Referanser

Amble N. 2008. Evaluering av 3 – 3-turnus i Harstad kommune. AFI-notat nr. 2/ 2008.

Andersen L.L., Andersen C.H., Zebis M.K., Nielsen P.K., Søgaard K., Sjøgaard G. 2008a. Effect of physical training on function of chronically painful muscles: a randomized controlled trial. Journal of Applied Physiology. Desember 2008, 105(6):1796 – 801. E-publisert 23. oktober 2008.

Andersen A., Køber T. og Rønning E. 2008b. Skift og turnus – omfang og mønster. Rapport 08/38. Statistisk sentralbyrå.

Andersen R.K. og Eidset I. 2003. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten: Nullpunktsundersøkelse i forbindelse med kampanjen «Rett Hjem». Opinion AS.

Arbeidstilsynet. 2006. Arbeidsmiljø i sykehus. (ISBN 82 – 90112 – 30 – 0).

Arbeidstilsynet. 2008a. Hjemmetjenesten – døgnåpen, tidløs og slitesterk. Tanker og tall etter fem år med «Rett Hjem». (ISBN 978 – 82 – 90112 – 36 – 8).

Arbeidstilsynet. 2008b. Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser. Arbeidstilsynets publikasjoner, best.nr. 590

Arbeidstilsynet. 2009. Vold og trusler på arbeidsplassen. Forebygging, håndtering og oppfølging. Arbeidstilsynets publikasjoner, best. nr. 597.

Berger C. 2010. Uendret sykefravær siden 2001. Samfunnsspeilet nr. 2, 2010. Statistisk sentralbyrå.

Biørn E., Gaure S., Markussen S. og Røed K. 2010. The Rise in Absenteeism: Disentangling the Impacts of Cohort, Age and Time. Discussion paper series. IZA DP No. 5091, juli 2010.

Bjørngaard J., Krokstad S., Johnsen R., Karlsen A.O., Pape K., Støver M., Sund E. og Westin S. 2009. Epidemiologisk forskning om uførepensjon i Norden. Norsk epidemiologi 2009, 19 (2):103 – 114.

Bjørnstad A.F. og Solli M. 2006. Utviklingen i Folketrygdens utgifter til Sykepenger. Rapport 2006/40. Statistisk sentralbyrå.

Bjørnstad R. 2006. Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Økonomiske analyser 6/2006. Statistisk sentralbyrå.

Bjørnstad R., Gjelsvik M.L., Holm I., Holmøy E., Nielsen VO. og Stølen N.M. 2009. Behov for helsepersonell. Demografiske og økonomiske rammebetingelser. Rapport 2009/38. Statistisk sentralbyrå.

Blangsted A.K., Søgaard K., Hansen E.A., Hannerz H., Sjøgaard G.2008. One-year randomized controlled trial with different physical-activity programs to reduce musculoskeletal symptoms in the neck and shoulders among office workers. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. Februar 2008, 34(1):55 – 65.

Bound J. 1989. The Health and Earnings of Rejected Disability Insurance Applicants. The American Economic Review 79, 482 – 503.

Brage S. og Thune O. 2008. Friskmeldt fra mandag. Arbeid og Velferd nr. 2 – 2008.

Bratberg E. 1999. Disability retirement in a welfare state. Scandinavian Journal of Economics 101, 97 – 114.

Bratberg E., Dahl S.A. og Risa A.E. 2002. «The double burden-2 – Do combinations of career and family obligations increase sickness absence among women? European Sociological Review 18, 233 – 249.

Bratsberg B., Fevang E. og Røed K. 2010. Disability in the Welfare State – An Unemployment Problem in Disguise. Working paper 23.03. Frischsenteret.

Brevik, I. 2010. De nye hjemmetjenestene – langt mer enn eldreomsorg. NIBR-rapport 2010:2.

Brevik, I. og Schmidt L. 2005. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser. Slik vil eldre bo. NIBR-rapport 2005:17.

