13 Forslagets økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Konsekvenser av utvalgets prinsipale forslag

Som det fremgår av det foregående, anbefaler utvalget at dagens rettstilstand med hensyn til innlendingers adgang til å la sine aksjeposter i norske selskap forvalterregistrere opprettholdes, med enkelte presiseringer. I og med at forslaget opprettholder dagens rettstilstand, har forslaget ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller for private.

Forslaget om at det gis en klar lovhjemmel for å pålegge forvaltere en plikt til å rapportere periodevis om eierforhold knyttet til forvalterregistrete aksjer, vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser for de som eventuelt pålegges slik rapporteringsplikt. Omfanget og arten av disse konsekvensene vil avhenge av den nærmere utformingen av rapporteringsplikten, og bør utredes nærmere i forbindelse med at det eventuelt foreslås forskrift om dette. Videre antas en eventuell forskrift om periodevis rapportering som nevnt, å innebære ressursbesparelser for utstederselskapene og offentlige kontrollmyndigheter.

Forslaget om å endre allmennaksjeloven § 4-10 slik at utlendingers adgang til forvalterregistrering uten videre omfatter også aksjer notert på norsk børs, jf. kapittel 10.2 ovenfor, vil medføre en forenkling både for det offentlige og for de private aktørene, ved at det ikke lenger blir nødvendig med særskilt samtykke vedrørende forvalterregistrering av aksjer notert på norsk børs, jf. allmennaksjeloven § 4-10 første ledd annet punktum. Denne forenklingen vil imidlertid ikke få nevneverdige økonomiske konsekvenser for det offentlige eller for private.

Presiseringen av begrepet «utenlandsk aksjeeier» medfører at norske statsborgere bosatt i utlandet, som hittil har hatt adgang til å la seg forvalterregistrere, ikke lenger vil ha slik adgang. I den grad de i dag er forvalterregistrert, medfører endringen at de må registrere seg direkte. For øvrig antas ikke forslaget å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for private.

Forslaget om at aksjeselskap registrert i et verdipapirregister og allmennaksjeselskap skal kunne reservere seg mot forvalterregistrering i selskapets vedtekter, innebærer som nevnt i kapittel 10.3 bare en kodifisering av gjeldende rett fordi selskapene allerede i dag kan reservere seg mot at selskapets aksjer forvalterregistreres. At slik reservasjon må fastsettes i selskapsvedtektene, vil innebære en aktivitetsplikt for selskaper som ønsker å benytte seg av denne reservasjonsmuligheten.

Utvalgets anbefaling med hensyn til rettsvernsregler medfører, om den blir fulgt, at den usikkerhet som i dag råder med hensyn til om og hvordan det kan etableres rettsvern for begrensede rettigheter i aksjeposter som er forvalterregistrert, bringes til opphør. For forvaltningsmyndighetene er de økonomiske og administrative konsekvensene av dette beskjedne. For næringslivet innebærer en avklaring at lånekostnader reduseres, men at de administrative byrdene neppe øker nevneverdig.

13.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets sekundære lovforslag

Dersom adgangen til forvalterregistrering utvides, vil dette kunne ha rasjonaliseringseffekter for investorene. Spesielt gjelder dette for store institusjonelle investorer med globale porteføljer. For andre deler av næringslivet kan en utvidet adgang til forvalterregistrering medføre at etterspørselen etter tjenester knyttet til omsetningen av aksjer i det norske markedet tar andre retninger, og dermed medføre at noe av grunnlaget for den aktivitet som finnes i dag reduseres.

For kontrollmyndighetene vil en utvidet adgang til forvalterregistrering medføre at håndhevelsen av skatteregler og tilsynet med verdipapirmarkedet blir mer byrdefullt, og antakelig også mindre effektivt. I tillegg til at kontrollmyndighetene, for eksempel i forbindelse med tilsynsarbeidet, vil måtte bruke flere ressurser i sitt arbeide for å avdekke hvem som er reell eier av aktuelle transaksjoner, investorers handelsmønstre etc., er det grunn til å tro at en del av dette merarbeid vil kanaliseres til verdipapirforetak og andre som måtte sitte med tilgang til aktuell informasjon. En utvidelse av adgangen til forvalterregistrering vil dermed medføre økonomiske og administrative kostnader knyttet til omlegging av kontroll- og undersøkelsesmetoder, tap av skatteinntekter og sannsynligvis mindre effektiv overvåking og håndhevelse av markedsatferdsreglene. Dette kan igjen ha betydning for tilliten til det norske finansmarkedet.