10 Rapport fra gjennomgang av dokumentene i Guildford Depository

Av Vidar Birkeland, Pål M. Andreassen og Lars Duvaland

10.1 Guilford Depository

Guildford Depository ble åpnet for allmennheten som et resultat av Minnesota-forliket i april 1998. Arkivet inneholder ca 46 000 arkivfiler med til sammen 8–10 millioner sider. I motsetning til Minnesota Tobacco Depository der en nøytral tredjepart har ansvaret for driften av arkivet, er Guilford Depository drevet av British American Tobacco. Arkivet er lokalisert i en lagerbygning eid av British American Tobacco i Slyfield utenfor Guildford ca en times kjøring sørvest for London. Den juridiske oppfølgingen av de besøkende i arkivet håndteres av British American Tobaccos advokatfirma, Europas største.

Selv om dokumentene offisielt er tilgjengelige for allmennheten, er det erfaringsmessig vanskelig å få tilgang til arkivet. Guildford har ikke faste åpningstider, og det må avtales skriftlig god tid i forveien dersom arkivet skal besøkes. Det er også flere eksempler på at ulike personer og organisasjoner er blitt nektet tilgang. Utsendelsen av kopier av dokumentene etter bestilling tar flere måneder.

10.2 Pilotsøket ved Guildford Depository

Søk ved Guilford Depository er gjennomført i to runder. Vidar Birkeland, Pål M. Andreassen og Lars Duvaland arbeidet med søk i arkivet i perioden 20/12–22/12 1999. Asbjørn Kjønstad, Ayala Orkan, Pål M. Andreassen og Lars Duvaland fortsatte arbeidet 5/1–8/1 2000.

Det ble gjennomført søk med utgangspunkt i arkivets database. I arkivet er det kun to datamaskiner tilgjengelige for søk, noe som ytterligere forsinket arbeidet. Indeksen er basert på dokumenteier, dvs. saksbehandler i British American Tobacco. Overskriftene på dokumentene er ofte kodet slik at kun de ansatte i British American Tobacco har mulighet til å finne fram i systemet. Som eksempel på en prosjektkode kan nevnes «Kentucky-prosjektet» som visstnok omhandler prissamarbeid i Skandinavia. Det er ikke mulig å søke på avsender, mottaker, tema eller fulltekst. Som eksempel på dette kan nevnes at søk på «Seim» (en sentral person i J.L. Tiedemanns Tobaksfabrikk) ga null treff. Likevel fant vi mange dokumenter i arkivet ved våre søk der Tor Seim i Tiedemanns var avsender eller mottaker. Prosjektkodene og andre opplysninger som kunne gjøre søkingen lettere, er ikke gjort tilgjengelige for researchere som oppsøker arkivet. Alle henvendelser av juridisk karakter i forbindelse med arkivsøket må rettes til BAT´s advokat som til enhver tid er til stede, men som sjelden gir informasjon som letter arbeidet.

Under søket fikk vi mange treff på dokumenter som BAT’s advokater hevdet var «privileged» i henhold til en kjennelse fra domstolen i Minnesota, det vil si unntatt offentlighet fordi de var interne dokumenter eller inneholdt forretningshemmeligheter. Denne kjennelsen slo fast at i alt ca 240 000 sider av de totalt 35 millioner sidene som tobakksindustrien hadde innlevert til retten, skulle være «privileged».

Det er påfallende at vi ved søk tilknyttet Norge kunne få treff på flere dokumenter som skulle være «privileged», slik det ble hevdet av British American Tobaccos advokater. Enkelte ganger var det svært vanskelig å forstå ut fra sammenhengen at det var tale om et dokument som kunne være til skade for industrien av rent forretningsmessige årsaker. For eksempel der enkelte sider midt i et dokument om helserelaterte spørsmål i Norge ble hevdet å være «privileged».

Etter at vi ved flere søk hadde truffet «privileged» dokumenter, gjennomførte vi en praksis der British American Tobaccos advokater skriftlig måtte bekrefte at dokumentene var unntatt i henhold til listene fra domstolen i Minnesota. Formålet med dette var at vi ved en senere anledning kunne dobbeltsjekke om de aktuelle sidene virkelig var unntatt offentligheten etter den aktuelle kjennelsen.

