2 Effekt av Forsvarets lavflygingsaktivitet på friluftsopplevelser i fjellet – en studie fra Aurlandsdalen.

Utført av Folkehelsa

Nedenfor følger en noe forkortet versjon av studierapporten som foreligger i sin helhet som Rapport 2000:3 fra Folkehelsa.

2.1 Metode

2.1.1 Studieområde og tidspunkt for gjennomføring

Studien ble gjennomført i løpet av de to første ukene av august 1999 i Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane. Aurlandsdalen ble valgt som studieområde på bakgrunn av flere hensyn: For det første måtte studieområdet ligge innenfor det som i dag er definert som Forsvarets lavflygingsområder. Studieområdet måtte være et mye besøkt område, slik at det ville være mulig å sikre et tilstrekkelig antall respondenter innen en rimelig avgrenset studieperiode. Oversikt over belegget på turistforeningens hytter ble brukt som grunnlag for utvelgelsen av aktuelle områder. For å få så representative støymålinger som mulig for hver enkelt respondents eksponering, burde det helst ikke være så mange alternative turruter fram til intervjustedet. Flere mulige turruter frem til intervjustedet ville føre til en geografisk spredning av intervjuobjektene, noe som ville øke usikkerheten mht. hvor store støydoser den enkelte var blitt utsatt for. Praktiske forhold som mulighetene for å frakte støymålingsutstyr ut til forskjellige deler av turruta telte også med. Ut fra disse kriterier ble Aurlandsdalen funnet å være et godt egnet sted for studien.

Valg av studieområde, tidspunkt for undersøkelsen, og plan for overflyginger i perioden ble gjort i samarbeid med Forsvaret. Begynnelsen av august er det tidsrommet flest går fottur i Aurlandsdalen, og dette tidsrommet passet godt inn i Forsvarets planer for øvelser. I praksis var det ordnet slik at Forsvaret hadde øvelse i nærheten, og la flyginger til Aurlandsdalen i henhold til oppsett. Til dels kunne flygingen utenfor Aurlandsdalen høres som en rumling også på dager og tidspunkter som det ikke var overflyging i selve dalen.

2.1.2 Overflyginger i datainnsamlingsperioden

Flygingen ble lagt opp slik at den skulle være i overensstemmelse med slik Forsvaret vanligvis flyr både når det gjelder flyhøyder, antall fly om gangen, antall fly i løpet av en dag i et område, og tidspunkter på dagen for overflygingene. Nøyaktig tidspunkt på formiddag og ettermiddag var også valgt med tanke på at de fleste turgåere skulle ha rukket å starte på dagens tur før flyene kom, og ikke ha avsluttet turen før siste flyging. Vi la opp til et enkelt eksperimentelt opplegg for overflygingene. To faktorer ble variert: flyhøyde og antall overflyginger i løpet av en dag. Høyden skulle være enten over eller under 1000 fot, og antall flyginger enten en eller fire per dag, á to og to fly. Vi anså et enkelt opplegg uten for mye variasjon nødvendig for å sikre et tilstrekkelig antall respondenter ved hvert eksponerings-nivå. For å sikre så lik eksponering som mulig, ble det lagt opp til at flyene skulle følge turruten og fly dalen på langs. Høyden måtte også være så stabil som forholdene tillot det gjennom hele dalen. Ved to overflyginger ble den første lagt til formiddagen (ca. kl. 11.00), og den andre til ettermiddagen (ca. kl. 14.00). På dager med bare en overflyging, var flygingen lagt til ettermiddagen den første uken og formiddagen den andre uken. For at ikke belastningen skulle bli for stor i området, og for å redusere mengden "aggregerte" doser for de som var på en flerdagers tur i området, ble det lagt inn noen dager uten overflyginger i perioden, ved siden av lørdag og søndag da Forsvaret uansett ikke bedriver lavflygingstrening. Tabell 2.1 gir en grov oversikt over gjennomført flyging i perioden. Den første uken tilsvarer oppsettet for flyginger som var satt opp på forhånd. Flygingen den andre uken avviker fra planene av forskjellige grunner, blant annet dårligere værforhold. Mer nøyaktige opplysninger om høyder var først klare etter at den øvrige dataanalysen var avsluttet. Analysen av effekten av flyhøyde er gjort på grunnlag av de grove høyde-opplysningene i tabell 2.1. Flyhøydene varierer en del på dager som skjematisk er satt like, og forskjellene mellom dager "over" og "under" 1000 fot er tilsvarende mindre klar. Leseren bør ha dette i mente ved lesing av de resultatene som gjelder effekter av flyhøyde.

