tabell 10.1 Pensjonens størrelse ved ulike inntektsnivåer
| Tidligere inntekt | Enslig pensjonist | Med AFP-tillegg | Gift/samboende pensjonist | Med AFP-tillegg |
|---|---|---|---|---|
| 150000 | 91353 | 105 000* | 80011 | 100411 |
| 200000 | 113250 | 133650 | 101908 | 122308 |
| 250000 | 135146 | 155546 | 123804 | 144204 |
| 300000 | 157043 | 177443 | 145701 | 166101 |
| 350000 | 178940 | 199340 | 167598 | 187998 |
| 400000 | 190087 | 210487 | 178745 | 199145 |
| 450000 | 197453 | 217853 | 186111 | 206511 |
| 500000 | 204818 | 225218 | 193476 | 213876 |
* Vedkommende vil får redusert pensjonen og AFP-tillegget forholdsmessig ut fra regelen om at pensjonen og eventuelle vedtektsfestede tillegg ikke må utgjøre mer enn 70 prosent av den tidligere inntekten.
I figur 10.1 vises kompensasjonsnivået i prosent av tidligere inntekt under de samme forutsetningene som i tabell 10.1. Figuren gir også et bilde av fordelingsvirkningene i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn.
Figur 10.1 Kompensasjonsnivå i forhold til tidligere inntekt
Som man kan se av figur 10.1 utgjør pensjonen mellom ca 40 og 60 prosent av den tidligere inntekten. Når man tar med AFP-tillegget, blir kompensasjonsnivået noe høyere. Fordi dette tillegget er et fast kronetillegg (likt for alle) vil det få størst betydning ved lavere inntekter, mens betydningen i forhold til tidligere lønn vil avta når inntekten vokser.
Fordelingsvirkningen eller utjevningseffekten i den AFP-lignende pensjonsordningen er ganske stor, noe som har sin årsak i at den beregnes etter folketrygdens system. Viktigst i den forbindelse er taket på poengopptjeningen på tolv ganger grunnbeløpet, og en begrenset poengopptjening for inntekter mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet. Dessuten innebærer besteårsregelen at det er gjennomsnittet av inntekter i de 20 beste årene som påvirker tilleggspensjonen. Således er det mange faktorer som gjør at nivået på den tidligere arbeidsinntekten ikke slår direkte ut i beregningen av pensjonen.
10.3.3 Kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt. Skatt av pensjonsinntekten
Den AFP-lignende pensjonsordningen må ha visse regler om inntektsprøving (for å få statstilskudd m v). Reglene innebærer at pensjonisten kan ha en arbeidsinntekt som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (kr 45 370 per 1. mai 1998) uten at pensjonen reduseres. Pensjonen reduseres med 50 prosent av den overskytende inntekten. Dessuten må ikke summen av pensjon og inntekt overstige den tidligere arbeidsinntekten.
På samme måte som i de eksisterende AFP-ordningene, bør det gis adgang til at en arbeidstaker i full stilling og arbeidsgiver skriftlig avtaler at yrkesaktiviteten skal reduseres med 20 eller 40 prosent av full stilling. Vedkommende vil da få redusert pensjonen etter reglene ovenfor. Det antas at det kan være aktuelt å benytte seg av en slik mulighet i visse typer fart, f eks på ferger.
Det forutsettes at pensjonistene i en AFP-ordning for sjømenn vil få den samme skattemessige behandlingen som øvrige AFP-pensjonister. Det vil si at det betales lav trygdeavgift på 3 prosent av pensjonsinntekten. AFP-pensjonister er også omfattet av en særlig skattebegrensningsregel, se nærmere om denne i kapittel 5, punkt 5.2.5.
10.4 Godskriving av pensjonspoeng i folketrygden og forholdet til andre (pensjons)ytelser
Godskriving av pensjonspoeng i folketrygden
AFP-pensjonister får godskrevet pensjonspoeng i folketrygden fra fylte 62 år, noe som gir en høyere alderspensjon fra folketrygden. Ved en eventuell overgang til en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn forutsettes det at det gis slik godskriving av pensjonspoeng i folketrygden, men eventuelt fra fylte 60 år.
Hvor mye større alderspensjonen fra folketrygden vil bli som følge av slik poengopptjening, er først og fremst avhengig av størrelsen på poengtallene og hvor mange år det godskrives pensjonspoeng for. For de eksisterende AFP-ordningene regner man med at hvert år med godskriving av pensjonspoeng i folketrygden vil gi en gjennomsnittlig fordel på 2000 kroner i høyere alderspensjon. Denne effekten vil imidlertid bli redusert etter år 2007, fordi man da har mulighet til å opptjene rett til full pensjon (40 år) i folketrygden.