På grunn av den store dokumentmengden som finnes i Guildford, de begrensede søkemulighetene og den knappe tiden vi har hatt til disposisjon, er det arbeidet som er utført kun å betrakte som et pilotprosjekt. Et videre arbeid i Guildford kunne ta utgangspunkt i indeksen som er utarbeidet av Robins, Kaplan, Miller & Ciresi. Et lengre opphold i Guildford-arkivet kunne også gjøre det mulig å «knekke» kodesystemet, noe som ville lette research-arbeidet vesentlig.

10.3 Resultater av søket

Ved gjennomgangen av arkivet ble det søkt på flere søkeord. Søk på «Norway» ga treff på 14 arkivfiler. Hver fil inneholder som regel mellom 10 og 30 dokumenter. Arbeidet ble forøvrig konsentrert om filer registrert på «Skandinavia» og «INFOTAB» 1 . Det ble bestilt kopier av interessante dokumenter. På grunn av at andre research-grupper har erfart at det har tatt svært lang tid før kopiene blir mottatt, ble det skrevet ned sitater fra en del av de sentrale dokumentene. I og med at kopiene av dokumentene i skrivende stund ikke er mottatt, er grunnlaget for denne rapporten notatene fra gjennomgangen i arkivet. Vi har av nevnte årsak heller ikke hatt anledning til å kontrollere og dobbeltsjekke sitater, datoer, sidehenvisninger og lignende som blir benyttet i det følgende.

10.3.1 Arkivfiler indeksert på «Norway»

10.3.1.1 Arkivfil BC 0178 (p 503091780 – 503091784)

Denne filen inneholder en del forretningsbrev fra 1977–78 mellom BAT ved R. W. Henchley og J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A/S Norsk – Engelsk Tobakksfabrikk (NETO) ved Tor Seim. Blant annet diskuteres det i korrespondansen hvordan fortjenesten ved prisstigning skal deles mellom de to bedriftene.

I denne filen finnes også noen dokumenter hvor Tiedemanns ved Tor Seim informerer BAT ved R. L. O. Ely om et TV-program som skulle ledes av Kate Knowls fra Thames Television i 1985. I et notat fra Seim uttales det blant annet:

«The industry is of the opinion that the research work up to now does not prove that environmental smoke is a health danger for adults. (…). Big headlines in the massmedias can only contribute to spread fears which are not real.» (p 503091815)

Her uttaler J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. seg om at passiv røyking ikke fører til helseskader. Dette var på samme tid som arbeidet med den norske «røykeloven» ble startet.

I denne filen er det også en del dokumenter som omtaler rapporten fra Statens tobakksskaderåd om passiv røyking. Rapportens oppsummering og lovutkast er oversatt til engelsk (17 sider). I et brev av 22. august 1985 fra Tiedemands ved Tor Seim til BAT ved R. L. O. Ely uttales at det nå er opp til de politiske myndigheter å bestemme:

«Needless to say, we are opposing this as strongly as we can and we are preparing our activities in various directions.

In co-operation with one PR agent we are planning some activities directed to the consumers, trying to get some assistance from trade organisations, hotel and restaurants and eventually Trade Unions and Employees Confederation.

We have also established a close contact with INFOTAB in order to counter argue the various statements in this report both as regards chapter 2.0. Passive smoking: medical and hygienic conditions but also regards other chapters in the report.» (p 503091791)

Her uttales det eksplisitt at man er imot forslaget til den norske «røykeloven». Lovforslaget var særlig begrunnet i helsemessige hensyn. Disse skulle altså settes til side for å fremme tobakksindustriens interesser. Norsk tobakksindustri ville bruke arbeidslivets organisasjoner for å motarbeide innføringen av «røykeloven», deriblant Hotell- og restaurantforbundet som vi vet spilte en helt sentral rolle som «bremsekloss» når det gjaldt innføring av «røykeloven».

10.3.1.2 Arkivfil FC 0121 (p 301044060 – 301044316)

Her omtales sigarettmerket Barclay, Actron-filteret og målemetoder for nikotin og tjære samt hvor mye av disse stoffene røykerne får i seg. Sentralt står en rapport av 15. juni 1984 og 10. juli 1984 som er utarbeidet for Statens tobakksskaderåd av Dr. Richard C. Frecker, Canada og Mr N. Orlien, Norge. Det konkluderes med at Barclay skulle hatt en deklarasjon med 4–7 ganger mer tjære, nikotin og karmodoksyn enn det som står på pakken. (p 301044302)

Den 12. oktober 1984 ble det sendt følgende meddelelse fra Brown and Williamson ved T. Humber til British American Tobacco ved Richard Haddon og Nick Camen med kopi til Erkki Salo og Suomen Tupakka Oy, Helsinki Finland:

«Because of the critical situation in Norway we have concluded that the Frecker report should be analyzed and critiqued by a group of independent scientists who have the credentials to correctly assess the Barclay science.

