14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Innledning

I følge mandatet skal utvalget utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av tiltakene. Innenfor den tidsrammen utvalget har fått til disposisjon har det ikke vært mulig å gjennomføre en fullstendig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, og i mange tilfeller er forslagene utformet på et nivå som gjør det nødvendig med nærmere konkretisering før det er mulig å anslå kostnadene. I dette kapitlet gir utvalget imidlertid en overordnet vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene.

14.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

I denne utredningen er oppmerksomheten rettet mot forhold som har betydning for sykefravær og utstøting fra arbeid i helse- og omsorgssektoren. Årsakene til sykefravær og uføretrygding ser ut til å være sammensatte og det betyr at det er behov for en bred tilnærming til problemet. Utvalget har foreslått tiltak på følgende innsatsområder: 1) styrke kunnskap og kompetanse, 2) forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold, 3) bedre tilrettelegging for gravide, 4) bedre seniorpolitikk, og 5) tettere oppfølging av sykemeldte. Det første innsatsområdet er begrunnet med at kunnskapen om årsakene til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er begrenset. Innsatsområdet inneholder en strategi for å styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å tette de kunnskapshullene som er avdekket i utredningsarbeidet. Øvrige innsatsområder er organisert etter en tidsakse i «sykefraværsforløpet» fra det brede forebyggende arbeidet, via risikogrupper, til innsats rettet mot de som allerede er sykemeldte og/eller i fare for å falle ut av arbeidslivet.

En stor del av innsatsen for å redusere sykefravær og utstøting fra arbeidslivet kan skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer. Utvalget er opptatt av at en styrking av arbeidet med å redusere sykefravær og utstøting fra arbeidslivet i all hovedsak må skje i regi av virksomhetene, og at sentrale aktører så langt det er mulig bør ivareta stimulerings- og pådriveransvaret gjennom ordinære informasjons- og styringskanaler. Det pågår mye arbeid for å redusere sykefravær og forebygge tidlig overgang fra arbeid til trygdeytelser, i helse- og omsorgssektoren. Utvalgets forslag har som mål å bidra til å videreutvikle dette arbeidet. Forslagene er utformet på et relativt overordnet nivå og det er lagt vekt på tiltak som kan bidra til å sette i gang prosesser i virksomhetene.

Utvalget foreslår en strategi for å styrke kunnskap om sykefravær og utstøting fra arbeidslivet som inneholder tiltak for å utvikle en bedre og mer meningsfull sykefraværsstatistikk, en styrking av forskning om årsaker til sykefravær og uføretrygding, en satsing på systematisk utprøving og evaluering av tiltak, og tiltak for å forbedre systemene for å formidle kunnskap. Tiltak for å forbedre sykefraværsstatistikken og systemene for å formidle kunnskap bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske og administrative rammer. En styrking av tiltaksforskningen vil imidlertid kreve tilførsel av ressurser. Kostnadene ved å gjennomføre forsøk vil variere, men mer systematiske evalueringer vil kreve ressurser til planlegging og gjennomføring. Flere av forsøkene vil imidlertid kunne føre til reduserte kostnader på grunn av reduksjoner i sykefraværet.

Det forebyggende arbeidet for å bedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold er avgjørende for å redusere sykefravær og uføretrygding. Utvalget vil framheve forslaget om et prosjekt med forsterket partssamarbeid basert på erfaringene fra 3 – 2 – 1-prosjektet som det mest sentrale tiltaket i denne sammenhengen. Prosjektet vil kunne bidra til en konkretisering av IA-avtalens innhold knyttet til forpliktelser i trepartssamarbeidet. Både Arbeidstilsynet, NAV og partene i helse- og omsorgssektoren bør forventes å sette av personellressurser til gjennomføring av prosjektet. Selv om bransjeprosjektet i hovedsak bør kunne gjennomføres innenfor rammen av IA-arbeidet, bør det settes av midler på nasjonalt nivå som kan benyttes til gjennomføring av opplæring på virksomhetsnivå og til veiledning og kartleggingsvirksomhet på fylkes- eller regionnivå. Tiltak for å bidra til systematisk utviklingsarbeid, styrking av ledelsesfunksjonen, utvikling av medarbeidernes kompetanse og tiltak for å sikre bedre gjennomføring av omstillingsprosesser bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske og administrative rammer. Dette vil blant annet være viktige tema i prosjektet med forsterket partssamarbeid. Etablering av en kompetansenhet for å forebygge trusler og vold vil kreve noen stillingsressurser på nasjonalt nivå. Det samme gjelder etableringen av en kompetanseenhet for tekniske hjelpemidler. Forsøk med nye turnus- og arbeidstidsordninger vil kreve ressurser til planlegging og evaluering.

Gjennomføring av tiltakene for å bedre tilrettelegging for gravide vil også delvis kunne gjennomføres uten tilførsel av nye ressurser. En større satsing på informasjon til gravide og ledere om arbeid og graviditet vil kreve ressurser til annonsering, men det kan også gjøres en del gjennom å utnytte eksisterende informasjonskanaler mer effektivt. Den største kostnaden ved gjennomføring av forsøk med oppfølging av gravide på arbeidsplassen er stillingsressurser til jordmødre. I tillegg vil det måtte settes av ressurser til planlegging og gjennomføring av evaluering. Arbeidslivskompetanse i jordmorutdanningen og andre relevante helsefagsutdanninger bør kunne styrkes som ledd i videreutviklingen av undervisningstilbudet. Utvalget viser til den varslede stortingsmeldingen om velferdsutdanningene.

Tiltakene for bedre seniorpolitikk bør kunne gjennomføres som en del av den ordinære personalpolitikken. Det gjelder både planlegging av senkarrieren gjennom kartlegging og individuelt tilpassede tiltak og det mer generelle holdningsarbeidet i helse- og omsorgssektoren. Kravet om individuell tilpasning ligger allerede i regelverket og utvalgets forslag handler om å gjøre dette på en mer systematisk måte.

Utvalget viser til et det som ledd i oppfølging av IA-avtalen er sendt på høring forslag til endringer i regelverket for å sikre en tettere oppfølging av sykemeldte. Forslagene i utredningen har blant annet som formål å bidra til en god gjennomføring av endringene i regelverket. Økt bruk av styrings- og oppfølgingssystemer for å følge opp sykemeldte bør etter utvalgets vurdering kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. En styrking av tilretteleggingstilskuddet gjennom en endring av finansieringsordningen vil kunne føre til økt etterspørsel og behov for økte bevilgninger. Forsøk med 365-dagers egenmelding vil kreve ressurser til planlegging og evaluering, men vil totalt sett kunne føre til reduserte kostnader på grunn av en forventet nedgang i sykefraværet. Individuell oppfølging av sykemeldte etter mønster fra Arbeidsgledeprosjektet i Helse Nord krever personellressurser og innhenting og utvikling av kompetanse når det gjelder veiledning, kartlegging og individuell oppfølging av sykemeldte. Det vil imidlertid kunne føre til reduserte kostnader gjennom redusert sykefravær. En utredning av eventuelle endringer i lønnstilskuddsordningen bør også inkludere en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser.