3 Spørreskjema med veiledning
3.1 Spørreskjema – del I: Eksterne friområder i kommunen
I denne delen av spørreskjemaet har vi spørsmål om eksterne friområder i din kommune.
Med eksterne friområder mener vi områder som er regulert som friområde etter § 25 første ledd pkt. 4 i plan- og bygningsloven og som er tiltenkt allmennheten (parker, badeplasser og lignende).
Spørsmålene gjelder altså ikke interne friområder, dvs. friområder som inngår i et byggeområde eller som skal betjene tilliggende bebyggelse, som f.eks. lekeplasser og grøntarealer i et boligfelt.
Utfyllende forklaring på eksterne friområder finner du i veilederen til spørreskjemaet.
1. I tabellen nedenfor ber vi deg om å oppgi hvor mange eksterne friområder det er i din kommune.
Vi ber deg også om å oppgi hvor mange dekar disse områdene til sammen utgjør.
Vi ber deg (hvis mulig) om å skille mellom eksterne friområder som din kommune eier og områder som eies av andre enn kommunen. Anslå hvor mange dekar som er i kommunalt eie og hvor mange dekar som er eid av andre.
Eksterne friområder:
Antall områder
Totalt areal (i dekar)
Hvor mange dekar av dette er eid av kommunen
Hvor mange dekar av dette er eid av andre enn kommunen
Vennligst oppgi anslag dersom det er vanskelig å gi nøyaktige tall.
2. Har din kommune i reguleringsplan som er vedtatt i løpet av de tre siste årene regulert areal til eksterne friområder?
- □ Ja
→ Gå til spørsmål 3
- □ Nei
→ Gå til spørsmål 4
(Med de tre siste årene mener vi perioden fra 1. desember 1999 til 1. desember 2002)
3. I tabellen nedenfor ber vi deg om å oppgi hvor mange områder som din kommune i løpet av de tre siste årene har regulert til friområder og som kommer inn under kategorien eksterne friområder.
Vi ber deg også om å oppgi hvor mange dekar disse områdene til sammen utgjør.
Vi ber deg (hvis mulig) om å skille mellom områder som din kommune eide da reguleringsplanen ble vedtatt og områder som andre enn kommunen eide. Anslå hvor mange dekar av de eksterne friområdene som er i kommunalt eie og hvor mange dekar som er eid av andre.
Eksterne friområder:
Antall områder
Totalt areal (i dekar)
Hvor mange dekar av dette er eid av kommunen
Hvor mange dekar av dette er eid av andre enn kommunen
Vennligst oppgi anslag dersom det er vanskelig å gi nøyaktige tall.
4. Har din kommune ervervet eksterne friområder gjennom ekspropriasjon eller ved avtale med grunneierne de tre siste årene?
- □ Ja
→ Gå til spørsmål 5
- □ Nei
→ Du er ferdig med å besvare spørreskjemaet
5. I tabellen nedenfor ber vi deg om å oppgi hvor mange eksterne friområder som din kommune har ervervet gjennom ekspropriasjon og hvor mange som er ervervet gjennom avtale de siste tre årene.
Vi ber deg også om å oppgi hvor mange dekar disse områdene til sammen utgjør.
| Eksterne friområder | Antall områder | Totalt areal(i dekar) |
|---|---|---|
| Ekspropriasjon | ||
| Avtale | ||
Vennligst oppgi anslag dersom det er vanskelig å gi nøyaktige tall.
Vi ber deg nå om å fylle ut ett eksemplar av spørreskjema del II for hvert eksternt friområde som din kommune har ervervet i de siste tre årene.
3.2 Spørreskjema – del II: Erverv av eksterne friområder
I denne delen av spørreskjemaet har vi spørsmål om eksterne friområder som din kommune har ervervet ved ekspropriasjon eller ved avtale de siste tre årene, det vil si i perioden fra 1. desember 1999 til 1. desember 2002. Vi ber kommunen om å fylle ut ett skjema for hvert enkelt eksternt friområde som er ervervet i denne perioden.
1 a). Hvor mye betalte kommunen i penger til grunneier for å erverve det eksterne friområdet?
Svar: __________________ kroner
1 b) Fikk grunneier i tillegg til/i stedet for penger erstatning for ervervet i form av makeskifte av areal, båtplasser, tiltak som kommunen utførte eller bekostet eller lignende?
- □ Nei
- □ Ja
→ Anslå verdien av godene: _________________ kroner
1 c) Hvilket årstall ble området ervervet?
Svar: __________________
2. Eksisterte det offentlige vedtatte planer for dette området før det ble regulert til friområde? Dersom det har eksistert både reguleringsplan og kommuneplan/ kommunedelplan settes det kryss for begge disse kategoriene.
- □ Nei
- □ Ja, reguleringsplan
- □ Ja, kommuneplan/kommunedelplan
3. Hva tror du at området ville ha vært regulert til dersom det ikke hadde blitt regulert til friområde?
- Friluftsområde
- □ Fellesområde
- □ Byggeområde
- □ Landbruksområde
- □ Annet ( Angi hva: __________________)
4. Hvor mye måtte kommunen (anslagsvis) ha betalt for å erverve området dersom erstatningsutmålingen skulle ha skjedd på grunnlag av den alternative reguleringen angitt i svaret på spørsmål 3?
Svar: __________________ kroner
5. Ligger området i eller i tilknytning til strandsonen (dvs. helt eller delvis innenfor 100-meters beltet fra sjøen)?
- □ Ja
- □ Nei
6. Tenk deg at det innføres en ny regel i ekspropriasjonserstatningsloven om erstatningsutmåling ved ekspropriasjon av eksterne friområder. Denne regelen innebærer at erstatningsutmålingen skal skje på grunnlag av det som ville vært alternativ regulering dersom området ikke hadde blitt regulert til friområde. Se for øvrig veilederen til spørreskjemaet på dette punktet.
Ville kommunen også med en slik lovregel valgt å regulere det aktuelle området til friområde?
- □ Ja
- □ Vet ikke
- □ Nei
3.3 Veiledning til spørreskjema
Til del I
Kommunen skal kun besvare ett eksemplar av del I
Spørsmål 1
Det skal oppgis hvor mange områder som for tiden er regulert til friområder i din kommune og som kommer inn under kategorien eksterne friområder, se definisjonen av interne og eksterne friområder nedenfor. Angi antall dekar som de eksterne friområder utgjør til sammen. Foreta en fordeling av disse områdene ut fra om de er i kommunalt eie eller om de er eid av andre enn kommunen. Vi presiserer at vi ikke er ute etter helt nøyaktige tall når det gjelder arealstørrelse og eierforhold, men ber om at det gjøres et skjønnsmessig anslag.
- Interne friområder:
Dette er areal regulert til friområder som skal inngå i et byggeområde eller som skal betjene tilliggende bebyggelse. Med bebyggelse mener vi enten etablert bebyggelse eller planlagt bebyggelse. Interne friområder trenger ikke være stengt for allmennheten, men formålet med reguleringen er å tilfredstille de fellesbehov som tilliggende bebyggelse har. Typisk eksempler er friområder som er tenkt brukt til lekeplass eller grøntareal kun til bruk for tilliggende bebyggelse
- Eksterne friområder:
Dette er areal regulert til friområder som ikke faller inn under kategorien interne friområder, slik den er definert ovenfor. Eksterne friområder er tenkt til bruk for allmennheten. Typiske eksempler er parker og badeplasser som ikke bare har som formål å betjene omkringliggende bebyggelse.
Spørsmål 2
Dersom det i reguleringsplan som er vedtatt i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002 er regulert areal til eksternt friområde, skal det svares ja på spørsmålet. Det skal ikke tas hensyn til om planen er påklaget eller om det er reist innsigelser mot planen.
Spørsmål 3
Spørsmålet gjelder eksterne friområder som er vedtatt av kommunen i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002. Dersom det er vanskelig eller for arbeidskrevende å finne tall for totalt areal, gi et så godt anslag som mulig. Det bes også om en fordeling av hvor mye areal som er i kommunalt eie og hvor mye som er eid av andre. Vi presiserer at vi ikke er ute etter helt nøyaktige tall når det gjelder arealstørrelse og eierforhold, men ber om at det gjøres et skjønnsmessig anslag.
Spørsmål 4
For definisjon av eksterne friområder, se veiledning til spørsmål 1.
Det skal svares ja på spørsmålet dersom
det i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002 er inngått avtale om erverv, eller
dersom det foreligger ekspropriasjonsskjønn eller avtaleskjønn som har blitt rettskraftig i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002.
Spørsmål 5
For definisjon av eksterne friområder, se veiledning til spørsmål 1.
Området skal tas med dersom
det i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002 er inngått avtale om erverv, eller
dersom det for området foreligger ekspropriasjonsskjønn eller avtaleskjønn som har blitt rettskraftig i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002.