Our plan is for Tor Seim to ask professor Paasonen of the University of Helsinki to head such a group of scientists and to prepare a report that Mr. Seim would provide to the tobacco council and Dep. of Social welfare in Norway…

As you know, we are at a crucial juncture with Barclay on a number of fronts. Clearly, developments in any country will have impact elsewhere. We thus ask that all developments, no matter how insignificant, be reported immediately. It is particularly important that all governmental contracts regarding the Barclay controversy be cleared with the BAT team taking any action.»

Her ser vi at Brown & Williamson vil bruke direktør Seim i Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. til å forsvare sitt omtvistede og «suksessrike» sigarettmerke Barclay.

Den 11. november 1984 skrev kontorsjef Arne Hauknes i Statens tobakkskaderåd en artikkel i Arbeiderbladet om «Måling av tobakksgifter». Han var sterkt kritisk til de målemetoder som ble benyttet og til sigaretter som utgis for å være milde. Artikkelen ble oversatt til engelsk og sendt til BAT og Tiedemanns ved Tor Seim. Vi har ikke funnet kommentarer til denne artikkelen, men det kan skyldes at mange dokumenter mangler og/eller er tatt ut av arkivfilen.

Den 13. november 1984 ble det arrangert en konferanse på Bristol hotel i Oslo om «A scientific presentation of the Barclay cigarette». Møtet ble åpnet og avsluttet av Tor Seim fra J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S.. Programmet viser at man hadde åtte foredragsholdere som var professorer i medisin og tilgrensende fag ved kjente amerikanske universiteter og institutter: T. D. Donby, A. J. Backe, Wim. Cain, R. Kamm, L. Fine, Gis Gou, J. Mc Namee og Charles Keith. Temaene knytter seg til Actron-filteret, målemetoder og menneskelige inntak av stoffene i Barclaysigarettene (p 301044202).

Selv om dette møtet etter sitt program handlet om målemetoder, er det viktig å understreke at en rekke medisinske eksperter var samlet i Oslo på et møte hvor Tor Seim spilte en sentral rolle. Her har norsk tobakksindustrien hatt muligheter til å skaffe seg avgjørende informasjon om helseskader som knytter seg til tobakksbruk.

Barclay fikk en betydelig andel av det norske sigarettmarkedet fra dette merket ble lansert i 1983 og utover i 1980-årene. Konkurrentene, særlig Philip Morris ved advokat Ole A. Bache (p 301044238) reagerte på dette. Etter at Barclay hadde tapt en rettssak i Sveits, ble det sendt ut en pressemelding som ble oversatt til engelsk. Følgende ble sendt til BAT 22. november 1984:

«A cigarette not that «mild» as it pretend to be: (…) The filter is cheating.

According to the decision, the measuring behind the controversial declaration are correctly conducted from a technical point of view. When the cigarette is smoked in the «normal» way, however, the pressure from fingers and mouth on the filter will have the effect that the concentration of tar and nicotine become higher than stated in the original declaration of contents.» (p 301044193)

Konsulentfirmaet Intervaco utarbeidet på vegne av Tiedemanns en pressemelding, som også ble oversatt til engelsk:

«Incorrect allegations concerning the measuring of cigarettes. The competitors’ attacks on Barclay are not founded on facts».

Denne ble oversendt til BAT den 23. november 1984 (p 3010044192–301044194).

Advokat Gunnar Thommesen var engasjert av J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. til å ta seg av Barclay-saken, og flere beskjeder fra ham til BAT er på engelsk, men vi har ikke funnet noen juridisk redegjørelse fra ham. Det fremgår at han antakelig sendte et brev til Helsedirektoratet 7. desember 1984, men den engelske oversettelsen som er nevnt på p 3010044160 er ikke blant dokumentene, hvor p 301044161–301044173 mangler.

