9 Rapport fra gjennomgang av dokumentene i Minnesota Tobacco Document Depository
Av Guro M. H. Birkeland og Vidar Birkeland
9.1 Generelt om de frigitte dokumentene fra tobakksindustriens arkiver
Forut for Minnesota-forliket var svært få dokumenter fra tobakksindustriens arkiver frigitt. Dokumentene som er gjort offentlig tilgjengelig ved Minnesota-forliket og ved senere rettssaker mot tobakksindustrien i USA, er svar på konkrete provokasjoner fra saksøkerne. Materiale som skulle belyse konkrete problemstillinger i forhold til søksmålet er krevet fremlagt. På denne bakgrunn er det oppsiktsvekkende at det overhodet finnes informasjon om norske forhold i det frigitte materialet.
I Minnesota-saken synes tobakksindustrien å ha villet «begrave» interessante dokumenter i uinteressante papirer for slik å vanskeliggjøre saksøkernes forberedelse av saken. Dette forklarer nok delvis at dokumenter som omhandler vår del av verden, og Norge spesielt, inngår i de frigitte dokumentene i en sak som i utgangspunktet utelukkende omhandlet Minnesota og amerikanske forhold. Det sier seg selv at den amerikanske tobakksindustriens arkiver må inneholde både mange flere og mer interessante dokumenter enn de som tilfeldigvis er gjort tilgjengelige for allmennheten gjennom søksmålene i USA i den senere tid. Og det er først ved tilgang til skandinavisk og norsk tobakksindustris arkiver at en kan danne seg et noenlunde riktig bilde av tobakksindustriens aktiviteter i Norge.
9.2 Frigitt materiale etter Minnesota-forliket
I april 1998 ble det inngått forlik i erstatningssaken mellom staten Minnesota og tobakksselsskapene som var saksøkt; Philip Morris et al.
Et av punktene i forliket var at de dokumentene som var gjort tilgjengelige for saksøker, skulle bli gjort tilgjengelige for allmennheten på tobakksselskapenes bekostning. Dokumentene er nå tilgjengelige i to arkiver. Det ene, Minnesota Tobacco Document Depository i Minneapolis, Minnesota, USA, inneholder dokumentene som ble frigitt fra de saksøkte amerikanske tobakksselskapene. Det andre arkivet, Guildford Depository utenfor London, Storbritannia, inneholder dokumentene frigitt fra selskapet British American Tobacco som har hovedkontoret sitt i London. I alt inneholder disse arkivene ca. 35 millioner dokumenter, hvorav 25 millioner er i arkivet i Minnesota og 8–10 millioner i Guildford. Alle fremtidige forlik mellom tobakksselskapene og andre saksøkere, som resulterer i frigivelse av dokumenter fra tobakksselskapenes arkiver, skal i følge Minnesota-forliket deponeres i disse arkivene.
Etter det siste store forliket mellom tobakksselskapene og 46 av de amerikanske statene skal dokumentene også være tilgjengelige på internett på adressen: http://www.tobaccoarchive.com. Søkemulighetene på denne internettsiten har vært dårlig og lite pålitelig, men dette skal være under utbedring. Det er likevel usikkert hvor pålitelig og komplett internettsiten er.
Selve saksdokumentene er gjort tilgjengelige for allmennheten av saksøkers advokatfirma Robins, Kaplan, Miller & Ciresi L.L.P. Det foreligger en omfattende katalog «Tobacco – A Catalog of Minnesota Tobacco Case Related Materials» som kan bestilles fra advokatfirmaet:
Robins, Kaplan, Miller & Ciresi L.L.P.
2800 Lasalle Plaza
800 Lasalle Avenue
Minneapolis
MN 55402–2015
USA
Selve prosessdokumentene kan, ved betaling av kopikostnader, bestilles på CD-rom eller i papirkopi fra:
Stirewalt & associates
25 east Serpent Road
P. O. BOX 416
Deerwood
MN 56444
USA
9.3 Minnesota Tobacco Depository
Samlingen av dokumenter fra de amerikanske tobakksselskapene er i Minnesota Depository indeksert i en database der en kan søke ved hjelp av datamaskiner, som er til utlån i arkivets lokaler. Det er laget en indeks for hvert selskaps dokumenter. Det er ikke mulig med kryssøk mellom selskapene. Kategoriene en kan søke i, er i tillegg til dokumentnummer blant annet forfatter og mottaker. Søkekategoriene er noe forskjellige fra det ene tobakkselskapet til det andre.
Ligget Tobacco Company, det minste av selskapene i saken, inngikk forlik med staten Minnesota relativt tidlig i saksprosessen og lenge før det store forliket. Det er ikke utarbeidet indeks for disse dokumentene, men kopier av samtlige Ligget-dokumenter finnes i arkivet. Disse dokumentene har vi på grunn av den begrensede tiden ikke kunnet gå igjennom. Det er i den senere tiden kommet frem at Ligget hadde en stedlig representant i Oslo over en lengre tidsperiode. Det er derfor sannsynlig at det i materialet fra dette selskapet vil kunne finnes dokumenter med direkte tilknytning til Norge.
Indeksen til de øvrige selskapene er av svært varierende kvalitet. Tobakksselskapene har selv utarbeidet indeksene, og det er tydelig at målet har vært at det ikke skal være lett å finne de viktige dokumentene. Indeksen oppgir kun dokumentnummer. Kopi av dokumentet må deretter bestilles fra arkivet enten som papirkopi eller på CD-rom, eller en kan få den kassen dokumentet ligger i til gjennomsyn. Det er ikke uvanlig at dokumentet som oppgis ved et søk mangler flere sider som kan finnes ved gjennomgang av den respektive kassen.
Enkelte av tobakksselskapene har gjort seg stor møye med å stokke dokumentene slik at det ikke er noen logisk sammenheng mellom dokumentene som er samlet i samme kasse. Dette gjelder spesielt dokumenter fra R J Reynolds. For noen av selskapene kan hele arkivkasser kun dreie seg om et tema, for eksempel Norge.
