2 Sammendrag

Dagens lavflygingsstruktur er beskrevet i kapittel 3, og bygger på Fostervollutvalgets innstilling nr 2E. Fostervollutvalget la til grunn prinsippet om spredning av støy for at de enkelte lavflygingsområder skulle bli minst mulig belastet. Revideringen av dagens system ble satt i gang av Forsvaret i 1993. I 1995 fremla en intern arbeidsgruppe i Forsvaret en rapport som anbefalte en ny organisering av lavflygingsstrukturen, basert på restriksjonsprinsippet.

Kapittel 4 beskriver krav Luftforsvaret skal være i stand til å møte for å holde en minimumskapasitet for hva Norge trenger av det luftforsvaret, som kreves av politiske myndigheter. Dette innebærer bl a nødvendig kompetanse innen lavflyging. Dagens lavflygingstrening er liten i volum (antall timer) sett i forhold til det totale antall treningstimer som blir fløyet. Dagens struktur fører imidlertid til en kanalisering av trafikken i enkelte områder, og tar lite hensyn til støysensitive næringer med sesongmessige variasjoner, f eks pelsdyroppdrett og reindrift. Ordningen er relativ statisk og låser Forsvarets mulighet til å spre belastningen, samt trene i varierte omgivelser og i kyst- og fjordstrøk hvor det er liten eller ingen bebyggelse eller annen sensitiv virksomhet.

FS 96 og FS2000 sier ikke noe eksplisitt om lavflygingsbehovet. Studiene viser imidlertid til at fokus fortsatt vil være å ivareta luftherredømme, men også at en planlegger en innføring av en viss luft-til-bakke kapasitet. Sammen med politiske signaler om en mer aktiv norsk rolle i internasjonale allierte operasjoner, tilkjennegir studiene at Luftforsvaret vil ha et økende behov for samtrening med andre forsvarsgrener. Dette betinger tilfredsstillende treningsområder og lavflygingsterreng i begge landsdeler, og at Forsvarets skyte- og øvingsområder bør være tilsluttet lavflygingsstrukturen.

Bruk av luftrommet fordrer statlig godkjennelse. Samferdselsdepartementet ved Luftfartstilsynet er tillagt myndigheten til å regulere luftrommet og bruken av dette. Ved valget av områder for dagens struktur, har man hatt til hensikt å unngå konflikt med kontrollert luftrom, samt områder rundt våre kortbaneflyplasser. Etablerte lavflygingsområder gir likevel ingen begrensninger for sivil lufttrafikk. Den sivile aktiviteten som finner sted innenfor lavflygingsområdene kan både være kommersiell/ervervsmessig virksomhet eller fritidsaktivitet. De viktigste verktøyene for å informere om bruk av det ukontrollerte luftrom, skjer gjennom sanntidsinformasjon om planlagt flyaktivitet til angjeldende Lufttrafikktjeneste (LTT), publisering I AIP – Norge (Aeronautical Information Publication) og kunngjøring av eventuell særskilt aktivitet i NOTAM (NOtice To AirMen).

Kapittel 5 gir en oversikt over dagens lov- og forskriftsverk som direkte eller indirekte berører flyging/lavflyging. Selv om luftfartsloven har en egen del som regulerer militær luftfart, skal militære luftfartøyer i hovedsak følge sivile forskrifter gitt av sivil luftfartsmyndighet i Norge. Generalinspektøren for Luftforsvaret har anledning til å gi både utfyllende og avvikende bestemmelser, sistnevnte etter samråd med sivil luftfartsmyndighet. Videre beskrives hvordan et jagerflytokt planlegges, gjennomføres og evalueres i henhold til gjeldende bestemmelser. Det er et omfattende arbeid både i forkant og etterkant av hvert tokt for å hente ut mest mulig læringseffekt av hver flytime. I forhold til lavflyging, skal enten skvadronsjef eller nestkommanderende på skvadron autorisere hvert tokt som involverer lavflyging.

Ved siden av luftfartsloven, er det naturvernloven som har størst påvirkning på militær luftfart. Naturvernloven hjemler innføring av minstehøyder i verneområder. Dette innebærer at verneforskriftene i en rekke områder gir strengere minstehøyder i forhold til de minstehøyder som er gitt av både sivil og militær luftfartsmyndighet i medhold av luftfartsloven. De øvrige lovene, som er behandlet i kapittel 5, vil i mindre grad berøre Forsvarets lavflygingsvirksomhet.

Kapittel 6 følger opp kapittel 5 og vurderer betydningen av at forskjellige lover dekker samme aktivitet med avvikende bestemmelser. I relasjon til minstehøyder, vil vernebestemmelser etter naturvernloven ha rang foran luftfartslovens bestemmelser. Erfaringer har vist at det har vært en rekke tilfeller hvor det har forekommet brudd på bestemmelser etter naturvernloven, hvor overtredere har forholdt seg korrekt til luftfartsloven, men like fullt har blitt straffeforfulgt. Det påpekes derfor at måten informasjon gis til flygende personell om restriksjoner må bli bedre.

Kapittel 7 gir en omfattende beskrivelse av hvilke miljømessige konsekvenser luftfart, og da særlig jagerflystøy, har på mennesker og dyr både i relasjon til enkeltindivider og i forhold til samfunnet som sådan.