Dersom det godskrives pensjonspoeng for syv år (60-67 år) i den AFP-lignende pensjonsordningen for sjømenn, vil pensjonistene etter anslagene ovenfor gjennomsnittlig få utbetalt 14 000 kroner mer i årlig alderspensjon fra folketrygden. En person er i gjennomsnitt folketrygdpensjonist i 15 år, og den totale fordelen ved en slik godskriving av pensjonspoeng vil da utgjøre ca 180 000 kroner i kontantverdi når vedkommende fyller 60 år.
I et brev datert 22. mai 1997 fra daværende statsminister til partene i arbeidslivet sies det at ordningen med poengopptjening vil bli vurdert utfaset fra år 2007. Dette begrunnes med at det da vil være mulig å oppnå et fullt antall poengår (40) i folketrygden før man går av som AFP-pensjonist. Man er altså ikke garantert at det vil kunne godskrives framtidige pensjonspoeng for uoverskuelig framtid i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn.
Forholdet til andre (pensjons)ytelser
Det kan i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn ikke ytes pensjon til den som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden. Offentlig tjenestepensjon vil bli samordnet med pensjon fra AFP-ordningen.
10.5 Finansiering
10.5.1 Innledning
Skissen nedenfor til finansiering av en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn bygger på den AFP-modellen som er framlagt foran i kapitlet. Det vil bl a si at ordningen mottar et statstilskudd på 40 prosent av utbetalte pensjoner, eksklusive AFP-tillegget, for pensjonister i alderen 64 til 67 år. Utgiftene til statstilskuddet kan anslås å utgjøre 50-55 mill kroner i året, dersom man forutsetter at en tredel av dagens medlemmer vil få rett til pensjon fra ordningen, og 80-85 mill kroner dersom man antar at halvparten av dagens medlemmer vil få pensjon fra AFP-ordningen.
Resten av finansieringen vil i hovedsak basere seg på premieinnbetalinger. Den totale premien er beregnet nedenfor. Beregningene er foretatt etter to alternative premiemodeller, og det forutsettes at arbeidsgiveren skal dekke hele premien.
10.5.2 Alternative finansieringsmåter
Utvalget har sett på to alternative måter å finansiere en AFP-lignende ordning på:
Alle løpende pensjoner fullfinansieres ved start av pensjonen ved en engangspremie som fullt ut skal dekke nåverdien av de pensjonene som starter det året. Engangspremien utlignes på alle i stilling som en prosentandel av lønnsmassen. Det er i dette alternativet alltid tilstrekkelig midler i fondet til å avvikle de allerede løpende pensjoner. Opptjente rettigheter til dem som er i stilling er det ikke avsatt midler til.
Premiesystem i tradisjonell forstand. Man bygger opp fond i samsvar med løpende opptjening for alle i stilling, slik at det er tilstrekkelig reserve ved pensjonering (både fullfinansiering av allerede løpende pensjoner og foreløpig opptjening av de i stilling). Opptjente rettigheter er korrigert for at ikke alle blir i stilling til pensjonsalderen (dette er grunnen til at begrepet er satt i anførselstegn). Mange vil være innom en kortere eller lengre tid, noe som vanskeliggjør premieberegningen. Disse vil bidra i finansieringen og opptjene rettigheter så lenge de er i stilling, men de vil ikke få løpende pensjon.
De to alternativene vil i det lange løp koste omtrent det samme, ettersom det er pensjon etter de samme regler som utbetales.
Det første alternativet er tilnærmet det som benyttes i AFP-ordningen for LO/NHO-området. Alternativet innebærer ingen forsikringsmessig fondsoppbygging, men at det etableres et fond som er tilstrekkelig til å dekke de allerede løpende pensjoner dersom ordningen avvikles. Arbeidstakere som har tatt ut AFP er altså sikret å få sin pensjon utbetalt fram til fylte 67 år, mens arbeidstakere som fortsatt er i arbeid vil være avhengig av at ordningen opprettholdes med framtidige innbetalinger for å få AFP. I de første sju årene vil premien øke opp til det angitte nivået, fordi alle som har rett til AFP ikke tar ut pensjonen med en gang, men fordeler seg over årsklassene 60 til 67 år. Etter de første sju årene vil pensjonistbestanden komme i en likevekt.
Det andre finansieringsalternativet forutsetter at det bygges opp et forsikringsfond, på samme måte som i en vanlig tjenestepensjonsordning. I dette alternativet ser en altså lengre framover ved fastsettelse av nødvendige innbetalinger. Det er derfor mer stabilt og uavhengig av konjunktursvingninger enn alternativ 1. På den annen side er det et stort antall sjømenn (ca 2/3) som går ut av sjømannsyrket før pensjonsalderen, noe som gjør at de ikke vil motta noen pensjon fra AFP-ordningen. Dette forholdet er vesentlig for premiefastsettelsen, og dersom det endrer seg noe særlig vil premiene kunne bli feilaktige. Dette skaper en betydelig usikkerhet, og gjør at premiene må fastsettes med en stor sikkerhetsmargin.