2.1.3 Spørreundersøkelsen

Ved endepunktet for turen ble turgåerne bedt om å fylle ut et spørreskjema om Aurlandsdalen og den turen de hadde vært på. Spørreskjemaet tok ca. 10 minutter å fylle ut. Utdeling av spørreskjema skjedde ved et lite grustak ca. to minutters gange før endepunktet som er bussholdeplassen og kiosken i Vassbygdi. Til enhver tid var to personer beskjeftiget med administreringen av spørreskjemaene: en ansvarlig fra Folkehelsa med en medhjelper. Det ble også servert saft til respondentene som incentiv til å svare og som takk for innsatsen. Datainnsamlingen var lagt opp til å begynne hver dag etter at dagens flyging var avsluttet. 1 For å ha en kontrollgruppe, fikk vi turgåere til å fylle ut spørreskjemaer også på dager uten overflyginger. Hensikten med å intervjue turgåere også på dager uten overflyging er å kunne sammenligne om det er noen forskjell i tilfredshet med turen som helhet mellom de eksponerte og de ikke-eksponerte.

Alle over 18 år som kom gående fra Aurlandsdalen og passerte vår stand ble stoppet og bedt om å delta. Kriterium for deltakelse var foruten alder at respondenten måtte beherske norsk.

I utformingen av spørreskjemaet la vi stor vekt på at den egentlige hensikten med undersøkelsen måtte holdes skjult for respondentene, slik at ikke svarene skulle være påvirket av selve undersøkelsesopplegget. En slik framgangsmåte er svært vanlig, og regnes som viktig i undersøkelser av effekter av støyeksponering. Studien presenteres i innledningen til spørreskjemaet som en generell friluftsundersøkelse, hvor hensikten er å få mer kunnskap om folks ønsker og behov når de går fottur i fjellet. Spørreskjemaet er også lagt opp som en generell friluftsundersøkelse, hvor spørsmålet om opplevelsen av jagerfly inngår i en bredere sammenheng. To åpne spørsmål helt i starten av spørreskjemaet skulle gi helt upåvirkede svar på hva turgåerne var mest og minst fornøyd med av det de opplevde på turen.

Spørsmålene i spørreskjemaet gjelder, der ikke annet framgår, dagens tur, slik at vurderingen respondentene gjør av jagerfly skal gjelde den konkrete opplevelsen de har hatt denne dagen, på denne turen, ikke hva de tidligere måtte ha opplevd, eller hva de hypotetisk synes om å høre jagerfly i friluftsområder. Det er kun et spørsmål om opplevelse av militært jagerfly i spørreskjemaet. Dette spørsmålet om jagerfly er innbakt i en serie spørsmål om opplevelse av forskjellige typer lyder, naturlige og mekaniske, som respondentene kan ha hørt undervegs på turen. Respondentene bes om å vurdere lydene på en 11-punkts skala fra svært forstyrrende (-5) til svært berikende (+5). Midtpunktet 0 betyr at lyden ikke har hatt noen betydning for turopplevelsen. Det er også mulig å krysse av for "ikke hørt", slik at kun de som faktisk har hørt jagerfly, eller andre av de nevnte lydene, vurderer betydningen for turopplevelsen. Oppgaven respondentene får i spørreskjemaet er altså kun å vurdere faktiske opplevelser, de faktiske opplevelser vi kan beskrive akustisk gjennom beregninger av persondoser på grunnlag av støymålinger og opplysninger fra spørreskjemaene.

