13 Revisor og revisjon

13.1 Revisjonsplikt

13.1.1 Innledning

Ifølge mandatet skal utvalget vurdere om aksjeloven § 7-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om terskelverdiene for fravalg av revisjon bør heves, om stifterne skal kunne beslutte fravalg av revisjon ved stiftelsen, og om morselskap bør kunne unnlate revisjon.

Spørsmål om endring av terskelverdiene for revisjonsplikt og revisjonsplikt for morselskap, behandles i punkt 13.1.2. Mandatets øvrige spørsmål behandles i punkt 13.1.3 om beslutning om revisjon.

Revisjon av avviklingsbalanse og sluttoppgjør drøftes imidlertid i kapittel 14, mens spørsmål om revisors oppgaver ved omdannelse fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap omtales i punkt 15.2.3.

Spørsmålet om unntak fra revisjonsplikt er ikke aktuelt for allmennaksjeselskaper. For disse selskapene følger det av direktiv 2013/34/EU om årsregnskaper, konsoliderte regnskaper og tilhørende rapporter for visse selskapsformer (regnskapsdirektivet) artikkel 34 at medlemsstatene ikke kan gjøre unntak fra revisjonsplikten.

13.1.2 Terskelverdiene for revisjonsplikt og revisjonsplikt for morselskap

13.1.2.1 Gjeldende rett

I Prop. 51 L (2010–2011) side 24 flg. drøftes ulike hensyn for og imot revisjonsplikt for aksjeselskaper. Finansdepartementet ga (side 47) uttrykk for at det var «riktig å legge avgjørende vekt på hensynene til forenkling, likebehandling av selskaper med begrenset deltageransvar og internasjonal utvikling». Departementet konkluderte derfor med at revisjonsplikten for små aksjeselskaper burde oppheves.

I tilknytning til dette uttalte departementet at det legges opp til at «ordningen med unntak fra revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene evalueres etter noe tid for å kartlegge positive og negative erfaringer med ordningen», jf. Prop. 51 L (2010–2011) side 47. En slik evaluering er gjennomført på oppdrag av Finansdepartementet. Et sammendrag av rapporten er tatt inn i punkt 13.1.2.4.

I henhold til aksjeloven § 7-6 (1) kan små aksjeselskaper unnlate å ha revisor hvis aksjeselskapet oppfyller følgende tre vilkår:

• 1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner,

• 2. selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og

• 3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.

Samtlige vilkår må være oppfylt for at selskapet kan beslutte fravalg av revisjon.

Muligheten for fravalg av revisjon for «små» aksjeselskaper ble innført ved LOV-2011-04-15-10. I NOU 2008: 12 side 102 til 103 er vilkårene (terskelverdiene) begrunnet slik:

«Etter utvalgets oppfatning bør et eventuelt unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper som utgangspunkt omfatte selskaper med driftsinntekter under fem millioner kroner. Utvalget viser til at dette er kriteriet for gjeldende unntak fra revisjonsplikten og at virksomheten i selskaper med høyere driftsinntekter gjerne vil ha et omfang og kompleksitet som – uavhengig av om en mener at selskaper med lavere driftsinntekter bør unntas fra revisjonsplikt – medfører økt behov for revisjon. Utvalget mener også, uavhengig av medlemmenes vurdering av om revisjonsplikten bør oppheves for små aksjeselskaper, at et eventuelt unntak ikke bør være for vidtrekkende, jf. det som sies nedenfor om evaluering.

Utvalget bemerker at et unntak fra revisjonsplikten for aksjeselskaper med driftsinntekter under fem millioner kroner vil være i samsvar med EØS-retten, fordi det ikke vil være mulig at et aksjeselskap som har driftsinntekter i denne størrelsesorden, både kan ha balansesum og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret som overstiger tersklene i EØS-retten.

Utvalget antar likevel at det kan forekomme aksjeselskaper med driftsinntekter under fem millioner kroner som ikke bør omfattes av et eventuelt unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Det kan forekomme aksjeselskaper med meget høy balansesum, samtidig som virksomheten har lavere driftsinntekter enn fem millioner kroner. Med balansesum i en slik størrelsesorden vil regnskapsbrukerne – andre forhold konstant – ha større behov for kontroll med regnskapsavleggelsen enn om balansesummen er liten. Utvalget foreslår derfor at vilkåret knyttet til driftsinntekter bør suppleres med et krav om at balansen ikke må overstige 20 millioner kroner. Som en ytterligere sikkerhetsventil tilrår utvalget at aksjeselskaper med et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 10 årsverk, ikke unntas fra revisjonsplikt.»

Dersom selskapet fravelger revisjon ved stiftelsen eller kort tid etter, er terskelverdien for balansesum knyttet til åpningsbalansen. Er det ikke fastsatt åpningsbalanse, må aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen være mindre enn 20 millioner kroner for at selskapet skal kunne fravelge revisjon, jf. aksjeloven § 7-6 (2).

Aksjelovens regler om unntak fra revisjonsplikten gjelder ikke når revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov, jf. revisorloven § 2-1 fjerde ledd.

Aksjeselskap som er morselskap i konsern, omfattes ikke av unntaket fra revisjonsplikten selv om verken morselskapet isolert sett eller konsernet samlet overskrider terskelverdiene for revisjonsplikt. Dette følger av revisorloven § 2-1 femte ledd, hvor det fremgår at «[u]nntakene etter annet og tredje ledd gjelder ikke for foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap, eller aksjeselskap som er morselskap etter aksjeloven § 1-3». Begrunnelsen er at det kan være et særlig behov for uavhengig kontroll med rapporteringen i konserner. I Prop. 51 L (2010–2011) side 46 uttalte departementet at:

«Departementet mener at det kan være et særlig behov for uavhengig kontroll med rapporteringen til konserner, også når disse på konsolidert basis er mindre enn de terskelverdiene som gjøres gjeldende for et eventuelt fritak fra revisjonsplikt. Departementet mener derfor det vil være riktig å følge opp forslaget til utvalgets flertall om at aksjeselskap som er morselskaper i konsern, samt datterselskaper som i seg selv er morselskap i et underkonsern, fortsatt skal ha revisjonsplikt, uavhengig av om aksjeselskapet eller konsernet på konsolidert basis isolert sett oppfyller vilkårene for et eventuelt unntak fra revisjonsplikten.»

