4 Gjeldende rett

4.1 Innledning

Det følger av verdipapirregisterloven § 6-2 at en eier av finansielle instrumenter kan velge mellom å registrere sine instrumenter på enkeltkonto i eget navn eller på en forvalterkonto dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. For aksjer er utgangspunktet etter norsk rett at eieren av en aksje skal være innført i aksjeeierregisteret, jf. allmennaksjeloven § 4-4 nr. 4. Dette innebærer i realiteten en plikt for aksjeeier til å registrere aksjene i eget navn i verdipapirregisteret hvor selskapets aksjer er registrert ettersom det er her aksjeeierregisteret føres.

Reglene i verdipapirregisterloven og forskrifter i medhold av denne gjelder i utgangspunktet for all registrering i registeret uavhengig av om det er aksjer eller andre finansielle instrumenter som registreres.

4.2 Forvalterregistrering av aksjer i norske selskaper

Allmennaksjeloven § 4-10 bestemmer at en bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan innføres i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier. Forvalterregistrering for utenlandske aksjeeiere, jf. allmennaksjeloven § 4-10, representerer et unntak fra hovedregelen i allmennaksjeloven § 4-4 om at eieren av en aksje må fremstå i aksjeeierregisteret i eget navn. Det som kjennetegner forvalterregistrering, er at de aksjene som er omfattet av forvalteravtalen registreres på forvalterens navn, samtidig som det er registrert at det ikke er vedkommende forvalter som er den reelle eieren av aksjene. For å finne identiteten til den reelle eieren må man henvende seg til forvalteren.

Adgangen til forvalterregistrering for aksjer ble første gang lovregulert i 1985 i forbindelse med opprettelsen av Verdipapirsentralen, jf. aksjeloven av 1976 § 3-14. Arbeidsgruppen som i den forbindelse ble nedsatt for å utrede juridiske og tekniske sider ved etablering av en verdipapirsentral i Norge, viste til at et forvaltersystem for utenlandske aksjeeiere allerede hadde etablert seg i praksis på tvers av aksjelovens regler. 1 Justisdepartementet foreslo i Ot.prp. nr. 84 (1984-85) å åpne for forvalterregistrering av aksjer for utenlandske aksjeeiere under henvisning til at det forelå et praktisk behov for et forvalterregistreringssystem. Departementet var enig med arbeidsgruppen i at det særlig for utenlandske aksjeeiere som erverver aksjer på utenlandsk fondsbørs forelå behov for en slik ordning. Det ble ansett som en fordel at den ordning som hadde etablert seg i praksis kom i lovfestede former.

Allmennaksjeloven § 4-10 er i hovedsak i samsvar med bestemmelsen i § 3-14 i aksjeloven av 1976. Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om forvalterens navn og adresse og at denne er forvalter av aksjene. Det skal også fremgå hvor mange aksjer forvalteroppdraget til enhver tid omfatter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 annet ledd. Dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, skal forvalteren gi opplysninger om hvem som eier de aksjer forvalteroppdraget omfatter, og om hvor mange aksjer hver enkelt eier, jf. allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd.

Forvalterregistrering etter allmennaksjeloven § 4-10 er forbeholdt utenlandske aksjeeiere. Verken lovteksten eller forarbeidene til den opprinnelige bestemmelsen § 3-14 i aksjeloven av 1976, foretar noen nærmere avgrensning av begrepet utenlandsk aksjeeier. I forbindelse med senere lovrevisjoner er det imidlertid presisert at selskap registrert i utlandet i utgangspunktet vil bli ansett som hjemmehørende i registreringslandet, men at også andre omstendigheter kan ha betydning for avgjørelsen. 2 I juridisk teori er anført at et utenlandskregistrert selskap faller utenfor begrepet «utenlandsk aksjeeier» dersom selskapets virksomhet i hovedsak foregår i Norge, uten at det er nærmere omtalt hva som i denne forbindelse nærmere ligger i at «selskapets virksomhet i hovedsak foregår i Norge». 3 En norskregistrert filial av et utenlandsk selskap defineres etter dette som utlending. For fysiske personer er det i juridisk teori 4 hevdet at domisilprinsippet er avgjørende, slik at en anses som utlending når vedkommende har fast bopel i utlandet . Legges domisilprinsippet utelukkende til grunn, er det uten betydning om vedkommende aksjeeier har norsk statsborgerskap. Avgrensingen av «utenlandsk aksjeeier» har så vidt utvalget er kjent med ikke blitt satt på spissen, og en avklaring av begrepet når det gjelder fysiske personer ved forvalterregistrering, har derfor ikke funnet sted. Det fremstår som uklart hvorvidt norsk statsborger med fast bopel i utlandet skal anses som utlending eller innlending, jf. allmennaksjeloven § 4-10 første ledd.

Aksjeloven § 4-2 og allmennaksjeloven § 4-2 regulerer vilkårene for å utøve aksjeeierrettigheter i henholdsvis aksjeselskap og allment aksjeselskap, og således utøve eierinnflytelse i selskapet. Vilkåret for å utøve eierbeføyelser er at aksjeervervet er innført i aksjeeierboken, jf. aksjeloven § 4-2. 5 En aksjeeier kan også utøve aksjonærrettigheter i selskapet uten innføring i aksjeeierboken dersom «ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av omsetningsbegrensninger etter vedtektene eller loven», jf. aksjeloven § 4-2 første ledd annet alternativ. 6 Tilsvarende gjelder for allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven § 4-2. For rett til utbytte og andre utdelinger, og rett til nye aksjer ved kapitalforhøyelse, gjelder det ikke krav til registrering eller godtgjøring. Allmennaksjeloven § 4-2 suppleres av bestemmelsen om forvalterregistrering i allmennaksjeloven § 4-10 tredje ledd, hvor det fremgår at forvalters myndighet er begrenset til å motta utbytte og andre utdelinger på de aksjer han forvalter. Det sentrale er at forvalteren, i egenskap av forvalter, ikke kan utøve eierbeføyelser for de forvalterregistrerte aksjer han står oppført som innehaver av i selskapets aksjeeierregister.

Allmennaksjeloven bestemmer i § 4-4 at det skal opprettes et aksjeeierregister for selskapet i et verdipapirregister. Blant de opplysninger som skal fremgå av registeret er aksjeeiernes navn og antallet aksjer den enkelte eier. Etter samme lov § 4-5 skal aksjeeierregisteret være tilgjengelig for enhver. Departementet 7 kan i henhold til bestemmelsens siste punktum gi nærmere regler om innsynsrett, og slike regler er gitt i forskrift om aksjebokens offentlighet i aksjeselskaper og kommandittselskaper. 8 Aksjeloven § 4-5 bestemmer tilsvarende at det skal opprettes aksjeeierbok for selskapet. Aksjeeierboken skal angi aksjeeierne og det antall aksjer de eier, til enhver tid. Også aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver, jf. aksjeloven § 4-6. Bestemmelsen er i samsvar med allmennaksjeloven § 4-5.

Dersom aksjeselskapets aksjer er registrert i et verdipapirregister, gjelder allmennaksjelovens registreringsregler, jf. aksjeloven § 4-4. VPS fører aksjeeierregisteret for allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper hvis aksjer er registrert i VPS. Selskapets aksjeeierregister dannes ved et uttrekk av informasjon om eierskap fra samtlige investorkonti som inneholder aksjer i selskapet. For at selskapet skal kunne overholde plikten til å holde oppdatert aksjeeierregister/aksjeeierbok tilgjengelig på sitt hovedkontor, 9 må selskapet få en utskrift fra VPS gjennom sin kontofører. Alternativt kan selskapet få direkte tilgang til registeret i Verdipapirsentralen ASA med daglig oppdatert aksjeeierregister/aksjeeierbok. Slik direkte tilgang til registeret har også Kredittilsynet og Oslo Børs. Begrunnelsen for allmennhetens innsyn i aksjeeierboken/aksjeeierregisteret er det redegjort for i kapittel 9.9 nedenfor.

Ovennevnte forskrift om aksjebokens offentlighet i aksjeselskaper og kommandittselskap (forskriften) skiller ikke mellom aksjeselskap og allmennaksjeselskap, og bruker begrepet aksjebok om aksjonæroversikten. Forskriften fastsetter i § 1 første ledd, at aksjeboken skal være tilgjengelig for enhver på selskapets kontor eller forretningssted i kontortiden. Det fremkommer videre at aksjebøker som er ført elektronisk skal holdes tilgjengelig ved utskrift, og at denne utskriften ikke skal være eldre enn tre måneder, jf. § 1 annet ledd. Etter anmodning skal det innen en uke legges frem en oversikt over de endringer som har funnet sted etter at utskriften ble tatt, jf. § 1 annet ledd siste punktum. Tillitsvalgte har i henhold til forskriften § 2 første ledd, krav på å få en utskrift fra aksjeboken vederlagsfritt, mens andre som krever innsyn kan kreves for de faktiske utgifter selskapet har ved å fremskaffe utskriften. Utskriften skal være sendt den som krever innsyn senest 14 dager etter kravet kom inn til selskapet, jf. § 2 annet ledd. På selskapets generalforsamling skal aksjeboken være tilgjengelig for aksjeeierne, jf. forskriften § 3. Dersom aksjeboken føres elektronisk skal selskapet i forbindelse med generalforsamlingen holde tilgjengelig en utskrift som ikke er eldre enn 10 dager.