9.4 Pilotsøket i Minnesota Tobacco Depository
Søk ved Minnesota Tobacco Depository er gjennomført i to runder. Guro Birkeland, Vidar Birkeland og Nicolai Skjerdal foretok søk fra 2/11 – 8/11–98, og Guro Birkeland og Vidar Birkeland foretok søk fra 22/12–98 – 7/1–99. Ved første gjennomgang ble det søkt i alle selskapenes indekser med søkeord relatert til Norge og norsk tobakksindustri. Alle dokumenttreff ble skrevet ut og systematisert i permer. Det ble bestilt kopi av respektive dokumenter på CD-rom. Det ble også foretatt gjennomgang av noen av arkivkassene, som syntes å ha særlig mange treff i søket, for å få et bedre inntrykk av kontakten mellom norske og amerikanske tobakksselskaper.
Ved det andre søket ble CD-rommene som var brent ferdig ved ankomst USA, gjennomgått for å kontrollere at de riktige dokumentene var kopiert. Dette viste seg å være en svært møysommelig prosess da alle dokumenter hadde fått nye indeksnummer og hver side i dokumentet var lagret som et eget dokument. Det var imidlertid en helt påkrevet gjennomgang da gjennomsnittlig hvert 6. dokument viste seg å avvike fra vår bestilling. Dette medførte at Merril Lynch, firmaet som hadde brent CD-rommene, måtte gjennomføre en total gjennomgang av vår bestilling og brenne nye CD-rommer. Dette forsinket vesentlig det utvidede søket som var planlagt gjennomført, men det ble noe tid til kompletterende søk med nye søkerord. Noe av tiden ble også brukt til å gå igjennom dokumentene på CD-rommene for å få et visst inntrykk av hvilke funn søkene hadde resultert i.
Det ble også gått igjennom videoer og kassetter som hadde kommet ut som treff ved søket. De inneholder hovedsaklig markedsføringsstrategier og TV-innslag som behandler tobakksrelaterte spørsmål og ikke minst interessant opplæringsvideoer til tobakksindustriens egne ansatte for å motarbeide helseopplysning m.v. De mest interessante av disse ble kopiert.
Etter at CD-rommene fra USA ble mottatt, har en gruppe jusstudenter, Pål Andreassen, Lars Duvaland og Bente Olsen, gått igjennom disse summarisk for å finne dokumenter som kunne være interessante i forhold til denne rapportens problemstillinger. På grunn av manglende kapasitet hos de erfarne researcherne tilknyttet prosjektet og hensynet til å begrense kostnadene i denne forberedende fasen, var det dessverre ikke mulig å foreta en grundig gjennomgang av materialet i denne omgang. Ca halvparten av materialet er til dags dato gjennomgått, og det er denne gjennomgangen som i all hovedsak er basis for denne presentasjonen av materialet.
9.5 Resultater av pilotsøket
Vi har bare hatt anledning til å foreta en summarisk gjennomgang av materialet fra Minnesota. Vi vil i det følgende presentere noen eksempler fra dokumentene. Vi vil skille mellom ulike hovedkategorier for å gi en bedre oversikt over resultatene av søket:
9.5.1 Tobakksindustriens informasjonsutveksling
Mye av industriens informasjonsutveksling har skjedd direkte mellom de ulike tobakksselskapene, spesielt før det internasjonale informasjonsnettverket for tobakksindustrien ble etablert med ICOSY/INFOTAB.
Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. ble for eksempel oppdatert med oversendelse av aktuell informasjon fra amerikansk tobakksindustri. Som eksempel på dette vises til brev av 12/12–79 fra J. L. TTiedemanns Tobakksfabrikk A.S. ved Joh. H. Andresen til The Tobacco Institute (dokument 1), tobakksindustriens informasjonskontor overfor publikum:
«… We ask you to kindly send us one copy of:
«Smoking and Health 1964–1979
The Continuing Controversy» …»
Som verdens største tobakksprodusent har Philip Morris International (PM) et eget «imponerende» nettverk. PM hadde en stedlig representant (Jan Erik Grønlund) i Stockholm som også hadde ansvar for å følge opp Norge med nær kontakt med Conrad Langaards Tobakksfabrikk.
Mye av informasjonen som ble formidlet gjennom nettverkene, synes å ha en lav vitenskapelig verdi. I utsendelsen fra 21/5–87 fra INFOTAB til en rekke kontakter over hele verden, deriblant A. Falch / S. Eikeland, Norway (dokument 2) gjøres alle mottakerne oppmerksomme på en artikkel om Kina som skulle indikere at røyk fra «rykende» kull kunne forårsake lungekreft:
«Subject: Lung cancer and air pollution
We wish to bring your attention to an article on lung cancer and indoor air pollution from Science, the prestigious journal of the American Association for the Advancement of Science, dated January 9, 1987.
The Article written by Mumford et al. reports that women in China’s Xuan Wei county who heat their homes and cook their meals with «smoky» coal, have an increased lung cancer risk. It is noted that less than 0,1 % of these women smoke cigarettes. The article states that lung cancer mortality «is more closely associated with indoor burning of «smoky» coal, as opposed to wood or «smokeless» coal, than with tobacco smoking.
Please note that this article compares use of coal and active tobacco smoking and makes no mention of environmental tobacco smoke.»
Kopi av denne artikkelen ble blant annet sendt til Falch og S. Eikeland i Norge. I ettertid fremstår passiv røyking som den mest sannsynlige årsaken til kvinnenes lungekreftutvikling jamfør den høye andel røykere blant kinesiske menn.
I den internasjonale tobakksindustriens hovednettverk, INFOTAB, har Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. og Tobakksfabrikantenes Landsforbund vært aktive medlemmer. I Minnesota Depository ble det funnet en rekke dokumenter som vedrører INFOTAB. INFOTAB ble etablert den 2. november 1982 og var en videreføring av ICOSY-samarbeidet. Dokumenter fra Minnesota arkivet viser at INFOTAB hadde et globalt nettverk med forgreininger over hele kloden. I en utsendelse fra INFOTAB signert Antonietta Corti, datert 5/10–87 til 135 adressater omtalt som «Spokespersons» verden rundt, deriblant S. Eikeland, Norway og J.H. Andresen, J.L. Tiedemanns Tobaksf., (dokument 3) illustrerer forsiden hvilke emner som ble behandlet i INFOTABs utsendelser:
«HEALTH – Remove the entire section and replace it with the up-date
«ADDICTION» – This section is already up-to-date.
PUBLIC SMOKING – You received the up-date to this section some months ago. However, there has recently been a slight change: remove pages III.5.1.-and III.5.2. and replace them with the new pages of the same numbers.