Det fremgår av p 301044146 at Tor Seim den 18. oktober 1984 har skrevet et brev til professor Matti K. Paasonen om å gjennomgå rapporten fra Frecker og Orlien. Paasonen engasjerte professorene Gabriel L. Plaa, University of Montreal og David P. Westfall, University of Nevada som medarbeidere.

Disse to professorene avga sin rapport på 12 sider til Tiedemanns tobakksfabrikk 10. desember 1984. Her uttales det blant annet:

«Based on our reading of the cotinine literature, Barclay appears to be appropriately ranked with other ultra-low tar cigarettes. Specific points.» (p 301044150)

«In summary, claims have been made that the daily nicotine and tar bio-available from Barclay cigarettes relative to other ultra-low tar cigarettes is much larger than smoking machine test predicts. However, the Gou and Lynch studies do not support this contention and further demonstrate that the deliveries measured by the smoking machine procedure agree quite well with the relative value determined by cotinine level method.

3. There seems to be little doubt that individual smokers can subvert the filtration system of ultra-low yield cigarettes such that there can be a substantial increase in bio-available nicotine.» (p 301044153)

I oversendelsesbrevet fra professor Paasonen til direktør Tor Seim uttales det:

«In addition, I wish to emphasise that in our opinion the introduction of any cigarette holder, which blocks the ventilation in the testing machine would be most unfortunate. It could undermine the use of ultra-low tar cigarettes, favour the higher tar cigarettes, and prevent the future development in the field. I have a few days ago spoken with Ms Annukka Leppänen, head of the Tobacco Laboratory (…) Finland (UTT) and learned that there are no plans to employ the Copeland holder instead of the Cambridge holder presently used for cigarette testing in Finland.» (p 301044146)

I et brev av 2. januar 1985 fra Tiedemanns ved Tor Seim til Brown and Williamson (Europe) Belgia ved Claude De Wolf blir det orientert om et program i NRK om å lære lytterne å slutte å røyke. Hele programmet ble oversatt til engelsk. I oversendelsesbrevet nevner Seim blant annet at:

(…) the program was based on the idea that you should gradually switch to cigarettes with a lower nicotine content. In preparing the course a list has been published covering the various cigarette brands on the Norwegian market. Barclay was topping the list (…).

Philip Morris’ Norwegian attorney immediately reacted to the list published by the Norwegian Broadcasting.» (p 301044143).

Et brev av 21. september 1984 fra advokat Gunnar Thommesen til British American Tobacco ved Nicholas Cannan avsluttes slik:

«Further upon request by Mr Seim, I enclose copies of notices in Tobacco International for July 20th, and Monthly Report for June, 1984, of Campbell-Johnson Limited Smoking and Health.»

Dette kan tyde på at Seim fikk jevnlige opplysninger om helsespørsmål som han videreformidlet til sine forretningsforbindelser.

I en oppfølgingsrapport av 21. januar 1985 fra Richard Frecker opplyses det at det ble holdt et møte i Oslo 14. november 1984 med «Dr. H. W. Gaish, a Chemist from Philip Morris (Switzerland), and Mr. S. H. Haugen, a Philip Morris representative in Oslo.» (p 301044097)

Av brev fra Tiedemanns ved Tor Seim til professor Paasonen 31. juli 1985 fremgår det at Richard Frecker deltok på konferansen i Oslo høsten 1984. Seim oversender tilleggsrapporten fra Frecker, refererer et forslag fra den og ber Paasonen vurdere dette. Seim sender kopier av dette brevet til Brown and Williamson ved R. W. Sachs, advokat Thommesen, N. B. Camen, Claude De Woy og E. Salo.

Artikkel i VG 8. august 1987 om Barclay: « The fact that Barclay should be a low tar cigarette is only a partial truth .» Kontorsjef Arne Hauknes i Statens tobakkskaderåd uttaler at vi visste at disse sigarettene var uriktig deklarert.

Brev av 14. august 1987 fra Tiedemanns ved Johan H. Andresen til E. Pepples, M. L. Hendershot og C. D. Woy: Tiedemanns har besluttet ikke å svare på artikkelen i VG, men å sende et rundskriv til forretningsforbindelser m.m. Dette er oversatt til engelsk.

Barclay-saken viser at Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. var sterkt inne i diskusjonen med medisinske eksperter og BAT om helsevirkningene av tjære, nikotin og lignende. Hensikten må ha vært å tildekke at Barclay kunne være like helseskadelig som andre sigarettmerker for å få solgt mest mulig av dette produktet.

