7 Regnskapssystemet

7.1 Regnskapssystemets definisjon

7.1.1 Nærmere om begrepet regnskapssystem (omfang og avgrensning)

Bruken av betegnelsen ”system” har skapt noe forvirring omkring betydningen og forståelsen av begrepet regnskapssystem. I dagligtale knyttes ”system” ofte til IT-løsninger. ”Regnskapssystemet” benyttes som betegnelse på den IT-løsningen den bokføringspliktige bruker til å bokføre opplysninger og produsere spesifikasjoner av bokføringen. Det kan være større, komplekse løsninger som SAP eller mer tradisjonelle som Agresso, Rubicon eller lignende. Tilsvarende omtales gjerne andre IT-løsninger som ”lønnssystem”, ”lagersystem”, ”ordre-/faktureringssystem” osv.

Begrepet regnskapssystemet er i regnskapslovgivningen ikke knyttet til IT-løsninger direkte. Begrepet er brukt om hjelpemidlene den bokføringspliktige bruker for å bokføre, systematisere, spesifisere og rapportere bokførte opplysninger og etablere kontrollspor. Regnskapssystemet kan således bestå både av flere IT-løsninger og av papirbaserte hjelpemidler som bøker, lister og journaler. IT-løsninger som i dagligtale benevnes ”regnskapssystem”, er ofte én av flere komponenter som inngår i regnskapslovgivningens betydning av begrepet. Årsavslutningsprogrammer vil typisk være en annen komponent.

Som det fremgår av drøftingen av begreper i punkt 4.3, er bokføring en del av registreringsbegrepet. Utvalget har kommet til at bokføring i utgangspunktet er den eneste formen for registrering bokføringspliktige bør ha lovbestemt plikt til å gjennomføre. Utvalget har valgt å relatere begrepet regnskapssystem til den pliktige regnskapsrapporteringen og opplysningsplikten overfor myndighetene. Det betyr at når regnskapssystemet for eksempel benyttes til å registrere opplysninger for interne formål og til å utarbeide internregnskap, er dette noe som faller utenfor bestemmelsene i denne loven. Et annet eksempel er registrering av en ordre i et ordresystem. Denne handlingen vil ikke direkte påvirke resultatregnskap eller balanse, og ordresystemet vil således ikke være en del av regnskapssystemet. Utvalget har med dette innskrenket omfanget av regnskapssystemet som begrep i forhold til regnskapsloven 1998, og lagt seg nærmere betydningen av begrepet i regnskapsloven 1977 og løsbladforskriften. Begrunnelsen er kost-nyttebetraktninger ved registrerings- og oppbevaringsplikt for opplysninger som ikke har direkte påvirkning på den pliktige regnskapsrapporteringen eller opplysningsplikten, og behovet for et praktiserbart regelverk.

Ettersom pliktig registrering er begrenset til bokføring, finner utvalget det naturlig å avgrense regnskapssystemet tilsvarende. Regnskapssystemet vil dermed omfatte hjelpemidler som benyttes til:

• Bokføring av transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner. Dette kan skje ved manuell registrering eller ved automatisk oppdatering av elektroniske registre.

• Sammenstilling av bokførte opplysninger eller annen informasjon for å produsere lovbestemte spesifikasjoner.

• Sammenstilling av bokførte opplysninger eller annen informasjon for produksjon av pliktig regnskapsrapportering.

Omfanget og avgrensningen er visualisert i figur 7.1.

Regnskapssystemet kan dermed defineres slik, jf. punkt 4.3.3:

System bestående av en eller flere komponenter som benyttes til og muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og lovbestemte spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. Komponentene kan være manuelt vedlikeholdte lister, journaler etc. eller elektroniske systemer (programvare).

7.2 Gjeldende rett

7.2.1 Regnskapsloven 1977 og løsbladforskriften

Regnskapsloven 1977 har bestemmelser om hvilke regnskapsbøker som skal føres og er basert på et manuelt system. Begrepet regnskapssystem er derfor ikke brukt i denne loven. Begrepet ”betryggende system” benyttes imidlertid flere steder i lovteksten.