For allmennaksjeselskap og aksjeselskap registrert i et verdipapirregister kan det dessuten kreves innsyn direkte fra verdipapirregisteret. Det fremgår av verdipapirregisterloven § 8-2 nr. 5, at dersom noen med hjemmel i lov har krav på opplysninger, og disse finnes i et verdipapirregister, har vedkommende rett til å få disse opplysningene fra verdipapirregisteret. Dette innebærer at den som har krav til å få utlevert aksjeeierregisteret fra selskapet, også kan kreve å få disse opplysningene fra verdipapirregisteret som fører aksjeeierregisteret på vegne av selskapet.

Direkte gjelder reglene om forvalterregistrering bare for allmennaksjeselskaper. I henhold til aksjeloven § 4-4 gjelder som nevnt registreringsreglene i allmennaksjeloven når et aksjeselskap velger å la sine aksjer registreres i et verdipapirregister. Spørsmålet er om dette innebærer at også reglene om forvalterregistrering i § 4-10 kommer til anvendelse i disse tilfellene. Ordlyden i aksjeloven § 4-4 taler helst for at allmennaksjeloven § 4-10, som også må karakteriseres som en registreringsregel, får anvendelse. Tidligere lovutvalg har sett det som usikkert hvorvidt bestemmelsen om forvalterregistrering får anvendelse for aksjeselskap registrert i VPS. 10 På side 1059 i Aarbakke m.fl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, Kommentarutgave 2. utgave, legges det til grunn at reglene om forvalterregistrering bare gjelder for allmennaksjeselskap. Det uttales her:

«Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet bare allmennaksjeselskaper. Et aksjeselskap kan velge å la aksjene registreres i et verdipapirregister. Etter aksjeloven § 4-4 gjelder i så fall allmennaksjelovens regler om slik registrering for aksjene. I første utgave av boken ble antatt at allmennaksjeloven § 5-10 ikke ville komme til anvendelse på disse aksjeselskapene (s 870). Det kan i denne forbindelse vises til at i NOU 1992: 29 § 4-2 var forvalterregistrering foreslått begrenset til "offentlige aksjeselskaper", og den omstendighet at et aksjeselskap skulle kunne velge aksjeregistrering i Verdipapirsentralen hadde ingen betydning for selskapets status. Det er dette opplegg man i dag bør anse videreført, se også bemerkning i NOU 1996: 3 s 210-211 om at ordningen med forvalterregistrering er nær knyttet opp mot aksjer som er notert på børs. I NOU 2000:10 Lov om registrering av finansielle instrumenter er den nevnte forståelse av § 4-10 ansett som tvilsom (s 89). Utvalget foreslo at også aksjeselskaper skulle omfattes av bestemmelsen om forvalterregistrering, men bare dersom selskapet ønsket det. Reservasjonen er et uttrykk for at § 4-10 ikke uten videre passer for aksjeselskaper. Forslaget er ikke fulgt opp.»

Forslaget i NOU 2000: 10 om å tillate forvalterregistrering for aksjeselskap bare dersom selskapet selv ønsket det, 11 ble altså ikke fulgt opp av departementet. Departementet viste til at forvalterregistrering av aksjer falt utenfor utvalgets mandat, samtidig som det ble vist til at spørsmål om forvalterregistrering av aksjer skulle vurderes nærmere ved en senere anledning. 12

Utvalget konstaterer at gjeldende rett er uklar når det gjelder muligheten for forvalterregistrering av aksjer i aksjeselskap som er registrert i et verdipapirregister. Aksjeloven § 4-4 er imidlertid praktisert slik at utenlandske aksjonærer i aksjeselskap kan forvalterregistrere aksjer i aksjeselskaper. Tall fra VPS viser som nevnt i kapittel 3.4.5 ovenfor, at omlag 80 norske VPS-registrerte aksjeselskap har aksjeeiere hvis aksjer er forvalterregistrert på ulike forvalterkonti i VPS.

Adgangen for utenlandsk aksjeeier til å la seg registrere gjennom en forvalter, omfatter etter allmennaksjeloven § 4-10 første ledd første punktum som hovedregel bare aksjer som er notert på utenlandsk børs. Kongen kan imidlertid samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører utenlandske aksjeeiere også i andre tilfeller, jf. annet punktum. Samtykkekompetansen ble delegert til Finansdepartementet, jf. kgl.res. 17. juli 1998 nr. 619, som har videredelegert kompetansen til Kredittilsynet. Kredittilsynet har ved godkjennelser av forvalter knyttet til aksjer for utenlandske aksjeeiere, jf. allmennaksjeloven § 4-10 første ledd, rutinemessig gitt tillatelser som også gir rett til å opptre som forvalter for aksjer notert på norsk børs og unoterte aksjer.

I følge allmennaksjeloven § 4-11 gjelder § 4-10 tilsvarende på tegningsretter som føres av et verdipapirregister. Bestemmelsen er også gjort gjeldende for grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskap, jf. forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper § 3.

I forbindelse med vedtakelsen av § 3-14 i aksjeloven av 1976, ble det i høringsrunden pekt på at ordningen med forvalterregistrering også bør gjelde for utenlandske eiere av aksjer notert på norsk børs. I tilknytning til dette uttalte Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 84 (1984-85) side 33 blant annet:

«Industridepartementet ønsker at ordningen med forvalterregistrering også skal gjelde for utenlandske aksjeeiere av aksjer notert på norsk børs. Justisdepartementet er enig i at de argumenter som er anført av Industridepartementet kan tale for en slik adgang. Arbeidsgruppen foreslår som nevnt at departementet skal kunne gi samtykke til forvalterregistrering for utenlandsk eide aksjer som ikke er notert på utenlandsk børs og Justisdepartementet antar denne regelen må kunne tilgodese de hensyn som er påpekt av Industridepartementet. En generell lovfestet adgang til forvalterregistrering for utenlandske aksjeeiere bør etter departementets mening eventuelt vurderes når man har vunnet erfaring med verdipapirsentralsystemet.»

Spørsmålet ble igjen vurdert av Aksjelovutvalget som i NOU 1996: 3 side 77 uttalte følgende:

«Utvalget antar at adgangen til å utvide adgangen til forvalterregistrering først og fremst vil være aktuelt i forhold til aksjer som er notert på norsk børs og som tilhører utenlandske aksjeeiere.»

I samråd med Finansdepartementet foreslo Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 23 (1996-97) at reglene ble videreført uendret og at man i stedet ville komme tilbake med eventuelle lovendringer ved en senere anledning. I Innst. O. nr. 80 (1996-97) side 25 ga Justiskomiteen sin tilslutning til dette.

Sist adgangen til forvalterregistrering for utenlandske aksjeeiere ble foreslått utvidet var av Verdipapirsentrallovutvalget i NOU 2000: 10. Verdipapirsentrallovutvalget foreslo å utvide adgangen til forvalterregistrering for utenlandske aksjeeiere til å gjelde alle aksjer i allmennaksjeselskap, jf. NOU 2000: 10 kapittel 15.3.2. Verdipapirsentrallovutvalget la blant annet vekt på at behovet for utenlandsk kapital er minst like fremtredende for allmennaksjeselskap hvis aksjer kun er notert på norsk børs, og for allmennaksjeselskap som ikke er børsnotert overhodet. Finansdepartementet la i Ot.prp. nr. 39 (2001-2002) kapittel 9 til grunn at forvalterregistrering for aksjer falt utenfor utvalgets mandat, slik at det derfor ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å behandle spørsmålet. Departementet foreslo derfor at forvalterregistrering av aksjer burde utredes nærmere. Finanskomiteens flertall sluttet seg til dette, jf. Innst.O. nr. 47 (2001-2002). Det er redegjort nærmere for dette under kapittel 7 nedenfor.

I henhold til verdipapirregisterloven § 2-1 nr.1 skal aksjer og tegningsretter i norske allmennaksjeselskaper innføres i et norsk verdipapirregister som nevnt i verdipapirregisterloven § 3-1. Når det gjelder aksjer i aksjeselskap og rettigheter til slike, er dette finansielle instrumenter som i henhold til § 2-1 nr. 2 kan registreres i et norsk verdipapirregister. Som nevnt ovenfor gjelder reglene i allmennaksjeloven om slik registrering for aksjeselskap hvis aksjer er registrert i et verdipapirregister, jf. aksjeloven § 4-4.