«SOCIAL COSTS» – This section is allready up-to-date.
ADVERTISING – Remove the entire section and replace it with the up-date.
CONSTITUENTS – Remove the entire section and replace it with the up-date.
WARNING LABELS – This section is already up-to-date.»
J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. ble tilknyttet INFOTAB relativt raskt etter etableringen. I charteret til organisasjonen, slik det var utformet per 2/11–82 fremgår det (dokument 4):
«The association has as it’s purpose the establishment of a forum of exchange of views and information on tobacco issues (to include tobacco and health) by the co-ordination of data and information in economic, scientific and technical areas. The general objectives are to broaden the knowledge of it’s members, of consumers, and of appropriate authorities. In large part accomplishment of these objectives will be sought by providing information to various national and other tobacco trade associations and by serving as a resource of expertise, data analysis and opinion on this subjects of interest to the industry and it’s publics.»
I andre mer uoffisielle dokumenter fremtrer hensikten med INFOTAB enda klarere. I en oppsummering av en INFOTAB workshop fra 17. – 20. oktober 1982 konkluderes det etter en grundig gjennomgang av alle truslene mot industrien i dokument 5, side 9, siste avsnitt:
«INFOTAB exists to serve the many businesses – both large and small – that make up the international tobacco industry. It is these businesses that are on the firing line – they manufacture and market the products. Their continuing success – in sales, earnings and growth – in the months and years ahead is the only valid yardstick of our own worth as a secretariat.»
Kundenes helse er ikke omtalt.
INFOTAB har hatt årlige konferanser der ulike temaer med interesse for tobakksindustrien er blitt diskutert. I materialet hentet ut av Minnesota Depository finnes flere dokumenter som har tilknytning til dette samarbeidet.
I dokumentene fra Philip Morris’ arkiver finnes et dokument med referat fra INFOTAB WORKSHOPS (dokument 6) der det heter:
«Group 3’s subject was «Tobacco Action Network and Information Seminars» and I won’t say it was easy in those 45 minutes to agree on all points or even make unanimous resolution, but we all understand the difficulties Norway has with an eight-year total ban on advertising and very strong anti-smoking groups»
Det er gjennomgående i materialet at Norge får spesiell omtale på grunn av de restriksjonene vedrørende tobakk som gjelder i landet.
Materialet inneholder flere eksempler på at tobakksindustrien planlegger felles strategi mot antitobakksarbeidet internasjonalt. Det er flere eksempler på problematisering av at industrien i Norge har akseptert skadevirkninger av tobakk som ikke industrien i USA vedkjenner seg:
I et internt Philip Morris dokument fra Andrew A. Napier til B.B. Brook og J.M. Hartogh datert 15/1–81 (dokument 7), som oppsummerer situasjonen forut for innføringen av den nye produktansvarsloven, er interessant i så måte. PMs representant oppsummerer situasjonen slik:
«It seems to me that there was an indication that the best defence in Norway (to a possible suit under the proposed legislation) would be that «the plaintiff knew of a causal relationship». Would not such a defence in Norway (eg. Provoked by a lost cause case) pose problems for the industry in the USA, where the fact that there is no proven causal relationships – I understand – the main defence?»
En av de viktigste funksjonene til INFOTAB synes å ha vært å samle inn data om anti-tobakksarbeidet internasjonalt og utarbeide en motstrategi med brosjyrer og annet informasjonsmateriell. INFOTABs materiell har vært benyttet av tobakksindustrien i Norge. Dette dokumenteres blant annet i dokument 8, der første side mangler. Dette er et dokument fra Philip Morris-materialet trolig utformet i 1983, der det på side 6 heter:
«IRELAND, NORWAY and SWITZERLAND made use of the «passive» smoking background papers in responding to government and other pressure related to smoking in public.
INFOTAB provided NORWAY with an additional analysis of the Garfinkel study following a challenge by Government based on the Hirayama study.»
Det er også flere dokumenter i materialet som viser at den norske industrien ønsker å være oppdatert om hvordan tobakksindustrien i utlandet uttaler seg og tilpasser seg, slik at det i størst mulig grad ikke skal bli motstrid innen bransjen i forskjellige land.
I et brev fra direktør Johan H. Andresen i J.L.Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. til Philip Morris International ved Hugh Cullmann datert 14/6–76 (dokument 9) ber direktøren om å få tilsendt en engelsk versjon av et intervju han har sett i «Die Tabaks Zeitung». Begrunnelsen eksemplifiserer industriens forsøk på å være enstemmige:
«In this context I would like to ask if you have an official translation into English of this interview, and whether it would be possible for you to forward me a copy of this. I still believe it is important that we in the tobacco industry try to act as much as possible in unison, and I would not like to miss any of the fine points of your statements – i.e. my knowledge of English is better than of German.»
9.5.2 Reklameforbudet – industriens spesielle interesse for Norge
Norge var et av de første landene som innførte reklameforbud mot tobakksvarer. På grunn av dette hentet andre land inspirasjon fra Norge da de selv vurderte å innføre restriksjoner på omsetningen av tobakksvarer. Den internasjonale tobakksindustrien var redd for at Norges eksempel skulle føre til reklameforbud i andre land. Dette viser et interoffice correspondence dokument fra J. Tylee Wilson i R J Reynolds til en rekke interne adressater datert 7/7 1977 (dokument 9A) J. Tylee Wilson. Under overskriften: «Subject: Smoking and health coordination» tilføyet med håndskrift: «international report» oppsummeres det:
«We have not and will not attempt to interfere with or impose upon your developing relationships with the industry, associations and government bodies; however, it is necessary that we comment on and possible even participate in the formulation of industry codes, research programmes, or industry negotiations regarding restrictions on advertising, health warnings, sigarette tax matters and the like; for experience tells us that no country is free from the influence of others in this area, and what is today’s restriction in Norway could become tomorrow’s in Malaysia.»
Tobakksindustrien internasjonalt var opptatt av å følge utviklingen i Norge nøye for å motbevise at reklameforbudet medførte reduksjon av tobakksforbruket. Philip Morris materialet inneholder engelsk oversettelse av norske dokumenter og avisartikler som viser en detaljert oppfølging av situasjonen i Norge.