10.3.1.3 Arkivfil E 302 p 103378942–103378974

Her er det en del korrespondanse fra 1966 vedrørende kjøp av Batex tobakk fra British American Tobacco. Korrespondansen foregår mellom S. J. Green og J. P. Johansen. I forbindelse med dette var også Johansen i Southampton og det sies i et brev fra Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S.:

«(…) I wish to express my sincere thanks for the great hospitality shown to Mr. Johansen, and for all the valuable information so freely given.» (p 102278948)

Det viser seg imidlertid at Tiedemanns aldri inngikk kontrakt om Batex på grunn av misnøye med resultatet. Brevet er en klar indikasjon på at BAT har gitt omfattende informasjon til Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S..

10.3.1.4 Arkivfil FC 1160 p 301174929–301175027

Denne arkivfilen inneholder blant annet korrespondanse fra 1988 mellom Shook, Hardy & Bacon (B & W’s advokatfirma) og Lowell White Durrant (BAT’s advokatfirma) om et planlagt saksanlegg i Norge ved Harry Bakkevold mot tobakksindustrien om erstatning for helseskader. Dette blir tatt svært alvorlig, og det uttales blant annet:

«Clearly the Nordic developments will have to be monitored carefully.» (301174932)

Videre inneholder arkivfilen en høringsuttalelse til nye merkingsregler for tobakk for 1991. Uttalelsen er utarbeidet for Tobakksindustriens Felleskontor av Wiersholm, Mellbye og Bech (PMI’s advokatfirma i Norge). Her imøtegås flere uttalelser fra departementet om forholdet mellom røyking og helse. Det kreves gjennomgående statistiske/vitenskapelige bevis på alle uttalelser om forholdet mellom røyking og helse. Det anføres vitenskapelige undersøkelser i industriens favør uten at kildene oppgis.

Korrespondansen viser at norsk tobakksindustri har involvert seg i medisinske spørsmål om helsefarer ved røyking, og prøver å benekte og minimalisere disse.

Arkivfilen inneholder også et brev fra Felleskontoret til Sosialdepartementet hvor det svares på en henvendelse om «Measures for protection from the injurious effects of tobacco.»(Brevet er oversatt til engelsk.) Departementet kritiseres for å ha for lite vitenskapelig dokumentasjon om helseskadene forbundet med røyking. Det nevnes særlig en konferanse i Wien hvor to professorer – G. Lehnert og D. Schmäll – ga uttrykk for at helseskader som følge av passiv røyking ikke var dokumentert.

Også her involverer norsk tobakksindustri seg i helsespørsmål.

10.3.1.5 Arkivfil G 3575 p. 102965201–102965264

Her gis det en beskrivelse av Tiedemanns/NETO’s struktur. Det sies at NETO AS er heleiet av Tiedemanns, og at det er NETO som er agent og distributør i Norge for BAT. Videre uttales det at det er BAT Millbank som er ansvarlig for alle markedsføringsomkostninger i Norge.

Videre inneholder arkivfilen et program for Tiedemanns besøk til BAT Group Research and Development Centre. Tilstede var Seim, Johansen, Tunold (marketing manager BAT products) og Jansen (Product Development Manager).

Program:

10.00–10.30: Mottakelse, generell diskusjon (Blackman/Heard)

10.30–11.15: Produktutviklingstrender for BAT produkter i det norske markedet (Conway/Creighton)

11.15–12.00: Analytic laboratory, Flavour laboratory, Taste and Flavour laboratory (Conway) (skal også møte Dr. Evelyn og Mr. Wood)

12.00–12.45: Forskningslaboratorier

Lunsj

14.00–15.00: Smoking and health aspects and closing discussions (Blackman/Heard/Ayres/Conway)

Programmet viser at det ikke bare var forretningsmessige spørsmål som ble drøftet, men også helsemessige konsekvenser av røyking. Det er viktig å merke seg at tilsetningsstoffer ble drøftet.

10.3.1.6 Arkivfil FC 0119 p. 301051607 – 301051701

Her er et dokument som tar for seg Barclays utvikling i Norge. Det sies at tidspunktet for introduseringen av Barclay ble valgt fordi det på det aktuelle tidspunkt (3. oktober 1983) ikke var tillatt å informere om tjære og nikotininnhold i sigaretter. Dette var en fordel fordi man da ville kunne arbeide i fred for konkurrentene en tid.

