9 Styrke kunnskap og kompetanse

9.1 Innledning

I dette kapitlet presenterer utvalget en samlet strategi for å styrke kunnskapen om omfang, årsakssammenhenger og tiltak for å forebygge sykefravær og overgang fra arbeid i helse- og omsorgssektoren til uføretrygd eller andre trygdeordninger. Strategien omfatter tiltak for å videreutvikle løpende statistikk, å styrke forskning om årsaker til sykefravær og uførepensjonering, mer systematisk evaluering og utprøving av tiltak, og sikre at tilgjengelig kunnskap i større grad når ut til virksomhetene i helse- og omsorgssektoren.

Utvalget mener at det er for lite tilgjengelig kunnskap om hva som påvirker sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Svingningene i sykefraværet fra 1970-tallet og fram til i dag kan ikke forklares med endringer i befolkningens helse. Utviklingen i befolkningens helse kan heller ikke forklare hvorfor sykefraværet blant menn har svingt rundt samme nivå i denne perioden, mens det for kvinner har vært en stigende tendens.

Den offisielle sykefraværsstatistikken kan brukes til å beskrive og analysere nivå og utvikling på det totale sykefraværet for arbeidstakere i Norge. Fordi dagens sykefraværsstatistikk bare går tilbake til 2001, publiseres det imidlertid lite statistikk om de lange trendene i utviklingen i sykefraværet. Videre publiseres det lite statistikk om ulike fraværslengder utover skillet mellom egenmeldt og legemeldt sykefravær. Det er også noen utfordringer knyttet til registrering av sykefravær i en sektor som er så preget av turnusordninger som helse- og omsorgssektoren.

Siden sykefravær og utstøting er et komplekst fenomen der mange faktorer spiller sammen, er det nødvendig med kunnskap som går bak statistikken for å forstå sammenhengene. Flere faktorer i arbeidsmiljøet kan påvirke både helsen og i hvilken grad helseproblemer faktisk fører til fravær. Kjennetegn ved individet som alder, kjønn og helse har betydning. Det samme gjelder forhold på samfunnsnivå som konjunktursvingninger i arbeidslivet og utforming av trygdesystemet. Kunnskap om hvilke faktorer som har størst betydning og hvordan de påvirker fraværet er imidlertid begrenset. For eksempel kan forskjellen i sykefravær mellom menn og kvinner bare delvis forklares med forhold knyttet til svangerskap og fødsel, antall barn, utdanning, inntekt og yrke.

Det er videre mangelfull kunnskap om hvilke utfordringer som spesielt kjennetegner helse- og omsorgstjenesten, hvor store disse utfordringene er og hvordan de kan påvirke sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Det gjelder blant annet fysiske belastninger, ufordringer med relasjonelt arbeid, vold og trusler, arbeidstidsordninger, forholdet mellom ressurser og forventninger og behov, og organisering og ledelse. Selv om det over flere år har vært gjennomført tiltak for å redusere sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, er kunnskapsgrunnlaget om effektive tiltak begrenset. Det er en stor utfordring at det mangler systematisk utprøving og evaluering av tiltak på området og at den kunnskapen som faktisk finnes er for lite tilgjengelig. Kunnskapen om forholdet mellom kostnader og effekter av tiltak som så langt har vært gjennomført for å redusere sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, er også svært begrenset.

9.2 Gjennomførte og pågående forskningssatsinger

Det er gjennomført og pågår en rekke forskningssatsinger vedrørende sykefraværs- og utstøtingsproblematikk i Norge.