Løsbladforskriften regulerer de delene av regnskapssystemet som med utgangspunkt i kontrollerbar dokumentasjon fører frem til årsregnskapet. I fagartikler om forskriften fremkommer det også at begrepet er knyttet til hjelpemidler som benyttes til å behandle opplysninger som er registrert i regnskapsbøkene for å kunne produsere årsregnskapet og spesifikasjonene omtalt i løsbladforskriften § 4-2.

I løsbladforskriften § 3-1 er det gitt regler om dokumentasjon av regnskapssystemet. Opplegg og virkemåte skal fremgå slik at regnskapskyndige kan sette seg inn i systemet og hvordan bokføringen er gjennomført. Det skal videre på en lettfattelig måte fremgå hvordan regnskapet kan etterprøves. Beskrivelse av systemets virkemåte skal foreligge dersom det er nødvendig for dette formålet. Det er også krav om at faste data og koder som er nødvendige for etterprøvingen, skal fremgå på en oversiktlig måte.

Løsbladforskriften regulerer presentasjonsmedier i § 4-2, der det fremgår at presentasjonene kan være på papir eller i oversiktlige bilder på dataskjerm/leseapparat. Forskriften § 5-4 annet ledd har krav om at regnskapsmateriale skal kunne presenteres på papir i 3 år og 6 måneder etter regnskapsårets utgang. Forskriften har også krav til oppbevaringsmedier,som behandles i kapittel 11.

7.2.2 Regnskapsloven 1998

Heller ikke regnskapsloven 1998 definerer begrepet regnskapssystem. Av forarbeidene fremgår det at betydningen konseptuelt sett langt på vei er den samme som i løsbladforskriften. Ettersom regnskapsloven 1998 har en betydelig utvidet registreringsplikt i forhold til regnskapsloven 1977, er imidlertid regnskapssystemets omfang i praksis utvidet sammenlignet med det tidligere regelverket. I tillegg til hjelpemidler ved tradisjonell bokføring, inngår hjelpemidler for registrering av for eksempel lønnsdata, lagerbevegelser og registrering av ordrer og andre avtaler i begrepet.

Regnskapsloven 1998 § 2-2 første ledd krever at regnskapssystemet skal være innrettet ordentlig og oversiktlig og i § 2-5 kreves det at regnskapssystemet skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal beskrive regnskapssystemet og hvordan det kan etterprøves. Den skal også vise hvordan registrerte opplysninger tilordnes i systemet og hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og den pliktige rapporteringen. Endringer i regnskapssystemet skal fremgå av dokumentasjonen, med beskrivelse av og tidspunkt for endringene.

Krav til presentasjonsmedier er gitt i regnskapsloven 1998 § 2-2 annet ledd. Registrerte opplysninger skal kunne gjengis på papir i hele oppbevaringsperioden. I tillegg skal opplysningene kunne gjengis i standard dataformat dersom de er registrert elektronisk.

7.2.3 99-forskriften

Dokumentasjon av regnskapssystemet er regulert i forskriften § 1-1 der det kreves oversikt over

• Typer transaksjoner og andre disposisjoner som er registreringspliktige for den bokføringspliktige, herunder intern ressursanvendelse og avtaler

• Regnskapssystemets oppbygning, herunder hvilke deler av systemet som føres henholdsvis manuelt og elektronisk

• Pliktige rapporteringer for den bokføringspliktige.

Det skal i tillegg foreligge brukerveiledning for de delene av regnskapssystemet som føres elektronisk.

7.3 Dokumentasjon av regnskapssystemet

7.3.1 Drøfting

Regnskapsloven 1977 tar utgangspunkt i fullt ut manuelle regnskapssystemer der opplegg og kontrollspor er ukomplisert og langt på vei selvforklarende. Behovet for en separat beskrivelse av regnskapssystemet er i slike tilfeller nærmest ikke-eksisterende.

Løsbladforskriften hadde opprinnelig bl.a. som formål å etablere et regelverk som også kunne anvendes ettersom næringslivet i økende grad tok i bruk IT-løsninger i bokføringen. Økende automatisering av bokføringen har medført et større antall systemgenererte poster, der det ikke finnes tradisjonelle bilag, og generelt et mer komplisert kontrollspor. Det er dermed behov for en egen beskrivelse av regnskapssystemet for at eksterne kontrollører skal kunne kontrollere bokføringen.

