7 Gjennomgang av Aftenposten 1950–1974
Av Arne Skjerdal og Marit T. Carlsen
7.1 Prosjektbeskrivelse
Som en del av utredningsprosjektets undersøkelser av hvordan den norske tobakksindustrien har opptrådt utad, har det vært av interesse å gå gjennom avisen Aftenposten, både morgen- og aftenutgaven. Spørsmål som det har vært særlig aktuelt å se nærmere på, er blant annet i hvilken grad Aftenposten har omtalt de medisinske forskningsresultatene om helsefarer forbundet med tobakksbruk som begynte å komme i 1950-årene, eventuelt hva talsmenn for tobakksindustrien opp gjennom årene har uttalt i helsedebatten, og i hvilken grad tobakksprodukter er blitt annonsert i Aftenposten.
Gjennomgangen av Aftenposten dekker foreløpig perioden 1950 til 1974.
I det følgende gis det først en oversikt over hovedfunnene i undersøkelsen, deretter en kortfattet kronologisk gjennomgang av sitater fra overskrifter/hovedavsnitt fra aktuelle avisartikler.
7.2 Oversikt over hovedfunnene
7.2.1 Perioden 1950–1954
7.2.1.1 Helsespørsmålet
1950-årene starter med forsiktige antydninger fra direktøren ved Radiumhospitalet, professor dr. med. Reidar Eker, om en mulig sammenheng mellom røyking og lungekreft.
I oktober 1953 offentliggjøres et referat fra en større medisinsk konferanse i København der det ble lagt frem flere undersøkelser som tyder på en sammenheng.
13. februar 1954 refereres en britisk ekspertrapport som konkluderer med at det utvilsomt må være en sammenheng.
Den 27. februar 1954 står en sentral artikkel. Det refereres til den danske professor Engelbreth-Holm som uttaler seg etter et internasjonalt møte i New York med 30 forskere. Det var der enighet om at det ikke lenger kunne være tvil om at det var en sammenheng mellom røyking og lungekreft, fordi man nå kan skille ut lungekreft som følge av røyking som en spesiell krefttype.
I juni 1954 uttaler prof. dr. med. Leiv Kreyberg at det er en sammenheng mellom livsstil og lungekreft, og han konstaterer videre en sammenheng mellom mengden av sigaretter og økt risiko.
Av Aftenpostens artikler er det intet som tyder på at de norske tobakksselskapene blir konfrontert med spørsmålet om hvorvidt tobakksbruk er helseskadelig, og tobakksselskapene tar heller intet initiativ til å uttale seg om dette. De eneste ytringer som har vært å finne i Aftenposten fra den norske tobakksindustrien i denne perioden, har vært i form av kjøpt reklame.
7.2.1.2 Tobakksreklame
Det synes å være ganske begrenset med tobakksreklame i Aftenposten i denne perioden. Det er noe tobakksreklame i slutten av 1952. I 1953 og 1954 økte annonsene, både i antall og størrelse. Tobakksreklamen i Aftenposten ser alltid ut til å kombinere bilde og tekst.
Eksempler på reklametekst:
«Over til South State Cigarettes»
«Ta med en pakke Ascot – det vil hun like»
«Filter er tingen – og Ascot er sigaretten»
«BLUE MASTER – extra mild – American Toasted Cigarettes»
«God tur med BLUE MASTER. Dens mildhet er dens styrke»
«Sigaretten alle søker – SAS – en sigarett i verdensklasse»
«Min Hobby»
Liker De ren, mild tobakk? Denne er noe for seg selv; en virkelig fin og fullverdig tobakk som smaker og dufter av ekte vare, landets mest solgte merke. TIEDEMANNS GUL ER GULL VERDT!»
«Craven ‘A’ – irriterer ikke»
7.2.2 Perioden 1955–1959
7.2.2.1 Helsespørsmålet
Siste halvdel av 1950-årene er preget av oppfordringer fra medisinsk hold om å advare barn og ungdom mot å begynne å røyke.
Typisk for 1950-årene i sin helhet er at det er kun fra medisinsk hold at temaet tobakk og helseskader diskuteres. Menigmann synes ikke å være særlig påvirket eller engasjert. Riktignok refererer Aftenposten den 26. oktober 1957 en gallupundersøkelse som viser at hver ellevte sigarettrøyker, røyker mindre på grunn av advarslene om lungekreftrisiko, men samtidig viser undersøkelsen at antallet sigarettrøykere er økende.
7.2.2.2 Tobakksreklame
Den økende tendens til annonsering i avisen fortsatte etter 1954. I mange utgaver er det inntatt -siders annonser på førstesiden av avisen. Blant de mest aggressive annonsene kan kanskje sies å være den som fabrikanten Conrad Langaard sto for ved sitt sigarettmerke «Frisco».
Under slagordet: «Frisco – De finner ingen likere enn to Frisco», arrangerte Conrad Langaard en «tvillingkonkurranse» hvor de likeste tvillinger skulle kåres. Konkurransene ble holdt på Ullevål Stadion, Chat Noir og Regnbuen. Annonseringen i Aftenposten var på førstesiden den 10. september 1955.
7.2.3 Perioden 1960–1964
7.2.3.1 Kort om helsespørsmålet
I det store og hele er det er lite om tobakk og helsespørsmålet i perioden 1960 til 1964. Året 1964 står imidlertid i en særstilling. I forbindelse med offentliggjørelsen av den amerikanske og den norske rapporten om helseskadelige virkninger av tobakksbruk dette året, var det flere artikler om helsespørsmålet. Det var også en begynnende diskusjon om det burde innføres advarselsmerking på tobakkspakninger og om tobakksreklamen burde begrenses. Det vises til den kronologiske oversikten i punkt 3 nedenfor om artikler fra denne perioden. Se også punkt 2.4 nedenfor om debatten om å innføre reklamerestriksjoner.
7.2.3.2 Reklame/markedsføring
I hele perioden er det en meget omfattende markedsføring for alle tobakksmerkene, men spesielt for Blue Master, South State, Frisco, Craven A, Long Run, Long Fellow, Plaza, Ascot, John Silver, Peer Export, Savoy, Big Ben, Seven Seas, Monte Carlo, Black Prince, Teddy, Long Life, Rothmans King Size, Pall Mall og Cooly, samt for pipe- og rulletobakk.
Et gjennomgangstema i tobakksreklamen er fremhevelse av tobakkens renhet, mildhet, og bruken av filter og filterteknologi.
Eksempler på reklametekst:
Blue Master : «Tiedemanns ledende sigarett»
South State : «..Riktig aroma som gir riktig nytelse, fordi tobakken også er riktig blandet. Tenn den, og nyt røyken som er ren hele sigaretten igjennom» «… en ren sigarett», «De kan ikke la være å like den.» «I gamle dager brukte mange tobakk fordi det virket ganglig på fordøyelsen. I dag vet alle at ren, fin tobakk har en god virkning på sinn og humør. Hold på humøret med en god røyk!» «Ingen røyk stimulerer og gleder som den!» «Ren tobakk fra ende til annen … Et omhyggelig utvalg av de fineste tobakksorter, fermentert og tilberedt under nøyaktig kontroll.»
Craven A : «Smakfull kombinasjon av riktig filter og en ren utvalg tobakk» «Craven A filter er en moderne representant for en tobakkhandling som har 150 års ubrudt og stolt tradisjon bak seg»
Long Run : «Den første filtersigaretten i Norge – Long Run er den beste i lengden. Ja, fordi den er så ren og fin i smaken.»
Long Fellow : «Lange sigaretter smaker bedre.»
Egberts : «Den er lett, velsmakende, og irriterer ikke halsen.»
Plaza : «filtertrimmet *king size* av tobakker med særlig rik aroma 1. Riktig smak. 2. King Size. Røken blir renere. 3. Filtervalg.
Ascot : Ascot er behagelig, utsøkt toasted sigarett med den rette, fyldige tobakksmak.
John Silver «Ingen tvil … Ikke uten grunn – Nordens mest solgte sigarett. Annonseutformingen viser en røykende person i bil med kjørehansker, pianospiller. (Annonsen er utformet som en konkurranse hvor leseren må svare og premien er 1000 jazz plater. Annonsen gjentas flere ganger utover i 1964).
Savoy : «Savoy med aktivt dobbeltfilter gir renere og mildere tobakksmak» «Aktivt dobbel-filter med absorberende kullstoff. … Ett snehvitt fiberfilter med tusenvis av ørsmå celler og ett spesial crepe-filter med aktiv absorberende kullstoff. Denne sammensetning representerer det aller siste fremskritt på filtersigarettens område… .»
Monte Carlo: «Toasted med mildere menthol smak».
Teddy : «Teddy er 50 år og vinner stadig nye venner.» «Fordi dagliglivets tekniske revolusjon ikke kan gjøre en utsøkt sigarett bedre. Fordi Tiedemanns Teddy traff den riktige smak fra første stund og gir den kresne røker den reneste virginia..»
Pall Mall : «Favoritten Pall Mall får FILTER» «…med den samme fyldige smak og den samme King Size-nydelsen som har gjort Pall Mall til favoritten verden over … .»
Big Ben : «Tenn en Big Ben og kjenn hvordan den i hvert eneste drag gir Dem alle de fine smaksnyanser i tobakken» «Big Ben har høyporøst sigarettpapir. Millioner av mikroskopiske porer i papiret slipper igjennom den riktige mengde luft og gjør røken sval og mild… .» «Air softened… .»
Eventyr blanding : «Tre avgjørende ting for en god tobakk er: 1. De beste vellagrede råtobakker som kan skaffes. 2. Riktig blanding- og behandlingsmåte. 3. Sausen – et utdrag av frukter som ikke angriper halsen.»
Continent: «Helst en Hirschsprung, Prøv en Continent, Ren – mild – behagelig»
7.2.4 Perioden 1965–1969
7.2.4.1 Generelt om helsespørsmålet
Denne perioden skiller seg ut fra 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene, ved at det hyppigere trykkes artikler om skadevirkningene ved bruken av tobakk. Artiklene er gjennomgående gitt større spalteplass og er mer synlige enn tidligere. Artiklene fokuserer primært på sammenhengen mellom røyking og lungekreft, men i viss grad omtales også risikoen for at røykere kan utvikle hjerte-kar-sykdommer, emfysem og kronisk bronkitt.
I større grad enn tidligere er artiklene sikrere og mer bastante i sin presentasjon av legevitenskapens konklusjoner om at tobakksbruk kan være helseskadelig. Eventuelle motargumenter i helsedebatten er fraværende i Aftenposten.
De helsemessige skadevirkningene av jevnlig tobakksbruk, påvist fra medisinsk hold i inn- og utland, er i ferd med å bli en del av tidens samfunnsdebatt. Tiltak for å få redusert den gjeldende tobakksbruk og for å hindre ny rekruttering, fremmes ikke lenger bare av faginstanser, men kommer også fra politisk hold.
7.2.4.2 Tobakksindustriens uttalelser i forbindelse med sin motstand mot reguleringstiltak
I denne perioden diskuteres det om tobakksavgiftene skal økes og om det skal innføres reklameinnskrenkninger. Tobakksindustrien går sterkt imot slike tiltak. For eksempel refererer Aftenposten 29.9.67 en uttalelse fra Tobaksfabrikernes Landsforening til Helsedirektoratet, avgitt i forbindelse med en del tobakksrestriktive forslag som var fremmet av «Utvalget for forskning i røkevaner».
I forbindelse med forslaget om avgiftsøkning, innvender Tobaksfabrikernes Landsforening at det vil medføre en økning i sigarettsmuglingen. Videre fremmes det innsigelser mot en avgiftsbelastning gradert etter sigarettens innhold av tjære og nikotin, under henvisning til at dette vil by på nesten uløselige praktiske problemer fordi tobakksplantens egenskaper ikke er konstante.
Til diskusjonen om å innføre et forbud mot tobakksreklame, uttaler Tobaksfabrikernes Landsforening at et forbud neppe vil få noen særlig virkning på det totale forbruk av tobakk, da reklamen i Norge er av beskjedent omfang og først og fremst er ledd i konkurransen mellom merkene. Fabrikantene erklærer seg for øvrig villige til å delta i en offentlig oppnevnt ekspertgruppe som på fritt grunnlag kan arbeide for å redusere skadevirkninger av røykingen. I denne forbindelse hevdes det av Tobaksfabrikernes Landsforening, i motsetning til utvalget for forskning i røkevaner, at bruk av filter kan gi fordeler.
Landsforeningen uttaler ellers at tobakken er et nytelsesmiddel som de aller fleste kan ha glede av uten skadevirkninger. En ensidig negativ innstilling til tobakken kan, ifølge Landsforeningen, ikke være riktig. Det understrekes imidlertid fra foreningen at man fortsatt må arbeide for å oppklare de mekanismer som kan være til skade for røykerne, slik at skadevirkningene så vidt mulig kan elimineres.
7.2.4.3 Reklame og uttalelser om reklame og filterteknologi
I Aftenposten 30.9.67 omtales et TV-program fra kvelden før, «Idag snakker vi om», hvor det ble diskutert hvor langt man burde gå for å redusere tobakksforbruket i Norge. Blant debattdeltagerne var fabrikeier Joh. H. Andresen (Tiedemanns Tobaksfabrik). Om tobakksfabrikantenes reklame uttalte Andresen at norske fabrikker ikke henvender seg til publikum for å verve røykere, men at reklamen gjelder konkurransen mellom de enkelte merker. Andresen opplyste at norske fabrikanter for lengst hadde sluttet med reklame som er rettet mot barn og ungdom. Videre opplyste Andresen at norske fabrikanter heller ikke har påstått at filterbruk reduserer mengden av tjære og nikotin i sigaretten, slik man ser i annonser fra utlandet.
Som det fremgår av punkt 2.4.2 ovenfor refererte Aftenposten dagen før en uttalelse fra Tobaksfabrikernes Landsforening, hvor det ble understreket at bruk av filter nettopp kunne gi fordeler. Denne uttalelsen ble riktignok ikke gitt i reklame, men i forbindelse med tobakksrestriktive forslag fra «Utvalget for forskning i røkevaner». Men også i forbindelse med tobakksreklame forekom det undertiden en fremhevelse av filterteknologi, riktignok uten uttrykkelig påberopelse av helsefordeler. Et eksempel kan være reklame for sigarettmerket Ascot i 1950-årene, hvor teksten utgjorde ulike variasjoner over filtertemaet:
Eksempel 1:
«Ta med en pakke Ascot – det vil hun like! I Amerika har over 20 % av sigarettene Filtertip. I henhold til de siste rapporter fra Amerika øker salget av filtersigaretter stadig og utgjør nå hele 20 % av salget. Her i landet viser salget av Ascot at vi har det samme økende behov for en moderne filtersigarett. Filter er tingen – Ascot er sigaretten! JL Tiedemanns Tobaksfabrik»
Eksempel 2:
«Salget av Filtersigaretter øker stadig og utgjør nå over 20 prosent av det totale sigarettsalg. Filter er tingen og Ascot er sigaretten»
I 1972 uttalte direktør Ulf Johns i J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik og direktør Thorleif Løchen i Conrad Langaard A/S følgende om filterfordeler i et intervju med Aftenposten, inntatt 5.1 72 (side 5), i forbindelse med forslaget om å innføre et forbud mot tobakksreklame:
«– Vi vil gjerne påpeke et ganske interessant fenomen til sist, sier direktørene Johns og Løchen. – Det er påvist at filtersigaretter vanligvis reduserer innholdet av nikotin og tjære. Det norske salg av filtersigaretter utgjør ca. 60 prosent av den totale omsetning. Dette hadde ikke vært mulig uten reklame. Men en slik reklame vil det, hvis forbudet innføres, ikke bli mulig å drive.»
7.2.4.4 Reklame for tjærereduksjon ved «TAR GARD»
På Aftenpostens førsteside 2.12.66 annonserer «Tar Gard Distribution in Norway» en ny innretning som hevdes å redusere tjæremengden som røykeren får i seg. Overskriften lyder: «Viktigste nyhet som er lansert for å beskytte sigarettrøkere». Reklamen har form som en vitenskapelig artikkel hvor det nøye forklares hvordan «Tar Gard» virker. Det forklares blant annet at «Tar Gard» ser ut som et sigarettmunnstykke, og at den stopper tjærepartikler som filter ikke klarer. Det heter videre at «Tar Gard» er den eneste sikkerhetsforanstaltning som kan fjerne inntil 80 % av de farlige høytempererte tjærestoffene i sigaretten. Det hevdes at «Tar Gard» bidrar til å beskytte røykeren mot alvorlige lunge- og ånderettsbesværligheter og at det reduserer risikoen for å få sigaretthoste.
Det sies at røykeren selv kan konstatere at tjærepartiklene blir oppsamlet og bli forvisset om at de «sunnhetsfarlige forekomster» stanses før de trenger inn i lungen. «Tar Gard er enkel å rense. Plastmunnstykket trekkes ut, og tjæren tørkes vekk eller skylles av under varmt vann.»
7.2.5 Perioden 1970–1974
7.2.5.1 Generelt om helsespørsmålet
Trenden fra foregående periode, nemlig at legfolk og offentlige etater tar til orde for tiltak for å begrense adgangen til bruken av tobakk, forsterkes.
Begrepet «passiv røyking» får en sentral plass i mange debatter og utredninger hvilket gir seg utslag i røykfrie soner i langt flere sammenhenger enn tidligere. Eksempler på dette er opprettelsen av røykfrie seter i fly, forbud mot tobakksbruk på forstadsbaner, separate røykerom på arbeidsplasser, røykeforbud i kommunestyremøter, etc.
7.2.5.2 DDT-saken i 1971–72
Aftenposten 6.7.1971 hadde følgende oppslag på førstesiden: «DDT i norsk tobakk.» I artikkelen (første og siste side) heter det blant annet at:
«Norges største produsent av tobakksvarer J. L: Tiedemanns Tobaksfabrik vil øyeblikkelig ta kontakt med sine leverandører for å undersøke om det føres effektiv kontroll med DDT-innhold i råtobakken. – Hvis leverandørene ikke foretar slik kontroll vil vi opprette et eget kontrollorgan, opplyser fabrikkeier Johan H. Andresen til Aftenposten.
Initiativet taes efter at to svenske forskere har funnet et forholdsvis høyt innhold av giften DDT i svensk tobakk. Den ene av de to forskere, Svante Odén, opplyser til Aftenposten at DDT-innholdet i svensk tobakk er gjennomsnittlig 10–15 ganger større enn hva Sveriges næringsmiddelkontroll tillater. Den svenske undersøkelsen viser at giften hyppigst forekommer i amerikansk tobakk. USA er den største eksportør av råtobakk til både Norge og Sverige.
– Svenske forhold kan ikke uten videre overføres til oss, sier fabrikkeier Andresen. For vårt vedkommende er det blant annet tale om tobakksblandinger, forskjellige fra svenske. DDT-innholdet i den tobakk som markedsføres i Norge er ikke kjent, men det er grunn til å anta at giften finnes i relativt store mengder også i norsk tobakk, da man benytter samme eksportør, som sprøyter sine planter med DDT.
I Aftenposten 10.3.72 er det en ny artikkel om denne saken, under overskriften: «Også DDT i tobakken. USA verst, viser svensk undersøkelse. I artikkelen meldes det blant annet:
«Tobakksvarer som selges i Sverige har et altfor høyt innhold av DDT, viser en undersøkelse foretatt av Universitetet i Uppsala. DDT-innholdet i tobakksvarer fra svenske fabrikker ligger fra 10 til 50 ganger høyere enn det tillatte maksimum i næringsmidler. Røkere får i seg DDT gjennom tobakk, og undersøkelser viser at det fines betydelige mengder DDT i morsmelken hos diende kvinner som røker.
Opptil 40 prosent med DDT er funnet i fettet i morsmelken hos røkende kvinner enn hos ikke-røkende, men materialet på dette felt er for lite til at undersøkelsens leder, professor Svante Odén, kan fastsette bestemte prosenttall som normale hos røkere.»
På bakgrunn av DDT-saken hadde Aftenposten dagen etter, 11.3.72, en artikkel med overskriften «Også kadmium påvist i tobakk. Trolig betenkelige langtidseffekter». I artikkelen sies det blant annet:
«– Sigarettrøyk har mange andre skadelige komponenter som burde avskrekke mye mer enn nettopp DDT, sier overlege Johannes Barstad i Giftnevnden til NTB, i forbindelse med meldingen om høyt DDT-innhold i tobakksvarer på det svenske marked. Det er for eksempel påvist kadmium i tobakken, og dette giftstoff kan gi meget betenkelige langtidseffekter som høyt blodtrykk, leverskader og andre sykdommer av indremedisinsk karakter.
– Vi kjenner lite til bivirkningene av DDT på mennesker som har fått i seg giften over et lengre tidsrom. Vi mener at det kan ha uheldige langtidsvirkninger på sentralnervesystemet, men sikre forskningsresultater kan vi ikke legge på bordet, sier overlegen.»
7.2.5.3 Reklameforbudet
I både inn- og utland debatteres det aktivt om det skal innføres restriksjoner på tobakksreklame. Talsmenn for tobakksindustrien fastholder sin motstand mot forslaget om reklameforbud. I et intervju med Aftenposten, inntatt 5.1 72, fremholdes det fra flere talsmenn for den norske tobakksindustri at et reklameforbud har mange minussider.