I selskap som har registrert fravalg av revisor, og som senere blir morselskap, skal «styret straks sørge for valg av revisor», jf. aksjeloven § 7-6 (7).

Skatte- og avgiftsmyndighetene kan pålegge selskaper som omfattes av unntaket for revisjonsplikt, å få årsregnskapet revidert i en viss periode, jf. ligningsloven § 6-7, merverdiavgiftsloven § 16-8 og skattebetalingsloven § 5-13b. Fra 1. januar 2017 erstattes bestemmelsene av skatteforvaltningsloven § 11-2. Vilkåret for slikt pålegg er at regnskapet er fastsatt i strid med regnskapsloven, bokføringsloven, god regnskapsskikk eller god bokføringsskikk. Av forarbeidene fremgår det at det bare er aktuelt å pålegge revisjon ved slike overtredelser av regnskapslovgivningen som får betydning for skatte- og avgiftsformål, jf. Prop. 51 L (2010–2011) side 59. Dette er typisk tilfeller hvor det foreligger feil eller mangler ved regnskapene, eller der andre feil eller mangler vanskeliggjør kontrollen av regnskapet, sml. Retningslinjer om pålegg om revisjon, SKD melding nr. 9/12. Selskaper som ikke etterlever pålegg fra skatte- og avgiftsmyndighetene, kan tvangsoppløses, jf. aksjeloven § 16-15 (1) nr. 4. Skatteetaten opplyser at det hittil er ilagt i underkant av ti pålegg om revisjon.

13.1.2.2 EU/EØS-rett

Reglene om fravalg av revisjon har bakgrunn i EUs 4. selskapsdirektiv (78/660/EØF) artikkel 51. Direktivet er senere erstattet av regnskapsdirektivet (2013/34/EU), uten at dette har medført realitetsendringer. Etter regnskapsdirektivet artikkel 34 skal følgende selskaper ha revisjon:

• Virksomheter av interesse for offentligheten. Det vil si hovedsakelig selskaper som omsettes på et regulert marked, kreditt- og forsikringsinstitusjoner og de som er spesielt utpekt som sådan av medlemsstatene.

• Mellomstore og store foretak.

Selskaper som er definert som «små foretak», er ikke pålagt å ha revisjon. Regnskapsdirektivet artikkel 3 (2) jf. artikkel 3 (10) definerer «små foretak» som foretak som på balansedagen for to år på rad ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier:

• a. balanse: 4 000 000 euro

• b. netto omsetning: 8 000 000 euro

• c. gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 50

Medlemsstatene kan heve grensen for balansesum til inntil 6 000 000 euro og grensen for netto omsetning til inntil 12 000 000 euro. Det kan også foretas justeringer for å tillate konvertering av terskelverdiene i euro til en rund sum i nasjonal valuta, jf. artikkel 3 (9).

Medlemsstatene kan pålegge revisjon for små foretak og/eller ha lavere terskelverdier enn det som fremgår av direktivet, forutsatt at revisjonen er passende sett ut fra forholdene, selskapenes behov og regnskapsbrukerne. Grensene i regnskapsdirektivet artikkel 3 (2) innebærer en minimumsharmonisering for definisjonen av små foretak. Medlemsstatene kan i sin lovgivning således benytte lavere, men ikke høyere grenser, for hva som utgjør små foretak. Som det fremgår av punkt 13.1.2.1, har Norge valgt lavere terskelverdier.

Direktivet åpner ikke for å unnta revisjon for konsoliderte regnskaper og konsoliderte beretninger, jf. regnskapsdirektivet artikkel 34 (2) og 23 nr. 1. Små konsern har imidlertid ikke plikt til å utarbeide konsoliderte regnskaper og konsoliderte beretninger, jf. regnskapsdirektivet artikkel 23 nr. 1 jf. artikkel 3 nr. 5. Små konserner kan også unntas fra revisjonsplikt i henhold til direktivet. Som nevnt i punkt 13.1.2.1, har Norge valgt å la alle morselskaper, uansett størrelse, være underlagt revisjonsplikt.

Fritaket for revisjonsplikt ifølge direktivet retter seg kun mot kriteriene for balansesum, nettoomsetning og antall ansatte. Direktivet åpner ikke for generelle fritak for enkelte næringer eller selskaper med spesiell eiersammensetning, for eksempel kommunalt eide aksjeselskaper. Direktivet åpner derimot for at medlemsstatene kan stille strengere krav til revisjon av for eksempel bestemte næringer.

13.1.2.3 Oversikt over terskelverdier i Europa

Tabell 13.1 viser terskelverdier for revisjon i Europa. Tabellen er hentet fra Federation of European Accountants (FEE), Information paper: Audit exemption thresholds in Europe – Update after the transposition of the Accounting Directive (publisert mai 2016).

13.1.2.4 Evaluering av unntak for revisjonsplikt i små aksjeselskaper

På oppdrag av Finansdepartementet har en gruppe ledet av professor John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI evaluert effektene av at revisjonsplikten for små aksjeselskaper i hovedsak ble opphevet med virkning fra 1. mai 2011. Evalueringen var bredt anlagt og dekker i hovedsak perioden 2006 til 2012. Datagrunnlaget er opplysninger selskapene sender Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, samt informasjon innhentet ved spørreundersøkelser.