2.1.4 Lydmålinger

Lydmålingene ble foretatt fem steder langs turruta i Aurlandsdalen, godt skjult for turgåerne. For hver overflyging ble det ved hvert målepunkt beregnet A-veide lydeksponerings-nivåer (L_AE), maksimale lydnivåer (L_Amaks) og stigetider. Lydenergien ble også summert for samtlige flyhendelser i løpet av en dag for dager med ulik type flyaktivitet. For å bedre nøyaktigheten i beskrivelsen av eksponeringen ble det for hver enkelt turgåer beregnet lydeksponeringsnivåer og ekvivalentnivåer utfra start og sluttidspunktet for turen, en estimering av gangtiden mellom målepunktene og lydeksponeringsnivåer ved de enkelte målepunktene. Nivåene ble også korrigert for stigetiden av de forskjellige overflygingene basert på forskjellige metoder for beregning av stigetid.

2.1.5 Utprøving

Både støymålinger og spørreskjema ble utprøvd på forhånd, og justeringer gjort før gjennomføringen av studien. Dessverre ble spørreskjemaet utprøvd uten samtidig overflyging, noe som førte til at noen justeringer som vi burde ha gjort, ikke ble gjort. Det gjelder rekkefølgen av flytypene som nevnes i lydspørsmålene. Vurderingen er likevel at dette ikke har hatt betydning for det vesentligste: svaret på jagerflyspørsmålet. Det som er mer usikkert er imidlertid realiteten i opplevelsen av lyd fra småfly og eventuelt også sivilt jetfly/rutefly, fordi noen kan ha brukt disse spørsmålene som kom foran til å vurdere jagerflyaktiviteten de har opplevd. En del har klusset ut, og gjort om sitt svar på småflyspørsmålet til "ikke hørt" ettersom de kom til jagerflyspørsmålet. Man kan imidlertid ikke være sikker på at alle har rettet opp en slik feil. En viktig lærdom fra utprøvingen av intervjuopplegget var at vi sto i fare for å miste som respondenter de turgåerne som skulle ta bussen fra Vassbygdi. Det var ikke mulig å se bussholdeplassen fra vår stand, og en del med begrenset tid til bussavgang torde ikke stoppe hos oss. Et alternativ kunne vært å flytte intervjustanden til buss-holdeplassen. Men vi fant vårt opprinnelige sted ved slutten av turruten roligere og bedre egnet som intervjusted. I stedet ble en postkasse merket "Folkehelsa" plassert ved kiosken ved bussholdeplassen, slik at de som var redde for å miste bussen kunne fylle ut skjemaet på buss-holdeplassen, og legge det i postkassa før avreise. Dette opplegget fungerte godt.

2.1.6 Statistisk analyse

Ved siden av enkel deskriptiv statistikk, er både lineær- og logistisk regresjonsanalyse benyttet i analysen av forholdet mellom dose og respons. Valget mellom lineær- eller logistisk regresjon er betinget av egenskaper ved den avhengige variabelen. Lineær regresjonsanalyse forutsetter formelt en kontinuerlig avhengig variabel, men er også mye brukt ved ordinale data som er mest vanlig i samfunnsvitenskapen. Logistisk regresjon brukes når den avhengige variabelen kun har to verdier.

Jagerflyvariabelen har som nevnt i avsnitt 1.3 en 11-punkts skala som omfatter både negativ og positiv vurdering av å høre jagerfly på turen. Vi fant det mest hensiktsmessig å analysere plassering på den negative og den positive enden av skalaen hver for seg, i to separate lineære regresjonsanalyser. Begrunnelsen for en slik oppdeling av analysen er at en og samme faktor kan tenkes å predikere både en positiv og en negativ reaksjon. Lydnivået fra lavtflygende jagerfly vil for noen kunne tenkes å være nettopp den faktor som gjør at de vurderer opplevelsen av å høre jagerfly som en berikelse for turopplevelsen, mens for andre er det det samme lydnivået som gjør at de opplever jagerflyet som forstyrrende for turopplevelsen. To slike motsatte effekter av samme faktor ville nulle hverandre ut dersom skalen ble analysert under ett. For å kunne analysere plassering på den negative siden av skalaen, ble verdiene på den positive enden av skalen slått sammen med nullkategorien, og omvendt for analysen av positiv vurdering. På grunn av svært skjev fordeling av svarene på skalaen, fant vi det også nødvendig å slå sammen verdier på den delen av skalaen som var i fokus for analysen. Ytterpunktene –5/5 ble beholdt som egen kategori, –4/4 og –3/3 ble slått sammen, og –2/2 og –1/1 ble slått sammen. I steden for å analysere en 11-punktsskala, analyserte vi altså to 4-punktsskalaer. Fordi den andre enden av skalaen i hvert tilfelle er tatt med i referanse-kategorien, beholdes styrken i materialet med denne framgangsmåten.