Alt i alt antas det at et premiesystem etter alternativ 1 vil være lettere å tilpasse utviklingen enn alternativ 2.
10.5.3 Premiens størrelse
Premiens størrelse er beregnet for de to ulike finansieringsmåtene som er beskrevet ovenfor. Premiene er beregnet med ulike realrenter. En realrente på 3 prosent er den renten som for tiden benyttes i offentlige pensjonsordninger.
Tabell 10.2 viser beregninger over nødvendig premie. De viktigste forutsetningene som er lagt til grunn i beregningene er:
Det er et stabilt antall personer på omlag 25 000 i stilling som gir rett til pensjon, og alle er menn. Siden systemet ikke gir oppsatte rettigheter, er det mindre følsomt for bestandsendringer enn i dag. De som har fylt 60 år på overgangstidspunktet er ikke med i beregningene.
Det er omtrent en tredel som fortsetter i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen, og som derfor vil ha rett til pensjon fra AFP-ordningen. I tabellen vises det imidlertid også hva premien blir dersom en antar at 50 prosent vil få rett til pensjon.
Alle som er i stilling ved fylte 60 år tar ut denne pensjonen før fylte 67 år.
Alle pensjonistene og personer i stilling som gir rett til pensjon er fordelt på over- og underordnede. For hver stillingskategori er det anvendt en fast årslønn i beregningen.
Det er ikke tatt hensyn til at pensjonen vil bli inntektsprøvd.
Det benyttes en gjennomsnittlig grunnpensjon på 0,875 av G.
Beregningene omfatter ikke administrasjonskostnader.
Tabell 10.2 Premie som finansierer pensjonskostnadene, i prosent av lønnsmassen
| 33 % omfattes av ordningen | 50 % omfattes av ordningen | |||
|---|---|---|---|---|
| Realrente | Premie for alt 1 | Premie for alt 2 | Premie for alt 1 | Premie for alt 2 |
| 2% | 3,0 % | 4,5 % | 4,0 % | 6,5 % |
| 3% | 2,9 % | 4,0 % | 3,9 % | 6,0 % |
| 4% | 2,8 % | 3,8 % | 3,8 % | 5,5 % |
Kilde: Aktuar Trond Nystad
Som nevnt i forutsetningene er det størst usikkerhet knyttet til premien/kostnadene i alternativ 2. En høy frivillig avgang kan gi en lavere premie enn beregnet. Hvis antallet sjømenn øker etterhvert, er den anslåtte premien noe for høy.
Dersom fordelingen mellom eldre og yngre sjømenn forandrer seg, vil dette kunne virke inn på premienivået. Dersom det blir flere eldre sjømenn blir premien høyere, og omvendt blir premien lavere dersom det blir flere yngre sjømenn.
I forutsetningene for beregningen av nødvendig premie er det som nevnt ikke tatt hensyn til at pensjonen vil bli inntektsprøvd. En inntektsprøving av ytelsen er nødvendig dersom det skal gis statstilskudd og godskriving av pensjonspoeng. Dette kan anslås å redusere premien med ca 20 prosent.
Dersom man ønsker å ha et AFP-tillegg (kronetillegg) i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, må det beregnes en tilleggspremie for dette. Med en realrente på 3 prosent vil en slik tilleggspremie utgjøre 0,03 prosent for alternativ 1 og 0,05 prosent for alternativ 2, per 1000 kroner i AFP-tillegg. Med et AFP-tillegg på 20 400 kroner vil tilleggspremien bli 0,61 prosent for alternativ 1 og 1,02 prosent for alternativ 2, forutsatt at en tredel av dagens medlemmer vil få pensjon fra AFP-ordningen.
Den totale premien, med et AFP-tillegg på 20 400 kroner blir da, 3,5 prosent i alternativ 1 og 5,0 prosent i alternativ 2 (med en realrente på 3 prosent).
10.5.4 Fordeling av total premie
Den premien som er skissert ovenfor, er en total premie for å finansiere kostnadene ved en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn. Det forutsettes at det er arbeidsgiveren som betaler premien. Satsene er basert på at det betales en prosentsats av lønnsmassen til enhver tid i premie, som finansierer alle pensjonskostnadene (eksklusive det som er finansiert av statstilskuddet). Dette gir en solidarisk premie utlignet på alle ansatte i forhold til lønnsnivå. Medlemmene ses på som en gruppe, slik som i dagens sjømannspensjonsordning. Dersom det er betydelige forskjeller mellom medlemsvirksomhetene i bruken av pensjonsordningen, vil det gi kryss-subsidiering fra virksomheter med ansatte som har et lavt uttak av pensjon til virksomheter med ansatte med et høyt uttak av pensjon.