Norges forskningsråd (NFR) opprettet i 2007 programmet Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Forskningsprogrammet er en langsiktig satsing som skal gå fram til 2016. Programmet skal frembringe forskningsbasert kunnskap om årsaker og effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær og uførhet, og bidra til at undervisningen på relevante utdanninger blir mer forskningsbasert. Programmet inneholder så langt to prosjekter som omhandler helse- og omsorgssektoren spesielt. Det ene prosjektet skal studere hvordan omorganiseringer i spesialisthelsetjenesten påvirker helse, sykefravær og videre deltakelse i arbeidslivet. Det andre prosjektet ser på hvordan ny teknologi påvirker arbeidsplassen for aldrende helsearbeidere og hvordan denne teknologien kan brukes til å gjøre arbeidsplassen mer inkluderende.

Tidligere forskningssatsinger om arbeid og helse har vært kanalisert gjennom programmet Helse i arbeidslivet (1994 – 2000) som hadde tiltak på arbeidsplassen som hovedprioritering. Programmet ble etterfulgt av Arbeid og helse (2001 – 2005) som hadde som mål å styrke kunnskapen om årsaker og mekanismer for arbeidsrelaterte helseplager og effekt av forebyggende tiltak.

Forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er også relevant for arbeidet med å forebygge sykefravær og utstøting. Arbeidslivsprogrammet ble integrert i VAM. Programmet tar utgangspunkt i utfordringen med å vedlikeholde og utvikle det norske velferdssamfunnet i møtet med økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeidsliv og demografiske, sosiale og kulturelle endringer. Ett av prosjektene handler om utfordringer knyttet til «den nye arbeidsplassen». Det skal i prosjektet gjennomføres kartlegginger av arbeidsforhold og helse over flere år. Prosjektet inkluderer blant annet enkelte sykehjem.

I tillegg til satsinger i regi av Norges forskningsråd, finansieres forskningsprosjekter om sykefravær gjennom programmet Forsøksmidler arbeid og velferd (FARVE). Arbeids- og velferdsdirektoratet ved styringsgruppen har det formelle styringsansvaret for forvaltningen av programmet. Hovedprioriteringsområdet for FARVE er forsøks-, forsknings- og analyseprosjekter innen utvikling av arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken på Arbeids- og velferdsetatens område, herunder målene i Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv.

I tillegg finansierer partene i arbeidslivet forskning på feltet.

9.3 Forslag til tiltak

Utvalget mener at det er avgjørende å styrke kunnskapsgrunnlaget og legge til rette for en mer kunnskapsbasert praksis for å redusere sykefravær og for å forebygge at ansatte i helse- og omsorgssektoren faller ut av arbeidslivet.

Utvalget støtter anbefalingen fra ekspertgruppen som har vurder mulige administrative tiltak for å redusere sykefraværet (Ekspertgrupperapport 2010), om å gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer og øke bruken av randomiserte kontrollerte studier.

I dette kapitlet foreslår utvalget en strategi for å styrke kunnskapen om sykefravær og overgang til uføretrygd i helse- og omsorgssektoren, som omfatter tiltak på følgende områder:

• Bedre og mer meningsfull sykefraværsstatistikk

• Forskning på årsaker til sykefravær og uføretrygding

• Satsing på systematisk utprøving og evaluering av tiltak

• Forbedre systemene for å formidle kunnskap om effektive tiltak

9.3.1 Bedre og mer meningsfull sykefraværsstatistikk

Utvalget er opptatt av at sykefraværsstatistikken er så god og nyansert som mulig. Sykefravær er et komplisert fenomen som henger sammen med en rekke ulike forhold knyttet til enkeltindividet, arbeidsplassen og samfunnet. Det er sannsynligvis ulike mekanismer som ligger bak korte og lange fravær, og derfor kan mer tilgengelig informasjon om de ulike fraværslengdene være av stor betydning både for debatten om årsaker til sykefravær og for arbeidet med å utforme tiltak.

