3 Overordnede betraktninger

Utvalget ble nedsatt 26. oktober 2012, og har levert rapporten 30. april 2013. Dette gir en effektiv utredningsperiode på i underkant av seks måneder. Dette legger nødvendigvis en del begrensninger på den foreliggende rapporten, ikke minst mht. innhenting av faktum og en nærmere økonomisk analyse. I denne perioden har det også skjedd betydelige endringer i markedet, særlig i form av konsolidering og konsentrasjon både på detaljist- og leverandørleddet. Det har også vært ytterligere vertikal integrasjon. På det rettslige nivået har Europakommisjonen lansert en Grønnbok om urimelig handelspraksis som langt på vei overlapper med utvalgets mandat.1

Utvalget har forholdt seg til de påpekninger som er gjort av Matkjedeutvalget, samt materiale som har fremkommet som ledd i Kommisjonens undersøkelser. Det synes videre å være et generelt fokus på ulike former for urimelig handelspraksis (UTP – Unfair Trading Practices) i Europa, riktignok med en ganske ulik tilnærming i ulike land. Det synes imidlertid å være enighet om en del grunnleggende problemstillinger, både mht. hva som er problematisk og hvorfor det er problematisk.

Utvalget har gjennomført sin egen analyse av de problemstillinger som er påpekt, i tråd med mandatet det er gitt. Innledningsvis vil utvalget fremheve at misnøye med handelspraksis i matkjeden fremkommer i flere kilder, herunder rapporter fra Kommisjonen. På generelt grunnlag opplever utvalget likevel slik misnøye som vanskelig å definere konkret, og det har fremstått som noe vanskelig å skille mellom kommersiell misnøye med forhandlingsresultater og reelle innvendinger mot handelspraksis som også skader forbrukerne. Vedrørende de empiriske undersøkelsene som foreligger (Rapportene til Matkjedeutvalget, Kommisjonens «stakeholder survey«), finner utvalget metodiske svakheter, som gjør det vanskelig å legge disse rapportene fullt ut til grunn som premisser for utredningen. Utvalget har i liten utstrekning lagt vekt på enkeltpåstander som ikke er belagt eller står uimotsagt. Derimot har utvalget identifisert flere tendenser, både på nasjonalt og europeisk nivå, som danner grunnlag for drøftelsen og som begrunner utvalgets forslag.

Parallelt med utvalgets arbeid er det utarbeidet en rapport om kjøpermakt, på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet. Utvalget har fått presentert hovedfunnene fra dette arbeidet, og har sett hen til konklusjonene i sitt arbeid. Siden kjøpermaktrapporten er ferdigstilt omtrent samtidig med den foreliggende NOUen, er den imidlertid ikke løpende integrert.