11 Bedre tilrettelegging for gravide

11.1 Innledning

Gravides sykefravær er betydelig høyere enn andre kvinners sykefravær i samme aldersgruppe. Forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn reduseres betydelig i aldersgruppen 20 til 39 år dersom gravide tas ut av datamaterialet. Sykefravær knyttet til graviditet er en spesiell utfordring for helse- og omsorgssektoren fordi en stor overvekt av de sysselsatte i sektoren er kvinner. I tillegg er sykefraværet blant gravide høyere i denne sektoren enn i en del andre næringer. Svangerskapsrelaterte lidelser utgjør om lag ni prosent av det legemeldte sykefraværet i helse- og omsorgssektoren.

Noe av forklaringen på forskjellene i sykefravær mellom næringene kan skyldes arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver. Det er vist sammenhenger mellom sykefravær blant gravide og arbeidsforhold som innebærer opplevelse av høye arbeidskrav, lav jobbkontroll, fysisk krevende arbeid og skiftarbeid. I mange tilfeller blir gravide arbeidstakere sykemeldt fordi arbeidet oppleves for tungt og slitsomt.

Utfordringene for å redusere sykefraværet for gravide sysselsatte i helse- og omsorgssektoren er knyttet til de spesielle utfordringene tjenesten har med emosjonelle belastninger, vold, trusler og trakassering, opplevelsen av en kombinasjon av store krav og lavere grad av kontroll, kjemiske- og ergonomiske belastninger, og turnusordninger med kvelds- og nattarbeid.

Se nærmere omtale av sykefravær og graviditet i kapittel 3 Omfang og utvikling i sykefravær og utstøting og 6 Årsaker til sykefravær og utstøting.

11.2 Gjeldende avtale- og regelverk

Arbeidsmiljøloven § 4 – 1 stiller krav om at arbeidsmiljøet for gravide arbeidstakere skal være fullt forsvarlig og at arbeidets organisering, tilrettelegging, ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer med videre skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Lovens § 4 – 2 pålegger arbeidsgiver en generell plikt til å legge arbeidet til rette under hensyn til den enkelte gravide arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. Dette innebærer at arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at en gravid arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige psykiske eller fysiske belastninger ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, for eksempel av arbeidsoppgaver, arbeidsmengde eller arbeidsutstyr.

Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø § 9 forplikter arbeidsgiver til å sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne (risikovurdering), og i tilfelle sørge for å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet. Det følger av forskriften § 10 tredje ledd at gravide ikke under noen omstendighet må settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade. Med forplantningsskader siktes det i denne sammenheng til skade på fosteret. Arbeidsgiver skal videre sørge for at gravide omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på fosteret. Også en rekke andre forskrifter har bestemmelser om plikt til omplassering som er relevante for gravide, for eksempel forskrift om ioniserende stråling § 6 og forskrift om vern mot kjemikalier på arbeidsplassen § 34.

Når omplassering av arbeidstakere ikke er mulig, skal arbeidsgiver i henhold til forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø § 12 dokumentere dette skriftlig, slik at arbeidstakers rett til svangerskapspenger ivaretas, se nedenfor. Etter folketrygdloven § 14 – 4 har en arbeidstaker rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. Arbeidstilsynet har utviklet et skjema for tilrettelegging eller omplassering ved graviditet.

Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler § 34 sier at gravide og ammende skal ha mulighet for å kunne legge seg ned og hvile under egnede forhold. Arbeidstilsynet har utviklet veiledere om risikoforhold tilnyttet svangerskap og fødsel og hvordan tilrettelegge på en sikker måte. Dette er områder som biologisk og kjemisk arbeidsforhold, fysiske og psykiske arbeidsforhold, infeksjonsfare, varmt og tungt arbeid og ubekvem arbeidstid.

I faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen anbefales at arbeidsgiver varsles så tidlig som mulig slik at arbeidsgiver kan bidra med tilrettelegging av den gravides arbeidssituasjon.1

11.3 Forslag til tiltak

Utvalget viser til at helse- og omsorgssektoren er blant de næringene som har høyest sykefravær blant gravide, og at flere undersøkelser konkluderer med at gravide arbeidstakere ofte blir sykemeldt fordi arbeidet oppleves som tungt og slitsomt. Utvalget mener at det er behov for bedre oppfølging og tilrettelegging for gravide i helse- og omsorgssektoren og foreslår tiltak på følgende områder:

• Informasjon til gravide og ledere om arbeid og graviditet

• Forsøk med oppfølging av gravide på arbeidsplassen

• Styrke arbeidslivskompetanse i jordmorutdanningen, helsesøsterutdanning og andre relevante helsefagsutdanninger

Se også kapittel 9.3.3 Systematisk utprøving av tiltak og kapittel 9.3.4 Forbedre systemene for å formidle kunnskap om effektive tiltak.

11.3.1 Informasjon om arbeid og graviditet

Det har vært en økning i sykefravær blant gravide som delvis kan skyldes at terskelen for å bli sykemeldt under graviditet er blitt lavere. Det spres mye informasjon om graviditet og ulike typer risiko gjennom nye nettbaserte informasjonskanaler som kan føre til unødvendig bekymring for at arbeid kan virke negativ på graviditeten. Utvalget mener derfor at det er viktig å komme ut med balansert informasjon om arbeid og graviditet.