Som et alternativ til denne måten å fordele premieinnbetalingen på, kan man la 20 prosent av premieutgiftene dekkes ved egenandel fra den enkelte medlemsvirksomhet. I AFP-ordningen for LO/NHO-området har man en slik modell med egenandel, der egenandelen fra 1. januar 1999 økte fra 10 til 20 prosent. Egenandelen finansieres av den enkelte medlemsvirksomhet ut fra hvor mange ansatte i virksomheten som faktisk tar ut AFP-pensjonen. Denne modellen modifiserer den solidariske premien ved at en andel (20 prosent) av kostnadene belastes den enkelte medlemsvirksomhet direkte. En ordning med egenandel passer imidlertid ikke så bra til forholdene i sjøfartsnæringen, bl a på grunn av hyppigere jobbskifter.
10.5.5 Skatt
Arbeidsgiverne vil i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn få fradrag for innbetalt premie til ordningen, men vil betale arbeidsgiveravgift av premiebeløpet. Det forutsettes at arbeidstakerne ikke skal betale noe innskudd til AFP-ordningen.
10.6 En AFP-lignende sjømannspensjon med et innskuddsbasert AFP-tillegg
Som det framgår av punkt 10.2.2 foran er en av ulempene ved å gå over til en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn at de som forlater sjømannsyrket før fylte 60 år ikke har rett til pensjon. Om lag en tredel av dem som har rettigheter etter dagens pensjonsordning for sjømenn er i pensjonsgivende tjeneste ved eller etter fylte 60 år, mens om lag to tredeler slutter i pensjonsgivende tjeneste før fylte 60 år.
En del av dem som vil falle utenfor en AFP-ordning for sjømenn, kan imidlertid ha rett til pensjon fra andre AFP-ordninger fra fylte 62 år. Videre vil et krav om yrkesaktivitet på uttakstidspunktet i AFP-ordningen kunne påvirke eller motivere flere enn i dag til å fortsette i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen for å få rett til pensjon. I en lang overgangstid vil dessuten sjømenn som har fratrådt yrket før pensjonsalderen ha rett til den pensjonen som de har opptjent i dagens ordning.
Likevel vil det være en del personer (ca en fjerdedel) som har sluttet i sjømannsyrket før pensjonsalderen som ikke vil ha rett til pensjon fra en AFP-ordning for sjømenn eller fra en annen AFP-ordning. En måte å dempe denne effekten på er å etablere en AFP-pensjon for sjømenn slik som skissert foran, men med et innskuddsbasert AFP-tillegg som et alternativ til det tradisjonelle kronetillegget.
Et slikt innskuddsbasert tillegg kan finansieres ved at det innbetales årlige innskudd i prosent av inntekten for hver sjømann. Innbetalingene samles på en konto for hver sjømann. For dem som arbeider i yrket til de når pensjonsalderen, utbetales det innskuddsbaserte AFP-tillegget årlig i tillegg til pensjonen. For dem som forlater sjømannsyrket før pensjonsalderen, blir midlene utbetalt som et årlig tillegg til annen utbetalt pensjon. Innskutt beløp er etter begge alternativene sjømannens eiendom, men kan bare utbetales sammen med annen pensjon.
Utbetalingens størrelse vil naturlig nok være avhengig av hvor mye som skytes inn, og hvilken investeringsprofil som velges. Dersom sjømannen dør før midlene er fullt utbetalt, har man valget mellom å la restverdiene tilfalle de etterlatte eller la dem gå til en økning av øvrige sjømenns pensjon.
Det kan diskuteres om et slikt innskuddsbasert AFP-tillegg skal være frivillig eller obligatorisk. Det antas at tillegget må baseres på en avtale mellom partene i arbeidslivet, og at det i den forstand er frivillig. For den enkelte pensjonist vil imidlertid frivilligheten bare bestå i om vedkommende er omfattet av en tariffavtale der tillegget inngår eller ikke.
I tabellene 10.3-10.5 følger noen eksempler på hva samlet årlig pensjon vil bli for forskjellige inntektsnivåer, forutsatt at det forhandles fram et årlig pensjonsinnskudd på 1,5 prosent av inntekten for hver sjømann. I tillegg er det antatt at nødvendig årspremie for AFP-pensjon er ca 3 prosent (premiealternativ 1), dersom man regner med at 33 prosent av dagens medlemmer i pensjonstrygden for sjømenn vil være omfattet av AFP-ordningen (jf beregningene i punkt 10.5.3). Samlet årskostnad vil da utgjøre ca 4,5 prosent av årslønnen. Beregningene baserer seg på en realrente på 3 prosent.