Direktør Thorleif Løchen i Conrad Langaard A/S understreker at forslaget om reklameforbud vil kunne hindre informasjonsvirksomhet, og viser i denne forbindelse til at tobakksforbruket er gått noe ned fordi forbrukerne er blitt mer oppmerksomme på skadevirkningene. Løchen viser også til den alminnelige ytringsfrihet, og at et reklameforbud synes urimelig overfor en vare som det er tillatt å produsere og omsette.
Direktør Ulf Johns i J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik viste til at det er mer hensiktsmessig med frivillig påtatte restriksjoner for tobakksindustrien, og at et reklamforbud vil virke diskriminerende for norske merker ettersom utenlandske merker har 60 prosent av salget i Norge. Videre uttalte direktør Johns til Aftenposten blant annet:
«– Efter at videnskapen kom frem til at tobakk kan være helseskadelig, har tobakksindustrien verden over beskjeftiget seg meget med problemet, sier direktør Johns hos J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik.
– Her i Norge har vi frivillig inngått en avtale hvorefter vi pålegger oss selv en rekke restriksjoner. Vi bruker således ikke personer under 30 år til vår reklame, og vi unngår annonsering i media som særlig tar sikte på ungdom.»
– I England har tobakksindustrien og myndigheter inngått en avtale som pålegger industrien å varsle om helsefaren både på hver enkelt pakke og i annonsene. Her i Norge er vi villige til å gå til lignende skritt og har lagt frem et forslag for departementet. Totalt reklameforbud vil på lengre sikt knekke norsk tobakksindustri. Det er i dag mange tusen mennesker som har sitt levebrød i denne industri.
– WHO – Verdens Helseorganisasjon – har påpekt at tobakk gjennom hundrer av år har vært en nyttig stimulans til glede for menneskene. Den ensidige hets mot bruk av tobakk er neppe bare av det gode. Man må ha klart for seg at tobakk ikke på noen måte er menneskehetens største helseproblem. Og det finnes andre stimulerende midler som er verre å hanskes med enn tobakk, sier direktør Johns.»
I Norge kulminerer reklamedebatten med innføring av et totalforbud mot tobakksreklame ved Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v. av 9 mars 1973 (med virkning fra 1. juli 1975).
Ifølge Aftenposten 12.7.74, viser statistikken at tobakksindustrien i 1974 intensiverte sine reklamefremstøt. Dette til tross, melder Aftenposten 2.8.74 at nordmenn røyker mindre.
7.3 Kronologisk oversikt
3.8.1950, Morgenutgaven, side 3:
Referat av et intervju med direktør ved Radiumhospitalet, professor dr. med. Reidar Eker, om nyere forskning vedrørende sammenhengen mellom røyking og lungekreft, der Eker fraråder inhalering.
11.10.1950, Aftenutgaven, side 3:
«Sigaretter og lungekreft»
Referat av intervju med professor dr. med. Reidar Eker ved Radiumhospitalet som hevder at det synes å være en sammenheng mellom røyking og lungekreft. Det vises til en nylig publisert (ikke nærmere datert) artikkel i «Lancet».
9.3.1951, side 6:
En liten reklameannonse for Rolf Bull Engelstads bok: «Alt vi vet om årsaker til kreft».
(Utgitt av Cammermeyers Forlag)
5.10.1951, Morgenutgaven, side 3:
Referat av uttalelse av prof. John Gibbon om at lungekreft forekommer hyppigere i USA enn i Norge, og at årsaken neppe skyldes tobakksrøking.
27.10.1953, side 2:
«Sigaretter og lungekreft»
Det refereres til en nylig avholdt konferanse i København der det ble lagt frem flere undersøkelser som tyder på en sammenheng.
6.11.1953, Aftenutgaven, side 3:
«Mer lungekreft i USA – lite i Norge»
Årsak foreløpig ukjent. Det antas at forurensing i tillegg til røyking kan være et moment, men det konkluderes med at det er for tidlig å si.
5.12.1953, Morgenutgaven, side 9:
«Lungekreft i by- og industristrøk»
Om forskning på støv og røyking som årsak.
6.2.1954, Morgenutgaven, side 9:
«Sigarettrøkerne lar seg ikke skremme av meldinger om kreftfare»
Om gallup blant Norges befolkning der det blant annet er blitt henvist til København-konferansen, uttalelser fra New Orleans University samt en (ikke nærmere identifisert) rapport fra 13 uavhengige internasjonale undersøkelser.
13.2.1954, Morgenutgaven, side 6:
«Lungekreft og røking»
Britisk ekspertrapport som konkluderer med at det utvilsomt må være en sammenheng. Da rapporten ble offentliggjort, sank tobakksaksjene på London-børsen med 300 millioner kroner. Rapporten gjør oppmerksom på at det ennå ikke er klart hvilket stoff i sigaretten som bestemt kan sies å føre til kreft i lungene. Britiske tobakksfabrikanter hadde samme dag sendt ut en felles erklæring om at det foreløpig ikke er ført tilstrekkelig beviser for en årsakssammenheng, men at de har stilt 10 millioner kroner til disposisjon til forskning på dette i 7 måneder fremover.
27.2.1954, Morgenutgaven, side 6:
«Lungekreft hos sigarettrøkere er av en spesiell art»
Det refereres her til den danske professor Engelbreth-Holm som uttaler seg etter et internasjonalt møte i New York med 30 forskere. Det var der enighet om at det ikke lenger kunne være tvil om sammenhengen mellom røking og lungekreft, fordi man nå var i stand til å skille ut lungekreft fra røking som en spesiell krefttype. Det understrekes imidlertid at ytterligere forskning må til.
18.5.1954, Morgenutgaven, side 2:
Det refereres til en dansk lege, Johannes Clemmesen, som advarer om store farer ved røking. Han anbefaler røkerne å bruke filter, og tilråder at ungdom advares mot å begynne å røke.
5.6.1954, Morgenutgaven, side 1 og 10:
«Lungekreftsituasjonen»
Professor dr.med. Leiv Kreyberg uttaler at det er sammenheng mellom livsstil og lungekreft hvor også røking kommer inn. Han konstaterer videre en sammenheng mellom mengden av sigaretter og økt risiko. For øvrig en relativt lang artikkel som hovedsakelig er av medisinsk karakter. Det påpekes en økning av antall lungekrefttilfeller.
1.2.1956, Morgenutgaven:
«Tobakken og lungekreften»
Resultat av en fem års undersøkelse ved professor Leiv Kreyberg. Kreyberg skiller mellom to former for kreftsvulster i lungen. Kreyberg mener å slå fast en klar sammenheng mellom røyking og en bestemt form for lungekreft, både hos menn og kvinner.
18.2.1956, Aftenutgaven:
«Ennu intet i fagpressen om dansk antirøkepille»
Aftenposten omtaler lanseringen av antirøkepillen «Smokeless» i Danmark. Pillen skal visstnok ha en virkning som gjør at man ikke får lyst til å røyke på mellom to til fire timer. Det fortelles i artikkelen at pillen ikke er omtalt i verdens fagpresse, og at ingen norsk fabrikk ennå har fått tilbud om å produsere pillen.