Støy kan gi psykologiske, fysiologiske og sosiale virkninger. Disse effektene av støy er gjennomgått, og det er søkt spesielt å finne relevant kunnskap om effekter av støy fra jagerfly. Den umiddelbare responsen på brå og uventede lyder, kan karakteriseres som en generell stressreaksjon. Når det gjelder støyeksponering over lengre tid, er effektene mer usikre. Flere studier viser at støyen fra jagerfly gir irritasjon og sjenanse, både som en umiddelbar reaksjon på en enkeltoverflyging og som reaksjon på støyeksponering over tid. I enkelte studier er det registrert visse stresslidelser og effekt på hjerte- og karsystemet, men det knytter seg fortsatt usikkerhet til hvorvidt støyeksponering fra jagerfly over lengre tid kan føre til helseskadelige virkninger.

Kunnskapen om jagerflystøyens effekt på menneskelig hørsel er begrenset. Flere av studiene som er gjort har svakheter, som for eksempel manglende kjennskap til faktisk lydeksponering. Det er derfor ikke mulig per i dag å sette klare grenseverdier basert på vitenskapelig dokumenterte funn. Sannsynligheten for nedsatt hørsel er, på bakgrunn av de nivåene som er målt av lyd fra F-16 i Norge, ansett for å være liten. Dersom overflyging kun skjer sporadisk og ingen blir utsatt for hyppig gjentagne overflyginger ved lav høyde og maksimumsnivåer over 115 dBA, anses muligheten for permanent hørselstap som minimal.

Utvalget har i sitt arbeid hatt fokus på virkningen av jagerflystøy på friluftsliv, og har i denne sammenheng fått gjennomført to studier i regi av henholdsvis Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) og Østlandsforskning.

Det er videre foretatt en omfattende gjennomgang av hvilke konsekvenser lavflyging har på dyre- og fugleliv. Selv om det er foretatt forsøk innenfor avgrensede områder, er det fortsatt ikke noen komplett oversikt over hva slags virkninger støy har på alle former for dyre- og fugleliv. De undersøkelser som er foretatt, gir likevel en indikasjon at sensibiliteten er variabel. Sensibiliteten vil variere ut fra følgende faktorer: Årstid, tilgang på mat, kalving/valping, temperatur, artens generelle følsomhet og om dyrene er tamme eller ville.

De undersøkelser som er gjennomført har i hovedsak fokusert på kortvarige effekter av støy. Ofte vil dyrene ha en startrespons på noen sekunder eller minutter, for så å gå tilbake til naturlig gjenge. Det undersøkelsene mangler er i hvilken grad og i hvilken form eventuelle langtidseffekter vil kunne opptre.

I kapittel 8 gjennomgås hvordan Sverige og Storbritannia har organisert sin lavflygingsstruktur. Restriksjonsprinsippet er lagt til grunn i begge disse landene. Videre er landene forskjellige med hensyn til bosettingsmønster, og utvalget ønsket på bakgrunn av dette å undersøke nærmere hvilke erfaringer disse landene hadde med restriksjonsprinsippet. I all hovedsak er erfaringene med restriksjonsprinsippet positive for begge land. Det ble fremhevet at alt fra daglige til mer sesongmessige variasjoner fikk større fokus. Videre var den utadrettede aktivitet for å sørge for riktig flyt av informasjon både aktiv og godt utbygget hos begge land. Begge lands myndigheter syntes fornøyd med sine strukturer og det er ingen indikasjoner på at det vil være aktuelt å endre de respektive systemer i overskuelig fremtid.

I kapittel 9 blir samarbeidsformer mellom miljøvernmyndigheter, berørte næringsinteresser, organisasjoner og Forsvaret behandlet. Det er foretatt en kartlegging hvor en rekke organisasjoner har blitt invitert til å komme med innspill og synspunkter til utvalgets arbeid. Det er i dag ingen fullt ut tilfredsstillende organisering av nødvendig kommunikasjon verken internt i Forsvaret eller mellom Forsvaret og forskjellige instanser og organisasjoner. På noen felter har det imidlertid skjedd en klar forbedring. Utvalget anbefaler at det opprettes et eget forum med bred representasjon som ivaretar nødvendige problemstillinger og spørsmål.

Kapittel 10 behandler forhold relatert til Geografisk informasjon (GI) og Geografiske informasjonssystemer (GIS). Det er viktig å forstå prosessen i forbindelse med informasjonsflyt i form av data, og presentasjonsform for den enkelte flyger i forkant av et flyoppdrag. I tillegg er det viktig at disse dataene presenteres på en hensiktsmessig måte, for eksempel med et verktøy for planlegging av flyoppdrag (såkalt Mission Planning).

Mission Planning-systemet skal tilrettelegge planleggingsfasen for flygeren før et flyoppdrag. Systemet skal bidra til å øke effektiviteten, redusere planleggingstiden samt øke kjennskapen til hvilke områder som er belagt med restriksjoner. Videre vil systemet vise hvilke eventuelle næringsinteresser og andre interesser, samt reguleringer som man skal forholde seg til. Vissheten om at alle tilgjengelige data er tidsmessig oppdatert, samt at det er mulig å koble seg opp mot alle nødvendige militære og sivile databaser, gjør at systemet med større sikkerhet kan gi bedre og hurtigere informasjon til flygerne enn dagens papirkartløsning.

I kapittel 11 redegjør utvalget for hvilke sentrale momenter som er vektlagt for utvalgets vurderinger og anbefalinger.

Kapittel 12 beskriver de anbefalinger og tiltak utvalget anser bør iverksettes uavhengig av valgt struktur.

I kapittel 13 gir utvalget sin anbefaling og krav som bør oppfylles for å gjennomføre tiltakene.

K apittel 14 omhandler de økonomiske og administrative konsekvenser ved gjennomføring av utvalgets anbefalinger.