De viktigste resultatene er ifølge rapporten:1

«1. Fravalgsordningen berører mange aksjeselskaper, men deres økonomiske betydning er liten. Dersom vi tar utgangspunkt i sum driftsinntekter fra selskapsregnskapene til alle regnskapspliktige unntatt stiftelser, økte prosentandelen av omsetningen som ikke blir revidert fra 0,17 prosent i 2010 til 1,4 prosent i 2012. Dersom vi tar utgangspunkt i balansesummen, økte andelen av balansesummen som ikke blir gjenstand for revisjon fra 0,51 prosent til 0,81 prosent. Sett for aksjeselskapene under ett, utgjør den ureviderte omsetningen 1,5 prosent i 2012, mens den utgjør 1,1 prosent av balansesummen. Ser vi på antall enheter i stedet for kronebeløpene, var 11 739 selskapsregnskaper ikke revidert i 2010. I 2012 økte antallet til 78 857 selskaper. Ser vi kun på aksjeselskapene, var 30 prosent av aksjeselskapene uten revisor i 2012 (mot 0 prosent før revisjonsfritaksordningen ble innført).

2. Ingen negative finansieringseffekter for fravalgselskapene. Når vi sammenlikner utviklingen i rentenivået og tilgangen til lån og kreditter over tid for selskaper som valgte bort revisor i 2011 med sammenliknbare selskaper som har beholdt revisor, finner vi ingen tegn til at fravalg av revisor fører til høyere rente på lån eller dårlige tilgang til kreditt.

3. Billigere revisjon. I årene 2010, 2011 og 2012, som kalles årene hvor fravalgsordningen ble innført, stopper realprisveksten på revisjonstjenester omtrent opp. Dersom realprisveksten i 2010–2012 hadde vært som i 2007–2009, ville selskapene som valgte bort revisor i 2011 eller 2012 i gjennomsnitt betalt kroner 14 000 for revisjonen i 2012.

4. Nettobesparelsen per fravalgselskap i 2012 er rundt kroner 20 000. Tre ulike metoder brukes for å estimere nettobesparelsen til fravalgselskapene (med nettobesparelsen menes bortfallet av revisjonshonorar korrigert for andre effekter, f.eks. økte honorarer til regnskapsfører, høyere renter på banklån, reduserte lønnskostnader fordi ansatte bruker mindre tid på kommunikasjon med revisor og tilrettelegging for revisjonen og liknede). De tre punktestimatene på den gjennomsnittlige nettobesparelsen er kroner 19 250, kroner 19 950 og kroner 23 600. Tar vi hensyn til usikkerheten i estimatene og bruker regresjonsanalyse, kan vi med 95 prosent sannsynlighet påstå at nettobesparelsen ligger mellom kroner 15 000 og kroner 31 600. I regresjonsanalysen blir nettobesparelsen målt som endringen i driftsresultatet for fravalgselskapene sett i forhold til sammenliknbare selskaper som har beholdt revisor, slik at effekter av f.eks. økt kjøp av tilleggstjenester eller høyere honorarer til regnskapsfører er hensyntatt. Finansieringseffekter kan det ses bort fra på grunn punkt 2 over.

5. Samlet sett oppnådde aksjeselskapene en nettobesparelse på 1,6 milliarder kroner i 2012. Summen består av følgende komponenter: 120 millioner kroner i bortfall av revisjonshonorar for nystiftede selskaper, 780 millioner kroner i bortfall av revisjonshonorarer for fravalgselskapene, 320 millioner kroner i reduserte revisjonshonorarer for selskaper som har beholdt revisor fordi prisveksten på revisjonen har blitt lavere (jf. punkt 3 over), 90 millioner kroner i redusert tidsbruk for nystiftede selskaper og 290 millioner i redusert tidsbruk for fravalgselskapene. Prisnedgangen på revisjonen i årene 2010–2012 gjelder alle revisjonspliktige, og ikke bare aksjeselskaper. Anslaget på reduserte revisjonshonorarer på 320 millioner kroner i 2012 gjelder kun aksjeselskaper. Tar man hensyn til at andre revisjonspliktige virksomheter også har nytt godt av reduserte priser, er anslaget på 1,6 milliarder kroner et nøktern anslag på nettobesparelsen.

6. Kvaliteten på ligningsoppgavene har gått ned. Etter fravalg vil kompetansen til de som sender inn ligningsoppgavene til selskapene i gjennomsnitt gå ned fordi færre spesialister (= revisorer) vil være involvert i prosessen med utfyllingen og innsendingen. Flere uavhengige analyser viser at kvaliteten på ligningsoppgavene har gått ned. «Kvalitet» er målt på forskjellige måter: Ved hjelp av kvalitetsindekser konstruert på bakgrunn av detaljerte kontroller utført av kontrollører fra Skatteetaten (heretter omtalt som avdekkingskontrollene, se punkt 7 nedenfor), analyser av utslag på Skatteetatenes automatiske kontroller og oppfatningen til ansatte i fastsettingsmiljøet i Skatteetaten. Hvordan kvalitet måles har ingen betydning for konklusjonen – kvaliteten har gått ned. Også representanter for fravalgselskapene og nystiftede selskaper er enige: Mer enn hver tredje respondent som ikke bruker autorisert regnskapsfører eller revisor sier seg enig i påstanden om at «Det blir muligens noen feil når vi utarbeider årsregnskap og ligningspapirer, men de er ikke vesentlige eller viktige»

7. Omfanget på fravalgselskapenes skatteunndragelser, i den grad de driver med dette, har generelt sett ikke økt etter fravalget. For å undersøke om fravalgselskaper etter fravalget i større grad f.eks. holder omsetningen utenfor regnskapene og/eller fører private utgifter på selskapet, sammenlikner vi utviklingen i fravalgselskapenes resultatmål/-poster med utviklingen i tilsvarende poster hos selskapene som har beholdt revisor. Vi finner ingen tegn ved utviklingen som tyder på økte skatteunndragelser hos fravalgselskapene med unntak av noen få bransjer som står for 2,6 prosent av alle selskapene. Vi analyserer også provenyvirkningene av avdekkingskontrollene. Avdekkingskontrollene ble gjennomført ved at Skatteetaten tilfeldig valgte ut over 2 100 selskaper for kontroll etter en prosedyre utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. Kontrollene var omfattende og hver kontroll tok i gjennomsnitt 3,5 dager. Formålet med kontrollene var primært å undersøke om kvaliteten på selskapenes bokførings- og regnskapssystem endret seg etter fravalget, men der hvor det ble avdekket skatte- og avgiftsunndragelser ble dette fulgt opp med endring av ligning, tilleggsskatt/-avgift og liknende, avhengig av hva som ble avdekket. Avdekkingskontrollene førte til at de kontrollerte selskapene måtte betale 19,9 millioner kroner i inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift (inklusiv tilleggsskatt/-avgift og renter). Fravalgselskapene utgjorde 42,7 prosent av de kontrollerte selskapene og hos disse utgjorde påplussingene i inntekt/avgift 3,2 millioner kroner (eller 16 prosent). De store beløpene, vel 16,7 millioner kroner (tilsvarende 84 prosent), ble avdekket hos selskapene som valgte å beholde revisor. Hvis man vurderer provenyeffekten av å bruk én krone på kontroll av små aksjeselskaper, vil man, basert på avdekkingskontrollene, kunne forvente å tjene på kontrollene dersom man kontrollerer selskaper med revisor og tape på kontroller av selskaper som har valgt bort revisor.

8. Nedgangen i kvaliteten på ligningsoppgavene gjelder selskapene som verken bruker regnskapsfører eller revisor. Over har vi rapportert at resultatene helt entydig viser at kvaliteten på ligningsoppgavene går ned for fravalgselskapene. Når fravalgselskapene får hjelp av regnskapsfører eller revisor (uten at revisor reviderer regnskapene), viser resultatene at kvaliteten blir omtrent like god som når selskapene hadde revisor.

9. Blant fravalgselskapene generelt finner vi ingen tegn til svekket regnskapskvalitet, men vi finner indikasjoner på redusert regnskapskvalitet blant selskapene med det største potensialet for å bruke skjønnsmessige vurderinger i regnskapsavleggelsen. Målene på regnskapskvalitet er knyttet til regnskapsoppstillingenes evne til å fange opp økonomisk realiteter, og potensialet for skjønnsmessige vurderinger knyttes til nivået på varelager og kundefordringene. Resultater forenelig med redusert regnskapskvalitet inntrer for selskaper med mye varelager, mye kundefordringer, mye varelager og kundefordringer og/eller mye gjeld. Sammenlikningsgrunnlaget er fravalgskandidater som har beholdt revisor, eller som ligger rett over terskelverdiene for fravalg, og alle fravalgselskapene må ha omsetning og balansesum over kroner 1 000 000.

10. Selskapenes fravalg er rasjonelt begrunnet. Selskapenes beholder revisor når behovet er til stede, enten det gjelder behov for revisors tjenester utover revisjonen eller av hensyn til parter på utsiden av bedriften. Når selskapet er tett integrert med eiernes økonomi avtar behovet for revisjon og fravalgstilbøyeligheten øker, men transaksjoner med nærstående er lite viktige for fravalgsbeslutningen når vi sammenlikner med hvilken betydning andre variabler har. Selskapets atferd, målt ved regeletterlevelse, revisorbytter og selskapets vilje/evne til å overholde frister og avtaler, spiller en svært underordnet rolle for fravalgsbeslutningen. Det samme gjelder konflikter med revisor, målt ved merknader i revisjonsberetningen. De variablene som har størst betydning for fravalgsbeslutningen er selskapsstørrelsen målt ved eiendeler og omsetning, om selskapet har regnskapsfører, om selskapet engasjerer regn- skapsfører for første gang og selskapets kjøp av tilleggstjenester fra revisor i tidligere perioder. Analysene viser også at fravalgstilbøyeligheten er høyere for selskaper som har betalt unormalt mye for revisjonen og den er lavere for selskaper som har brukt den samme revisoren i mange år. Betydningen av et langt kundeforhold er mye mindre viktig enn prisen som ble betalt for revisjon. Når vi bruker nær 100 variabler for å kontrollere for forskjeller mellom fravalgselskaper og selskaper som har beholdt revisor, finner vi at fravalgselskapene har betalt 8,6 prosent mer for revisjonen relativt til sammenliknbare selskaper som har beholdt revisor.

11. Ressursbruken i Skatteetaten har økt. På spørsmål svarer 54 prosent av de som arbeider med fastsetting at de bruker mer tid på ligningen av fravalgselskapene, og i gjennomsnitt anslår de et økt tidsbruk på 25 minutter per fravalgselskap. Vel en av tre synes ikke det er noen sammenheng mellom tidsbruken og hvorvidt selskapene har valgt bort revisor eller ikke. De to viktigste årsakene til økt tidsbruk er at beløp i selvangivelsen eller næringsoppgave er feil eller det mangler opplysninger og skattyters svar på henvendelser viser at de ikke har skjønt hva henvendelsen gjaldt.

12. Lavere krav til aksjekapital er viktigere for viljen til stifte aksjeselskap enn opphevelsen av pliktig revisjon for de minste aksjeselskapene. I 2012 og 2013 ble det etablert rundt 26 000 selskaper hvert år. Av disse ble anslagsvis 13 000 etablert fordi kravene til aksjekapital ble redusert (med virkning fra 1.1.2012) og revisjonen gjort valgfri for de minste aksjeselskapene (med virkning fra 1.5.2011). Både trendanalyser og spørreundersøkelser viser at endringen i revisjonsplikten har mindre å si for viljen til å stifte aksjeselskap enn reduksjonen i kravet til aksjekapitalens størrelse.

13. Revisjonsbransjen har klart omstillingen godt og det har ikke vært unormal kraftig vekst i regnskapsførerbransjen. Omsetningen i revisjonsbransjen har ligget på om lag samme nivå i 2010, 2011 og 2012, og regnskapsførerbransjen har vokst. Lønnsomheten i de to bransjen er i det store og hele uendret. Revisjonsselskapene som kun har autorisasjon som revisjonsselskap har hatt den største inntektssvikten, men de har klart å redusere kostnadene i omtrent samme takt som inntektene.»

13.1.2.5 Utvalgets vurderinger

13.1.2.5.1 Terskelverdiene

Oversikten i tabell 13.1 viser at Norge er blant landene som benytter lave terskelverdier. I et nordisk perspektiv er bildet mer nyansert. Sverige, som det kan være nærliggende å sammenligne med, har lavere terskelverdier enn Norge. Det samme gjelder Finland. Danmark benytter på den annen side betydelig høyere terskelverdier, men dette må også ses i lys av at Danmark krever enten revisjon eller forenklet revisorgjennomgang for en «mellomkategori» av foretak, jf. oversiktstabellen og fotnote nr. 6 og 7 til tabellen.

Til sammen har om lag 122.000 aksjeselskaper fravalgt revisjon pr. 1. oktober 2015. På samme tidspunkt var det om lag 202.000 aksjeselskaper som kunne ha fravalgt revisjon. Det var altså om lag 60 prosent av aksjeselskapene som kunne fravelge revisjon, som hadde gjennomført dette. På samme tidspunkt var det totalt om lag 277.000 aksjeselskaper og 229 allmennaksjeselskaper registrert i Foretaksregisteret. Andelen aksjeselskaper som kunne fravelge revisjon, utgjorde således om lag 73 prosent av det totale antallet registrerte aksjeselskaper.

Utvalget vil først vurdere ordningen med unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper som ble gjennomført i 2011, med de terskelverdier som da ble innført. Hovedkonklusjonene i rapporten som det henvises til i punkt 13.1.2.4, indikerer ikke at det er erfaringer som tilsier at endringen bør reverseres eller at terskelverdiene bør reduseres slik at flere selskaper blir underlagt revisjonsplikt. Unntaket fra revisjonsplikten må derfor samlet sies å ha gitt næringslivet vesentlige besparelser, samtidig som det ikke er avdekket større ulemper.

Både skattemyndigheter, minoritetsaksjonærer, og i praksis långivere, kan alle kreve revisjon av selskaper som i utgangspunktet har fravalgt revisjon. Revisjon for denne gruppen av selskaper vil derfor kunne innrettes mot selskapene hvor det er særskilt behov for det. Utvalget ser derfor ikke behov for å gjeninnføre en lovpålagt revisjonsplikt for de selskapene som i dag er unntatt.

I Prop. 51 L (2010–2011) side 41 til 42 fremgår det at grensen for driftsinntekt er harmonisert med unntak for revisjonsplikt for andre foretaksformer, og at det ble vurdert som hensiktsmessig med to terskelverdier i tillegg; balansesum under 20 millioner kroner og ikke flere enn 10 årsverk. Grensen for balansesum kan fremstå som høy sett i forhold til grensen for driftsinntekt. Utvalget mener likevel at dette er en hensiktsmessig sammensetning av terskelverdiene. Driftsinntekt har normalt sammenheng med aktivitetsnivået og omfang av virksomheten, og det samme har antall årsverk. Høy driftsinntekt og mange ansatte avleder som regel desto høyere avgifter og skatter, og dermed større risiko for unndragelse. Videre medfører høy driftsinntekt og mange ansatte at flere interessenter vil bli berørt ved en konkurs. Behovet for ekstern kontroll ved revisjon øker derfor med økende omsetning og antall ansatte. Balansesummen kan derimot være preget av betydelige passive investeringer, uten at dette nødvendigvis har sammenheng med virksomhetsnivået, noe som begrunner en videreføring av den forholdsmessig høyere terskelverdien for balansesummen.

Et annet spørsmål er om det er behov for å heve terskelverdiene, slik at færre selskaper omfattes av lovpålagt revisjonsplikt. Som nevnt er dagens terskelverdier slik at mange aksjeselskaper kan fravelge revisjon; om lag 222.000 av i alt 277.000 aksjeselskaper (tall pr. 1. oktober 2015). Med andre ord har dagens terskelverdier truffet et betydelig antall aksjeselskaper, samtidig som negative virkninger ikke kan påvises å være vesentlige.

Utvalget har innhentet informasjon fra Brønnøysundregistrene for å beregne hvor mange flere selskaper som kunne fravelge revisjon dersom terskelverdiene heves. Informasjonen er hentet fra selskaper med godkjent, innsendt årsregnskap for 2014. Brønnøysundregistrene har ikke registrert antall ansatte, og informasjonen fra Brønnøysundregistrene angir derfor ikke antall selskaper som har færre enn ti ansatte eller effekten av endringer i terskelen basert på antall ansatte. Informasjonen gir følgende bilde:

• Antall selskaper med omsetning under 5 millioner kroner og balanse under 20 millioner kroner: om lag 177.000

• Antall selskaper i tillegg som kunne fravelge revisjon dersom terskelgrensene ble hevet til:

  • + om lag 18.000 selskaper om omsetningsgrensen heves til 10 millioner kroner

  • + om lag 31.000 selskaper om omsetningsgrensen heves til 20 millioner kroner

  • + om lag 8.000 selskaper om balansegrensen økes til 40 millioner kroner

I oversikten er det ikke tatt hensyn til effekten av at morselskap er underlagt revisjonsplikt uansett størrelse.

En database som Norges Handelshøyskole (NHH) har tilgang til og som omfatter om lag 208.000 aksjeselskaper, illustrerer antallet selskaper som i tillegg kunne fravelge revisjon om terskelverdiene ble endret for antall ansatte. Tallene må ses i lys av at det er en rekke selskaper som ikke har oppgitt antall ansatte, som ikke er med i databasen. Totalt antall selskaper der antall ansatte fremgår, er 176.800 (av i alt om lag 277.000 aksjeselskaper i Norge). Antall aksjeselskaper som kan bli berørt av eventuelle endringer i terskelverdien knyttet til antall ansatte, er derfor beheftet med usikkerhet.

Opplysningene tilsier at antall selskaper som kan fravelge revisjon dersom terskelgrensene for antall ansatte (i tillegg til de tersklene som er nevnt over) heves, er følgende:

• + 887 selskaper kan fravelge revisjon dersom antall ansatte heves til 20 personer

• + 960 selskaper kan fravelge revisjon dersom antall ansatte heves til 30 personer

Negative virkninger av fravær av revisjon kan primært gjøre seg gjeldende for minoritetsaksjonærer uten tilgang til løpende informasjon, långivere og skatte- og avgiftsmyndigheter.

Terskelverdien for balansesum er som nevnt foran forholdsmessig høy, noe utvalget vurderer som hensiktsmessig. Utvalget mener samtidig at beløpet er såpass høyt at det ikke er grunn til å foreta ytterligere heving. En ytterligere heving ville gitt spesielt kreditorer risiko for manglede kontroll, da det antas at balansen i slike selskaper har betydelig innslag av ekstern gjeld. Utvalget finner derfor at terskelverdien for balansesum bør videreføres.

Etter utvalgets oppfatning er en heving av terskelverdiene mest aktuelt å vurdere for vilkårene som er knyttet til antall ansatte og omsetning.

Når det gjelder vurderingen av terskelverdien basert på antall ansatte, har det betydning at en virksomhet som sysselsetter mer enn 10 årsverk, vil ha et ikke ubetydelig omfang. Ansatte anses som en viktig interessentgruppe som kan ha interesse i at det skjer en uavhengig gjennomgang av selskapets regnskaper i form av revisjon. Opplysningene fra NHHs database viser at en heving av terskelverdiene til henholdsvis 20 og 30 ansatte gir relativt liten økning i antall selskaper som kunne fravelge revisjon. På den annen side innebærer et høyere antall ansatte økt arbeidsgiveravgift og skattetrekk knyttet til virksomhet. Skulle det bli færre selskaper som har revisjonsplikt som en følge av at terskelen basert på antall ansatte heves, kan det medføre større fare for skatte- og avgiftsunndragelser, feil og økonomisk kriminalitet. Utvalget går derfor ikke inn for å øke terskelgrensen for antall ansatte.

Dersom terskelverdien for driftsinntekt heves fra dagens 5 millioner kroner til 10 millioner kroner, vil antallet selskaper som kan fravelge revisjon, øke med om lag 18.000. En ytterligere økning til 20 millioner kroner medfører at om lag 31.000 flere selskaper kan fravelge revisjon. Dette er et stort antall selskaper, og utvalget har derfor sett nærmere på hvilke typer selskaper dette er. NHHs database viser at selskaper som i dag kan fravelge revisjon, hovedsakelig er investerings-/holdingselskaper, der et flertall verken har ansatte eller omsetning, samt selskaper i eiendomsbransjen. Disse to gruppene utgjør mer enn 50 prosent av antall selskaper som er under terskelverdiene i databasen. En heving av terskelverdiene for driftsinntekt vil særlig få konsekvenser for selskaper innen handelsnæringen samt for bygg- og anleggsbransjen. Skattemyndighetene har blant annet trukket frem disse bransjene som bransjer med høy risiko for skatte- og avgiftsunndragelser, og dermed økonomisk kriminalitet. Bransjene er også overrepresentert i Konkursregisteret.2 En heving av terskelverdien for driftsinntekter medfører derfor en betydelig endring i sammensetningen av selskaper som vil omfattes av unntak fra revisjonsplikten.

På denne bakgrunn foreslår utvalget ingen endringer i de gjeldende terskelverdiene for fravalg av revisjon.

I punkt 13.1.2.5.2 foreslås det å oppheve det ubetingede kravet til revisjon av morselskaper. Forslaget innebærer at flere selskaper omfattes av unntaket for revisjonsplikt. I punkt 13.1.3 foreslås det i tillegg en regel om at selskaper under terskelverdiene ikke aktivt må fravelge revisjon. I sum mener utvalget at disse to tiltakene er mer effektive, og at det er mindre risiko for negative konsekvenser enn å heve terskelverdiene.

I punkt 13.1.2.1 er det vist at skatte- og avgiftsmyndighetene kun har adgang til å pålegge revisjon ved overtredelser av regnskapslovgivningen som får betydning for skatte- og avgiftsformål. Når utvalget ikke foreslår en heving av terskelverdiene for revisjonsplikt, bør dette medføre en nærmere vurdering av vilkårene for at skatte- og avgiftsmyndighetene kan pålegge revisjon. Utvalget går imidlertid ikke nærmere inn på denne vurderingen.

13.1.2.5.2 Revisjonsplikt for morselskap

Aktiviteten i et konsern utøves ofte i datterselskap, mens det kan være beskjeden aktivitet i morselskapet. Revisjonen skal i slike tilfeller formelt gjennomføres for morselskapet, men ikke der aktiviteten foregår dersom datterselskapene ikke er revisjonspliktige. Revisjon av morselskap kan innebære et relativt omfattende arbeid. For at revisor skal kunne avgi revisjonsberetning for morselskapet, er det normalt nødvendig å utføre nokså omfattende revisjonshandlinger for datterselskapene. Manglende unntak for revisjonsplikt for morselskapet medfører i praksis ofte at det blir som om datterselskapene hadde hatt revisjonsplikt. Utvalget antar derfor at gjennomsnittlig revisjonshonorar for morselskap i konsern er høyere enn for andre revisjonspliktige selskaper. Ifølge Brønnøysundregistrene er det i dag om lag 27 000 morselskaper som er under de ordinære terskelverdiene for revisjonsplikt. Med et anslag på 20 000 kroner for revisjon i gjennomsnitt for slike morselskap, vil årlige besparelser samlet være på 540 millioner kroner.