Informasjon om arbeid og graviditet bør ha som siktemål å øke kunnskap og mestringsevne til den gravide og fokusere på de positive sidene ved å være i arbeid. Videre bør informasjonen ha som mål å bidra til at arbeidsgiver får økt kompetanse om hvordan arbeidssituasjonen kan tilrettelegges for gravide. Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet har utarbeidet veileder og retningslinjer som kan videreutvikles og tas i bruk på en mer systematisk måte i kommunene og helseforetakene. Det foreligger flere nettsider med informasjon om risikofaktorer ved graviditet i regi av Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet som kan suppleres med informasjon om graviditet og arbeid. Videre viser utvalget til at Helse- og omsorgsdepartementet holder på med å utvikle en helseportal med kvalitetssikret helseinformasjon og tjenester for publikum og fagpersonell. På sikt er målet at det gjennom portalen skal være mulig å få tilgang til informasjon om egen helse og kommunisere direkte med helsepersonell.

Utvalget anbefaler at det:

• gjennomføres informasjonskampanjer for å øke gravides og lederes kunnskap om graviditet og arbeid

• utvikles en nettside om temaet som kan knyttes til det pågående arbeidet med en helseportal

• det settes i gang et arbeid for å sikre at veiledere og de faglige retningslinjer fra Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet videreutvikles og tas i bruk på en systematisk måte

11.3.2 Forsøk med oppfølging av gravide på arbeidsplassen

Utvalget viser til at mangelfull tilrettelegging på arbeidsplassen kan resultere i unødvendig sykemelding, og mener at bedre oppfølging av gravide på arbeidsplassen er viktig for å forebygge sykefravær blant gravide. Bakgrunnen er at det i helse- og omsorgssektoren er en del arbeidsoppgaver og arbeidssituasjoner som krever tilrettelegging for å ivareta gravide arbeidstakeres behov.

I et normalt svangerskap er det ingenting i veien for at den gravide kan være i arbeid fram til fødselspermisjon. Ved å være i arbeid opprettholdes også forbindelsen med arbeidsplassen lengst mulig, og det kan gjøre det lettere å komme tilbake igjen i jobb. Det er i de fleste tilfeller fullt mulig å unngå belastninger eller arbeidsoppgaver som kan være skadelig for den gravide eller fosteret (NAV 2008). Erfaringer både i Norge og Danmark viser at forbyggende tiltak på arbeidsplassen har positiv betydning både for den gravide og for fosteret (Vilain med flere 2002).

I flere kommuner og helseforetak har det vært gjennomført enkeltprosjekter der jordmødre har vært rådgivere og sammen med arbeidsgiver funnet frem til løsninger som har redusert sykefraværet betydelig. Jordmødre har bistått i arbeidet med individuell tilrettelegging basert på dialog mellom den gravide, leder og jordmor. Oppfølgingsplaner er benyttet som redskap for dialog mellom den gravide, arbeidsgiver og de som er ansvarlige for svangerskapsoppfølgingen. Det har vært gjennomført jevnlige oppfølgingssamtaler i løpet av graviditeten forankret i oppfølgingsplanen. Erfaringen fra prosjektene viser at jordmødre har bidratt til trygghet både for den gravide og for arbeidsgiver om hvilken type arbeid som det er mulig å utføre under trygge forhold. Et suksesskriterium har vært å starte planleggingen av oppfølgingen så tidlig som mulig. Et annet suksesskriterium har vært å skape åpenhet om hva den gravide medarbeider kan arbeide med og å begrense belastningen på de andre medarbeiderne.

Det overordnede målet er at arbeidslivet innrettes på en måte som gjør at gravide kvinner kan stå i jobben så lenge som mulig. Et samarbeid mellom ledere og jordmor kan bidra til å bygge opp kompetanse om graviditet og arbeid på arbeidsplassen.

Utvalget mener at det er behov for systematisk utprøving med oppfølging av gravide på arbeidsplassen. Det er viktig at tilbudet om jordmor knyttes til et opplegg i virksomhetene slik at det ikke kun blir en utvidelse av det ordinære svangerskapstilbudet. Forsøkene må planlegges og gjennomføres på en måte som gjør det er mulig å måle effekt på sykefraværet. Målet må være at forsøkene skal danne grunnlag for en mer systematisk oppfølging av alle gravide i helse- og omsorgssektoren. Utvalget anbefaler at:

• det iverksettes systematisk utprøving med oppfølging av gravide på arbeidsplassen i utvalgte kommuner og helseforetak

11.3.3 Styrke arbeidslivskompetanse i jordmorutdanningen og andre relevante utdanninger

Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen angir mål og formål med jordmorutdanningen, omfang, innhold og retningslinjer for utdanningen.

En jordmor skal gjennom utdanningen være i stand til å yte nødvendig overvåkning, omsorg og rådgivning til den gravide kvinnen og til å ha omsorg for det nyfødte barnet. Jordmor skal også bidra med helserådgivning og undervisning til både den gravide, til familien og samfunnet for øvrig. Dette innebærer blant annet å delta i og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak. Rammeplanen innholder ingen direkte omtale om av forhold knyttet til graviditet og arbeid.

Utvalget anbefaler at jordmødre får en større rolle i arbeidet med å tilrettelegge arbeidsplassen for gravide og mener at det bør vurderes å utvide rammeplanen for jordmorutdanning med tema knyttet til arbeid og graviditet for å styrke kompetanse på dette området.

Utvalget viser til pågående arbeid med en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenester. Utdanningene har en nøkkelrolle når det gjelder kunnskapsbasert tjenesteyting innenfor helse- og omsorgssektoren, nye kompetansebehov krever nytt innhold i utdanningene. Modernisering av utdanningene er et viktig virkemiddel når samhandlingsreformen skal gjennomføres. Arbeidet med meldingen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Etter planen skal stortingsmeldingen legges frem høsten 2011.