23.5.1956, Morgenutgaven, side 11:
«Lungekreft herjer sterkere i England enn i USA»
Intervju med professor E. Bryland (britisk) om foruroligende mange lungekrefttilfeller i England. Han anslår årsaken til å være en kombinasjon av smog og røyking.
23.6.1956, Morgenutgaven, side 5:
«Sigaretter bør være bannlyst for ungdommen»
Komité med dr. Fredrik Mellbye som formann skal karlegge ungdommens røkevaner. Man regner med en viss sammenheng mellom røking, luftforurensing og lungekreft. For første gang sies her at røking også synes å ha en viss sammenheng med hjerte-kar-sykdommer.
26.61956, Morgenutgaven, side 3:
Professor Leiv Kreyberg hilser komitéen velkommen. (Refererer seg til forannevnte komité.)
27.6.1956, Aftenutgaven, side 1 og 2:
«Britisk ekspert: kullos kan være en hovedårsak til lungekreft»
Dr. Percy Stocks understreker at intet ennå er sikkert angående sigaretter og lungekreft. Han mener luftforurensning er hovedårsaken.
21.8.1956, Aftenutgaven, side 2:
«Ny, kraftig advarsel mot sigarettkreften»
Overlege R. Opsahl anmoder Den Norske Kreftforening om å ta opplysningsplikten om farene langt mer alvorlig.
25.9.1956, Morgenutgaven, side 6:
«Tobakkens skadevirkninger skal undersøkes i Sverige»
Tobakksmonopolet i Sverige eies av Staten, som dermed kommer i en konflikt dersom det viser seg alvorlige skadevirkninger.
3.1.1957:
Carl F. Glotts tobakksbedrifter må instille. Begrunnes med høye avgifter. Bare 13 % til dekning av driften. Overtas av Conrad Langaard A/S. På grunn av avgifter og konkurranse uttaler Aftenposten at det synes å gå mot store og få tobakksenheter.
8.1.1957, Aftenutgaven:
Innlegg fra privatperson (signert «minoriteten») som klager på os fra sigaretter og piper i møter, hotellfrokoster, etc. Det klages på lukt, os og sjenanse, men nevnes ikke noe om helsefare.
10.1.1957, Aftenutgaven:
CM: På en godlynt, humoristisk måte latterliggjør han innlegget fra «minoriteten» av 8. januar 1957.
(CM er Aftenpostens faste skribent).
27.5.1957, Morgenutgaven, side 6:
Britiske leger fastslår at det er forbindelse mellom storrøyking, dvs. 25 sigaretter eller mer pr. dag, og lungekreft. Rapporten varsles å komme neste år, og forventes å komme som et sjokk for mange.
16.10.1957, Morgenutgaven, side 1 og 13:
«Røkevanene innarbeidet allerede i folkeskoleårene»
Kartlegging av barns røkevaner. Overlege Fredrik Mellbye hevder at kampen må føres gjennom generasjoner.
16.10.1957, Aftenutgaven, side 1 og 2:
«Stor kampanje mot ungdomsrøkingen»
26.10.1957, Aftenutgaven, side 6:
«Hver ellevte sigarettrøker røker mindre på grunn av lungekreften»
..men antallet sigarettrøkere er øket siden 1954 (Ukens Gallup).
23.11.1957, Aftenutgaven, side 12:
«Av 823 sigarettrøkere hadde 420 kronisk hoste»
6.12.1957, Morgenutgaven, side 12:
«Lungekreft drøftet i medicinerforeningen»
Under et møte i komitéen ble det vist en amerikansk film om en storrøkers lidelser inklusive en lungekreftoperasjon med etterfølgende diskusjon.
7.12.1957, Morgenutgaven, side 7:
«Norge brukte tobakk for 485 millioner kroner i fjor»
Landsforeningen Mot Kreft’s opplysningskampanje vil bli satt i gang like over nyttår.
7.3.1958, Morgenutgaven, side 9:
«Lungekreft rammer 10 % av storrøkere»
Referat av et foredrag av professor Leiv Kreyberg som forsker mye på problemet. Artikkelen inneholder en del historikk om lungekreft.
9.7.1958, Morgenutgaven, side 6:
«Forbindelsen røkning-lungekreft bekreftes»
Professor Kreyberg er kommet frem til at risikoen for lungekreft øker proporsjonalt med antall sigaretter. (Han skal i nær fremtid foredra om emnet i London).
26.7.1958, Morgenutgaven, side 2, Kronikken:
«Tobakkens skadevirkninger»
Kronikk av professor dr.med. Roald Opsahl om nikotinets skadevirkninger på kroppen for øvrig.
Kronikken fortsetter neste dag: «Mål og midler mot tobakksmisbruk»
Og tredje dag: «Organisasjon mot tobakksmisbruk»
9.10.1958, Morgenutgaven, side 3:
«Kreftaksjon i år mot skolebarns røkevaner»
(Tiltak av Landsforeningen Mot Kreft).
15.10.1958, Aftenutgaven, side 4:
«Hele 64 % har røkt innen de er blitt 13 år»
Landsforeningen Mot Kreft utgir i dag, Kreftdagen, bok om ungdommens røkevaner.
3.8.1960 Morgenutgave
Aftenposten omtaler en tobakkserstatningssak i Miami, USA. Edwin P. Green døde av lungekreft i 1958. Juryen sier at røyking gjennom 30 år bidro til at Green fikk kreft, men frifinner tobakksindustrien siden faren ikke var tilstrekkelig kjent i februar 1958.
24.3.1960 Morgenutgave
En «raritet»
Conrad Langaard hadde invitert 170 gjester til åpningen av sin nye fabrikk, hvorav tidligere ordfører Brynjulf Bull i sin tale kunne opplyse at røykeforbund i bystyremøtene ble opphevet fra «og med siste møte».
28.7.1960 Morgenutgave
Det berettes om at røyking kun blir tillatt på Sognsvannsbanen (egen vogn).
4.11 og 1.12 1960 Morgenutgave
Aftenposten forteller at Tiedemanns overtar NKLs Tobakksfabrikk (1/1–61). Bakgrunnen for overtagelsen er den skjerpende konkurransesituasjonen som EFTA-traktaten har skapt.
17.11.1960 Morgenutgave
Av Aftenposten fremgår det at det er et stort behov for salg av varer fra automater. (Det omsettes fortrinnsvis sjokolade, drops, pastiller og kjeks fra automater på denne tiden). I artikkelen opplyses at det i Danmark finnes 1200 sigarettautomater som utgjør 16 % av det totale salget.
23.11.1960 Morgenutgave
Det fremgår at tobakksavgiften innbragte statskassen 26.553.000 kroner i oktober mot 20.294.000 kroner i oktober 1959.
25.11.1960 Morgenutgave
Norsk sigarett kan lage priskrig i Sverige. NKL lanserer en norsk sigarett som skal eksporteres, blant annet til Sverige.