Kravene til dokumentasjon av regnskapssystemet er følgelig primært begrunnet i det eksterne kontrollbehovet. Formålet med denne dokumentasjonen er å muliggjøre kontroll av transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner også der behandlingen er komplisert og kontrollsporet vanskelig tilgjengelig. Dokumentasjonen vil være spesielt viktig i forbindelse med systemgenererte poster der dokumentasjonen av regnskapssystemet kan være den eneste dokumentasjonen av transaksjonen eller disposisjonen.

Revisorer, regnskapsførere og kontrollmyndigheter er representert i utvalget. Erfaringer fra disse gruppers bruk av dokumentasjonen av regnskapssystemet trekker i retning av at denne dokumentasjonen brukes i relativt begrenset omfang. Systemdokumentasjon for IT-løsninger benyttes i forbindelse med overføring av data for automatisert kontroll, men denne dokumentasjonen er betydelig mer detaljert og teknisk enn løsbladforskriften krever. Det er et generelt trekk at nødvendig informasjon om hvordan bokføringen kan kontrolleres og etterprøves, fortrinnsvis innhentes ved samtaler med de ansvarlige i de bokføringspliktige virksomhetene. Bistandsplikten prioriteres med andre ord fremfor dokumentasjon av regnskapssystemet. Utvalget har også grunn til å tro at denne tendensen til en viss grad har ført til at kravene til dokumentasjon av regnskapssystemet ikke etterleves i praksis.

Utvalget mener disse erfaringene medfører at reglene for dokumentasjon ikke bør gjøres mer omfattende enn formålet med denne dokumentasjonen tilsier.

I denne sammenheng er utvalget av den oppfatning at det er mest hensiktsmessig å videreføre reglene i løsbladforskriften.

7.3.1.1 Beskrivelse av kontrollsporet

Grunnlaget for en slik beskrivelse vil være en oversikt over typer transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner. Oversikten må gjøre kontrollsporet forståelig for en ekstern kontrollør. For helt enkle, nærmest selvforklarende systemer, vil det i praksis ikke være behov for en separat beskrivelse. I andre tilfeller vil det kunne være tilstrekkelig å lage en liste over de forskjellige bilagsseriene og tilhørende transaksjoner. Transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner med komplisert kontrollspor, for eksempel systemgenererte poster, bør dokumenteres særskilt, med mer utfyllende beskrivelser.

7.3.1.2 Systemgenererte poster

Kontroll av systemgenererte poster vil normalt foregå på følgende måte: Kontrolløren innhenter grunnlaget for de systemgenererte postene. Dette vil som regel være bokførte beløp: lånesaldo som skal renteberegnes, totale kostnader som skal fordeles osv. De systemgenererte postene beregnes så ved en eller flere satser, fordelingsnøkler eller lignende, ofte kalt faste data. For å kunne gjennomføre beregningen må kontrolløren kjenne til eventuelle koder som styrer de faste data som brukes, og ha tilgang til en systembeskrivelse som viser hvilke konkrete beregninger som gjennomføres. Dokumentasjonen på dette området kan således bestå av flere elementer.

Faste data

Faste data er data som påvirker eller er knyttet til en ubestemt mengde transaksjoner. Eksempler på faste data er avgiftssatser, rentesatser, varenummer osv. Systemgenererte poster er normalt beregnet bl.a. ved hjelp av faste data. Ved etterkontroll må disse dataene derfor foreligge, enten i egne oversikter eller som en del av systembeskrivelsen. Det er imidlertid ikke nødvendig at bokføringspliktige vedlikeholder egne oversikter over opplysninger som fremkommer i andre spesifikasjoner eller som ikke benyttes ved beregning og bokføring av systemgenererte poster. Eksempelvis vil kunder fremgå av spesifikasjoner av bokførte opplysninger pr. kunde (reskontro), varetyper vil normalt fremgå av lagerlister osv. Det vil heller ikke være behov for en separat dokumentasjon av faste valutakurser dersom omregningen av valuta enkelt kan kontrolleres mot posteringsdokumentasjonen. Hvis faste valutakurser benyttes i beregning av systemgenererte poster, bør det likevel foreligge dokumentasjon for disse kursene. På den annen side vil det ikke være behov for å vedlikeholde oversikter over faste data som styres av eksterne forhold og er allment tilgjengelige. Det vil gjelde satser for merverdiavgift, arbeidsgiveravgift osv. Bokføringspliktige må imidlertid kunne fremlegge internt kontrollerte faste data som rentesatser benyttet ved systembaserte renteberegninger, fordelingsnøkler for forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift, samt fordelingsnøkler for systembasert fordeling av inntekter eller kostnader mellom forskjellige juridiske enheter og lignende.