Logistisk regresjonsanalyse ble benyttet i analysen av effekter av eksponering på tilfredshet med turen som helhet. Tilfredshetsskalaen er lik den som er brukt for vurdering av lyder, men med merkelappene "svært misfornøyd" og "svært fornøyd" på ytterpunktene av skalaen. Også fordelingen på tilfredshetsskalaen var svært skjev, med et tyngdepunkt på det mest positive ytterpunkt av skalaen. Vi fant det derfor mest hensiktsmessig å dele skalaen i to, og se på de som har plassert seg helt på topp som svært fornøyde versus de som ikke har gjort det.

2.2 Sammensetning av utvalget og datagrunnlag

I alt samlet vi inn 771 skjemaer i hele perioden, hvorav 10 måtte kasseres på grunn av mangelfull utfylling. Av de 761 utfylte skjemaene vi da sitter igjen med, er 386 fra personer som har vært eksponert for jagerfly i løpet av turen, og som har vurdert opplevelsen på skalaen i spørreskjemaet. 161 ønsket ikke å delta i undersøkelsen. Svarprosenten på 79 % må betraktes som svært god, ikke minst tatt i betraktning at det også ble samlet inn data på regnværsdager, om enn under et partytelttak.

For å kunne si noe om totalt antall voksne brukere av området i tidsrommet datainnsamlingen pågikk, ble turgåere som ikke var norskspråklige registrert på eget skjema. I alt falt 217 av turgåerne som passerte vår stand i denne kategorien. Legger vi sammen antall respondenter, de 10 som ble tatt ut av utvalget, antall nekt, og antall utenfor målgruppen, får vi at i alt 1149 turgåere over 18 år passerte vår stand i datainnsamlingsperioden. Det totale antallet turgåere i perioden vil være enda høyere enn det som er registrert. Noen var ferdig med turen før dagens datainnsamling begynte. Noen få kan også ha avsluttet turen etterat vi hadde pakket sammen for dagen, men dette vil ikke dreie seg om mange. Hovedmengden kom helt klart i det tidsrommet Folkehelsas representanter var til stede, også etter indikasjoner fra lokal-befolkningen. I tillegg til de registrerte voksne turgåerne kommer dessuten barn under 18 år som var med i turfølgene, og som vi ikke har registrert.

Utvalget er rekruttert i høysesongen for fjellturer og i det tidsrom på dagen i Aurlandsdalen hvor hovedtyngden av fjellvandrerne avslutter dagens tur. Med en høy svarprosent, borger det for at utvalget skulle være rimelig representativt.

Utvalget er satt sammen på følgende måte, etter bakgrunnsvariablene kjønn, alder, utdanning og bosted:

Vi ser at det er noen flere kvinner enn menn som deltok i undersøkelsen. Denne skjevheten reflekterer en reelt større kvinneandel blant turgåerne. Svarprosenten er nemlig omtrent den samme for begge kjønn. Vi har 16 % nekt blant mennene og 15 % blant kvinnene. Hovedmengden av fjellvandrerne vi traff i Aurlandsdalen befinner seg i aldersgruppen 45-59 år, flertallet har høyere utdannelse, og bor i byer eller tettbygde strøk. Et annet kjennetegn ved utvalget er at det er veldig bredt sammensatt geografisk. Aurlandsdalen er ikke et typisk nærområde for friluftsliv, men et fjellområde folk kommer fra hele landet for å oppleve. Bortsett fra Vest-Agder, er samtlige fylker i landet representert i utvalget. Sammensetningen etter fylker er gjengitt i tabellen nedenfor. Fylkene er sortert slik at fylket med den største andelen av respondentene står på første plass, så følger fylket hvor den nest største gruppen av respondentene kommer fra osv. nedover. Merk at i andelen "ikke oppgitt" nederst i tabellen inngår en gruppe utlendinger som fikk delta i undersøkelsen fordi de behersket norsk språk godt.

Som det framgår av tabellen, skiller tre fylker seg ut når det gjelder andel respondenter. Vi ser at et tyngdepunkt av respondentene kommer fra vår største by, Oslo, og pressområdet til Oslo, Akershus. Tabellanalyser viser at av respondentene fra Akershus regner 71 % seg hjemme-hørende i et tettsted, og 21 % i by. Blant Hordalendingene i utvalget er det 45 % som har sin hjemstedsadresse i byen og 32 % i tettbygd strøk.

Av respondentene er 69 % førstegangsbesøkende, 31 % har vært på fottur i Aurlandsdalen tidligere. Det store flertall av de som har vært i Aurlandsdalen før har relativt få besøk bak seg: 85 % av dem har vært der inntil fem ganger medregnet denne turen. Kun 4 % har besøkt Aurlandsdalen ti ganger eller mer. Når det gjelder de av respondentene som er vår hoved-interesse i denne studien, de som faktisk har opplevd jagerfly på dagens tur, tyder alle indikasjoner på at de virkelig har holdt seg til oppgaven i spørreskjemaet, og vurdert dagens opplevelse. Vi kan nemlig utelukke den faktor som det var størst grunn til å frykte på forhånd: respons preget av gjentatt eksponering over flere dager. Faktisk har ingen av de som har besvart spørreskjemaet på dager med overflyginger oppgitt at de har vært på en flerdagerstur. Kun 6 % av respondentene totalt har oppgitt at de har en flerdagers tur bak seg, og alle disse er altså intervjuet på dager uten overflyginger.

Blant respondentene i kontrollgruppen er det hver intervjudag en viss andel respondenter som feilaktig har vurdert opplevelsen av å høre jagerfly på dagens tur. Andelen slik feilrespons er klart mye lavere de to dagene i studieperioden hvor det heller ikke var overflyginger i området dagen i forvegen. Den aller første intervjudagen er feilresponsen klart lavest, med 8 % av 107 intervjuede. Fem av disse prosentene har plassert seg på null på skalaen, som indikerer "ingen betydning". Dette tyder på at mesteparten av feilresponsen den første dagen skyldes en feilaktig bruk av skalaen til å indikere at jagerfly ikke har vært en del av turopplevelsen. Null er brukt i stedet for rubrikken "ikke hørt". Den resterende feilresponsen på 3 % (og 3 respondenters svar) er helt ubetydelig, og kan skyldes tidligere erfaringer med jagerfly i friluftsområder, eller det kan være svart hypotetisk. Siden dette var aller første dagen av studien, hadde det ikke vært noen militær flyging i området overhodet i forkant av disse respondentenes besvarelse av spørreskjemaene, og det må sies å være betryggende avspeilet i svarene.

De øvrige intervjudagene uten overflyging har alle minst en dag med overflyging rett i forkant. Feilresponsen for disse dagene varierer fra 28 % mandag den andre uken 2 til 36 % onsdag den første uken. Denne feilresponsen kan ikke bortforklares med at respondentene har blandet sammen null på skalaen og "ikke hørt"-kategorien. Selv om vi ser bort fra de som har plassert seg på null, ligger den resterende feilresponsen hver av dagene på over 20 %. Lineær regresjonsanalyse avslører en klar og sterk sammenheng mellom denne feilresponsen, og om respondentene har vært en eller flere dager på tur. Faktisk forklares hele 59 % av variansen av denne variabelen alene. Feilresponsen må altså til en stor grad tolkes som respons på reell opplevelse av jagerfly på turen, bare ikke samme dag som spørreskjemaet ble fylt ut.