15.12.1960 Morgenutgave
Aftenposten gjengir resultatet av en undersøkelse blant 315 tenåringer i Linkjøping. Det interessante – foruten de spesielle røykevanene ungdommene hadde lagt seg til ved blant annet piperøyking er at 94 % av de røykende uttaler at de var overbevist om at røyking var skadelig. Blant de røykende ungdommer var det mange som opplyste at de røykte mer enn 10 sigaretter pr. dag.
5.1.1962 Morgenutgave
«Tobakken i kunsten, historien og livet»
En stor utstilling åpnet i Kunstindustrimuseet i Louvre til minne om at tobakken ble innført i Frankrike for 400 år siden.
9.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller om en økning i antall røykende blant piker under 17 år.
10.1.1964 Morgenutgave
Det fremgår at tobakksinstituttet i USA går til angrep på ventet rapport fra Den amerikanske helsedirektør om tobakkens helseskadelige virkninger.
11.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller at danske sigarettrøykere, alle advarsler til tross, ikke lar seg ikke skremme.
12.1.1964 Morgenutgave
Det fortelles at sigarettrapporten skremte.
13.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten refererer rapport fra ekspertkommisjon: …Sigarettrøyking farligst av all bruk av tobakk …Problemet er hvordan misbruk kan hindres …Kreyberg: Rapporten viktig for hele verden …Tyske eksperter er kommet til andre resultater …Tiltak mot overdreven sigarettrøyking ventes …Norsk rapport kan ventes neste måned
13.1.1964 Morgenutgave
Artikkel om at sigarettrøyking er hovedårsaken til utbredelse av lungrekreft. Intet som tyder på at filter kan hjelpe.
13.1.1964 Aftenutgave
Artikkel om at sigarettrøykere har fått alvorlige ting å tenke på. Uttalelser fra tobakkselger, butikkbestyrer og røykere.
14.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller at tobakksrapporten ikke skaper uro på børsen. Neppe flertall for en høyere tobakksavgift etter rapporten.
14.1.1964 Morgenutgave
Det fremgår at Kjell Bondevik interpellerer om sigarettrøykingens skadevirkninger.
15.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller at byen Eastland i delstaten Texas i USA har innført forbud mot salg og røyking av sigaretter innenfor byens grenser.
17.1.1964 Morgenutgave
Det fremgår at nordmenns sigarettforbruk er relativt lite.
17.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten refererer at radioaktivt Polonium er oppdaget i tobakk
20.1.1964 Morgenutgave
Det fremgår at sigarettsalget er på retur i USA.
22.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller om en mann som har røyket 60 sigaretter pr dag og nå går til sak mot sigarettfabrikanten Philip Morris i USA.
24.1.1964 Morgenutgave
Aftenposten skriver at spesielle sigarettfiltre kan gi noen beskyttelse. Videre heter det at røykereglement ved skolene praktiseres forskjellig.
1.2.1964 Morgenutgave
Artikkel om at sigarettrøyking skal «illegaliseres». Helsedirektøren bebuder kampanje på bred front.
1.2.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller at sigarettrapporten skal diskuteres i Stortinget.
4.2.1964 Morgenutgave
«Hvorfor røyker Jeppe»?
Spørsmålet stilles av sosialministeren. Avgiftsforhøyelse kan bli overveiet. Regjeringen har størst tro på de ikke-restriktive tiltak. Rimelig om røykere må betale noe mer. Samfunnskontroll og forbud mot reklame. Løft hodet ikke-røykere, vi er ikke noen sinker. Sigaretten overtar efter strikketøyet hos mange kvinner.
7.2.1964 Morgenutgave
Aftenposten skriver om kampanje mot røykingen også i Sovjet-Unionen.
14.2.1964 Morgenutgave
Artikkel som omtaler opplysning om røyking i skole-TV som glimrende.
15.2.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller om eiendommelig sak i Eidsfjord hvor en erfaren jeger kan fastslå at reven ikke liker tobakk.
26.2.1964 Morgenutgave
Det fremgår at bensin og tobakk er store inntektskilder for staten.
5.3.1964 Morgenutgave
Det heter i Aftenposten at åtte av ti avvennes på røkeklinikk. Prosenten av tilbakefall uviss.
7.3.1964 Morgenutgave
Aftenposten refererer at tyske forskere avviser «sigarett-teorien».
25.3.1964 Morgenutgave
Det fortelles om en lege i USA, dr. Huggins, som er i ferd med å produsere en pille som kan forebygge kreft. Riktignok sier han at den ikke vil ha noen tilbakevirkende kraft, men han hevder at den vil være 100 prosent effektiv fra det øyeblikk den svelges. Deretter kan folk røke seg gule og grønne uten å tenke på faren for kreft.
14.4.1964 Morgenutgave
Det fortelles om et internasjonalt møte om lungekreft. Møtet er på initiativ fra Verdens helseorganisasjon
25.4.1964 Morgenutgave
Aftenposten skriver om at barn i Finland røyker urovekkende mye. Finsk rapport viser sammenheng mellom røyking og flere sykdommer.
19.5.1964 Morgenutgave
Røker Deres barn? Et innlegg om gode råd for å få barn til å slutte å røyke
21.5.1964 Morgenutgave
Aftenposten refererer noen forskere fra Bulgaria som hevder at de har utviklet en nikotinfri tobakk.
27.5.1964 Morgenutgave
Det fortelles om økt forbruk av sigaretter fra 1957.
2.6.1964 Morgenutgave
Artikkel med overskriften «En viljesak å bryte med røkevanen»
6.6.1964 Morgenutgave
Aftenposten skriver at 8 % har lagt vekk røkevanen. Gallup-undersøkelse – få betviler sammenhengen mellom røyking og lungesykdommer.
6.6.1964 Morgenutgave
Artikkel med overskriften «Antirøkekurset i Hamar ble vellykket»
25.6.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller om forslag om tobakksregulering i USA: Sigarettpakninger foreslås å få en advarselstekst som forteller forbrukerne om helsefaren. Videre forslås det å innføre reklamerestriksjoner for tobakksindustrien.
26.6.1964 Morgenutgave
Aftenposten forteller at tobakkindustrien i USA går til sak mot for å få underkjent reguleringene.
6.7.1964 Morgenutgave
Resultatet av Teddys jubileumskonkurranse offentliggjøres.
27.7.1964 Morgenutgave
Artikkel om at USA «går til krig» mot tobakksmisbruket.
29.7.1964 Morgenutgave
Annonse fra Tiedemanns: «Lukt dem til gratis hytte.» Kundene inviteres til å beskrive hva de lukter av Tiedemanns Gul. Premien er en hytte, verdi kr. 10.000,-.
1.8.1964 Morgenutgave
Aftenposten refererer at tobakkfabrikkene vil ha sigaretter med lang stump.
12.8.1964 Morgenutgave
Artikkel med overskriften «Sigarsalget doblet, sigaretter står seg.»
12.8.1964 Morgenutgave
Artikkel med overskriften «Røkerne tar lite hensyn til faren for lungekreft.»
18.8.1964 Morgenutgave
Det fremgår at det er et økende ønske om å forby tobakksreklamen.
29.9.1964 Morgenutgave
Det fremgår at røkning er tillatt i Bergen bystyre.
29.10.1964 Morgenutgave
Artikkel hvor det heter at tre av fire krefttilfeller beror på ytre faktorer.