Intervaco AS sto for PR-aktivitetene rundt Barclay. Firmaet arbeidet i hovedsak med å få medieomtale av Barclay. Ikke alle forsøk var like vellykket:

«Intervaco AS managed to persuade Aftenposten (the biggest newspaper in Norway) to make an article on the background that Barclay with the Actron filter was «a pioneer» in the low tar segment. Unfortunately the journalist which was briefed on beforehand, was unable to meet, and a new journalist met Doctor Stungis, Doctor Darby. It was obvious that the article didn’t help Barclay much.» (301051613)

Det omtales også et TV-program på NRK hvor det ble uttalt av det finske statslaboratoriet at:

«(…) low tar cigarettes was just as dangerous to your health as strong cigarettes because the smoker will compensate in smoking a different way.»

Rapporten sier videre at det ble jobbet hardt med å arrangere en vitenskapelig presentasjon av Actron-filteret for norske myndigheter. Det ble også sendt ut en markedsundersøkelse i form av spørreskjema i 2000 Barclaypakker.

Filen inneholder videre norske avis-/tidsskriftsartikler oversatt til engelsk. Som eksempel kan nevnes en artikkel i «Køffbladet»; « The consumer’s interest in milder cigarettes is increasing» og en artikkel fra bladet «Tobakk» med tittelen « Disputed cigarette with acrodynamic filter.»

Videre inneholder filen en rapport fra Intervaco (reklamefirmaet som skulle lage PR for Barclay) om hvordan man skulle gå frem i forhold til både myndigheter og markedet. Det ble lagt vekt på en offensiv strategi.

Filen inneholder videre over 90 sider med en oversettelse til engelsk av et røykeavvenningskurs som gikk på NRK radio høsten 1984 ved Anne Skard, Per Schioldborg og Bjarne Waaler.

Alt dette viser hvor omfattende kommunikasjon det var mellom Tiedemanns Tobakksfabrikk A.S. og BAT. Barclays filter og dets helsemessige og salgsmessige konsekvenser er et sentralt tema.

10.3.1.7 Arkivfil AC 0258 p. 402062290 – 402062359

Denne arkivfilen inneholder dokumenter om patentspørsmål. Det meste av dette er knyttet til actronfilteret som ble patentert i Norge i 1987. Brev vedrørende patentsøknad er adressert både til BAT og til B & W. Patentet på actron ble overdratt fra B & W til BAT.

10.3.1.8 Arkivfil AQ 5276 p. 400626549 – 400626587

Denne filen inneholder blant annet korrespondanse vedrørende måling av bequerell i tobakk fra Tiedemands etter Tsjernobylulykken. Tiedemands sendte prøver til BAT for laboratorietesting. Det ble i følge dokumentene ikke funnet for høye verdier i tobakken. IGM Anderson er kontaktperson i BAT. Det henvises til møte i Coresta (400626558). Coresta ser ut til å være et internasjonalt samarbeidsforum for forskning og produktutvikling på tobakk.

10.3.1.9 Arkivfil FD 0186 p. 300051615 – 300051705

Denne filen inneholder blant annet «Norway Business Plan 1992–1996». Dette dokumentet beskriver både mer generelle forhold og markedsforhold i Norge. Den inneholder blant annet eksakte tall på markedsandeler for de forskjellige produsentene.

10.3.2 Arkivfiler indeksert på «INFOTAB»

International Tobacco Information Centre (INFOTAB) er en organisasjon som leverer informasjon og argumentasjon til tobakksindustrien i hele verden. At organisasjonen har denne funksjonen fremgår blant annet av organisasjonens egne statutter. Eksempelvis har INFOTAB utgitt «A guide for dealing with antitobacco measure groups.» (CA 0080 p. 601005624 – 601005682) Organisasjonen ble opprettet i 1978 som ICOSY, senere INFOTAB (se vedlegg 9 om gjennomgang av dokumentene i Minnsota Depository punkt 5.1) og ble avløst i 1997 av «the Tobacco Documentation Centre».

Betydningen av INFOTABs rolle er først og fremst denne: En stor del av informasjonen INFOTAB har distribuert til den norske tobakksindustrien, er om helsespørsmål. Dermed vil man gjennom disse dokumentene få et visst innblikk i hvilken utstrekning den norske industrien hadde positiv kunnskap om hvilken helsefare som var forbundet med røyking.