Et eksempel på den internasjonale tobakksindustriens tette oppfølging av Norge, er en kopi av en rapport fra Tobacco Institute of Australia fra januar 1989 (dokument 10) funnet i Philip Morris materialet. Da en startet arbeidet med å få gjennomført reklameforbudet i New South Wales, Australia, ble det vist til Norge:
«To support this proposal, various groups including the NSW Cancer Council and the National Heart Foundation use a brochure from the Norwegian Council on Smoking and Health»
Etter et sitat fra den over nevnte brosjyren om reduksjon av tobakksforbruket etter innføring av reklameforbudet i Norge, kommenterer Tobacco Institute Australia:
«When one examines the data closely and compares them with Australia and other data available from Norway, the argument is unconvincing»
Resten av notatet forsøker å argumentere for at reklame for tobakk ikke øker forbruket. Med et slikt utgangspunkt blir industriens engasjement for å motvirke reklameforbud et paradoks.
Et annet dokument som viser den spesielle interessen for norske forhold på grunn av reklameforbudet, er et INFOTAB-dokument signert av Antonietta Corti, Director of Information Services adressert til kontakter i tobakksindustrien verden rundt, deriblant A. Falch, Norway datert 22/10–86 (dokument 11):
«Norwegian Data in Cigarette Consumption and Smoking Habits
Infotab members have often requested up-to-date data on smoking prevalence in Norway. More recently requests have been made for data on smoking prevalence among young people following certain statements on the claimed effectiveness of the Norwegian advertising ban in 1975.»
Industriens bekymring for utviklingen i Norge går klart fram i en intern Philip Morris International-rapport. Årsaken til utarbeidelsen av denne 24 siders rapporten er aksjonsplan for et røykfritt Norge år 2000. Rapporten er tydeligvis et innspill til debatten i Norge. Flere av argumentene og problemstillingene dokumentet reiser, kjennes igjen fra mediedebatten i Norge ved utarbeidelsen av aksjonsplanen. På side 1 i dokumentet (dokument 12), 2. avsnitt oppsummeres situasjonen i Norge:
«Remarkably, antismoking organisations have found still more demands to make upon Norwegians. Recently several such organisations proposed a revised «Action Plan for A Smoke-Free Norway Year 2000» that contains a series of radical – and troubling–ideas. Too much, in their view, is still not enough.»
9.5.3 Industriens forsøk på å påvirke regelendringer
Industrien har hele tiden fryktet reguleringer som kan medføre redusert omsetning av tobakksprodukter internasjonalt. Samarbeid mellom tobakksindustrien i forskjellige land har lenge vært kjent. ICOSY-samarbeidet som var forløperen for INFOTAB-samarbeidet var et internasjonalt forsøk på å skape enhet utad. I en «Monthly and quarterly status report fra Corporate Affairs, Nordic Area ved Stig G. Carlson, Philip Morris (dokument 13) til flere personer, deriblant Thomas Glanzmann datert 9/7–87, går det fram at det ble etablert et tett samarbeid mellom tobakksprodusentene med markedsandeler i Norden:
«A FIRST NORDIC WORKING MEETING WAS HELD IN STOCKHOLM JULY 2ND, AFTER INTENSIVE USE OF MAINLY THE ETS QUESTION AS A LEAVER TO GET A UNITED INDUSTRY BEHIND THE DECISION TO COOPERATE.
THANKS TO ANDREW WHIST, USA, PM HAD THE OPPORTUNITY TO TALK PERSONALLY TO THE OWNER OF TIEDEMANDS IN NORWAY, MR ANDRESEN, SECURING HIS COMPANY’S BACKING FOR THE COOPERATION.
AFTER DIRECT DISCUSSION WITH THE BAT C.A. DIRECTOR SATU KAARENOJA, WITH SUPPORT FROM ATOY, THE FINNISH PR COMMITTEE OF THE NMA TOOK THE DECISION TO PARTICIPATE IN THE MEETING. STA IN SWEEDEN COMMITTED ITSELF AT THE MARCH 16TH ETS CONFERENCE IN STOCKHOLM.»
Philip Morris synes generelt å være største pådriver for å intervenere i lovgivningsprosessene. Det er i basen til Philip Morris funnet hele mapper med utskrifter av medieoppslag i store og mindre aviser som er oversatt til engelsk. Det er i flere sammenhenger fremhevet at Norge er et viktig land å følge på grunn av de spesielle reglene som regulerer tobakk i en eller annen form, og at disse lett kan smitte over til andre land og slik minske salget av sigaretter globalt. Det er også et eksempel der Stortingets ulike partier blir omtalt med hensyn til villighet til å arbeide for tobakksindustriens interesser; Høyre fremheves som tobakksindustriens støttespiller i et politisk miljø der tobakksindustrien hadde vanskelig for å finne støtte.
Tobakkskadeloven av 1973 med forskrifter
Det har hele tiden vært mistanke om at tobakksindustrien har hatt kontakter inn mot de besluttende myndigheter. Ved nye lovforslag har industrien virket svært godt forberedt ved flere korsveier. Det følgende interne Philip Morris dokumentet fra Ole Mikkelsen til S.E. Odman, tydeligvis Philip Morris Europe, datert 23/10–74 (dokument 14) viser at Philip Morris København kjente teksten til de nye forskriftene minst to dager før de ble vedtatt i statsråd:
«Please find attached the latest material regarding the tobacco law in Norway. The Social Department’s draft for regulations has been handed over to our lawyer, Ole A. Backe, Jr. for translation into English.
Truls Johansen had requested that we treat the material confidentially, i.e. that the material be used only internally in Philip Morris.
Thus, Philip Morris is not to make any kind of contact with other cigarette manufacturers, e.g. Bat-Reynolds, etc., before we get green light from Jebe-Langaard.»
«Røykeloven» av 1988
Vi har funnet forholdsvis få dokumenter som omhandler tobakksindustriens aktivitet i forkant av lovendringen i 1988. Dokument 15 synes å være et forord til en publikasjon forfattet av Tollison med tittel Clearing the air. Dette dokumentet antyder at tobakksindustrien etter lovendringen hadde fått planlagt sin motstrategi bedre. I «Foreword to the Norwegian edition», etter en lengre latterliggjøring av begrunnelsene for den norske lovendringen, heter det:
«… This is why the present book is very useful and necessary – even though it comes rather too late for the Norwegian debate …»
Produktansvarsloven av 1988
Forut for vedtakelsen av produktansvarsloven var det en diskusjon internt i internasjonal og norsk tobakksindustri om hvordan man skulle forholde seg til lovgivningsprosessen. Det er tydelig at det har vært holdt et møte der dette har vært tema. Dette fremgår av et interoffice correspondence notat underskrevet av Andrew A. Napier fra Philip Morris Europe til B. B. Brook/ J. M. Hartogh datert 15/1–81 (dokument 7). Philip Morris Europe’s representant i dette møtet har tydeligvis forsøkt å argumentere for at industrien måtte få inn en bestemmelse i loven der tobakksvarer var unntatt fra erstatningsreglene. Dette fikk han tydeligvis ingen støtte for i møtet, og han oppsummerer flertallets begrunnelse slik:
«When it was suggested that attempts should be made to have a clause inserted into the law itself stating that «inherently defective» products are not covered (e.g. the points made on page 84 and 85 of the Proposal) but without referring to any specific product, the Norwegian’s advice was:
There is no need.
If it was turned down, it could – under the Norwegian legal system – create problems that would not otherwise exist.»
Tobakksindustrien var tydeligvis bekymret for at en lovtekst med dette unntaket ikke ville bli vedtatt.
Regulering av nye tobakksprodukter i forskrift av 13/10–89
Forslagene om å regulere nye tobakksprodukter i forskrift i Norge initierte mye aktivitet fra den norske og internasjonale tobakksindustriens side. I notat fra Philip Morris’ representant i Stockholm Stig Carlson til Rand Sherif, tydeligvis videresendt til en rekke andre i Philip Morris’ system, datert 6/9–89 (dokument 16) oppsummeres industriens aktivitet.
Industrien sørget for å ta kontakt med prisdirektoratet. Og det skulle tas kontakt med Sosialministeren direkte eller via Olav Thon. Den amerikanske ambassadøren i Norge var informert og skulle ha et utspill overfor Handelsdepartementet etter at en direkte kontakt fra industrien til» The State Department in Washington» skulle gi et press mot den amerikanske ambassaden i Oslo.
Kontakt med det svenske utenriksdepartementet skulle føre til aktivitet fra den svenske ambassaden i Oslo til norske myndigheter. PM Europa skulle via kontakter i GATT og EFTA i Genève føre til at det ble gitt signaler til norske myndigheter om at reglene ville være problematiske i forhold til GATT og EFTAs regelverk.
«7. Dag Danielsen has September 3rd and 4th been in contact with the leader of the Progressive Party, Carl I. Hagen, who has received a briefing paper regarding the new law proposal. He will, given the right opportunity, use this as yet another example of secret attempts to pass new laws in a TV debate this evening on Norwegian TV. –We can not guarantee that he can use the material.
8. The chairman of the Parliamentary group of the Conservative Party, Anne-Lise Hoek, was briefed by the former CEO of Tiedemands, Mr Tor Seim, on September 1st. Mrs Hoek will brief her party colleagues.»
Kontakt med NHO førte til at sosialministeren fikk et brev fra den kanten, mens Røykeringen også ble kallet til aksjon:
«Under the leadership of David Rowland and Charles Lister a position document for the smoker’s rights group «Roykringen» has been developed. The group is planning to hold a press conference on Wednesday September 6th …
… The smokers’ rights group will also protest against the suggestion that a proven anti-smoking organisation like «Tobaksskaderaadet» is used as an «expert» group on tobacco issues, at the same time demanding that the Norwegian Tobacco Law in the future should be controlled by a neutral Governmental body»
Merkeforskriften
Utfra PM dokumentene fremgår det at merking av sigarettpakkene var planlagt i lengre tid før de 16 ulike faretekstene ble innført. I et internt notat fra Olof Ställberg til Mrs. T.L. Wells datert 6. august 1980 kan Philip Morris’ kontaktperson i Stockholm melde at «faren er over» for denne gang (dokument 17):
«NORWAY – Warning Labels
Referring to my previous correspondence on the above subject I can inform you that the Norwegian social department has decided not to take up the question of a new or additional warning label at present for the reason that they do not want to increase the cost for the industry, which must be compensated in increased consumer prices. As you know the Norwegian Council on Smoking and Health wanted to have 16 different labels as soon as possible as in Sweden.»
Helsedepartementet lyttet til industriens argumenter denne gangen.
Merkeforskriften har tydelig engasjert Philip Morris. I PMs arkiver finnes ulike utkast til merketekster i flere eksemplarer på norsk og oversatt til engelsk. Dokumentene er tydeligvis sendt rundt for å finne argumenter for å stoppe innføring av helseskademerking.
Det er en frustrert PM representant i Stockholm som i 1982 etterlyser handling. Brevet er sendt fra Jan-Erik Grönlund til Stein H. Haugen datert 3/9–82 (dokument 18):
«Thank you for copying me on the letter from the Health Department with regard to the above subject.
At the meeting at Langaard on August 19: I remember Thorleif Løchen saying that there is nothing we as an industry can do to prevent the 16 warning labels from being enforced in Norway. I do not agree with his statement, on the contrary I think that we as an industry should do our outmost to prevent this from happening. I noticed in the last paragraph in the letter from the Health Ministry that they talk about an eventual implementation of the warning labels. I read this as an invitation to argue against warning labels according to the Swedish system.
Please see to it that Thorleif Løchen keeps us promptly informed of the development. I am sure we will be able to find good arguments for preventing this to happen.»
I god tid før merkeforskriften på ny ble tatt opp til behandling, utformer tobakksindustrien en plan for å forhindre innføring av helseskademerking. To udaterte dokumenter fra Philip Morris’ materiale (dokument 19 og 20) begge på 4 sider omhandler en plan for denne motarbeidelsen. Disse dokumentene har verken avsender eller mottaker. Dokument 20 med detaljerte tidsangivelser for aktivitetene, dokument 19 inneholder selve planen for aktivitetene i detalj med ansvarshavende for hvert enkelt trinn:
«The countering of these new rules contain a legal defence plan, a government relations plan and a media plan. All plans will be coordinated with PMEEMA Legal, PMAB and the law firm Wiersholm, Melbye and Bech, by counsellor Magnus Hellesylt.»
Dokument 19 inneholder også eksempler på industriens uthalingsstrategier:
«The intention is when the NCSH proposal has been received by the NHA, that step no. 1 is a letter from the NHA questioning several of the elements within the draft, and requesting the scientific background and proofs for some of the texts. The belief is that this will require some considerable time by the Ministry.»
Tobakksindustrien planla å gjøre seg bruk av sine forretningskontakter, handelsorganisasjoner og fagforeninger m.m. Det var også lagt opp en egen mediaplan. Her heter det:
«Influential newspapers like VG and Dagens Næringsliv will be informed about the proposal. Hopefully they will give their comments on an editorial level. Such comments tend to be picked up by other medias and read by bureaucrats and politicians.»
9.5.4 Dokumenter om tilsetningsstoffer i tobakk
Sigaretter har i tidens løp utviklet seg til svært kompliserte produkter med en hel rekke tilsetningsstoffer. Et dokument som anskueliggjør mengden av tilsetningsstoffer i dagens sigaretter, er et internt interoffice memorandum fra RJR, stemplet confidential, datert 27/6–94 (dokument 21) med tittelen «Revised Item Id. Codes for Processed/Reconstituted». Det kommer også klart frem her at sammensetningen av sigaretter endrer seg stadig.
Utviklingen av sigaretter har medført at stadig flere stoffer blir tilsatt under produksjonen. Et stoff som har vært i søkelyset den siste tiden er coumarin.
Et dokument skrevet av Per Danielsen i Philip Morris’ konsulentfirma Consultas med adresse i Oslo til Philip Morris Oslo, datert 16/3–87 merket top secret (dokument 22), viser at industrien på dette tidspunktet både var kjent med at coumarin var et ulovlig tilsetningsstoff og at det var helseskadelig. På tross av dette ble coumarin brukt ved sigarettproduksjonen:
«PROJECT COUMARIN – TOP SECRET
The national council on smoking and health does not know that coumarin is used in some types of cigarettes but has heard of the substance (source Mr Lund) …
… The national pollution control authority has no knowledge of how widespread the substance is»
Dokument 23 er et internt Philip Morris notat fra J. Bernhard Robinson til E.G. Charnaud og S. Carlsson datert 11/3–87. Her dokumenteres eksplisitt at enkelte sigaretter i Norge inneholder coumarin:
«SUBJECT: NORWAY – COUMARIN
PER DANIELSEN, OUR PR CONSULTANT IN NORWAY, HAS UPON PM REQUEST INVESTIGATED THE LEGALITY AND STATUS OF COUMARIN IN NORWAY …
D.. ACCORDING TO P. DANIELSEN THE HEALTH AUTHORITIES AND THE NATIONAL COUNCIL OF SMOKING AND HEALTH DO NOT KNOW THAT CERTAIN CIGARETES IN NORWAY CONTAIN COUMARIN»
Et internt notat fra Brown & Williamson signert G.H. Lee, datert 8/4/71 (dokument 24) antyder at coumarin var i bruk som tilsetningsstoff i sigaretter solgt i Skandinavia allerede i 1971.
9.5.5 Påvirkning av forskning/forskere
Det har lenge vært kjent at tobakksindustrien har forsøkt å skaffe til veie «vitenskaplige» opplysninger som kan brukes for å imøtegå medisinske bevis på helseskader av tobakksrøyking. I et internt Philip Morris dokument, udatert, uten avsender og mottaker, skisseres hele strategien til selskapet i forhold til disse spørsmålene (dokument 25):
«… R&D: Continue participation at scientific meetings, publishing of research findings and communication with corporate affairs. Consider sponsorship of a scientific conference on fraud in science …» (skrevet til med hånd)
Det er ved flere anledninger tidligere forsøkt å avdekke kontakter mellom tobakksindustrien og det norske medisinske forskningsmiljø uten at man har klart å dokumentere dette, bortsett fra et tilfelle fra Trondheim.
Ved søk for å finne mer detaljer om kontakten mellom Trondheim og industrien, dukket et annet tilfelle av kontakt mellom medisinske forskere og tobakksindustrien opp. Det kan nå dokumenteres at et institutt i Trondheim har utviklet en undersøkelsesmetode for måling av nikotin i hår med økonomisk støtte og faglig råd og oppfølging fra Philip Morris. Uttallige utkast av publikasjoner og intern fagkorrespondanse er sendt fra Trondheim til Philip Morris hovedkvarter i USA.
I et brev fra Universitetet i Trondheim ved O.G. Nilsen til Philip Morris Europe ved Dr. R. Dempsey datert 29/10–93 (dokument 26) fremgår det at det planlegges et møte mellom O. G. Nilsen i Neuchätel, Sveits. I brevet ber Nilsen også om direkte innspill fra industrien:
« As the material we have on our filters are very valuable, we have decided to ask for your comments and advise on our suggested extraction methodology described below as you probably will have a high expertice in this field»
I korrespondansen vedrørende prosjektet om måling av nikotin i hår som finnes i Philip Morris materiale, er flere overføringer av midler fra industrien dokumentert. Det første dokumentet vi har funnet (dokument 27), gjelder året 1990. Dokumentet er en faktura utstedt av Odd G. Nilsen 21/3–90 som gjelder et krav på NOK 1 840 000,- til Covington & Burling i Sverige.
Dokument 28, 29 og 30, alle datert 26/6–92, stammer fra Philip Morris materialet og er tre fakturaer utstedt av Odd G. Nilsen til Covington & Burling, att. Charles Lister, en person som er omtalt i Philip Morris dokumentene. I alt beløper de tre fakturane seg til 150.000 US $ som skal overføres konto i Fokus Bank, filial NTH, Gløshaugen for «Project: Hair Nicotine – 92»
I brev fra Ruth Dempsey ved Philip Morris arkivet til professor Odd G. Nilsen datert Neuchãtel 25/2–94 (dokument 31) heter det:
«We thus confirm that we will fund to the extent for NOK 190.000 of this investigation … … This funding is to cover the period up to December 1994»
I tillegg kom lønnsutbetalingen til Odd Nilsen selv med 31 000 sveitsiske franc, jfr File status as of 13.07.94 (dokument 32) der det heter:
«Our outstanding committment on the Nicotine in Hair project amounts to NOK 95.000 for the project itself, and a further CHF 31.000 for Odds time in this project»
Det er dermed i Philip Morris materialet dokumentert overføringer på ca. 3 millioner kroner for gjennomføring av forskningsprosjekt i Norge.