Tabell 10.3 Samlet årlig pensjon (AFP med et innskuddsbasert tillegg) ved en inntekt på 250 000 kroner. Utbetaling 60-67 år.
| Inngangsalder | Fratredelsesalder (forutsatt sammenhengende tjeneste) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 25 | 30 | 35 | 40 | 45 | 50 | 55 | 60 | |
| 20 | 8 992 | 16 748 | 23 439 | 29 211 | 34 189 | 38 484 | 42 188 | 169 721 |
| 25 | 7 756 | 14 447 | 20 219 | 25 197 | 29 492 | 33 196 | 160 729 | |
| 30 | 6 691 | 12 462 | 17 441 | 21 735 | 25 440 | 153 284 | ||
| 35 | 5 772 | 10 750 | 15 045 | 18 749 | 147 372 | |||
| 40 | 4 979 | 9 273 | 12 978 | 142 378 | ||||
| 45 | 4 295 | 7 999 | 138 178 | |||||
| 50 | 3 705 | 134 661 | ||||||
| 55 | 131 424 | |||||||
| 56 | 130 746 | |||||||
| 58 | 129 450 |
Tabell 10.4 Samlet pensjon (AFP med et innskuddsbasert tillegg) ved en inntekt på 300 000 kroner. Utbetaling 60-67 år.
| Inngangsalder | Fratredelsesalder (forutsatt sammenhengende tjeneste) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 25 | 30 | 35 | 40 | 45 | 50 | 55 | 60 | |
| 20 | 10 790 | 20 098 | 28 127 | 35 053 | 41 027 | 46 180 | 50 626 | 187 198 |
| 25 | 9 308 | 17 337 | 24 263 | 30 237 | 35 390 | 39 836 | 176 408 | |
| 30 | 8 029 | 14 955 | 20 929 | 26 083 | 30 528 | 169 824 | ||
| 35 | 6 926 | 12 900 | 18 054 | 22 499 | 168 679 | |||
| 40 | 5 974 | 11 128 | 15 573 | 168 742 | ||||
| 45 | 5 153 | 9 599 | 169 864 | |||||
| 50 | 4 445 | 169 445 | ||||||
| 55 | 165 638 | |||||||
| 56 | 164 825 | |||||||
| 58 | 163 270 |
Tabell 10.5 Samlet pensjon (AFP med et innskuddsbasert tillegg) ved en inntekt på 350 000 kroner. Utbetaling 60-67 år.
| Inngangsalder | Fratredelsesalder (forutsatt sammenhengende tjeneste) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 25 | 30 | 35 | 40 | 45 | 50 | 55 | 60 | |
| 20 | 12 589 | 23 448 | 32 815 | 40 895 | 47 865 | 53 877 | 59 064 | 203 275 |
| 25 | 10 859 | 20 226 | 28 306 | 35 267 | 41 289 | 46 475 | 190 686 | |
| 30 | 9 367 | 17 447 | 24 417 | 30 430 | 35 616 | 182 576 | ||
| 35 | 8 080 | 15 050 | 21 063 | 26 249 | 180 155 | |||
| 40 | 6 970 | 12 982 | 18 169 | 179 127 | ||||
| 45 | 6 012 | 11 199 | 179 315 | |||||
| 50 | 5 186 | 178 100 | ||||||
| 55 | 173 590 | |||||||
| 56 | 172 641 | |||||||
| 58 | 170 827 |
Tabellene viser at de som fortsetter i pensjonsgivende tjeneste til fylte 60 år, vil få en pensjon beregnet etter AFP-modellen og et innskuddsbasert AFP-tillegg. Kompensasjonsnivået i forhold til tidligere inntekt vil normalt være på mellom 50-70 prosent for disse personene. Kompensasjonsnivået vil avta ved høyere inntekter, og øke ved lavere inntektsnivåer enn dem som er benyttet i tabellene. Kompensasjonsnivået for samlet pensjon og vedtektsfestede tillegg kan imidlertid ikke overstige 70 prosent av den tidligere inntekten dersom ordningen skal få statstilskudd, jf foran i punkt 10.3.1.
For dem som ikke fortsetter i pensjonsgivende tjeneste fram til fylte 60 år, gis det bare et innskuddsbasert tillegg. Disse personene vil ikke ha rett til en pensjon beregnet etter AFP-modellen. Årlig utbetaling av tillegget skjer først når sjømannen får utbetalt annen pensjon. Som tabellene viser, vil tillegget variere etter når vedkommende trer inn i pensjonsgivende tjeneste og etter fratredelsesalder.
10.7 Regulering av overgangen til en AFP-lignende ordning
10.7.1 Innledning
Ved overgang til en AFP-lignende pensjonsordning vil en rekke personer ha tjenestetid (pensjonsgivende fartstid) i dagens ordning. De rettighetene som dermed er opptjent må sikres når man går over til et nytt pensjonssystem.
En rekke av personene som har opptjent rettigheter etter dagens pensjonsordning, vil også oppnå rett til pensjon etter det nye systemet. De to pensjonssystemene bygger på svært forskjellige prinsipper. Den som fyller inngangsvilkårene for en AFP-pensjon, får pensjonen beregnet som en folketrygdpensjon, og ikke på grunnlag av tjenestetiden i yrket. Dette vil bl a innebære at personer som får rett til en AFP-lignende pensjon godt kan ha så mye fartstid før overgangstidspunktet at det også vil være opptjent rett til en full sjømannspensjon etter dagens regler. Det er behov for regulering av disse overgangssituasjonene.