På bakgrunn av dette, mener utvalget at den kvartalsvise statistikken i større grad bør presentere data for ulike sykefraværslengder og ikke bare skiller mellom egenmeldt og legemeldt sykefravær. Statistikken bør utvides med flere analyser på alder og kjønn. Utvalget mener også at det bør gjøres en grundig vurdering av hvor stor feilkilden i sykefraværsprosenten er for næringer med mye bruk av turnusordninger som løper uavhengig av om det er helligdag eller hverdag. Videre mener utvalget at det er behov for en mer enhetlig sykefraværsstatistikk.

Utvalget har også diskutert om det bør vurderes å skille ut fravær blant gravide og lærlinger fra den ordinære fraværsstatistikken og presentere egne data for disse gruppene. Videre har utvalget diskutert om det er behov for mer statistikk på overgang fra sykepenger til andre trygdeordninger, statistikk på reell pensjonsalder osv. I tillegg mener utvalget at sykefraværsstatistikken med fordel kunne ses mer i sammenheng med lengre tidstrender i sykefraværsutviklingen basert på andre kilder enn det som er tilgjengelig gjennom den ordinære statistikken.

Utvalget viser til den partssammensatte faggruppen som ledes av embetsverket i Arbeidsdepartementet og som skal drøfte utviklingen i IA-målene, økonomiske og administrative konsekvenser av virkemiddelbruken på disse områdene og metodiske spørsmål i disse forbindelser. Utvalget anbefaler at:

• forbedring av sykefraværsstatistikken behandles i faggruppen som skal drøfte utviklingen i IA-målene, økonomiske og administrative konsekvenser av virkemiddelbruken med mer

9.3.2 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting

Utvalget viser til at det til tross for forskningssatsinger på området, er mangelfull kunnskap om årsaker til sykefravær og overgang fra arbeidslivet til helserelaterte trygdeordninger. Det meste av forskningen på årsaker til sykefravær og uføretrygding er basert på observasjonsstudier der metodiske svakheter gir grunn til å tolke resultatene med varsomhet. Tilgjengelig forskning tyder imidlertid på at en rekke forhold knyttet til enkeltindividet, arbeidsplassen og mer generelle samfunnsforhold kan ha betydning for sykefravær og utstøting fra arbeidslivet.

Det kan synes som et paradoks at sykefravær og uføretrygding ikke reduseres parallelt med at befolkningen har fått bedre helse og lengre levealder. Selv om forskningen antyder en lang rekke forhold som har betydning for sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (både helse og andre faktorer), er det ikke mulig å gi et godt svar på hvorfor forbedringen i befolkningens helse ikke har ført til reduksjon i fraværet. Det er også lite som tyder på at arbeidslivet generelt sett er blitt mer belastende. Det meste av økningen i sykefravær de siste tretti årene skyldes høyere sykefravær blant kvinner og har skjedd parallelt med en sterk økning i kvinners yrkesdeltakelse.

Kvinners sykefravær er i dag drøyt 60 prosent høyere enn menns. Det ser også ut til at kvinner har høyere risiko for uføretrygding. Kjønnsforskjellene i sykefravær kan bare delvis forklares med sykefravær relatert til graviditet og andre helseproblemer som er spesielle for kvinner. Videre ser det ut til at hypotesen om at kvinner har høyere sykefravær enn menn fordi de har en dobbel byrde med en kombinasjon av arbeid og ansvar for omsorg for barn, i liten grad kan forklare kjønnsforskjellene. Det samme gjelder forskjeller i belastning som skyldes forhold på arbeidsplassen. Mye av kjønnsforskjellene kan ikke forklares med utgangspunkt i tilgjengeligkunnskap. Kvinner har høyere sykefravær i alle aldersgrupper og fraværet er høyere selv om det kontrolleres for graviditet, antall barn, lønn, utdanning og yrke. Utvalget mener at det er viktig med mer kunnskap om årsakene til at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Slik kunnskap er spesielt viktig for helse- og omsorgssektoren siden en så stor andel av de sysselsatte er kvinner.