Brinch C.N. 2009. The effect of benefits on disability uptake. Statistics Norway Discussion Paper.

Brox J.I. og Frøystein O. 2005. Health-related quality of life and sickness absence in community nursing home employees: randomized controlled trial of physical exercise. Occupational Medicine, London, oktober 2005: 55(7):558 – 63.

Clench-Aas J., Rognerud M. og Dalgard O.S. 2009. Psykisk helse i Norge: levekårsundersøkelsen 2005: tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Rapport 2009:6. Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Dahl E., van der Wel K., og Harsløf I. 2010. Arbeid, helse og sosial ulikhet. Helsedirektoratet.

Den norske legeforening. 2009. Retningslinjer for smertelindring.

Dyrstad, M. og Ose O.S. 2005. Problemstillinger og resultater i sykefraværsforskningen. Søkelys på arbeidsmarkedet 22: s. 103 – 116.

Einarsen S. og Schulze O.C. 2007. Å redusere bedriftens sykefravær: et håpløst prosjekt? i Det gode arbeidsmiljø. Krav og utfordringer. S. Einarsen og A. Skogstad (red.). Fagbokforlaget, Bergen.

Ekspertgrupperapport. 2010. Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings- og nærværsreform. Rapport fra ekspertgruppe til Arbeidsdepartementet 01.02.10.

Eriksen J., Jensen M.K., Sjogren P., Ekholm O. og Rasmussen N.K. 2003A. Epidemiology of chronic non-malignant pain in Denmark. Pain 2003: 106: 221 – 8.

Eriksen W., Bruusgaard D. og Knardahl S. 2003B. Work factors as predictors of sickness absence: a three month prospective study of nurses’ aides. Occupational and Environmental Medicine, april 2003 60(4): 271 – 8.

Eriksen W., Bruusgaard D, Knardahl S. 2004A. Work factors as predictors of intense or disabling low back pain; a prospective study of nurses’ aides. Occupational and Environmental Medicine, mai 2004, 61(5): 398 – 404.

Eriksen W., Bruusgaard D, Knardahl S. 2004B. Work factors as predictors of sickness absence attributed to airway infections; a three month prospective study of nurses’ aides. Occupational and Environmental Medicine, januar 2004, 61(1): 45 – 51.

Ezzo J., Bausell B., Moerman D.E., Berman B., og Hadhazy V. 2001. Reviewing the reviews. How strong is the evidence? How clear are the conclusions? International Journal of Technology Assessment in Health Care, 17, (4) 457 – 466.

Feldt T., Hyvonen K., Makikangas A., Kinnunen U. og Kokko K. 2009. Development Trajectories of Finnish Managers’ Work Ability Over a 10-Year Follow-Up Period. Scandinavian Journal of Work Environmen & Health 35(1):37 – 47.

Fevang og Røed. 2006. Veien til uføretrygd i Norge. Rapport 10/2006. Oslo: Frischsenteret.

Finansdepartementet. 2005.Veileder i samfunnsøkonomisk analyse.

Friis K., Ekholm O. og Hundrup Y.A. 2008. The relationship between lifestyle, working environment, socio-demographic factors and expulsion from the labour market due to disability pension among nurses. Scandinavian Journal of Caring Sciences, juni 2008, 22(2):241 – 8.

Forsberg E.M., Wathne C.T., Sørensen B. Aa. og Gamperiene M. 2007. Evaluering av tilsynsmetodikken i Arbeidstilsynets God Vakt!-kampanje. Arbeidsforskningsinstituttet.

Gautun, H. 2002. Når fleksibilitet fremmer fellesskap – nye arbeidstidsordninger innen pleie og omsorg. FAFO-rapport 399.

Gjesdal S. 2009. Kjønnsforskjeller i overgang fra langtidssykemelding til uførepensjon i 1997 – 2002. Norsk empidemiologi, 19: 193 – 202.

Gjesdal S., Haug K., Ringdal P.R. 2005. Risiko for uførepensjonering blant unge langtidssykmeldte. Tidsskrift for Den norske legeforening. 125:1801 – 1805.