19.11.1964 Morgenutgave
Det fremgår at det ikke gis moderasjon til røkende barn på Bærumsbanen.
12.1.1965 Morgenutgave
Det fremgår at sigarettforbruket i Norge ble noe redusert i fjor.
21.1.1965 Morgenutgave
Artikkel om organiserte røkere.
27.1.1965 Morgenutgave
Artikkel som hevder at mer opplysning må til om kreftfaren ved sigarettforbruk.
11.3.1965 Morgenutgave
Artikkel om røyking forurenser miljøet.
12.3.1965 Morgenutgave
Artikkel med overskriften «Drammensere sluttet å røke efter kursus»
21.4.1965 Morgenutgave
«En sigarett av og til skjerper intelligensen». Nobelprisvinner mener å ha vist at begrenset tobakknytelse stimulerer.
30.4.1965 Morgenutgave
Tobakkmisbruket søkes motvirket. Det amerikanske senatets handelskomite har godkjent lovforslag om advarsel på sigarettpakkene.
24.2.66, morgen, side 1 og nest siste side:
«Kreft hos kvinner hyppigst blant dem som røker»
Om lungekreft og hjerteinfarkt som dobbelt forekommende hos røkerne. Ref.: USA’s Nasjonale Kreftinstitutt.
2.5.66, aften, side 4:
Billedboken «Nikotintrollet» deles ut til samtlige tredjeklassinger i landet. (Utgitt av Landsforeningen Mot Kreft).
16.7.66, aften, side 3:
«Nikotinfri tobakk»
Interessante eksperimenter i Sovjetsamveldet om å utvikle en nikotinfri tobakk. Dessverre viser tobakken seg å mangle styrke og aroma. Dessuten avgir den en utrivelig lukt av halm. Det eksperimenteres imidlertid med å dyrke en «helsetobakk» med lite nikotin.
24.10.66, morgen, side 9:
«Sigarettrøkerne mer utsatt for å dø av hjerteslag»
Amerikansk forskergruppe synes å se en sammenheng mellom forkalkning og røking.
30.11.66, morgen, siste side:
«Veldig økning av dødsfall som kan skyldes sigaretter»
Rapport fra det amerikanske helsedirektorat fra undersøkelser i perioden 1950–1964, som viser en voldsom økning av lungekreft, emfysem og bronkitt.
2.12.66, morgen, første side:
Annonse for «Tar Gard» sigarettfilter «for å hindre inhalering av skadelig tjære». (Nærmere omtalt i punkt 2.4.4. ovenfor).
13.12.66, side 10:
«Sigarettrøkingen skyld i stor lungekreftepidemi»
USA’s Nasjonalforening mot kreft slår alarm mot denne selvforskyldte epidemien. Kraftig økning i dødsfall.
8.3.67, side 1 og 3:
«En øre pr. sigarett foreslås til kreft- og hjerteforskning»
11.5.67 morgen, siste side:
«Kreftavgift på sigaretter avvist.»
Sigarettavgiften er så høy at en økning ikke vil gi mer i Statskassen, mener statsråd Myrvoll. Ønsker ikke øremerking.
24.6.67, morgen, 1. side og siste:
«Leger om røkning: stort helseproblem»
Fra Legeforeningens møte i Sandefjord. Eneste middel er å slutte. Leger, lærere, TV-opptredende osv. bør gå foran med godt eksempel.
8.9.67, morgen, siste side:
«Evang og Kennedy om røking og helse»
Om verdenskonferanse om temaet som åpner i New York 11.9. der bl.a. Karl Evang og Robert Kennedy skal tale. For øvrig medlemmer fra Landsforeningen mot kreft og mange andre fra hele verden.
8.9.67, aften, side 3:
«Forslag ventes om tiltak til reduksjon av tobakkskadene»
Tobakkskadeutvalget, opprettet i 1965 av Landsforeningen mot kreft, har laget en utredning om reduksjon av tobakkskader. Utredningen er sendt ut til uttalelse til en rekke instanser og vil bli offentliggjort i nær fremtid.
12.9.67, morgen, side 7:
«Robert Kennedy vil ha statskontroll av tobakksindustrien»
Tale på verdenskonferansen der han anklager industrien for å selge et livsfarlig produkt og varsler tre lovforslag for å få kontroll med industrien.
18.9.67, aften, 1. side:
«Ny norsk helsereaksjon for å redusere tobakkskadene»
Evang hjemme fra New York. Ikke lenger tvil. Det er en direkte sammenheng mellom røking og alvorlige sykdommer.
19.9.67, morgen, side 10:
«Vi må anse røking som sosialt uakseptabelt»
Generalsekretær Ottar S. Jacobsen i Landsforeningen mot kreft foreslår sterkere lut etter New York-konferansen: Advarsel på sigarettpakkene (hittil ikke i Norge, bare i USA), angivelse av innhold av tjære og nikotin, forbud mot annonsering samt forbud mot at sigaretter ligger fremme på offentlige kontorer og tilstelninger.
29.9.67, morgen, første side:
«Øket avgift skal svekke røkelyst»
Utvalg foreslår også begrensning i reklamen. Tobakksfabrikantene går i en uttalelse sterkt imot de restriktive tiltak som de betviler verdien av. Fabrikantene erklærer seg villige til å delta i en offentlig oppnevnt ekspertgruppe som på fritt grunnlag kan arbeide for å redusere mulige skadevirkninger av røkingen. (Se nærmere omtale i punkt 2.4.2 ovenfor).
30.9.67, morgen, side 19:
«Ikke tobakksreklame for å verve røkere
Kun imellom merker. Ikke reklame i ungdomsblader eller kinoer», hevder Johan H. Andresen. Andresen sier videre at norske fabrikanter heller ikke i reklamen hevder at filter reduserer tjære og nikotin slik det gjøres i utenlandske annonser. Dette refererer seg til et diskusjonsprogram i radio fra dagen før. (Se nærmere omtale i punkt 2.4.3 ovenfor).
19.10.67, morgen, første side:
«Flere tiltak mot tobakk overveies, men intet konkret er ennu bestemt», sier statsråd Aarvik.
14.2.68, aften, side 4:
«Røyking viktigere lungekreftårsak enn uren luft»
Ifølge professor dr. med Leiv Kreyberg på lungelegekongress i Bergen sist helg.
3.9.68, aften, side 8:
«Tobakken ensidig helsenedbrytende, sier videnskapen»
Komité fastslår at man aldri har visst så mye om skadevirkningene som nå.
18.1.69, morgen, side 4:
«Farligere jo tidligere man begynner å røyke. Lungekreftrisikoen øker med røykedosen». Referat fra foredrag av professor Leiv Kreyberg i Videnskapsakademiet.
30.1.69, morgen, første side:
«Tobakksreklamen igjen i faresonen».
Tiltakene mot røking kommer i vinter. Sosialdepartementet vurderer restriktive tiltak mot tobakksreklame.
9.4.69, morgen, første side:
«Stortingsmelding om røkevaner blir fremlagt torsdag»
Fremlegges for Stortinget i forbindelse med drøfting av tiltak for å redusere røyking, særlig blant unge.