I analysen av sammenhengen mellom dose og respons som presenteres i resultatkapitlet er kun respondenter som har fylt ut spørreskjema dager med overflyging tatt med. Siden ingen av disse har vært eksponert over flere dager, utgjør ikke gjentatt eksponering noe problem for fortolkningen av dose-responsresultatene. At noen i kontrollgruppen har vært eksponert tidligere dager av turen, kan imidlertid tenkes å ha en viss betydning for resultatet av sammenligningen mellom vår primære studiegruppe og kontrollgruppen når det gjelder tilfredshet med turen som helhet. Gruppene som sammenlignes er ikke så entydig forskjellige med hensyn på eksponering som de burde ha vært. Vi kan ikke utelukke at deler av kontrollgruppens erfaringer med jagerfly fra dagene i forvegen er tatt med i vurderingen også i besvarelsen av dette spørsmålet.

2.3 Resultater

2.3.1 Støydose

For enkeltoverflyginger varierte maksimalt lydnivå (L_Maks) fra 80-108 dBA og lydeksponeringsnivå (L_AE) fra 85-111 dBA. Flyhøyden som ble manuelt avlest fra videoopptak av høydemåler i flyet korrelerte relativt godt med de maksimale lydnivåene.

Flymønsteret varierte i fire forskjellige kombinasjoner utfra hyppighet og flyhøyde. Dager med stor flyhøyde og liten hyppighet gav lydeksponeringsnivåer i form av totalt summert lydenergi på ca.100 dBA. Tilsvarende lydeksponeringsnivåer for dager med stor flyhøyde og stor hyppighet, liten flyhøyde og liten hyppighet og liten flyhøyde og stor hyppighet var

105 dBA, 106 dBA og 112 dBA. Turgåerne som opplevde overflyginger ble klassifisert i fire eksponeringsgrupper utfra flymønsteret for respektive turdag.

Det viste seg at det totale lydeksponeringsnivå som ble beregnet individuelt for hver enkelt turgåer korrelerte meget godt med det ekvivalente nivået for turen og også med nivåer som var korrigert i forhold til stigetiden for hver enkelt flyhendelse. Utfra dette valgte vi å kun benytte det totale lydeksponeringsnivået for en tur som beskrivelse av en persons individuelle støydose. De individuelle lydeksponeringsnivåene eller støydosene varierte fra 91 til 115 dBA med et gjennomsnitt på 104 dBA tilsvarende et døgnekvivalent nivå på 55 dBA. Det var en viss variasjon i individuell støydose innenfor hver eksponeringsgruppe med medianverdier som stemte godt overens med gjennomsnittet fra samtlige målestasjoner.

2.3.2 Dose-respons

Der ikke annet er nevnt, vil analysen som presenteres i det følgende være basert på de som har gått tur dager med overflyginger, og som kan tilordnes en støydose for turen (N=386). Det vil si at de som har krysset av for "ikke hørt" på dager med overflyging er tatt ut av analysen.

Uansett eksponeringsnivå, er den overveiende responsen på å høre jagerfly i løpet av turen klart negativ. Totalt oppleves lyden av jagerfly som forstyrrende for turopplevelsen av 79 % av de eksponerte, 13 % finner lyd fra jagerfly berikende, og for 8 % har det ikke hatt noen betydning for turopplevelsen. Figur 2.1 viser den totale fordeling på jagerflyvariabelen. Figur 2.1 viser at et flertall av respondentene, 56 prosent, vurderer opplevelsen av å høre jagerfly i området ikke bare forstyrrende, men svært forstyrrende for turopplevelsen. Ytterligere 16 % plasserer seg på –4 og –3 på skalaen, slik at hele 72 % plasserer seg som et klart tyngdepunkt på den mest negative enden av skalaen.

Forskjellene i respons ved de forskjellige eksponeringstyper er (i tråd med de marginale forskjellene i eksponeringsnivåer) marginale i utvalget, og ikke signifikante ved generalisering til en generell turpopulasjon.

Figur 2.2 viser at lyd fra jagerfly oppleves som forstyrrende for turopplevelsen av 77 % selv ved kun en overflyging over 1000 fot. Med 95 % sikkerhet kan man si at mellom 69 og 85 % av en generell turbefolkning i Aurlandsdalen eller et lignende fjellområde vil oppleve en tilsvarende overflyging forstyrrende for turopplevelsen. Fire overflyginger under 1000 fot oppleves forstyrrende av 85 % av de som har hatt denne eksponeringen. Andelen i en generell turbefolkning i et tilsvarende område vil med 95 % sikkerhet ligge mellom 76 og 94 %.

Figur 2.3 viser gjennomsnittlig plassering på vurderingsskalaen etter eksponeringstype, med

95 % konfidensintervaller. Tallene er fra 1. uke, den uken opprinnelig oppsett for eksponering ble fulgt. En sammenligning av gjennomsnittlig plassering på jagerflyvariabelen med gjennomsnittlig plassering på de andre lydvariablene i spørreskjemaet, viser at lyden av jagerfly er det bidraget i lydbildet som oppfattes mest negativt totalt sett (figur 2.4). Mest positivt vurderes den lydkilden som ellers er dominerende i Aurlandsdalen; lyd fra foss/elv. Det er interessant å merke seg at de lydene som tilhører natur- og kulturlandskapet i Aurlandsdalen oppfattes som positive eller nøytrale bidrag til turopplevelsen. Andre mekaniske lyder derimot oppfattes negativt, som en ikke ønsket forstyrrende faktor i forhold til det turgåerne er kommet for å oppleve. Merk at hele utvalget er brukt som datagrunnlag i figur 2.4. N under hver enkelt variabel i figuren angir antall respondenter totalt som har hørt og vurdert de respektive lydene.

Den store samstemmigheten i utvalget i opplevelse av jagerfly betyr at det ikke kan være noen sterk sammenheng mellom opplevelse av jagerfly og egenskaper ved undergrupper i utvalget. Lineær regresjonsanalyse viser likevel at noen bakgrunnsvariabler kan forklare noe av variasjonen i utvalget. Tabell 2.3 viser resultatet av analysen av negativ opplevelse av lyd fra jagerfly. Bare de variablene som kom ut signifikant i analysen er vist i tabellen. De øvrige variablene i modellen er: bosted, kjønn, utdanning, antall fotturer i fjellet siste to år, om respondenten har gått fottur i Aurlandsdalen tidligere eller ikke, lydsensitivitet, viktigste eller nest viktigste grunn til turen er å oppleve flott natur, og viktigste eller nest viktigste grunn til turen er å oppleve stillheten og freden i naturen.

Det er en tendens til at lyd fra jagerfly oppleves noe mer forstyrrende for eldre enn for yngre, noe mer forstyrrende jo høyere total støydose respondentene har vært eksponert for, og noe mer forstyrrende jo lenger tid som er brukt på turen. Denne modellen forklarer 7 % av variansen i utvalget.

Tabell 2.4 viser resultatet av analysen av positiv opplevelse av lyd fra jagerfly. Det er en tendens til at lyd fra jagerfly oppleves noe mer berikende jo kortere tid respondenten har brukt på turen, noe mer berikende for de med lavere enn for de med høyere utdannelse, noe mer berikende for yngre enn for eldre, og noe mer berikende for menn enn for kvinner. (Øvrige variabler i modellen som ovenfor). Denne modellen forklarer om lag 10 % av variansen i utvalget.

I den lineære regresjonsanalysen er det benyttet individuelt beregnede lydeksponeringsnivåer, L_AE. Dette gir en større nøyaktighet i analysen av forholdet dose-respons enn den grove inndelingen i eksponeringsgrupper som er brukt i figur 2.2 og 3. Som det framgår av analysen, framkommer det en statistisk signifikant effekt av støydose når vi bruker de mer nøyaktige individuelle dosene, en effekt som ikke var synlige ved bruk av eksponeringsgrupper. Som nevnt tidligere er det en viss variasjon i flyhøyder innad i eksponeringsgruppene. Det kan også være at noen respondenter som har vært ute en dag med to overflyginger bare har opplevd en av overflygingene. Slike faktorer som gjør eksponeringen innad i gruppene som sammenlignes mindre homogen, vil selvsagt også gjøre det vanskeligere å få fram en klar effekt av forskjell i respons etter eksponering.

Fire personer har svart "jagerfly" på det åpne spørsmålet tidlig i spørreskjemaet om hva de er mest fornøyd med på dagens tur. De fire er unge gutter på 18-19 år, tre av dem i samme turfølge. 41 personer har på det åpne spørsmålet oppgitt "jagerfly" som det de er minstfornøyd med på turen. Det vil si at 12 % av de 330 eksponerte som har besvart dette spørsmålet er minst fornøyd med jagerfly av turens opplevelser. Tabellanalysen i tabell 2.5 viser en signifikant sammenheng 3 mellom antall fly og tilbøyelighet til å oppgi jagerfly som det mest negative av opplevelser på turen. Flere av de som har opplevd fire enn de som har opplevd en til to overflyginger har svart "jagerfly" på dette spørsmålet. Det er en svak statistisk interaksjon mellom antall fly og flyhøyde, slik at effekten av antall fly er litt sterkere ved overflyging over 1000 fot enn ved overflyging under 1000 fot. Tabellanalysen viser ingen signifikant sammenheng mellom flyhøyde og tilbøyelighet til å oppgi jagerfly som den mest negative opplevelsen på turen. Mangelen på effekt av flyhøyde kan skyldes sammensetningen av gruppene som sammenlignes, som tidligere nevnt. Det er derfor vanskelig å si noe konklusivt om effekt av flyhøyde på denne bakgrunn.

Logistisk regresjonsanalyse viser ingen forskjell mellom gruppen eksponert for jagerfly og kontrollgruppen når det gjelder svar på spørsmål om hvor fornøyd de er med dagens tur som helhet. Det store flertall plasserer seg på den positive enden av skalaen, uansett eksponering eller ikke. Men det er en forskjell etter subjektiv opplevelse av jagerfly blant de turgåere som har vært eksponert. En egen logistisk regresjonsanalyse hvor bare de eksponerte er tatt med, viser en større sannsynlighet for å vurdere turen som helhet mindre positivt, jo mer negativ opplevelsen av jagerfly var (tabell 2.6).

2.4 Oppsummering

Undersøkelsen i Aurlandsdalen viser at et stort flertall av turgåerne opplever lyden av jagerfly som forstyrrende for turen, selv ved kun en overflyging over 1000 fot. Over halvparten opplever det å høre jagerfly på tur i fjellet sågar som svært forstyrrende for turopplevelsen. Signifikant flere har spontant nevnt jagerfly som det de var minst fornøyd med ved turen ved fire enn ved en til to overflyginger i løpet av dagen. Forskjell i opplevelse etter forskjellige overflygingshøyder er det vanskelig å si noe konklusivt om på bakgrunn av undersøkelsen.

Når samstemmigheten er så entydig stor som i denne undersøkelsen, vil det være mer individuelle faktorer som ligger til grunn for vurderingen til de som plasserer seg annerledes på skalaen enn det store flertall. Det utvalget har til felles på tvers av bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, bosted og utdanning etc, er det å velge å bruke en del av fritiden på å søke rekreasjon i fjellet. På tross av og tvers av de forskjeller som ellers måtte være i mellom dem, viser undersøkelsen at denne gruppen mennesker i stort flertall er enige om at jagerfly forstyrrer den opplevelsen de ønsket seg, og for over halvparten virker jagerfly til og med sværtforstyrrende på opplevelsen.

Resultatene av denne undersøkelsen gjelder Aurlandsdalen, med overføringsverdi først og fremst til lignende typer fjellområder som Aurlandsdalen.