Det fremgår som nevnt av verdipapirregisterloven § 6-2, at finansielle instrumenter kan registreres på enkeltkonti som tilhører de enkelte investorer eller på forvalterkonti for to eller flere investorer. At en forvalterkonto er beskrevet som en felleskonto for to eller flere investorer, er ikke til hinder for at kontoen til tider bare omfatter beholdning tilhørende en enkelt investor. Bestemmelsen viser til at adgangen til å benytte forvalterregistrering kan være begrenset i annen lovgivning. Når det gjelder aksjer er det som nevnt allmennaksjeloven § 4-10 som regulerer adgangen til forvalterregistrering.

De nærmere regler om forvalterkonto følger av verdipapirregisterloven § 6-3. Registeret skal vise at det er en forvalterkonto og hvem som er forvalter av kontoen, slik at det overfor omverdenen tydeliggjøres at den som er oppført i registeret ikke er reell eier. Det fremgår videre at forvalteren skal være godkjent av Kredittilsynet. Ved godkjennelser av forvalter etter allmennaksjeloven § 4-10, legger Kredittilsynet vekt på at forvalter er underlagt tilsyn i hjemlandet. Videre stilles det vilkår om at forvalter skal føre et eierregister som til enhver tid viser hvem som er reelle eiere av aksjene forvalteroppdraget omfatter, og at norske myndigheter til enhver tid skal ha tilgang til opplysningene som fremgår av dette registeret.

Forvalteren har i henhold til annet ledd fullmakt til å råde over beholdninger på kontoen med bindende virkning for investor, og med de rettsvirkninger som følger av verdipapirregisterloven kapittel 7.

For å unngå risiko for sammenblanding av klientenes og forvalterens egne finansielle instrumenter, er det i verdipapirregisterloven § 6-3 tredje ledd et krav om at finansielle instrumenter som tilhører forvalteren ikke kan være registrert på forvalterkonto som forvaltes av vedkommende.

Videre slår verdipapirregisterloven § 6-3 fjerde ledd fast at forvalter plikter å gi opplysninger om de reelle eierne i samme omfang og på samme måte som verdipapirregisteret plikter å gi opplysninger etter § 8-2 eller annen lov. Dette har som formål å hindre at innsynet i registeret ikke skal miste sin verdi ved forvalterregistrering hvor opplysninger om reell eier ikke finnes i verdipapirregisteret, men i registre ført av forvalter. Dette innebærer at kontrollmyndigheter og andre som med hjemmel i lov har krav på opplysninger fra verdipapirregisteret, i kraft av verdipapirregisterloven § 6-3 fjerde ledd har tilsvarende krav på opplysninger fra forvalter.

Verdipapirregisterloven § 6-3 tredje ledd gir videre hjemmel for forskrift om forvalters opplysningsplikt og plikt til oppbevaring av opplysningene. Hjemmelen er foreløpig ikke benyttet. Også allmennaksjeloven § 4-10 inneholder bestemmelse om forvalters opplysningsplikt. I bestemmelsens fjerde ledd fremgår at forvalteren er pålagt plikt til å opplyse selskapet eller en offentlig myndighet om hvem som er de reelle eierne av de aksjer forvalteroppdraget omfatter og hvor mange aksjer hver enkelt eier. Lovgiver har med andre ord vurdert det som viktig at selskapet og offentlige myndigheter har innsyn hos forvalterne.

Sanksjoner ved brudd på reglene i verdipapirregisterloven § 6-3 er regulert i § 6-4. I henhold til § 6-4 første ledd kan Kredittilsynet kreve en konto sperret dersom noen forvalter en forvalterkonto uten tillatelse fra Kredittilsynet, slik godkjennelse trekkes tilbake eller forvalter ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jf. § 6-3 fjerde ledd. Sperring av forvalterkontoen innebærer at forvalteren mister muligheten til å disponere over kontoen, herunder retten til å motta utbetalinger på vegne av eierne av de finansielle instrumentene.

Dersom et norsk verdipapirregister er forvalter av en forvalterkonto i et annet norsk verdipapirregister, gjelder rettsvernsreglene i verdipapirregisterloven kapittel 7 ved overføringer mellom beholdninger på forvalterkontoen. Ut over dette medfører ikke overføringer av finansielle instrumenter mellom beholdninger på samme forvalterkonto rettsvirkninger som nevnt i lovens kapittel 7. Dette innebærer blant annet at erververens rettsvern mot avhenderens kreditorer må avgjøres ut fra andre regler enn de som følger uttrykkelig av verdipapirregisterloven. Se nærmere om rettsvernsreguleringen i kapittel 12 nedenfor.

4.3 Kort om reglene om flaggeplikt

Regler om flaggeplikt ved erverv og avhendelse av større aksjeposter fremgår av verdipapirhandelloven § 3-2. Flaggereglene skal først og fremst ivareta markedets behov for informasjon om vesentlige endringer i eierskap i børsnoterte selskaper. Endringer av eierskap kan være kurspåvirkende og det er derfor viktig å sikre at markedets aktører får samtidig og lik informasjon om dette. Reglene gjelder aksjer eller rettigheter til aksjer i selskap hvis aksjer noteres på børs. I henhold til verdipapirhandelloven § 3-2 første ledd må erverv som medfører at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, meldes til børsen. Flaggeplikten gjelder tilsvarende ved avhendelse av aksjer, mens avhendelse av rettigheter faller utenfor. 13 Erverv av rettigheter er omfattet av flaggeplikten. Dette tilsier at den som har ervervet rettigheter til aksjer også må flagge, og det følger av ordlyden at det ikke har betydning hvorvidt rettigheten er børsnotert. Videre er ikke alle rettigheter til aksjer omfattet, jf. bestemmelsens tredje ledd. Flaggereglene får anvendelse for norske og utenlandske selskaper med aksjer notert på norsk børs, pr i dag vil det si Oslo Børs. På bakgrunn av at forvalteren ikke er eier av de aksjer vedkommende forvalter, er det aksjeeieren som har flaggeplikt etter verdipapirhandelloven. Tilsvarende påhviler verdipapirhandellovens regler om tilbuds- og meldeplikt aksjeeieren uavhengig av hvorvidt vedkommende har registrert sitt aksjeinnehav gjennom en forvalter. Flaggeplikten omfatter alle aksjonærene i selskapet uavhengig av nasjonalitet og bosted, eller i hvilket marked den flaggepliktige transaksjonen foretas. I henhold til bestemmelsens femte ledd skal flaggemeldingen gis så snart bindende avtale om kjøp eller salg er kommet i stand. Flaggeplikten innebærer med andre ord en umiddelbar varslingsplikt til markedet. Aksjeeierregisteret/aksjeeierboken er oppdatert først tre til fire dager etter handelsdag. Tersklene for når flaggeplikten inntrer, er foreslått endret i direktiv 2004/109/EF (direktivet om periodisk og løpende rapportering). Direktivet inneholder blant annet bestemmelser om investors flaggeplikt ved endringer i eierskap når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor, samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap.

Etter direktivets artikkel 9 nr. 1 skal hjemstaten sikre at aksjonæren melder fra til utstederen om andelen av stemmerettigheter vedkommende besitter når aksjonæren erverver eller avhender utsteders aksjer med tilknyttede stemmerettigheter, og ervervet eller avhendelsen har til følge at den andel av stemmerettighetene vedkommende besitter når, overstiger eller faller under grensene på 5, 10, 15, 20, 25, 30, 50 og 75 prosent. Medlemsstatene kan velge å ikke anvende terskelgrensene på 30 og 75 prosent dersom det i stedet anvender terskelgrenser på 1/3 og 2/3. Direktivets bestemmelser på dette punkt er i hovedsak en videreføring av direktiv 1988/627/EF, som allerede er gjennomført i norsk rett. Ved eierskap i selskaper fra en annen EØS-stat vil det imidlertid ikke lenger for en vertsstat være adgang til å ha strengere bestemmelser om flaggeplikt i nasjonal rett enn de som følger av direktivet.

Direktivet ble vedtatt 15. desember 2004, men er foreløpig ikke vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Forutsatt at direktivet innlemmes i EØS-avtalen, skal direktivet implementeres i norsk rett. Finansdepartementet nedsatte 2. juli 2004 et lovutvalg som skal foreslå nødvendige endringer i norsk rett blant annet som følge av direktivet om løpende rapportering. Utvalget har ikke avgitt sin innstilling. Gjennomføringsfristen i EU er 20. januar 2007.