Grimsmo A. og Sørensen B.A. 2004. God vakt! Arbeidsmiljø i sykehus. Null-punkt-undersøkelse i sykehus. Notat 8/04. Arbeidsforskningsinstituttet

Gruber J. 2000. Disability Insurance Benefits and Labor Supply. Journal of Political Economy 108, 1162 – 1183.

Guldbrandsen P., Førde R. og Aasland O. A. 2002. Hvordan har legen det som portvakt? Tidsskrift for Den norske legeforening 19, 1874 – 1879.

Hasselstrom J., Liu-Palmgren J. og Rasjo-Wraak G. 2002. Prevalence of pain in general practice. European Journal of Pain, 2002, 6: 375 – 85.

Halvorsen B. 2010. Hva kan vi lære fra Nederland om å forebygge og begrense sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Nordens Välfärdssenter (NVC), 5. november 2010.

Helsedirektoratet. 2006. Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren.

Helsedirektoratet. 2007. Veileder for utredning av helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. (IS-1435).

Helsedirektoratet. 2009. Nøkkeltall for helsesektoren.

Helse- og omsorgsdepartementet. 2008. Opptrappingsplan for rusfeltet.

Helsetilsynet. 2005. Pleie- og omsorgstjenesten på strekk. Rapport 7/2005.

Hesselius P., Johansson P. og Larsson L. 2005. Monitoring sickness insurance claimants: evidence from a social experiment. IFAU Working Paper, 2005:15.

Hesselius P., Johansson P. og Nilsson J. P. 2009. Sick of your Colleagues’ Absence? Journal of the European Economic Association, 7, 583 – 594.

Hesselius P., Johansson P. og Vikström J. 2008. Monitoring and norms in sickness insurance: empirical evidence from a natural experiment. IFAU Working Paper 2008:8.

Holbø K., Schjølber I., Svagård I., Oderud T., Storholmen T.C. og Sandsund M. 2009. Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgssektoren. Sintef-rapport, A9521.

Holte A.K., Lie T., Olsen E., Gundersen M., Jøsendahl K. og Mikkelsen A. 2004. Medarbeiderundersøkelse i foretaksgruppen Helse Vest. Rogalandsforskning. Rapport RF-2004/031.

Horgen E.H. og Rønning E. 2008, Arbeid og arbeidsmiljø – norsk sysselsetting på «Europa-toppen». Samfunnsspeilet nr. 5 – 6, 2008.

Hovik S. og Myrvold T.M. 2001. Er det størrelsen det kommer an på? Små kommuners evne til å ivareta generalistkommunekravet. NIBR-rapport 2001:8.

Hulley S., Grady D., Bush T., Furberg C., Herrington D., Riggs B. og Vittinghoff E. 1998. Randomized trial of estrogen plus progestin for secondary prevention of coronary heart disease in postmenopausal women. Heart and Estrogen/progestin Replacement Study (HERS) Research Group. Journal of American Medical Association, 280, (7) 605 – 613.

Huttunen K., Moen J. og Salvanes K. G. 2010. How Destructive is Creative Destruction? The Costs of Worker Displacement. Journal of the European Economic Association Forthcoming.

Ichino A. og Maggi G. 2000. Work environment and individual background: Explaining regional shirking differentials in a large Italian firm. Quarterly Journal of Economics, 115, 1057 – 1090.

Ichino A. og Riphahn R. T. 2005. The effect of employment protection on worker effort: Absenteeism during and after probation. Journal of the European Economic Association, 3, 120 – 143.

Innst. 212 S (2009 – 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform.

Johansson P. og Palme M. 2002. Assessing the effect of public policy on worker absenteeism. Journal of Human Resources, 37, 381 – 409.

Johansson P. og Palme M. 2005. Moral hazard and sickness insurance. Journal of Public Economics, 89, 1879 – 18890.

Johnsen J.R. 2006. Health Systems in Transition. European Observatory on Health Systems and Policies. Vol 8(1).