Koder

Enkelte systemgenererte poster initieres ved registrering av koder på bokføringstidspunktet. Oversikt over disse kodene må foreligge. Et typisk eksempel på slike koder er merverdiavgiftskodene. I de fleste enklere systemer vil betydningen av disse kodene fremgå av de lovbestemte spesifikasjonene. Det vil da normalt ikke være behov for en separat dokumentasjon av kodene. For virksomheter som har merverdiavgiftskoder som initierer forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift, vil en slik dokumentasjon derimot være nødvendig. Dokumentasjonskravet gjelder videre koder som medfører en transaksjonsbehandling. Koder som registreres for interne rapporteringsformål, for eksempel avdelingskoder, omfattes ikke av dokumentasjonskravet.

Systembeskrivelser

Slike beskrivelser må være tilgjengelige i den grad de er nødvendige for å kunne etterprøve og kontrollere systemgenererte poster. Også på dette området bør det aksepteres at enkle, kjente beregningsformer som enkelt kan kontrolleres uten systembeskrivelse, ikke dokumenteres særskilt. Det kan eksempelvis gjelde systembaserte beregninger av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og feriepenger.

Når det gjelder dokumentasjon av IT-løsninger, er det vanlig å dele slik dokumentasjon i tre typer:

• systemdokumentasjon som benyttes til videreutvikling og vedlikehold av løsningen

• driftsdokumentasjon som skal forklare hvordan løsningen håndteres i det aktuelle driftsmiljøet

• brukerdokumentasjon som er en veiledning for bruk av løsningen

Enkelte har tolket løsbladforskriften slik at det kreves brukerdokumentasjon for de enkelte IT-løsningene som inngår i regnskapssystemet. Dette kan ikke leses av forskriftsteksten, og tolkningen har sannsynligvis sin bakgrunn i at brukerdokumentasjon har vært nevnt som eksempel på tilfredsstillende dokumentasjon. Selv om det ikke foreligger et slikt krav, kan system- og brukerdokumentasjon i mange tilfeller helt eller delvis inngå som en del av dokumentasjonen av regnskapssystemet, spesielt i teknologisk kompliserte miljøer. Det er imidlertid ikke behov for et generelt krav til system- eller brukerdokumentasjon for de forskjellige IT-løsningene som benyttes. Det vil for eksempel ikke være hensiktsmessig å pålegge oppbevaringsplikt for brukerdokumentasjonen for et årsavslutningsprogram i ti år etter at den bokføringspliktige sluttet å bruke det.

7.3.1.3 Endringer i regnskapssystemet

For at hele den aktuelle periodens transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal kunne kontrolleres, må dokumentasjonen av regnskapssystemet for ethvert tidspunkt kunne fremlegges. Det primære bør imidlertid være at en fyllestgjørende dokumentasjon for det aktuelle tidspunktet kan fremlegges, ikke at endringen som sådan er dokumentert. Det må vurderes av den enkelte bokføringspliktige om det er hensiktsmessig å dokumentere innholdet i endringene eller om dokumentasjonen totalt sett oppdateres når det skjer endringer i regnskapssystemet. Det normale vil være å benytte følgende prinsipp for utarbeidelse og vedlikehold av dokumentasjonen:

1. Utarbeide komplett dokumentasjon av regnskapssystemet

2. Dokumentere endringer i regnskapssystemet

3. Utarbeide ny, komplett dokumentasjon av regnskapssystemet

Dokumentasjonen i punkt 1 og 2 må oppbevares i den pliktige oppbevaringstiden etter at dokumentasjonen i punkt 3 er utarbeidet.