En annen konsekvens av reglene om revisjonsplikt for morselskap i konsern er at selskaper som blir morselskaper, og som ikke tidligere har hatt revisjonsplikt, straks skal sørge for valg av revisor, jf. aksjeloven § 7-6 (7). Dette gjelder uavhengig av hvor lenge konsernforholdet varer. Dermed kan det bli flere endringer i revisjonsplikten i løpet av et år. Utvalget har fått opplyst at Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret får en rekke henvendelser knyttet til revisjonsplikten for morselskap, herunder om endringer i konsernforhold og praktisk gjennomføring av regelverket.

Utvalget har kommet til at det ikke er tilstrekkelig sterke grunner til å videreføre revisjonsplikt for morselskap der virksomheten i konsernselskapene samlet sett ligger under dagens terskelverdier. I tillegg er besparelsene betydelige ved å unnta små konsern fra lovpålagt revisjonsplikt. Utvalget peker også på at det kan fremstå som et paradoks at en liten virksomhet er unntatt fra krav om revisjon dersom virksomheten drives i én juridisk enhet, mens tilsvarende aktivitet blir revisjonspliktig fordi den drives gjennom ett eller flere datterselskaper.

Utvalget foreslår derfor at morselskaper ikke skal ha revisjonsplikt. Forutsetningen er at morselskapet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak, og at størrelseskriteriene i tillegg vurderes for det samlede konsernet.

Utvalget ser at det er noen praktiske implikasjoner knyttet til at størrelseskriteriene for revisjonsfritak skal vurderes for det samlede konsernet. Det er ikke konsernregnskapsplikt for små konsern, og tallene for driftsinntekter og balansesum vil derfor ikke fremgå av ett regnskap. I mange tilfeller vil det være ukomplisert å vurdere om konsernet totalt sett oppfyller terskelverdiene. En enkel summering av regnskapene for selskapene som inngår i konsernet, vil imidlertid medføre at tallene for balansesum blir for høye, fordi de samme verdier vil inngå dobbelt. Det samme vil gjelde for salgsinntekter, dersom det er konserninterne salgsinntekter. I «grensetilfeller» kan det bli behov for en prøvekonsolidering, for å avgjøre om terskelverdiene er overskredet for konsernet som helhet. En måte å redusere slike potensielle utfordringer på, kan være å tillate en prosentvis økning av terskelverdiene. Dette er en teknikk som blant annet brukes i regnskapsdirektivet. Utvalget har ikke foreslått konkrete bestemmelser om dette, men peker med dette på muligheten.

Utvalget foreslår videre at styrene i morselskaper som ikke har vært revisjonspliktige, skal foreta en årlig vurdering av hvorvidt konsernet samlet overstiger terskelverdiene for revisjonsplikt. Beslutning om valg av revisor vil etter utvalgets forslag være en del av det som skal behandles og vedtas på den ordinære generalforsamlingen. Utvalget foreslår å innta en slik regel i aksjeloven § 5-5.

Utvalget foreslår ikke endringer i reglene for datterselskap som inngår i konsern, slik at revisjonsplikten for datterselskapene fortsatt vurderes ut fra datterselskapets egen størrelse. I noen tilfeller kan det derfor fortsatt oppstå situasjoner hvor morselskapet, på grunn av konsernets samlede størrelse, er revisjonspliktig, mens ett eller flere datterselskaper ikke er revisjonspliktig. Omfanget av dette antas imidlertid å bli vesentlig mindre enn etter gjeldende regler.

13.1.3 Beslutning om revisjon

13.1.3.1 Gjeldende rett

Selskapene må aktivt fravelge revisjon, jf. aksjeloven § 7-6 (1). Dette gjøres ved at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring gir styret fullmakt til å beslutte unntak fra revisjonsplikten. Slik beslutning kan treffes på ordinær generalforsamling, selv om dette ikke fremgår av innkallingen, jf. aksjeloven § 5-14 (2) nr. 2.

Begrunnelsen for at fravalg også må gjennom en styrebehandling etter generalforsamlingens beslutning er at «det er styret som står ansvarlig for selskapets regnskaper, jf. aksjeloven § 6-12 tredje ledd», jf. Prop. 51 L (2010–2011) side 45.

Generalforsamlingens fullmakt til styret kan trekkes tilbake ved tilslutning fra mer enn en tredjedel av aksjekapitalen eller av de stemmene som er representert på generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 7-6 (4).

I NOU 2008: 12 side 106 ble det drøftet om unntaket fra revisjonsplikten skulle omtales som en «tilvalgsordning» eller en «fravalgsordning». Hensynet til selskapene som hadde revisjon forut for innføringen av unntaket fra revisjonsplikten, tilsa imidlertid at det var behov for bestemmelser om hvordan tidligere lovbestemte krav skulle avvikles. Unntak fra revisjonsplikten ble derfor innført som en «fravalgsordning».

Beslutning om fravalg av revisjon skal straks meldes til Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 7-6 (6) første punktum. Foretaksregisteret skal også gis melding dersom selskapet får revisjonsplikt fordi vilkårene for unntak fra revisjonsplikt ikke lenger er oppfylt. Beslutning om fravalg av revisjon får ikke virkning før den er registrert i Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 7-6 (6) annet punktum. I praksis forstås loven slik at melding om at selskapet har fravalgt revisjon, må være registrert i Foretaksregisteret senest ved utgangen av regnskapsåret for at unntak fra revisjonsplikt skal gjelde for vedkommende regnskapsår, jf. svar fra Finansdepartementet til Revisorforeningen av 4. november 2011.3

13.1.3.2 Utvalgets vurderinger

Etter utvalgets syn er beslutningsmetoden for fravalg av revisjon komplisert ved at det kreves både generalforsamlingsbeslutning, eventuelt tilsvarende beslutning i stiftelsesdokumentet, med påfølgende styrebeslutning. For de fleste små selskaper, hvor det ofte er de samme personer på eiersiden og i styret, innebærer dette unødvendige dokumentasjonskrav. Utvalget erfarer videre at manglende kjennskap til lovens fremgangsmåte har medført at selskap ikke har fått registrert beslutning om fravalg tidsnok til å kunne unnlate revisjon av årsregnskap for det aktuelle året.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn å endre aksjeloven § 7-6 (1) slik at beslutning om selskapet skal ha revisor treffes ved stiftelse av selskapet. Beslutningen om revisorvalg vil fremgå av stiftelsesdokumentasjonen. Selskaper som har revisjon, men som ikke behøver å ha dette, skal fortsatt ha adgang til å fravelge revisjon.