10.3.2.1 Arkivfil H-18

Tor Seim i Tiedemanns tobaksfabrik og Arne M. Falch i Tobakksindustriens felleskontor deltar på en kongress hvor blant annet ETS blir diskutert. (p.107349189 – 107349195.) Det fremgår ikke av filen at denne forkortelsen står for «Environmental Tobacco Smoke».

Som forberedelse til en konferanse om røyking og helse i 1987 har INFOTAB markert hvilke personer som har negative holdninger til røyking. (p.107349239)

Rapport som konkluderer med at det er tilstrekkelig bevis for at røyk forårsaker kreft, avgitt av eksperter i «International Agency for Research on Cancer (IARC)», 1985. Tilsendt Arne M. Falch. (p. 107349303 – 107349319)

Oversendelse av dokumenter om en rettssak i Sverige i 1985 som omhandler passiv røyking. Tilsendt Arne M. Falch og Andresen. (p. 107349514 – 107349518)

10.3.2.2 Arkivfil M-56

Oversendelse av «Cancer and Smoking – a rational perspective» av the Australian Tobacco Institute. Sendt til Arne M. Falch i 1984. (p. 109879765 – 109879782)

10.3.2.3 Arkivfil EQ 0101

Om rapport vedrørende passiv røyking tilsendt Falch, Eikeland og Andresen i 1987. (p. 401248689 og 401248690)

10.3.3 Dokumenter indeksert på «Scandinavia»

10.3.3.1 Arkivfil AA 0368

Brev fra Skandinavisk Tobakskompagni AS (ST) til BAT vedrørende EF-regulering av produktinnholdet. (p. 401064659)

Beskjed om møte vedrørende samarbeid tilsendt blant annet Asbjørnsen, Bergene, Johansen (Langaard), Oddaker og Eikeland (Tiedemanns), Falch og Tørring (NMA). (p. 401064662)

Korrespondanse om møte blant de samme aktørene (se forrige dokument). På agendaen sto først og fremst det norske initiativet til å forby røyk på fly, men også andre spørsmål.( p. 401064666 – 40104673)

Brev fra Rothmans International Services (RIS) til blant annet Langaard ved T. O. Johansen. Formålet er å videreformidle argumentasjon i relasjon til temaet om man kan bli avhengig av røyk. Vedlagt et sammendrag av en uttalelse fra 1989 av professor Warburton som hevder at røyk ikke er avhengighetsskapende. (p. 40104672 – 40104673)

Notat om utviklingen i Skandinavia. Dokumentet viser hvordan industrien ønsker å motvirke a) røykeforbudet på fly, og b) konsekvenser av at tobakksskaderådet la frem en rapport til industrien i 1989 om helsefarene.( p 401064674)

Philip Morris har oversatt forbudet mot nye tobakks- og nikotinprodukter til engelsk. (p. 401064679)

Sammendrag fra møte i Finland blant den nordiske tobakksindustrien i juli 1989. Særlig røykeforbudet på fly ble diskutert. Men også andre tema, for eksempel tiltak for å identifisere personer som skulle delta på en konferanse om ETS. (p. 401064782–85)

Oversettelse av VG-artikkel fra 1988. Tobakksoffer Harry Bakkevold ønsker å saksøke Tiedemanns ved hjelp av advokat Edmund Asbøll. (p. 401064906 – 401064908)

10.3.3.2 Arkivfil BJ 1114

Korrespondanse vedrørende et møte mellom Johan H. Andresen og BAT i 1994. (p. 503947294 – 503947295)

Internt BAT-notat om Tiedemands og dets forhold til BAT. (p. 503947314)

Om Kentucky-prosjektet som visstnok omhandler prissamarbeid i Skandinavia. Skisse over BATs muligheter i det skandinaviske marked. (p. 503947468)

Ytterligere notater om Kentucky-prosjektet. Hemmelige møter om dette. Også korrespondanse om Viking-prosjektet som er et lignende prosjekt. (p. 503947470 – 503947494)

Korrespondanse mellom Jimmi Rembiszewski i BAT og Oddaker i Tiedemands. Spørsmål om kombinert forretnings- og fritidsreise (Brown and Williamson Operations i Norge og Sverige kombinert med OL på Lillehammer). (p. 500004913 – 500004916)