7.3.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å opprettholde et krav om dokumentasjon av regnskapssystemet dersom det er nødvendig for å kontrollere bokførte opplysninger, jf. lovforslaget § 6 annet ledd. Kravene bør være ”spisset” mot formålet med dokumentasjonen; etterprøving og kontroll av samtlige bokførte transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner. Det betyr at dokumentasjonen må:

• beskrive kontrollsporet for de forskjellige typer transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner

• beskrive hvordan systemgenererte poster kan etterprøves/kontrolleres, herunder aktuelle koder og faste data.

7.4 Presentasjonsmedier

7.4.1 Krav til presentasjon på papir

Som det fremgår av beskrivelsen av gjeldende rett, foreligger det et skille mellom kravene til presentasjonsmedier og oppbevaringsmedier. Utvalget har funnet det hensiktsmessig å videreføre et slikt skille. Presentasjonsmediene behandles her, mens kravene til oppbevaringsmedier drøftes i kapittel 11.

I regnskapsloven 1998 ble kravet til presentasjon av regnskapsmateriale på papir utvidet fra 3 år og 6 måneder til 10 år. Det er hensiktsmessig for kontrollinstansene å kunne få papirversjoner av dokumentasjon, lovbestemte spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. En videreføring av et slikt krav vil etter utvalgets oppfatning ikke medføre praktiske problemer for de bokføringspliktige. Den teknologiske utviklingen har ført til at det normalt ikke er noe problem å presentere elektronisk lagrede opplysninger på papir. Det som kan leses fra en dataskjerm vil vanligvis enkelt kunne skrives ut.

7.4.2 Standard dataformat

Regnskapsloven 1998 § 2-2 krever at bokførte opplysninger som er lagret elektronisk skal kunne gjengis i standard dataformat. Hensikten med dette er å sikre at bokførte opplysninger kan gjengis i hele den pliktige oppbevaringsperioden, uavhengig av teknologisk utvikling. Eksempler som er gitt på standard dataformat, er ASCII og EBCDIC. Standard dataformat er imidlertid ikke et entydig begrep, og enkelte har hevdet at disse eksemplene ikke faller inn under en normal forståelse av begrepet. Når det foreligger usikkerhet om innholdet i standard dataformat, mener utvalget det er en forutsetning at begrepet gis et mer konkret innhold dersom det kreves slik gjengivelse. Det vil bl.a. være en forutsetning for at leverandører av aktuelle IT-løsninger kan levere nødvendig funksjonalitet. Praktisk kan dette gjennomføres ved at det fra myndighetenes side utarbeides en oversikt over hvilke dataformater som faller inn under begrepet, og at denne oversikten holdes løpende oppdatert. Dessuten bør en slik oversikt være tilgjengelig for bokføringspliktige til enhver tid, for eksempel via internett.

Utvalget mener at sikring av gjengivelse primært er ivaretatt ved kravet til å kunne presentere bokførte opplysninger på papir. Presentasjon på standard dataformat gir imidlertid kontrollinstansene mulighet til å ta opplysningene inn i egne analyseverktøy, forutsatt at relevante feltbeskrivelser for de aktuelle dataene foreligger. Dette gir mulighet for å gjennomføre detaljerte kontroller av betydelige datamengder i løpet av kort tid. Det kan således gi betydelige effektiviseringsgevinster både for eksterne revisorer og kontrollmyndighetene dersom et krav om presentasjon på standard dataformat videreføres i regelverket.

Krav om presentasjon på standard dataformat kan imidlertid i mange tilfeller skape praktiske problemer for de bokføringspliktige. Det må finnes kompetanse til å få produsert slik gjengivelse, og det må finnes kompetanse til å sikre at lesekvaliteten opprettholdes i hele oppbevaringsperioden. Spesielt mindre virksomheter vil oppleve disse problemene. De praktiske problemene er mindre så lenge opplysningene er tilgjengelige i den aktuelle IT-løsningen og kan tas ut i standard dataformat ved behov. I disse tilfellene kan tilgang til registrerte opplysninger i standard dataformat også ofte ivaretas ved bestemmelser om bistandsplikt. Problemene blir større når bokføringspliktige skifter IT-løsning eller versjoner av slike løsninger, og spesielt når det også skjer et skifte av ekstern regnskapsfører.