Kunnskapsoppsummeringene som utvalget har fått gjennomført i sammenheng med utredningsarbeidet, har i liten grad identifisert kohortstudier som har undersøkt sammenhengen mellom holdninger og sykefravær. De undersøkelsene som er omtalt tyder på at det er en sammenheng mellom sosial interaksjon og sykefravær, men at det er vanskelig å avgjøre hva som skyldes normer og hva som skyldes informasjonsflyt. Det ser imidlertid ikke ut til at årsaken er at de nye aldersgruppene som kommer inn i arbeidslivet, har andre holdninger til arbeid.

Spesielt arbeidstakerorganisasjonene, har satt søkelys på sammenhengen mellom sykefravær og deltidsarbeid. Det blir diskutert en rekke ulike hypoteser om denne sammenhengen, for eksempel at uønsket deltid kombinert med ekstravakter gir helseproblemer over tid, ansatte velger deltid på grunn av belastninger i yrket, deltid gir svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og større sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet, og at deltidsansatte i mindre grad gjennomfører etter- og videreutdanning, lavere mestring og dermed større sannsynlighet for sykefravær. Kunnskapsoppsummeringer som utvalget har fått gjennomført har i liten grad fanget opp forskning om deltid som årsak til sykefravær og uførepensjonering. Det gjelder også tidligere gjennomførte kunnskapsoppsummeringer. Dokumentasjonen på helseeffekter er også begrenset. Helse- og omsorgssektoren er blant de næringene som har høyest andel deltidsansatte. Sykefraværsstatistikken for helse- og omsorgssektoren som er presentert i kapittel 3 viser at sykefraværet er høyest blant deltidsarbeidene kvinner som har avtalt ukentlig arbeidstid på 29 timer eller mindre. Sykefraværet er imidlertid lavest i gruppen som arbeider lengre deltid, det vil si avtalt arbeidstid på mellom 30 og 34 timer.

Det er også behov for mer kunnskap om hvilken betydning turnus- og andre arbeidstidsordninger har for sykefravær og utføretrygding. Undersøkelser som inngår i kunnskapsoppsummeringen om betydningen av arbeidsfaktorer tyder på at kvelds- og nattarbeid øker risikoen for sykefravær sammenlignet med dagarbeid. En stor andel av de ansatte i helse- og omsorgssektoren arbeider i turnusordninger som innebærer kvelds- og nattarbeid. Forstyrret døgnrytme og søvnforstyrrelser er de best dokumenterte effektene av skiftarbeid (særlig nattarbeid) som kan føre til helseplager.

Arbeidstilsynet har gjennom tilsynsvirksomheten avdekket at de ansatte opplever en ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Videre tyder tilgjengelig forskning på at det er en sammenheng mellom høye jobbkrav kombinert med lav innflytelse og økt risiko for sykefravær blant helse- og omsorgspersonell. Det er imidlertid begrenset kunnskap om omfanget av problemet og hvilken betydning det eventuelt har for sykefravær og uførepensjonering.

Selv om det foreligger internasjonal og nordisk forskning som kaster lys over årsakene, mangler det fremdeles nødvendig kunnskap om hvilke faktorer som er av størst betydning (og hvilke som har ingen eller liten betydning), og hvordan disse faktorene påvirker helse, trivsel, videre yrkesaktivitet og overgang til andre velferdsordninger. I lys av de store kostnadene sykefravær medfører, både for individene selv og for samfunnet, er det et problem at kunnskapsgrunnlaget fremdeles er så svakt. Utvalget understreker at det spesielt er behov for gode kvantitative studier om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet og mener det må satses langt mer på kvantitativ forskning av høy kvalitet.

Utvalget mener at det er behov for å styrke kvaliteten på forskningen om årsaker til sykefravær og utstøting, både generelt og innenfor helse- og omsorgssektoren spesielt. I tillegg er det et spesielt behov for å styrke forskningen om årsaker til sykefravær blant kvinner. Utvalget anbefaler at:

• forskningen på kvinners sykefravær styrkes gjennom egne midler under Forskningsrådets program om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet

• forskningen om årsaker styrkes i tråd med beskrivelsen av kunnskapshull ovenfor

Utvalgsmedlemmene Siren Vetnes Johannesen og Ivar Sønbø Kristiansen foreslår i tillegg et nytt forskningsprogram: Kan holdninger være årsak til arbeidsfravær? Disse medlemmene viser til at holdninger er oppfatninger og følelser om ting, mennesker og hendelser, og tendenser til å reagere på bestemte måter. Holdninger baseres ofte på ikke-bevisste verdier og antakelser man har om bestemte forhold eller årsaker og blir sjelden diskutert eller betvilt. Grunnleggende antakelser om årsaker til helseplager og sykdom, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, kan få betydning for forløp av plager og for arbeidsfravær. Da det er gjort forholdsvis lite forskning på holdninger som årsak til arbeidsfravær, bør denne type forskning prioriteres. Dette kan tyde på at både de som finansierer forskning og de som utfører den, har hatt liten interesse for temaet.

9.3.3 Satsing på systematisk utprøving og evaluering av tiltak

Til tross for det de senere årene er brukt betydelige ressurser på tiltak for å redusere sykefravær og uføretrygding, er kunnskapen om hvordan tiltakene virker på sykefravær og utstøting fra arbeidslivet begrenset.

Utvalget mener at det er behov for en større satsing på evalueringsstudier, blant annet evalueringsstudier med randomisert kontrollert design for å vurdere virkningene av et tiltak. Selv om ikke alle problemstillinger kan besvares av slike studier, er det viktig å understreke at evalueringsstudier med randomisert kontrollert design er et ideal for kvantitativ analyse. Andre type studier er imidlertid viktige supplement, slik som (ikke-randomiserte) kontrollerte evalueringsstudier som utnytter longitudinelle data til å studere virkningene av ulike tiltak. Dessuten kan kvalitative studier gi verdifull innsikt i hvorfor noe virker eller ikke virker, og hvordan tiltak kan forbedres. Det mangler særlig forskningsbasert kunnskap om hvordan tiltak for å redusere sykefravær og uføretrygding virker på ulike personer, herunder forskjeller mellom menn og kvinner, sosiale forskjeller og forskjeller i helse.

Gjennomføring av solide kvantitative analyser av tiltak forutsetter at det er utarbeidet en plan for systematisk evaluering og datainnhenting før tiltaket gjennomføres. Utvalget mener at det bør legges til rette for systematisk evaluering i sammenheng med tiltak for å redusere sykefravær og uføretrygding. I dag gjennomføres det mange tiltak der det tilsynelatende mangler en overordnet plan for systematisk læring. Det er i tillegg et problem at det gjennomføres mange ulike tiltak samtidig slik at det blir vanskelig å vurdere hvilke tiltak som eventuelt har hatt betydning for endringer i sykefravær og uføretrygding.

Kvaliteten på evaluering og forskning bør videre sikres gjennom publisering av artikler i anerkjente, fagfellevurderte tidsskrifter, både nasjonale og internasjonale. Offentlige midler til evaluering av nye tiltak bør om mulig tildeles forskningsmiljøer som kan vise til publiseringer i slike tidsskrifter.

Utvalget anbefaler at det settes i gang et arbeid for å styrke samarbeidet mellom aktører som har ansvar for å sette i verk tiltak og forskningsmiljøer som forsker på effekten av tiltak for å redusere sykefravær og uføretrygding. Et slikt samarbeid er både viktig for å få til en bedre samordning mellom forskningsmiljøene, og mellom forskningsmiljøene og aktører som iverksetter tiltak. Utvalget mener at det er behov for bedre koordinering av evaluerings- og forskningsvirksomheten, utvikling av nye effektive tiltak, videreutvikling av eksisterende tiltak og avvikling av tiltak som ikke virker. En aktuell tilnærming kan være å etablere en større satsing på systematisk utprøving av tiltak i regi av Norges forskningsråd.

Utvalget anbefaler videre at det bevilges særskilte midler til utprøving av tiltak som kan bidra til å redusere sykefravær og anbefaler at det gjennomføres utprøving av tiltak i større skala på følgende områder:

• 365-dagers egenmelding (se kapittel 13 Tettere oppfølging av sykemeldte)

• oppfølging av gravide på arbeidsplassen (se kapittel 11 Bedre tilrettelegging for gravide)

• nye arbeidstidstidsordninger (se kapittel 10 Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold)

I tillegg anbefaler utvalget at forsøksprogrammet FARVE, som et ledd i oppfølging av IA-avtalen, styrkes med midler til et større program for systematisk utprøving av tiltak i helse- og omsorgssektoren.

LO’s representant i utvalget Mette Nord støtter ikke økt bruk av randomiserte kontrollerte studier og viser til at problematikken i tilknytning til sykefravær og utstøting i liten grad handler om medisinske behandlingsmetoder. Randomiserte studier i denne sammenhengen vil i hovedsak innebærer studier av sosial og/eller økonomisk eksperimentell karakter. Sosiale forskjeller i helse og årsakene til disse er allerede godt dokumentert, og det er et bredt spekter av tiltak som er nødvendige for å redusere disse forskjellene. Randomiserte studier vil i liten grad kunne gi ny kunnskap om disse forholdene, og innebærer et tidsperspektiv som ikke står i forhold til eventuell ny kunnskap.

Forsøk med 365-dagers egenmelding

Det er ulike syn i utvalget på betydningen av legens rolle som sykemelder, men det er enighet om at det kan være interessant å få mer kunnskap om effekten av utvidet egenmelding. Utvalget anbefaler på denne bakgrunn at det gjennomføres en mer omfattende forsøksordning for å kartlegge mulige positive effekter av utvidet bruk av egenmelding. Et forsøk bør omfatte 10 til 12 kommuner som tester ut 365 dagers egenmelding. Piloten bør «eies» av Arbeidsdepartementet og det bør utarbeides klare krav til prosjektene på forhånd. Det bør vurderes om piloten, i tillegg til utvidet rett og plikt til bruk av egenmelding, også skal kreve rutiner for møter mellom partene (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, NAV, NAV-lege, behandlende lege) som går ut over dagens ordning.

Det er avgjørende at pilotprosjektet gjennomføres på en slik måte at det blir mulig å evaluere effekt, blant annet gjennom valg av forsøkskommuner. Forsøket bør gå over minst 3 år og i tillegg til mål på effekten for sykefravær, uføretrygding og brukertilfredshet, bør det også forskes på hva som skjer med lege-pasient-rollen når legemelding fjernes og erstattes med egenmelding. I tillegg må det gjøres en vurdering av besparelser i form av tid og ressurser hos legene og eventuelle ekstra kostnader for andre aktører.

Se nærmere omtale i kapittel 13 Tettere oppfølging av sykemeldte.

Oppfølging av gravide på arbeidsplassen

Utvalget anbefaler at det iverksettes et bredt forsøk med oppfølging av gravide på arbeidsplassen. Tilbudet bør omfatte oppfølging av jordmor som er tilknyttet bedriftshelsetjenesten eller på annen måte engasjert av virksomheten. Videre bør oppfølgingen av den gravide i likhet med andre personalspørsmål, bygge på dialog mellom leder og den ansatte. Konkret vil forsøket innebære at kommunen eller helseforetaket engasjert en jordmor som sammen med nærmeste leder og den gravide gjennomfører en samtale for å kartlegge risiko, få oversikt over den enkeltes behov og lage en oppfølgingsplan.