10.4 Vurdering av materialet

Grovt skissert kan man si at arbeidet i Guildford hadde tre hovedmål: For det første ble det ansett for å ha en egenverdi å få kjennskap til arkivet generelt sett – hva slags typer dokumenter som finnes der, hvordan søkemulighetene er osv. For det annet var det viktig å danne seg et inntrykk av i hvilken grad BAT hadde vært opptatt av og informert om utviklingen i Norge. Endelig, og det var det viktigste formålet; ville vi danne oss et bilde av i hvilken grad den norske industrien ble informert av BAT og eventuelle andre utenlandske kilder om forskning på produktutvikling og helseskader forbundet med bruk av tobakk.

Det mest iøynefallende ved materialet er hvor nøye BAT har fulgt med i utviklingen av tobakksmarkedet i Norge. Det gjelder både i forhold til myndighetene og i forhold til forbrukerne samt informasjonsvirksomhet og debatter i massemediene. Dette har vært muliggjort gjennom en svært aktiv innsats fra den norske industrien, som også her i all hovedsak er Tiedemanns. Det har jevnlig vært sendt oversatte versjoner av norske avisartikler, radioprogrammer og fjernsynsprogrammer til Storbritannia, ofte med en vurdering av hvilke konsekvenser de aktuelle innslag kan få for tobakksmarkedet. Videre finnes oversatte versjoner av en mengde offentlige brev, lovforarbeider, utredninger osv. Informasjonen knytter seg i hovedsak til restriktive inngrep som reklameforbud og merking av sigarettpakker. Dertil er svært mange av dokumentene knyttet til innføringen av Barclay i Norge og måling av tjære, nikotin og lignende i disse sigarettene. Dette ble fulgt med argusøyne ikke bare fra BAT´s side, men også av konkurrenten Philip Morris.

Vi har ikke funnet dokumenter i arkivet som eksplisitt sier at den norske industrien har fått informasjon fra BAT om helsefarer forbundet med røyking. Dette kan skyldes flere årsaker. For det første må en huske at de dokumentene som er frigitt i forhold til søksmålet i Minnesota, i utgangspunktet kun angår amerikanske forhold og derfor ikke kunne forventes å inneholde opplysninger om Norge; likevel fantes det mange slike dokumenter i BATs arkiver. På grunn av de vanskelige søkemulighetene og den begrensede tid vi har hatt til gjennomgangen av arkivet i dette pilotprosjektet, er det sannsynlig at en stor del av de aktuelle dokumentene ikke er påtruffet ved søket. Videre kan det hende at BAT ikke har formidlet kunnskap om emnet av forretningsmessige årsaker eller av frykt for at informasjonen skulle komme på avveie, eller at denne informasjonen ikke ble funnet på grunn av at slike dokumenter var «privileged». En siste, men ikke mindre sannsynlig forklaring er at slike dokumenter er vanskelig å finne i arkivet fordi de ikke vil være utarbeidet for Norge spesielt, og dermed ikke er indeksert på «Norway». Det kan altså ut fra det materialet vi har gjennomgått, ikke trekkes sikre slutninger om i hvilken grad slik informasjon faktisk har vært formidlet til Norge fra BAT.

Arkivet gir imidlertid rikelig med dokumentasjon om hvordan den norske industrien i nyere tid har fått informasjon om helserelatert forskning gjennom INFOTAB. Her har Arne M. Falch vært en sentral person som representant for Tobakksindustriens felleskontor. Selv om INFOTAB har et salgsfremmende formål, og dermed har som viktig oppgave å presentere «de riktige» forskningsresultatene, kan det antas at deltakelsen i dette samarbeidet har tilført industrien stor kunnskap om den forskning som har vært drevet på feltet – også den som går industrien imot.

Dertil har norsk tobakksindustri – ofte på grunnlag av inspirasjon eller «oppskrift» fra amerikansk og britisk tobakksindustri – argumentert mot tiltak som er foreslått av norske helsemyndigheter. Disse tiltakene er i hovedsak begrunnet i medisinsk forskning som viser store helseskader knyttet til bruk av tobakk. Da kan ikke tobakksindustrien hevde at de ikke har involvert seg i medisinske spørsmål og kun konsentrert oppmerksomheten om forretningsmessige spørsmål.