Inn under kategorien ekspropriasjon kommer også de tilfeller der det gjort avtale om skjønn (avtaleskjønn).
Dersom det er vanskelig eller for arbeidskrevende å finne tall for totalt areal i de to kategoriene, gi et så godt anslag som mulig.
Til del II
Kommunen skal fylle ut ett skjema av del II for hvert eksternt friområde som kommunen har ervervet i løpet av perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002. For definisjon av eksterne friområder, se veiledningen til spørreskjema del I spørsmål 1.
Et friområde skal anses ervervet innenfor den angitte perioden dersom
det i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002 er inngått avtale om erverv, eller
dersom det foreligger ekspropriasjonsskjønn eller avtaleskjønn som har blitt rettskraftig i perioden 1. desember 1999 til 1. desember 2002.
Spørsmål 1 a)
Angi hvor mye kommunen har betalt for arealet. Dersom det ikke er foretatt endelig oppgjør, angi hvor mye kommunen totalt skal betale.
Spørsmål 1 b)
Dersom hele eller deler av oppgjøret er foretatt eller skal foretas i annen form enn penger
(f. eks. i form av makeskifte, båtplasser, tiltak e.l.), gi et overslag over verdien av disse godene.
Spørsmål 1 c)
Angi årstallet for når det ble inngått avtale om erverv eller årstallet for rettskraftig skjønn.
Spørsmål 2
Angi hvorvidt det eksisterte offentlige vedtatte planer (reguleringsplan og/eller kommuneplan/ kommunedelplan) for det aktuelle eksterne friområdet før reguleringen til friområde kom. Dersom det tidligere har eksistert både kommuneplan/kommunedelplan og reguleringsplan for området, sett kryss for begge kategoriene.
Spørsmål 3
Sett deg inn i en tenkt situasjon der regulering til friområde ikke er aktuelt. Angi hva du tror det er sannsynlig at arealet da ville ha vært eller ville ha blitt regulert til.
Spørsmål 4
Ta utgangspunkt i den alternative regulering som du har svart i spørsmål 3. Angi et anslag for det beløpet du tror kommunen måtte ha betalt for arealet i dag dersom verdsettingen skulle ha skjedd på grunnlag av den alternative reguleringen som du har angitt under spørsmål 3.
Spørsmål 5
I denne sammenheng knyttes strandsonen til sjøen. Dersom hele eller deler av friområdet ligger innenfor en avstand av 100 meter fra sjøen, skal det svares ja på dette spørsmålet.
Spørsmål 6
I dag er rettstilstanden slik at hovedregelen er at bindende arealplan skal legges til grunn for verdsettingen av det areal som eksproprieres. Eksempelvis betyr det at dersom et ubebygd område som er regulert til boligformål blir ekspropriert av kommunen, er det verdien området har som boligformål som skal erstattes.
Det følger av rettspraksis at det er enkelte unntak fra dette hovedprinsippet:
For areal som er regulert til interne veger, interne friområder og andre formål som skal tilfredstille fellesbehovet for tilliggende bebyggelse, skal arealet verdsettes etter en utjevnet pris for området sett under ett (ofte omtalt som parkprinsippet eller strøksprisprinsippet).
For areal som er regulert til veger, offentlige bygninger eller offentlige anlegg skal en legge til grunn det som ville ha vært påregnelig bruk av arealet dersom det ikke hadde blitt regulert til et slikt formål.
Utvalget arbeider med flere forslag til § 5 i ekspropriasjonserstatningsloven. Ett av forslagene vil innebære at dagens unntak utvides slik at det også for friområder som ikke er interne skal sees bort fra reguleringsplanen. Dette vil føre til at en skal se bort fra reguleringsplanen ved all friområderegulering. Unntaket for areal regulert til veger, offentlige bygninger og offentlige anlegg opprettholdes. Utkastet til lovregel på dette punktet er formulert slik:
”Er eiendommen i bindende arealplan avsatt til offentlig trafikkområde, offentlige bygninger eller anlegg eller friområde, kan grunneieren kreve at erstatningen skal fastsettes på grunnlag av den bruk det er påregnelig at eiendommen ville ha blitt regulert til såfremt eiendommen ikke var blitt avsatt til et slikt formål.”
Vi ber kommunen vurdere om den ville ha regulert det aktuelle området til friområde dersom en regel som denne hadde vært gjeldende på reguleringstidspunktet.