Forsøket bør gjennomføres både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i helseforetakene. Forsøket må planlegges og gjennomføres på en måte som gjør det er mulig å måle effekt på sykefraværet, blant annet gjennom måten kommuner og virksomheter velges ut på. Målet må være at forsøkene skal danne grunnlag for en mer systematisk oppfølging av alle gravide i helse- og omsorgssektoren. Det betyr at forsøket bør ha en viss størrelse og fange opp bredden av virksomheter i sektoren.

Se nærmere omtale i kapittel 11 Bedre tilrettelegging for gravide.

Forsøk med nye arbeidstidsordninger

Det finnes eksempler på at sykefraværet har gått ned og trivselen har økt i sammenheng med alternative turnusordninger som blant annet har hatt som målsetting å redusere forekomsten av ufrivillig deltid.

Utvalget foreslår at virksomhetene prøver ut nye arbeidstidsordninger med sikte på å finne ordninger som kan bidra til økt trivsel og færre belastninger knyttet til arbeidet, samtidig tilknytningen til arbeidslivet styrkes gjennom å redusere bruken av deltid.

Forsøkene bør ha en varighet som gjør det mulig å få kunnskap om eventuelle helsekonsekvenser over tid. Behov for mer kunnskap om virkningen av lange vakter generelt og særlig om betydningen av at slike inngår i faste turnusordninger og etterfølges av lengre friperioder. Videre behov for kunnskap om betydningen av passiv tid i vaktene.

Se nærmere omtale i kapittel 10 Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold.

9.3.4 Forbedre systemene for å formidle kunnskap om effektive tiltak

Utvalget viser til at det finnes en rekke kilder til informasjon som kommuner og helseforetak kan benytte i arbeidet med å forebygge sykefravær og uføretrygding, for eksempel idebanken for et inkluderende arbeidsliv, nettsidene til Arbeidstilsynet, nettsidene til NAV, nettsidene til Norges forskningsråd og nettsidene til organisasjonene i arbeidslivet. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere hvor godt resultatene fra ulike tiltak er dokumentert og hvordan de kan overføres til andre virksomheter. Videre kan det etter utvalgets vurdering være nødvendig med informasjon som er mer skreddersydd til helse- og omsorgssektoren for at den skal føles relevant og bli tatt i bruk i det forebyggende arbeidet i sektoren.

Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten har gjennomført et systematisk litteratursøk på oppdrag fra utvalget for å identifisere forskningslitteratur om effekten av tiltak for å påvirke sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. Det har imidlertid ikke vært mulig å få gjennomført en fullstendig kunnskapsoppsummering innenfor de tidsrammene utvalget har hatt til disposisjon. Kunnskapssenteret har gjennomgått søket basert på titler og sammendrag og sortert ut referanser som ikke er relevante. Referansene er ikke innehentet i fulltekst og det er ikke gjennomført kvalitetsvurdering av artiklene. I en fullstendig kunnskapsoppsummering ville artiklene bli innhentet i fulltekst og kvalitetsvurdert. Utvalget mener at det bør gjennomføres en slik fullstendig kunnskapsoppsummering på dette området.

Utvalget viser til at det pågår et arbeid med en stortingsmelding om velferdsutdanningene som skal sikre at helse- og sosialsektoren har god tilgang på kompetent personell som kan jobbe sammen for å gi god behandling og oppfølging.

Utvalget anbefaler at følgende virkemidler vurderes for å forbedre systemene for å formidle kunnskap om effektive tiltak for å forebygge sykefravær og overgang til andre trygdeytelser:

• etablere nettside for å formidle kunnskap om sykefravær og utstøting fra helse- og omsorgssektoren i sammenheng med Helse- og omsorgsdepartementets utvikling av en helseportal

• utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt om effektive tiltak i helse- og omsorgssektoren

• styrke helseutdanningene på alle nivåer med kunnskap om arbeidsmetoder for å forebygge helseplager knyttet til fysiske og psykososiale arbeidsforhold