Juni P., Witschi A., Bloch R. og Egger M. 1999. The hazards of scoring the quality of clinical trials for meta-analysis [see comments]. Journal of American Medical Association, 282, (11) 1054 – 1060.

Kaptchuk T.J. 2001. The double-blind, randomized, placebo-controlled trial: gold standard or golden calf? Journal of Clinical Epidemiolology, 54, (6) 541 – 549

Karasek R.A. jr. 1979. Job Demands, Job Decision Latitude, and Mental Strain:Implications for Job Redesign. Administrative Science Quarterly, 24, 285 – 308.

Kivimaki M., Vahtera J., Ferrie J.E., Hemingway H. og Pentti J. 2001 Organisational downsizing and musculoskeletal problems in employees: a prospective study. Occupational and Environmental Medicine, 58, 811 – 817.

Kivimaki M., Vahtera J., Pentti J. og Ferrie J. E. 2000. Factors underlying the effect of organisational downsizing on health of employees: longitudinal cohort study. British Medical Journal, 320, 971 – 975.

Knardahl S., Labriola M., Lund T. og Sterud T. 2010. Betydningen av arbeidsfaktorer for sykefravær, arbeidsevne og uførhet. Kunnskapsoppsummering til Almlid-utvalget. STAMI/IRIS.

Knardahl S., Veiersted B. og Medbø J.I. 2008. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. Kunnskapsstatus 2008, STAMI-rapport nr. 22, 2008, ISSN 1502 – 0932.

Koehoorn M, Demers PA, Hertzman C, Village J, Kennedy SM. 2006. Work organization and musculoskeletal injuries among a cohort of health care workers. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, august 2006, 32 (4):285 – 93.

Kostøl A.R. 2010. Kunnskapsoppsummering av samfunnsvitenskapelig litteratur om årsaker til sykefravær og utstøting. Kunnskapsoppsummering til Almlid-utvalget. Statistisk sentralbyrå.

Kristiansen I.S. 2008. How up-to-date are Cochrane reviews? Lancet, 371, (9610) 384 – 385.

Krüger R.M.E. 2009. Tilbud til personer med demens i norske kommuner – ny landsdekkene undersøkelse. Demens & Alderspsykiatri. Vol 13(1) (side 10 – 11).

Leeuw M., Goossens M.E.J.B., Linton S.J., Crombez G,. Boersma K., Vlaeyen J.W.S. 2007. The fear-avoidance model of musculoskeletal pain: current state of scientific evidence. Journal of Behavioral Medicine, 30:77 – 94.

Lindbeck A., Palme M. og Persson M. 2006. Job security and work absence: Evidence from a natural experiment. CESifo Working Paper, mars 2006.

Lindbeck A., Palme M. og Persson M. 2009. Social interaction and Sickness Absence. Working paper.

Linton S.J. 2000. A review of psychological risk factors in back and neck pain. javascript: AL_get (this, ‘jour’, ‘Spine (Phila Pa 1976).’); Mai 2000, 1; 25(9): 1148 – 56.

Linton S. 2010. The role of psychological factors in the development of work disability with a focus on musculoskeletal pain. Kunnskapsoppsummering til Almlid-utvalget.

Lip G.Y., Beevers G. og Zarifis J. 1995. Hormone replacement therapy and cardiovascular risk: the cardiovascular physicians’ viewpoint. Journal of Internal Medicine, 238, (5) 389 – 399

Magnussen J. 2010. Produktivitet i norsk spesialisthelsetjeneste. Notat til utvalgsarbeidet.

Malmivaara A., Hakkinen U., Aro T., Heinrichs M. L., Koskenniemi L., Kuosma E., Lappi S., Paloheimo R., Servo C., Vaaranen V. og Hernberg S. 1995. The treatment of acute low-back-pain – bed rest, exerxises or ordinary activity. New England Journal of Medicine, 332, 351 – 355.

Manski C. 1993. Identification of Endogenous Social Effects: The Reflection Problem. The Review of Economic Studies60, 531 – 542.