9.6 Industriens relasjon til Statens tobakkskaderåd
En av de mest oppsiktsvekkende gruppene av dokumenter er dem som dokumenterer industriens forsøk på å påvirke myndighetenes arbeid mot tobakkskader. På grunn av industriens store kunnskap om tobakksproduktene synes myndighetene i mange sammenhenger prisgitt industriens anbefalinger.
Et av de klareste eksemplene finnes i et internt Philip Morris dokument fra Stig G. Carlson til Georges Diserens datert 30/9–93, merket strictly confidential (dokument 33) der det heter:
«Enclosed please find a short message from Truls Johansen. This signals that he has now advanced in his contact with the Tobakksskaderadet (TSR) to the point where TSR has put aside a budget for research on RYO 1 T/N deliveries, using German DIN method.
As the TSR budget, estimated by Truls to NCr. 25.000,-, is not likely to be enough, the recommendation is that the German lab we have been advised to use would get a direct financial support from PM, offering the research to TSR at NCr. 900,- brand.
As we discussed at the bi-monthly meeting in August, such a project would not only be of interest in Norway, but also in Finland (and, in EC, in the Netherlands).
Could you please let me know what’s your position regarding the proposal?»
Philip Morris hadde altså i dette tilfellet, tilsynelatende gjennom gjentatte kontakter med Tobakksskaderådet, klart å få igangsatt en undersøkelse av nikotin og tjæreinnhold i røyken fra hjemmerullede sigaretter, trolig for å øke sin egen markedsandel (Philip Morris produserer, kun ferdigrullede sigaretter). Tobakksskaderådet ser ut til å ha lyttet til Philip Morris sitt råd om valg av laboratorium, og Truls Johansen ville her at Philip Morris, tydeligvis uten Tobakkskaderådets viten, skulle dekke en andel av kostnadene ved undersøkelsene ved laboratoriet. Begrunnelsen synes å være at resultatene ville tjene Philip Morris spesielt i Norge, Finland og Nederland, alle land med stor andel av røykere som røykte hjemmerullede sigaretter. En kan bare spekulere på om PM ved et bidrag til det tyske laboratoriet ville hatt innvirkning på resultatet av undersøkelsene der, og forfatterne av denne rapporten vet heller ikke om forslaget til Philip Morris ble gjennomført.
Telefaks av 29/9–93 fra Truls Johansen i Conrad Langaard as til Stig G. Carlson i Philip Morris Stockholm (dokument 34) øker sannsynligheten for at hendelsesforløpet skissert overfor ble gjennomført:
«Subject: RYO
Refer to our phone yesterday. I suggest the following procedure:
1. Your laboratory should address its letter to:
The Norwegian National Council on
Smoking and Health
P.Box 8025 Dep
0030 Oslo, Norway
Marked for the attention of Mr. Arne Hauknes
2. The letter should refer to the interest expressed by the Council to have RYO tobaccos analysed according to an accepted method.
3. Give a short reference to the German Food Control Manual, issued by the Gesundheitsamt on the issue. A brief outline of the method should also be given.
4. Give an offer of measuring Norwegian RYO brands at NOK 900,- per brand.»
Materialet viser også at tobakksindustrien har hatt interne kontakter i Norge som har holdt dem oppdatert om hva som rører seg i forskningsmiljøer og anti-tobakksmiljøer. En kuriositet i denne sammenhengen er et svært detaljert referat fra en konferanse i Oslo der foredragsholdere blir karakterisert på de merkeligste måter. En sentral norsk kreftforsker blir omtalt som «an extremely dictatorital caracter», noe som etter vår bedømmelse passer svært dårlig på vedkommende.
9.6.1 Striden om Barclay-lanseringen
Da Barclay-sigarettene ble lansert på verdensmarkedet i begynnelsen av 1980-årene, førte det til en opphetet og langvarig strid mellom tobakksselskapene. Barclay-sigaretten ble utviklet av selskapet Brown & Williamson i USA. Brown & Williamson samarbeidet med J. L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. om lanseringen på det norske markedet, og dette resulterte i en rekke dokumenter, som er å finne i Minnesota Depository – både i Brown & Williamson og Philip Morris dokumenter. Philip Morris var forståelig bekymret for sine egne markedsandeler når Barclay-sigaretten ble lansert. Målemetodene som ble brukt av myndighetene, viste lave nivåer av nikotin og tjære. For tobakksfabrikanten Philip Morris var det relativt enkelt å avsløre Brown & Williamsons forsøk på å lure myndighetene. Philip Morris forsøkte tidlig å stoppe sigaretten i ulike land ad juridisk vei. En rekke dokumenter, spesielt fra Philip Morris arkiver, er svært informative når det gjelder Barclay-sigaretten og konstruksjonen av dens filter.
I brev fra Philip Morris’ advokat Ole A. Bachke jr. i Wiersholm, Bachke og Helliesen til J. L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. att. Director Tore Seim datert 30/9–83 i engelsk oversettelse oversendt Philip Morris (dokument 35) er konflikten spissformulert til en trussel:
«IF THE INTENTION IS TO DECLARE THE SAME FIGURES FOR TAR AND NICOTINE HERE IN NORWAY AS IN OTHER COUNTRIES, PHILIP MORRIS WILL CONTACT THE NORWEGIAN AUTHORITIES AND INFORM THEM OF MISLEADING CHARACTER OF THESE FIGURES AND PROVIDE THEM WITH TEST DATA DEMONSTRATING THAT «BARCLAY» DELIVERS SIGNIFICANTLY HIGHER AMOUNTS OF TAR AND NICOTINE THAN CLAIMED BY BAT 2 IN OTHER COUNTRIES»
Men Brown & Williamson og J. L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. lot seg ikke stoppe. Dokument 36 – et internt Philip Morris International-dokument datert 25/8–84 fra H.W. Gaisch til B.B. Brooks – synes å vise at Philip Morris International fulgte opp trusselen i over nevnte brev:
«Please find enclosed a memo by J.-E. Grönlund and a Norwegian newspaper article. So our visit to Oslo earlier this year was perhaps not in vain.»