De fleste aktuelle IT-løsningene har i dag funksjonalitet som kan fremskaffe bokførte opplysninger og elektronisk dokumentasjon i standard dataformat, og norske leverandører må forventes å tilpasse seg et eventuelt krav. Dersom reglene krever slik funksjonalitet, vil imidlertid enkelte utenlandske IT-løsninger risikere ikke å tilfredsstille norsk lovgivning. Norske bokføringspliktige som benytter utenlandske systemer, kan derved få problemer med å overholde lovgivningen. Det er ingen krav til gjengivelse i standard dataformat i dansk og svensk lovgivning, og utvalget er ikke kjent med at andre land har slike krav. Krav om gjengivelse i standard dataformat kan således bli et særnorsk fenomen.

Basert på drøftingen over, ser utvalget fire alternative løsninger for krav om gjengivelse i standard dataformat:

1. Ingen krav til gjengivelse i standard dataformat

2. Krav til gjengivelse i standard dataformat så lenge de aktuelle IT-løsningene er tilgjengelige, dvs. et funksjonalitetskrav til løsningene

3. Krav til gjengivelse i standard dataformat i kortere periode etter utløpet av regnskapsåret

4. Krav til gjengivelse i standard dataformat i ti år etter utløpet av regnskapsåret

I kapittel 11 foreslås det at bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk skal oppbevares (lagres) elektronisk. Regnskapsloven 1998 krever både oppbevaring i og dermed mulighet til å gjengi bokførte opplysninger i standard dataformat. Utgangspunktet for utvalgets videre vurdering er elektronisk lagring i den bokføringspliktiges IT-system og ikke krav om lagring av opplysningene i standard dataformat. Lagring i standard dataformat vil være arbeidskrevende og medføre overføring av samtlige aktuelle data fra den aktuelle IT-løsningen til standard dataformat regelmessig. Overføring av utvalgte elektronisk lagrede data til standard dataformat ved behov, vil være vesentlig mindre ressurskrevende. Når funksjonaliteten for overføring er tilgjengelig, vil eksterne kontrollørers tilgang til data i standard dataformat være sikret så lenge dataene finnes elektronisk. Utvalget mener i utgangspunktet at det er nyttig å stille krav om at bokførte opplysninger som er lagret elektronisk kan gjengis i standard dataformat, slik det er beskrevet i punkt 2 ovenfor. Oppbevaringsplikt utover bruksperioden for de aktuelle IT-løsningene (punkt 3 ovenfor), kan da knyttes til krav til elektronisk oppbevaring, og ikke til standard dataformat. Prinsippet ville da bli at elektronisk lagrede opplysninger skal kunne gjengis i standard dataformat.

Utvalget har innhentet synspunkter på en slik løsning både fra kontrollmyndigheter, systemleverandører og forskjellige grupper av bokføringspliktige. Tilbakemeldingene har vært motstridende. Fra enkelte er det hevdet at gjengivelse i standard dataformat vil være tilnærmet uproblematisk og langt på vei en fordel for de bokføringspliktige. Andre fremholder sterkt at dette vil skape problemer og bidra til at elektronisk oppbevaring reduseres til et minimum. Utvalget har derfor kommet til at det er så stor usikkerhet knyttet til dette, at det i første omgang ikke bør innføres krav til gjengivelse i standard dataformat. Ettersom denne usikkerheten kan reduseres i årene fremover, kan det være hensiktsmessig at det foreligger en hjemmel som åpner for at det på et senere tidspunkt kan gis regler i forskrift.

7.4.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår et generelt krav om at bokførte opplysninger skal kunne presenteres på papir i hele oppbevaringsperioden. Videre ser utvalget store effektivitetsgevinster ved et krav om å kunne gjengi bokførte opplysninger som er registrert elektronisk, i standard dataformat. Det er imidlertid så stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av et slikt krav for de bokføringspliktige, at utvalget ikke vil foreslå krav om oppbevaring eller gjengivelse i standard dataformat nå. Utvalget foreslår en forskriftshjemmel som åpner for å gi regler om dette dersom usikkerheten på dette området avtar i fremtiden. Det vises til lovforslaget § 6 første ledd.