Markussen, S. 2009. How physicians can reduce sick leave – evidence from a natural experiment. Working paper, Frischsenteret.

Markussen, S. 2010. The individual cost of sick leave. Working paper Frischsenteret, januar 2010.

Mastekaasa A. 2000. Parenthood, gender and sickness absence. Social Science & Medicine 50 (2000) 1827 – 1842.

Mastekaasa A. 2005. Sickness absence in female- and male-dominated occupations and workplaces. Social Science & Medicine 60 (2005) 2261 – 2272.

Mastekaasa A. 2010. Sykefravær blant pleiepersonell i en del europeiske land. Upublisert notat 04.06.2010.

Mastekaasa A. og Dale-Olsen H. 2000. Do Women or Men Have the Less Healthy Jobs? An Analysis of Gender Differences in Sickness Absence. European Sociological Review, Vol. 16 No. 3, 267 – 286.

Melloh M., Elfering A., Egli Presland C., Roeder C., Barz T., Rolli Salathé C. 2009. Identification of prognostic factors for chronicity in patients with low back pain: A review of screening instruments. International Orthopaedics, 33, 301 – 313.

Myklebø S. 2007. Sykefravær og svangerskap. Arbeid og velferd nr. 3 – 2007. Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Mykletun A. og Knudsen A.K. 2009. Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser: en analyse basert på FD-trygd. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, rapport nr.: 2009:4.

Mykletun A., Knudsen A.K. og Mathiesen K.S. 2009. Psykiske lidelser i Norge: et folkehelseperspektiv. Del 1: voksne, Del 2: barn og unge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, rapport nr.: 2009:8.

Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2010A. Helsetilstanden i Norge 2010. Rapport 2010:2 Folkehelseinstituttet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2010B. Brev av 01.11.10 med vurdering av risiko for smittsomme sykdommer hos helsepersonell.

NAV. 2008. Gravide i jobb. ISBN 978 – 82 – 551 – 2068 – 4.

NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjoner.

NOU 2004:29 Kan flere jobbe mer? – deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv.

NOU 2007: Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

NOU 2008:17 Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

Opinion AS. 2007. Aksepterte årsaker til sykefravær. Holdninger i de fem nordiske landene. Opinion, Norge. TemaNord 2007:594

Ose S.O. 2010. Kunnskap om sykefravær: nye norske bidrag. Sintef Helse, februar 2010.

Ose S.O., Bjerkan, A.M., Pettersen I., Hem K.G., Johnsen A., Lippestad J., Paulsen b., Mo T.O. og Solsvik P.Ø. 2009. Sintef rapport A 1197 Evaluering av IA-avtalen.

Ose S.O., Jensberg H., Reinertsen R.E., Sandsund M., og Dyrstad J.M. 2006. Sykefravær. Kunnskapsstatus og problemstillinger. Sintef-rapport A325. Sintef helse, Gruppe for arbeid og helse.

Prop. 1 S (2009 – 2010). Helse- og omsorgsdepartementet.

Prop. 124 S (2009 – 2010). Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport fra partssammensatt gruppe. 2005. Forhold av betydning for utstøting fra arbeidslivet: utredning av utstøting fra arbeid i petroleumsvirksomheten på Norsk kontinentalsokkel med forslag til tiltak.

Rapport fra partsammensatt utvalg. 2010. Uønsket deltid.

Rauhala A., Kivimäki M., Fagerström L., Elovainio M., Virtanen M., Vahtera J., Rainio A.K., Ojaniemi K. og Kinnunen J. 2007. What degree of work overload is likely to cause increased sickness absenteeism among nurses? Evidence from the RAFAELA patient classification system. Journal of Advanced Nursing. 2007 Feb;57(3):286 – 95.

Rege M., Telle K. og Votruba M. 2009. The Effect of Plant Downsizing on Disability Pension Utilization. Journal of the European Economic Association, 7, 754 – 785.