Utvalget har nedenfor skissert hvordan ansvaret for pensjonsforpliktelsene kan fordeles på henholdsvis den nye og den gamle ordningen. Med overgangstidspunktet forstås det tidspunktet den nye ordningen trer i kraft. Opptjening av pensjonsgivende fartstid i den gamle ordningen forutsettes å opphøre fra samme tidspunktet, muligens med unntak for personer som har fylt 60 år på overgangstidspunktet. I anslagene over pensjonsforpliktelser er 1. januar 2000 lagt til grunn som overgangstidspunkt. Det forutsettes en grunnbeløpsøkning på 3 prosent og 3 prosent.
10.7.2 Pensjonsansvar etter den nye ordningen
Den nye ordningen får pensjonsansvaret for personer som er i stilling på overgangstidspunktet eller senere, og som ved pensjonsalderen fyller vilkårene i ordningen for rett til pensjon. Utvalget foreslår at dette likevel ikke gjelder personer som har fylt 60 år på overgangstidspunktet. Pensjonsansvaret for disse personene blir da værende i den gamle ordningen.
Den nye ordningen vil ha hele ansvaret for å yte pensjon, uavhengig om det er opptjent rettigheter i den gamle ordningen eller ikke. Utvalget vil peke på at den nye ordningen vil gi fordeler ved at folketrygdpensjonen i framtiden blir høyere (på grunn av godskriving av pensjonspoeng for tiden pensjonisten har hatt AFP-pensjon). Utvalget legger til grunn at de fleste som får rett til ytelser fra den nye ordningen alt i alt får bedre ytelser enn de ville fått fra den gamle ordningen, og at det ikke ytes tillegg selv om de månedlige utbetalingen etter den gamle ordningen i visse tilfeller kunne vært høyere.
10.7.3 Pensjonsansvar etter den gamle ordningen
Totale framtidige forpliktelser
Det dreier seg her om ansvar for utbetaling av pensjon og engangsutbetaling (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter de regler som gjelder i dagens pensjonsordning. Dette medfører at retten til utbetaling vil være betinget av flere forhold, f eks om det ytes uførepensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, samt at det gjelder en glidende pensjonsalder i dagens pensjonsordning (se punkt 3.3.1).
Nedenfor er personene der pensjonsansvaret er hos den gamle ordningen delt i tre kategorier. For hver kategori er det gitt anslag over kontantverdien (nåverdien) per 1. januar 2000 av de antatte framtidige forpliktelsene. Forutsetningene for beregningene er som nevnt en økning i grunnbeløpet på 3 prosent og en realrente på 3 prosent realrente:
Personer som har løpende pensjoner på overgangstidspunktet. Denne gruppen omfatter personer som mottar alderspensjon fram til fylte 67 år, og små, fastlåste pensjoner (enkepensjoner, alderspensjoner etter 67 år m v) som ytes i en overgangsperiode for pensjonsgivende fartstid opptjent før 1. januar 1967. Gruppen omfatter en rekke personer med krigsfartstillegg som dekkes av staten. Kontantverdien per 1. januar 2000 av de framtidige forpliktelsene kan anslås til 3 606 mill kroner.
Personer som har sluttet i tjenesten på overgangstidpunktet (og ikke gjenopptar tjenesten senere). Gruppen omfatter personer som har opptjent nok fartstid for rett til pensjon (som hovedregel minst 150 måneder), eller til å få et engangsbeløp/tilbakebetaling av pensjonsavgift (36-149 måneder). Kontantverdien per 1. januar 2000 av de framtidige forpliktelsene kan anslås til 3 134 mill kroner.
Personer som fortsetter tjenesten etter overgangstidspunktet, men ikke fram til pensjonsalderen (og derfor ikke får rett til AFP-pensjon). Gruppen omfatter personer med rett til pensjon eller engangsutbetaling fra gammel ordning. Opptjeningen opphører ved overgangstidspunktet. Kontantverdien per 1. januar 2000 av de framtidige forpliktelsene kan anslås til 864 mill kroner.
Kontantverdien per 1. januar 2000 av de totale framtidige forpliktelsene kan dermed anslås til 7 604 mill kroner.
Avviklingskostnadene for den gjeldende pensjonsordningen
En del av de totale framtidige forpliktelsene dekkes av det statstilskuddet (til krigsfartstillegg m v) som staten i henhold til gjeldende regelverk er forpliktet til å yte. Kontantverdien av statstilskuddet kan anslås til 1 361 mill kroner. Dessuten vil en del av de framtidige forpliktelsene også måtte dekkes under statsgarantien som er gitt i gjeldende lov. Kontantverdien av de akkumulerte underskuddene som må dekkes inn av statsgarantien kan anslås 3 588 mill kroner. Til sammen utgjør kontantverdien av det som må dekkes av statstilskuddet og statsgarantien 4 949 mill kroner.
Dette er forpliktelser som staten vil ha ved å fortsette den nåværende pensjonsordningen uten endringer. Utvalget har derfor forutsatt at staten i overgangsperioden dekker de forpliktelser som påhviler staten etter den gjeldende ordningen. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene i dagens ordning som må dekkes inn ved overgang til en AFP-lignende pensjonsordning kan derfor anslås til 2 655 mill kroner. I tabell 10.6 vises det hva dette utgjør i årlige forpliktelser i årene 2000 – 2017.
Tabell 10.6 Beløp i mill kroner som må dekkes i årene 2000 – 2017 ved overgang til en AFP-lignende pensjonsordning
| År | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp | 401 | 343 | 297 | 245 | 187 | 137 | 106 | 85 | 74 | 74 | 83 | 101 | 118 | 134 | 154 | 179 | 175 | 152 |
Forutsetter 27 000 betalende medlemmer hvert år
Kilde: Pensjonstrygden for sjømenn
Muligheter for å finansiere avviklingskostnadene
Som nevnt vil det ved en eventuell overgang til en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn oppstå avviklingskostander på ca 2 655 mill kroner i kontantverdi. Det må finnes en dekning for disse kostnadene. Nedenfor følger enkelte momenter det i så fall kan være naturlig å se nærmere på:
Beregningene av nødvendig premie forutsetter at alle som arbeider til fylte 60 år vil motta full pensjon. I rammevilkårene for AFP forutsettes det imidlertid at ytelsene inntektsprøves. Dette vil som nevnt foran redusere nødvendig premie med ca 20 prosent. Dersom man opprettholder det angitte premienivået (uten inntektsprøving), vil det altså oppstå et overskudd som kan benyttes til å finansiere avviklingskostnadene. Kontantverdien av dette overskuddet kan anslås til ca 1,2 mrd kroner.
En annen mulighet kan være at sjømenn fortsetter å betale inn premie som i dag i en periode framover. Dette kan begrunnes med at alle som arbeider i yrket i en del år framover vil motta sjømannspensjon på grunn av den lange avviklingstiden av dagens ordning, selv om de ikke arbeider i yrket fram til pensjonsalderen.
Dersom en forutsetter at dagens sjømannsinnskudd betales i 10 år til, vil kontantverdien av dette utgjøre ca 1,3 mrd kroner.
Det er mulig å benytte noen av de omfordelingsforslagene for dagens ordning som er utredet og beskrevet nærmere i kapittel 8, punkt 8.3.3. Forslagene er av Pensjonstrygden for sjømenn beregnet til å ha en kontantverdi på 1,7 mrd kroner under forutsetning av at dagens ordning opprettholdes. Ved en eventuell overgang til en AFP-ordning vil beløpet bli lavere, uten at utvalget har kunnet beregne dette.
Staten vil ved overgang til en AFP-lignende ordning bli avlastet for sitt garantiansvar for sjømannspensjoneringen. Det kan derfor reises spørsmål om staten bør bidra til å gjøre overgangsløsningen mulig.
Dersom det er aktuelt å gå over til en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, kan det altså være naturlig å vurdere om enkelte av de nevnte momentene kan inngå i en finansieringsløsning for overgangskostnadene.
10.8 Rettslig regulering av en AFP-lignende ordning. Administrasjon m m
Rettslig regulering
Den rettslige reguleringen må skje i samsvar med de konvensjonsforpliktelsene som Norge har påtatt seg. Se nærmere om de internasjonale forpliktelsene i kapittel 7, punkt 7.1.
Det synes som om man står relativt fritt med hensyn til hvordan man vil etablere en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, sett i forhold til internasjonale forpliktelser. Man må imidlertid sørge for at ordningen gis virkning for sjømenn som omfattes av ILO-konvensjon nr 71. Det vises for øvrig til framstillingen i kapittel 9, punkt 9.7 om den rettslige reguleringen av en privat tjenestepensjonsordning for sjømenn. De momentene som det er pekt på der, vil gjelde tilsvarende ved en eventuell overgang til en AFP-lignende ordning.
Eventuelle tillegg til pensjonen må være basert på avtale mellom partene, uansett hvordan man velger å etablere AFP-ordningen.
Administrasjon
Det mest naturlige vil være at partene etablerer et organ med eget styre til å administrere en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, samt et eventuelt AFP-tillegg. Det kan videre være hensiktsmessig å la Rikstrygdeverket beregne og utbetale pensjonene, slik som i de eksisterende AFP-ordningene.
