8 Bakgrunnen for særlig behandling av utenlandske aksjonærer
Utenlandske aksjeeieres adgang til å la seg forvalterregistrere er begrunnet dels i historiske og dels praktiske årsaker. Adgangen til forvalterregistrering ble som nevnt første gang lovregulert i 1985 i forbindelse med opprettelsen av Verdipapirsentralen. Denne lovreguleringen av forvalterregistrering for utenlandske aksjeeiere innebar en legalisering av den praksis som hadde etablert seg på tvers av aksjelovens regler, som før denne lovendringen stilte krav om at alle aksjonærer pliktet å registrere seg i aksjeeierregisteret i eget navn. I de fleste sammenlignbare land er registreringssystemene for finansielle instrumenter bygget på forvalterregistrering, hvor det er forvalteren som er registrert i verdipapirregistrene og den reelle eieren fremgår av vedkommende forvalters depot eller elektroniske register.
Årsaken til at de fleste andre land har et forvalterregistreringssystem for aksjer er historisk og praktisk betinget fra tidligere hvor aksjer utelukkende var representert ved fysiske aksjebrev. Forvalterregistrering lettet handelen fordi det da ikke var nødvendig med overlevering av de aktuelle aksjebrevene fra selger til kjøper. Tilsvarende ved pantsettelser. Selv om de fleste systemer i dag er utviklet til å håndtere registrering på investornivå, har svært mange land valgt å beholde forvalterregistreringssystemet. I mange av disse landene kan imidlertid investor velge mellom å være registrert i eget navn eller i en forvalters navn. At forvalterregistrering er det registreringssystemet utenlandske investorer er kjent med og benytter i andre markeder, ble lagt vekt på da Justisdepartementet valgte å tillate forvalterregistrering bare for utenlandske aksjeeiere. 1 Departementet fant at kravet om at aksjeeier skulle være registrert ved navn var vanskelig å gjennomføre i praksis, og at et slikt krav kan bidra til å hemme omsetningen av norske aksjer i utlandet. Frykten for at utenlandske investorer skulle velge å ikke investere i det norske aksjemarkedet dersom de måtte opprette egen konto i Verdipapirsentralen ASA, tilsa at utenlandske aksjeeiere ble gitt adgang til å forvalterregistrere sitt aksjeinnehav. Forskjellen mellom norske og utenlandske aksjeeieres adgang til å la sitt aksjeinnehav forvalterregistreres, har blitt videreført gjennom senere lovrevisjoner. Spørsmålet om norske aksjeeieres forvalterregistreringsadgang har som nevnt ikke vært omfattet av tidligere lovutvalgs mandat.
Utvalget er dessuten kjent med at utenlandsk lovgivning i minst et tilfelle pålegger investorer som er underlagt lovgivningen å la seg registreres via en forvalter. 2