Ressurssenter for omstilling i kommunene. 2004. Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenlignet med skolesektoren.

Robinson W.S. 1950. Ecological correlations and the behaviour of individuals. American Sociological Review, 15, 351 – 357

Rossouw J.E., Anderson G.L., Prentice R.L., LaCroix A.Z., Kooperberg C., Stefanick M.L., Jackson R.D., Beresford S.A., Howard B.V., Johnson K.C., Kotchen J.M. og Ockene J. 2002. Risks and benefits of estrogen plus progestin in healthy postmenopausal women: principal results From the Women’s Health Initiative randomized controlled trial. Journal of American Medical Association, 288, (3) 321 – 333

Rugulies R, Christensen KB, Borritz M, Villadsen E, Bültmann U, Kristensen TS. 2007. The contribution of the psychosocial work environment to sickness absence in human service workers: Results of a 3-year follow-up study’, Work & Stress. 2007 21: 4, 293 – 311

Røed og Fevang. 2005. Organizational change, absenteeism, and welfare dependency. University in Oslo. Health economics research programme. HERO Skrifter 9/2005.

Røed og Fevang. 2007. Organizational change, absenteeism, and welfare dependency. Journal of Human Resources 42, 156 – 193.

Rønning E. 2010. «Helsearbeidere» – tøffe kvinner i deltidsstillinger. Statistisk sentralbyrå.

Scheel I.B., Hagen K.B., Herrin J., Carling C. og Oxman A.D. 2002. Blind faith? The effects of promoting active sick leave for back pain patients: a cluster-randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976.), 27, (23) 2734 – 2740.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ). 2006. Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter.

Shields M., Tremblay M.S., Laviolette M., Craig C.L., Janssen I., Gorber S.C. 2010. Fitness of Canadian adults: results from the 2007 – 2009 Canadian Health Measures Survey. Health Report, mars 2010 21(1):21 – 35.

Shojania K.G., Sampson M., Ansari M.T., Ji J., Doucette S. og Moher D. 2007. How quickly do systematic reviews go out of date? A survival analysis. Annals of Internal Medicine, 147, (4) 224 – 233

Slebus F.G., Kuijer P.P., Willems H.J., Sluiter J.K. og Frings-Dresen M.H. 2007. Prognostic Factors for Work Abilituy in Sicklisted Employees With Chronic Diseases. Occupational and Environmental Medicine 64 (12): 814 – 34.

Spekter. 2008. Deltid. Løsningene finnes i virksomhetene. Rapport om deltid i medlemsvirksomhetene. Rapport om deltid i medlemsvirksomhetene. Utarbeidet av Arbeidsgiverforeningen Spekter.

STAMI-rapport. 2008A. Psykososialt arbeidsmiljø. Delrapport. Årgang 9 nr. 11.

STAMI-rapport. 2008B. Ergonomisk arbeidsmiljø. Delrapport. Årgang 9 nr. 15.

St.meld. nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet.

St.meld. nr. 6 (2006 – 2007) Om seniorpolitikk. Seniorane – ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv.

St.meld. nr. 9 (2006 – 2007) Arbeid, velferd og inkludering.

St.meld. nr. 20 (2006 – 2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helse- og omsorgsdepartementet.

St.meld. nr. 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet.

Solem P.E. 2007. Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Rapport 16/07.

Steinum T., Hilsen A.I. og Bull H. 2007. Kunnskapsstatus for programmet FARVE (forsøksmidler arbeid og velferd). Tema: Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen. AFI-notat 10/2007.

Strøm V., Røe C., Knardahl S. 2009. Work-induced pain, trapezius blood flux, and muscle activity in workers with chronic shoulder and neck pain. Pain, juli 2009, 144(1 – 2):147 – 55. Epublisert 1. mai 2009.

Stubbs D., Krebs E., Bair M., Damush T., Wu J., Sutherland J. og Kroenke K. 2010. Sex Differences in Pain and Pain-Related Disability among Primary Care Patients with Chronic Musculoskeletal Pain. Pain Medicine, februar 2010,11(2):232 – 9. Epublisert 9. desember 2009.