10.4.69, aften, første side:
«Sigarettpakkene vil bli merket med en advarsel»
Sosialdepartementet fremmer forslag til lov som vil begrense omfanget av sigarettreklame og som påbyr merking av sigarettpakkene.
29.4.69, aften, side 17:
«Sigaretten mye farligere enn luftforurensningene»
Resultatene av professor Kreybergs lungekreftforskning fremlagt.
23.5.69, morgen, første side:
«Røk meget, lev 8 år kortere!»
Sigarettrøking en helt avgjørende faktor med hensyn til lungekreft. Ca. 600 nye tilfeller pr. år i Norge.
27.5.69, aften, første side:
«Sigarettrisikoen er størst for hjertet i alderen 45–60 år»
10.7.69, aften, side 6:
«Kampen mot tobakksreklame blir nu intensivert i USA»
Forslag om landsomfattende forbud mot TV-reklame fra september 1973.
18.7.69, aften, side 4:
«Sigarettreklame i USA blir redusert»
Frivillig nedtrapping i radio og fjernsyn.
6.12.69, aften, side 7:
«Legeopprop til idrettsungdommen om ikke å røke».
Nedsetter yteevnen og bryter ned helsen.
7.2.70, morgen, side 21:
«Sigarettrøkende hunder fikk kreft»
USA-forsøk om røkning og lungekreft.
6.3.70, aften, første side:
«Lov mot tobakksreklame anbefalt av Sosialkomitéen»
Bl.a. forslag om advarsel på sigarettpakkene og forbud mot lakrissigaretter.
8.4.70, morgen, første side:
«Øket statlig kamp mot røking
Men tobakksvaner er vonde å vende»
Om reklameforbud, advarsel på pakker osv.
«Hvis tobakken kom i dag, ble den forbudt. Samfunnets innsats mot tobakken økes».
19.5.70, morgen, første side:
«WHO oppfordrer til kampanje mot sigarettrøyking»
Referat fra organisasjonens årsmøte i Genève.
31.7.70, aften, første side:
«Tobakksreklamen blir henimot totalt forbudt.
Sigarettpakkene får «faresignal».
Komité utreder reklamesaken.
22.10.70, morgen, side 12:
«Stadig flere unge begynner å røke – men galt å kalle røking et ungdomsproblem».
13.11.70, morgen, side 23:
«Nikotinfri tobakk har lite for seg»
Overlege Mellbye: «Ikke noe fremskritt».
4.12.70, morgen, første side:
«Tobakken får sitt eget databankråd»
Reduksjonstiltak skal koordineres. Skal være en slags databank for alle som ønsker opplysninger om tobakksbruk og skadevirkninger.
11.12.70, morgen, første side:
«Alle røyker»
Ikke-røyker i jernbanekupé, møterom etc. «røyker» i praksis 1 sigarett pr. time ifølge Landslaget mot tobakkskader. Om man røyker, er en personlig sak. Hvor man røyker, er en sosial sak.
6.1.71, morgen, første side:
«Krass britisk rapport om røking og kreftdød»
The Royal College of Physicians kritiserer myndighetene for å gjøre for lite for å endre folks røkevaner.
22.1.71, morgen, siste side:
«Staten tjener årlig 650 mill. på tobakk»
Reklameforbud vil bli følsomt for annonsemedia.
28.1.71, aften, første side:
«Flere og flere menn går nå fra sigaretter»
Kvinner er mindre skremt av utviklingen, og deres forbruk øker. Over 60 % av røkerne tror på en sammenheng mellom røking og kreft. Markert stigning i tallet på dem som vil advare sine barn mot røking.
5.2.71, morgen, side 6:
«Tobakksreklamen i tysk tv reduseres»
Ingen modeller under 30 år kan benyttes.
29.4.71, første side:
«Tobakkslov vil forby reklame»
Bratholmutvalget overleverte lovforslag til sosialministeren i går.
19.5.71, aften, side 7:
«Stump røyken på nsb’s forstadstog»
Beslutning om helt å sløyfe røykevogner på forstadsbaner.
27.5.71, aften, første side:
«En klar sammenheng sigarettrøyking/abort»
Hevder svenske leger som har undersøkt 4.312 svangre.
12.6.71, aften, side 3:
«Sigarettreklame forbys i Canada»
Parlamentet ventes å vedta nye restriksjoner.
6.7.71, aften, første side:
«DDT i norsk tobakk»
DDT er funnet i svensk tobakk. Usikkert om det forekommer i norsk tobakk. Johan H. Andresen uttaler seg om at dette må myndighetene få bragt på det rene, og dersom de ikke gjør det, vil tobakksindustrien selv gjøre det. (Se nærmere omtale i punkt 2.5.2 ovenfor).
28.8.71, morgen, side 7:
«Nordisk totalforbud mot tobakksreklame»
Foreslås av det norske medlemsutvalget, slik at det blir en ensartet policy i Norden.
11.9.71, morgen, første side:
«Ikke-røkere får egne seter i fly»
Departementet går inn for ordningen.
2.10.71, morgen, side 34:
«London-konferanse om tobakksreklameforbud»
Begeistret for det norske lovforslag. Canada får antireklamelov.
5.1.72, morgen, side 5:
«Tobakksopplysning helt fra småskolen»
Forbud mot reklame har mange minussider, bl.a. når det gjelder informasjon.
(Intervju med bl.a. direktør Thorleif Løchen i Langaard og direktør Ulf Johns i Tiedemanns Tobaksfabrik. Se nærmere omtale i punkt 2.5.3 ovenfor).
23.2.72, morgen, første side:
«Nordisk råd går inn for forbud mot tobakksreklame»
28.2.72, morgen, side 16:
«Passiv røking skader arbeidet»
Røking på arbeidsplassene skal vurderes.
10.3.72, aften, første side:
«DDT også i tobakken»
USA verst, viser svensk undersøkelse. (Se nærmere omtale i punkt 2.5.2 ovenfor).
11.3.72, aften, side 9:
«Også kadmium påvist i tobakk»
Trolig betenkelige langtidseffekter. (Se nærmere omtale i punkt 2.5.2 ovenfor).
25.5.72, morgen, side 17:
«Nye restriksjoner på røking blir foreslått»
To-romsløsning for lærerrom og pauserom på arbeidsplasser anbefales.
9.6.72, aften, første side:
«Regjeringen foreslår forbud mot all tobakksreklame»
6.7.72, morgen, side 5:
«Stadig flere forbud mot tobakksrøking»
Begrensninger bl.a. innen NSB, Nesoddbåtene og i fly der røykere bes sitte bak.
9.12.72, aften, første side:
«Flere og flere kvinner røker»
Undersøkelse fra Norsk Gallup viser at 43 % av kvinner røker. Stigning fra 35 % i 1970, og 23 % i 1956.
12.12.72, aften, første side:
«Lungekreft hos menn er åtte-doblet siste 30 år»
Allikevel mye høyere i andre land: Danmark dobbelt, Finland tredobbelt, men økningen foruroliger.
12.7.74, morgen, side 22:
«Tobakksreklame øket betraktelig»
Settes i forbindelse med iverksettelsen av reklameforbudet 1.1.75. (Se nærmere omtale i punkt 2.5.3 ovenfor).
2.8.74, aften, side 2:
«Ola Nordmanns helse bedres, røker mindre»