I det vedlagte brevet, 2. og 3. avsnitt heter det:
«The enclosed article from the major Norwegian newspaper «Dagbladet» of August 18 discusses the Anti-Smoking Council’s decision. The article refers to a report by the Anti-Smoking Council to the Health Directorate where it is said that the consumer fools himself by smoking Barclay. The tar content is at least four, probably ten times as high as the 1 mg declared. For this reason the Anti-Smoking Council proposes to issue new instructions for measuring the tar content.
The enclosed article in my view is very negative for Barclay, especially the disgusting picture and the headline saying «The Fake Cigarette – says the Anti-Smoking Council.»
Dokument 37 er en gjennomgang av Philip Morris Internationals aktivitet i forhold til Brown & Williamson og J. L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S.s lansering av Barclay.
I et internt Philip Morris dokument fra H.W. Gaisch til W. Thoma datert 4/6–86 (dokument 38) oppsummerer Philip Morris situasjonen når det gjelder Barclay i det finske og norske markedet:
«We have seen that negative press campaigns against Barclay tend to enhance consumer curiosity. Therefore, my suggestion is to hit the market (e.g. Norway, Finland, GCC) with a direct competitor, i.e. EXIT»
PM hadde på denne tiden innsett at slaget var tapt og hadde begynt å utvikle sine egne light-varianter.
9.6.2 Andre kilder til relevante dokumenter og informasjon
Det er etter hvert etablert en hel rekke med web-sites der dokumenter som omhandler tobakk er tilgjengelig. De mest interessante dokumentene er sannsynligvis de 220 000 dokumentene som tobakksindustrien hevdet var privileged i Minnesotasaken. Ca 41 000 av disse dokumentene ble frigitt på slutten av saken; Disse er ikke tilgjengelige i Minnesota Tobacco Depository, men kun på internett. Ved andre søksmål vil eventuelt de ikke frigitte dokumentene kunne frigis. Vurderingen av om et dokument skal få statusen privileged er konkret i forhold til hvert søksmål.
Som tidligere nevnt er indeksene ofte begrensningen når store mengder dokumenter skal gjennomgås. Det er på det rene at mange av de viktige dokumentene ikke engang vises som treff ved søkene. Smokescreen Action Network har started arbeidet med å gjøre de 41 000 frigitte dokumentene tilgjengelige for fulltekstsøk. Website adressen for dette prosjektet er http://www.smokescreen.org/documents
9.6.3 Oppsummering
Denne gjennomgangen av materialet fra pilotsøket i Minnesota-arkivet viser at det har vært en nær kontakt mellom norsk og amerikansk tobakksindustri, særlig med Philip Morris. Kontakten har dreiet seg om ulike emner. Dokumentene som omtales i denne rapporten, er valgt fordi de eksemplifiserer dokumenttypene som er funnet.
Dokumentene viser at norske helsemyndigheter ofte er blitt motarbeidet av en samarbeidende industri på tvers av landegrensene. Materialet eksemplifiserer også manipuleringsstrategier brukt av den internasjonale tobakksindustrien for å motvirke norske regelendringer, som industrien fryktet kunne spre seg til andre land og slik minske omsetningen av tobakk. Det går tydelig frem at det er lagt ned mye ressurser fra industriens side for å følge utviklingen i Norge.
Minnesota-materialet viser at det finnes flere dokumenter med relevans for Norge som ikke kommer opp som treff ved søk i databasen. Ved gjennomgang av et fåtall bokser i arkivet har flere dokumenter med tilknytning til Norge dukket opp uten at disse har vært kodet slik at de kunne finnes ved søk i databasen. Det er også flere eksempler på at sider av dokumentene mangler, og at vedlegg ikke følger hoveddokumentene. Som en kuriositet kan det nevnes at vi ved parallelle søk i samme database fikk ulike treff på samme søkerord.
Videre søk i Minnesota-materialet, med utgangspunkt i det materialet som allerede er funnet, ville ganske sikkert gi flere nye interessante dokumenter. Det er også på det rene at amerikansk tobakksindustri besitter en rekke dokumenter om Norge av større interesse enn dem som ved en tilfeldighet, ble frigitt ved et rettsforlik inngått i en sak med utgangspunkt i amerikanske forhold. Enda klarere er det at skandinavisk og spesielt norsk tobakksindustri, er i besittelse av de største samlingene og de viktigste dokumentene av interesse for Norge. På denne bakgrunn er det oppsiktsvekkende hvor mye informasjon om norske forhold dette foreløpige søket i Minnesota-arkivet har gitt.
Ved en mer grundig gjennomgang av det innhentede materialet på et senere tidspunkt, vil det være viktig å bruke erfarne researchere med kunnskap om feltet for å kunne vurdere og analysere materialet fullt ut. Det vil videre være av særlig interesse å komplettere søket ved hjelp av de ulike internettsitene med tobakksdokumenter.
Oversikt over refererte dokumenter
Dokument nummer Batesnummer
Dokument 1 TIMN 395146
Dokument 2 2021594376 – 8
Dokument 3 50629 0473 – 7
Dokument 4 2023036905 – 15
Dokument 5 50433 1026 – 1034
Dokument 6 2501021713
Dokument 7 2024974830 – 2
Dokument 8 2024970764 – 71
Dokument 9 1002610115
Dokument 9A 50062 9166 – 8
Dokument nummer Batesnummer
Dokument 10 TIMN 0166198 – 205
Dokument 11 TIMN 284930 – 1
Dokument 12 2504065598 – 621
Dokument 13 2501048623 – 33
Dokument 14 2024974485
Dokument 15 2501047201 – 7
Dokument 16 2024923784B – 85
Dokument 17 1000041528
Dokument 18 0000120805
Dokument 19 2501240776 – 79
Dokument 20 2501240780 – 83
Dokument 21 50989 5413 – 16
Dokument 22 2501046314 – 17
Dokument 23 2501046311A – 12
Dokument nummer Batesnummer
Dokument 24 670304402 – 03
Dokument 25 2021398529 – 36
Dokument 26 2029198144 – 8145
Dokument 27 2028372393
Dokument 28 2023592255
Dokument 29 2023592254
Dokument 30 2023592275
Dokument 31 2026221507
Dokument 32 2026221461
Dokument 33 2501249011A
Dokument 34 2501249011B – 11C
Dokument 35 2501008508
Dokument 36 2023102739
Dokument 37 2023266036
Dokument 38 2023102269 – 71