Sullivan M.J.L., Feuerstein M., Gatchel R.J., Linton S.J., og Pransky G. 2005. Integrating psychosocial and behavioral interventions to achieve optimal rehabiliation outcomes. Journal of Occupational Rehabilitation, 15(4), 475 – 489.

Texmo I. og Stølen N. M. 2009. Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030. Dokumentasjon og beregninger med HELSEMOD 2008. Rapporter 2009/9, Statistisk sentralbyrå.

Trygstad S., Sollund M. og Johansen B. 2003. Bedre arbeidsmiljø i hjemmetjenesten? Evaluering av Arbeidstilsynets landsomfattende kampanje «Rett hjem». Nordlandsforskning, NF-rapport nr. 23, 2003.

Tüchsen F., Christensen K.B., Nabe-Nielsen K. og Lund T. 2008. Does evening work predict sickness absence among female carers of the elderly? Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, desember 2008;34(6):483 – 6.

Tuomi, K., Eskelinen, L., Toikkanen, J., Jarvinen, E., Ilmarinen, J., and Klockars, M. Tuomi K., Eskelinen L., Toikkanen J., Jarvinen E., Ilmarinen J. og Klockars M. 1991. Work Load and Individual Factors Affecting Work Ability Among Aging Municipal Employees. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health 17 Suppl 1128 – 34.

Tuomi K., Ilmarinen J., Martikainen R., Aalto L., og Klockars M.1997. Aging, Work, Life-Style and Work Ability Among Finnish Municipal Workers in 1981 – 1992. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health23 Suppl 158 – 65.

Tuomi K., Vanhala S., Nykyri E. og Janhonen M. 2004. Organizational Practices, Work Demands and the Well-Being of Employees: a Follow-Up Study in the Metal Industry and Retail Trade. Occupational Medicine (Lond) 54(2):115 – 21.

Tynes T., Eriksen T., Grimsrud T.K., Sterud T. og Aasnæss T. 2008. Arbeidsmiljø og helse – slik norske yrkesaktive opplever det. Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Van den Berg T.I., Elders L.A., de Zwart B.C. og Burdorf A. 2009. The Effects of Work-Related and Individual Factors on the Work Ability Index: a Systematic Review. Occupational and Environmental Medicine 66.

Vahtera J., Kivimaki M., Pentti J., Linna A., Virtanen M., Virtanen P. og Ferrie J. E. 2004. Organisational downsizing, sickness absence, and mortality: 10-town prospective cohort study. British Medical Journal, 328, 555 – 558.

Verhaeghe R., Vlerick P., Gemmel P., Van Maele G. og De Backer G. 2006. Impact of recurrent changes in the work environment on nurses’ psychological well-being and sickness absence. Journal of Advanced Nursing, desember 2006, 56(6):646 – 56.

Verhaeghe R., Vlerick P., Gemmel P., Van Maele G. og De Backer G. 2006. Impact of recurrent changes in the work environment on nurses’ psychological well-being and sickness absence. Journal of Advanced Nursing, desember 2006, 56(6):646 – 56.

Vilain A.D., Schaumberg I. og Blælum J. 2002. Gravid! Hvad siger lægen? Notat vedr. muligheder for information til sundhedspersonale. Arbejds- og Miljømedicinsk klinikk.

Westerlund H., Ferrie J., Hagberg J., Jeding K., Oxenstierna G. og Theorell T. 2004. Workplace expansion, long-term sickness, and hospital admission. The Lancet, 363, 1193 – 1197.

Westin S. 2010. Mer meningsfull sykefraværsstatistikk. Samfunnsøkonomen 2010: nr. 3, 24 – 28.

Aakvik A., Holmås T. H. og Kamrul Islam, M. 2010. Does variation in general practitioner (GP) practice matter for the length of sick leave? A multilevel analysis based on Norwegian GP-patient data. Social Science & Medicine, 70, 1590 – 1598.