11 Sentrale momenter for utvalgets vurderinger

Utvalget har gjennom sitt arbeid hatt en klar målsetting om at en skal kunne gi en anbefaling i relasjon til hovedspørsmålet, dvs hvorvidt man skal beholde dagens system for lavflyging eller om man bør gå over til en ny struktur etter det skisserte restriksjonsprinsippet som ble anbefalt av Forsvarets arbeidsgruppe av 1995. Mellomløsningen som arbeidsgruppen av 1995 skisserte, hvor Forsvaret får erstattet tapte lavflygingsområder med nye, er av utvalget ikke blitt ansett som aktuell. Arbeidsgruppen av 1995 kom til samme konklusjon.

Det er flere viktige spørsmål som reiser seg når man skal gi en anbefaling. Det er åpenbart at hele problemkomplekset i sin natur har mange motstridende interesser som i sum ikke gir full mulighet til å ivareta alle hensyn på en optimal måte. Utvalget har derfor måttet foreta en rekke avveininger som er synliggjort nedenfor. For å ivareta disse motstridende interesser, er det derfor viktig at en fremtidig struktur har mulighet til å ta inn over seg de forskjellige behov som ikke bare er konstante, men også er variable i forhold til årstider, eller andre varierende interesser.

Utvalget har igjennom sitt arbeid også observert en rekke forhold som etter utvalgets skjønn bør endres uavhengig av hva slags struktur man ønsker å legge til grunn for lavflyging i fremtiden.

11.1 Arbeidsmetodikk og sentrale momenter for utvalgets vurderinger og anbefalinger

Utvalget har vurdert en lang rekke forhold som i sum, dersom de hadde blitt lagt til grunn, ville fratatt Forsvaret alle områder for lavflyging. Et slikt resultat er av forståelige grunner en ikke akseptabel løsning. Det kan være vanskelig å imøtekomme alles ønske om å ikke å høre jagerfly i våre naturområder til enhver tid hele året.

Det er derfor en relativt omfattende og kompleks vurdering som må gjøres innenfor en rekke forskjellige fagfelt for så og avveie disse opp mot hverandre. For bedre å forstå den metodikk og de styrende momenter for utvalgets arbeid, gjengis noen forutsetninger nedenfor for hvorledes man har vektet de forskjellige hensyn.

Vedrørende negative støyvirkninger på mennesker, har utvalget hatt en omfattende gjennomgang av relevante forskningsresultater, støymålinger og beregninger av enkeltoverflyginger med F-16, samt informasjon om hvor, til hvilke tider og hvor hyppig lavflygingsaktivitet foregår i lavflygingsområder i Norge. Det er dog ikke gjort systematisk kartlegging av akkumulert støyeksponering fra jagerfly i Norge.

De momenter som gjengis nedenfor er ikke rangert.

11.1.1 Helsemessige forhold

For utvalget har det vært et overordnet mål å fremskaffe tilgjengelig kunnskap om helseskade ved støyeksponering, spesielt med fokus på om jagerfly i forbindelse med lavflyging kan medføre skade.

På bakgrunn av den forskning som foreligger samt forsøk gjennomført i regi av utvalget, vurderes risikoen for permanente helseskader (på hjerte- og karsystemet og hørsel) som minimal. Utvalget har ikke hatt et tilstrekkelig grunnlag for en nærmere fastsettelse av mulige negative fysiologiske og psykologiske effekter ved eksponering for støy fra jagerfly over tid. Tilgjengelig informasjon om lavflygingsaktivitet er lagt til grunn for denne konklusjonen.

Det er derimot mer diffust når det gjelder støy som ikke er (direkte) helseskadelig, men som skaper irritasjon. Først å fremst fordi dette kan variere mellom personer, avhengig av bl a hjertehistorikk, redusert hørsel og psykologiske faktorer.

Utvalget har lagt vekt på støysjenanse i relasjon til utøvelse av friluftsliv. I Storbritannia er dette ikke blitt vektlagt ut fra den vurdering at det blir uhyre vanskelig å trekke grense for hvor man skal være beskyttet og ikke. På den annen side er det store geografiske og demografiske forskjeller mellom Storbritannia og Norge. Dette gjør det mer naturlig for Norge å kunne innta en noe annen holdning.

Både i Folkehelsas Aurlandsundersøkelse, se pkt, Østlandsforsknings prosjekt "Er friluftslivet i ferd med å endres?", se pkt 7.4., vises det til en klar hovedvekt av turgåere som oppfatter lavflygende jagerfly som svært forstyrrende i forhold til den naturopplevelse de forventer. Utvalget har derfor valgt å anvende resultatene fra de arbeider som er gjennomført i sine anbefalinger så langt det lar seg kombinere med Forsvarets trenings- og øvingsbehov.

11.1.2 Støyømfintlig næringsvirksomhet

En sentral faktor ved utvalgets vurderinger, har vært støyømfintlige virksomheter, i hovedsak pelsdyroppdrett og tamreindrift. Det har vært en klar forutsetning for utvalget at man ikke har ønsket å ta vekk noen beskyttelse for disse virksomheter, uten at det kan dokumenteres hvorfor virksomhetene eventuelt ikke lenger har behov for samme beskyttelse. Hovedspørsmålet har vært hvordan disse virksomhetene best mulig kan passes inn i både eksisterende struktur og i en eventuelt ny struktur.

Hovedproblemstillingene har vært rettet mot hva slags kommunikasjon som må til for å unngå at disse virksomheter utsettes for skadelig støy.

11.1.3 Forsvarets trenings- og øvingsbehov

En sentral faktor for utvalgets vurderinger, er hensynet til trenings- og øvingsvirksomheten til Forsvaret. Dette gjelder både behovet for å trene lavflyging og hvordan både dagens struktur og en eventuell innføring av restriksjonsprinsippet vil kunne bli et anvendbart system. Utover dette har også utvalget vurdert det totale omfang av antall timer som bedrives med aktiv lavflyging i Norge. Som kapittel 4 viser, er dette lavt og holdt på et absolutt minimum.

I forhold til den antatte fremtidig reduksjon av kampfly fra 74 til 48, jfr FS 2000, vil fremtidig aktivitet, selv med en større fokus på luft til bakke rollen, antas å ikke øke. Antakelig vil dagens nivå holdes.

11.1.4 Andre momenter

Utvalget har vurdert hvorvidt militær luftfart kommer i en særstilling i forhold til annen sivil luftfart sett ut fra legitimiteten til Forsvarets flybevegelser. I denne sammenheng har man sett nærmere på den generelle luftromstruktur.

Som en oppfølgning av hensynet til Forsvarets virksomhet har det også vært et sentralt moment om innføring av restriksjonsprinsippet krever nye metoder og teknisk utrustning for å kunne gjennomføres.

Utvalget har også sett på mulige påvirkninger av lavflyging på ville dyr og fugler. Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om og i hvilken grad, støyen fra jagerfly har konsekvenser. Utvalget har likevel søkt informasjon der den er tilgjengelig.

Utvalget har, som et utgangspunkt for sin vurdering, og på basis av Fostervollutvalgets tidligere anbefaling, lagt til grunn at man må fordele lavflygingen på en hensiktsmessig måte. Siden en rekke av de ovennevnte momenter til dels er nye, og at man har ny kunnskap i forhold til situasjonen i 1979, vil fordeling av lavflygingsområder i fremtiden måtte bli noe annerledes hvis restriksjonsprinsippet legges til grunn.