De totale kostnadene ved å administrere en AFP-lignende ordning for sjømenn kan anslås til å utgjøre 5-7 mill kroner i året. Av dette kan næringens kostnader anslås til 2-3 mill kroner i året, mens Rikstrygdeverkets kostnader kan anslås til 3-4 mill kroner i året.
Det antas at Pensjonstrygden for sjømenn vil være en avviklingsordning for opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning. Kostnadene til dette kommer i tillegg til administreringen av AFP-ordningen. Kostnadene blir her mindre etter hvert.
10.9 Oppsummering
Pensjonsalderen i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn vil være 60 år, slik som i dag. Pensjonen kan man ta ut mellom fylte 60 og fylte 67 år. Det forutsettes at man som AFP-pensjonister ellers vil få godskrevet pensjonspoeng i folketrygden.
Retten til pensjon vil være betinget av at man er omfattet av ordningen på pensjoneringstidspunktet, det vil si at man må fortsette i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen for å få pensjon. Omtrent en tredel av dem som mottar alderspensjon fra dagens pensjonsordning fortsatte i sjømannsyrket fram til fylte 60 år, mens to tredeler sluttet før dette. De to tredelene som sluttet før fylte 60 år mottar en oppsatt pensjon fra dagens pensjonsordning, mens de i en AFP-lignende ordning ikke ville hatt noen rett til pensjon.
Dette må sies å være en noe uheldig virkning ved å gå over til en AFP-ordning. På den annen side er det enkelte momenter som vil kunne redusere denne virkningen:
Det kan antas at motivasjonen til å fortsette i yrket fram til pensjonsalderen vil bli større når retten til pensjon avhenger av dette, slik at andelen som får rett til AFP blir noe større.
Flere av dem som faller utenfor ordningen vil kunne få pensjon fra fylte 62 år fra andre AFP-ordninger. Omtrent 60 prosent av den yrkesaktive befolkningen er omfattet av en AFP-ordning.
Partene kan gjennom avtale etablere et innskuddsbasert tillegg, se nærmere i punkt 10.6.
I en lang overgangstid vil dessuten sjømenn som har fratrådt yrket før pensjonsalderen ha rett til den pensjon de har opptjent i dagens ordning, se nærmere i punkt 10.7 foran.
Pensjonen blir beregnet etter folketrygdens regler, og vil utgjøre mellom ca 40 – 60 prosent av den tidligere inntekten. Ordningen har en ganske stor fordelingsvirkning. Dersom partene etablerer et AFP-tillegg, blir nivået en god del høyere. Ordningen kan yte ektefelletillegg, men ikke barnetillegg. Pensjonsytelsen blir avkortet dersom pensjonisten har en inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp ved siden av pensjonen.
Ordningen finansieres dels av staten gjennom statstilskuddet og dels ved en premie som betales av arbeidsgiverne. Man bør velge et premiesystem som fullfinansierer pensjonen når den tas ut, det vil si at den skal dekke den årgangens totale pensjonsutgifter. Det vil da være tilstrekkelige midler i fondet til å dekke allerede løpende pensjoner. Med en realrente på 3 prosent kan nødvendig premie anslås til å utgjøre 2,9 prosent av lønnsmassen, dersom man legger til grunn at en tredel av dagens medlemsmasse fortsetter i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen.
Ved overgang til en AFP-lignende pensjonsordning må man dekke de løpende forpliktelsene etter dagens ordning, samtidig som man setter av penger for å dekke påløpte pensjonsutgifter i AFP-ordningen. Kontantverdien (nåverdien) av de framtidige forpliktelsene som må dekkes etter den nåværende ordningen kan anslås til 7 604 mill kroner. Av dette dekkes 4 949 mill kroner av statstilskuddet og statsgarantien i gjeldende ordning. Dette er utgifter som staten ville hatt ved å fortsette den nåværende ordning, og som man derfor forutsetter at staten bidrar med også ved overgang til en AFP-ordning. Det beløp som det da må finnes dekning for kan anslås til 2 655 mill kroner i kontantverdi. Følgende momenter kan det da være naturlig å se nærmere på:
Det er nødvendig å inntektsprøve ytelsen, noe som kan redusere kostnadene med ca 20 prosent. I kontantverdi utgjør dette ca 1,2 mrd kroner.
Dersom man forutsetter at sjømenn betaler premie som i dag i 10 år til, fordi de mottar opptjent pensjon i mange år framover, vil kontantverdien utgjøre ca 1,3 mrd kroner.
Det er mulig å benytte noen av de omfordelingsforslagene som er beskrevet i kapittel 8, punkt 8.3.3.
Staten bør kunne bidra med noe fordi den blir avlastet for dagens garantiansvar.
De totale kostnadene ved å administrere en AFP-lignende ordning for sjømenn kan anslås til 5-7 mill kroner i året. Av dette kan næringens kostnader anslås til 2-3 mill kroner i året, mens Rikstrygdeverkets kostnader kan anslås til 3-4 mill kroner i året.