Etter utvalgets syn er uttalelsene i Prop. 51 L (2010–2011) side 45 om at styret bør ha anledning til å beslutte revisjon dersom det etter en konkret vurdering mener at dette er nødvendig for betryggende kontroll, relevante. Det kan derfor argumenteres for at styret må ha adgang til å beslutte at det skal være revisjon. Utvalget går imidlertid ikke inn for en slik ordning, ettersom dette ikke er i overensstemmelse med at revisor er oppnevnt av generalforsamlingen og dermed underlagt selskapets høyeste myndighet. Utvalget legger videre til grunn at problemstillingen er relativt hypotetisk, ettersom det i de aller fleste tilfeller vil være sammenfall mellom aksjonærenes og ledelsens ønsker. I en situasjon med forskjellig syn på om selskapet skal revideres, kan styremedlemmene benytte muligheten til å fratre sine verv, jf. aksjeloven § 6-7 (1).

Fullmakt til å beslutte fravalg av revisjon må besluttes i generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, jf. aksjeloven § 7-6 (1). Fullmakt til å beslutte fravalg av revisjon kan trekkes tilbake av en senere generalforsamling dersom forslaget får tilslutning fra mer enn en tredjedel av aksjekapitalen eller av stemmene som er representert på generalforsamlingen mv., jf. aksjeloven § 7-6 (4). Etter utvalgets syn utgjør disse reglene en sentral del av minoritetsvernet. Utvalget går derfor inn for at prinsippene i tilslutningskravet videreføres, og det foreslås at aksjonærer som eier minst en tredjedel av aksjekapitalen, kan kreve at selskapet skal ha ordinær revisjon.

Utvalget foreslår en endring av virkningstidspunktet etter aksjeloven § 7-6 (6) for melding til Foretaksregisteret om at selskapet ikke skal ha revisjon (fravalg). Etter utvalgets syn er det tilstrekkelig at endringen er meldt innen utgangen av det aktuelle regnskapsåret, selv om endringen blir registrert i Foretaksregisteret først etter årsskiftet.

Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 8 annet punktum har hjemmel for forskrifter om melding om fravalg av revisor til Foretaksregisteret. Utvalget kan vanskelig se at det er behov for forskriftsbestemmelser som avviker fra de ordinære reglene i foretaksregisterloven. Utvalget foreslår derfor at forskriftshjemmelen oppheves.

13.2 Avgivelse av revisjonsberetning

13.2.1 Innledning

Ifølge mandatet skal utvalget vurdere om revisjonsberetningen skal kunne avgis til styret i selskaper hvor samtlige aksjonærer også er styremedlemmer. Spørsmålet må ses i sammenheng med utredningen kapittel 9 om forenklede saksbehandlingsregler i selskaper hvor alle aksjonærene er styremedlemmer. I forlengelse av spørsmål knyttet til avgivelse av revisjonsberetning, har utvalget videre vurdert fristen for når revisjonsberetningen skal være avgitt til styret.

13.2.2 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 7-4 at revisor for hvert regnskapsår skal avgi revisjonsberetning til generalforsamlingen. Revisjonsberetningen skal være styret i hende senest to uker før den ordinære generalforsamlingen.

13.2.3 Utvalgets vurderinger

I kapittel 9 drøfter utvalget forenklede saksbehandlingsregler for selskaper hvor samtlige aksjonærer også er styremedlemmer. Dersom samtlige aksjonærer samtykker, foreslår utvalget at generalforsamlingen kan behandle en rekke saker uten forutgående styrebehandling. Fra denne hovedregelen er det gjort enkelte unntak, men ingen som gjelder spørsmålet om revisjonsberetningen skal kunne avgis til styret.

Etter utvalgets syn vil en endring av mottaker av revisjonsberetningen ikke medføre vesentlige forenklinger. Dersom revisjonsberetning kunne avgis til styret, og ikke til generalforsamlingen, ville det reise en rekke prinsipielle spørsmål, herunder spørsmål om generalforsamlingen som øverste organ, hvem som er revisors oppdragsgiver og hvem revisor rapporter tilbake til mv. Utvalget henviser i denne forbindelse også til sine vurderinger i punkt 9.4.1 og 9.4.2 foran. Utvalget mener derfor at revisjonsberetningen ikke skal kunne avgis til styret i selskaper hvor samtlige aksjonærer også er styremedlemmer.

Aksjeloven § 7-4 forstås slik at bestemmelsen ikke er til hinder for at styret og revisor kan avtale at revisjonsberetningen avgis tettere opp til generalforsamlingen enn to uker før den ordinære generalforsamlingen. Utvalget erfarer at slike avtaler er forholdsvis vanlige for små og mellomstore selskaper. Etter utvalgets syn bør det fremgå av aksjeloven at det er adgang til å inngå slike avtaler. Dette bør gjelde for alle aksjeselskaper, også der ikke samtlige aksjonærer er representert i styret.

13.3 Revisjon av mellombalanser

13.3.1 Gjeldende rett

Ved LOV-2013-06-14-40 ble det i aksjelovene § 8-2a innført adgang til å utbetale utbytte på grunnlag av en revidert mellombalanse (ekstraordinært utbytte), jf. punkt 7.9.5. I Prop. 111 L (2012–-2013) side 62 uttalte Justisdepartementet om plikten til å revidere mellombalansen:

«Enkelte av høringsinstansene tar riktignok til orde for at det ikke bør stilles de samme kravene til revisjon av mellombalansen som til årsregnskapet. Departementet er ikke enig i dette. Reglene om utdeling til aksjeeierne bygger på et utgangspunkt om at overskudd som skal deles ut til aksjeeierne, må ha vært gjenstand for den kontroll som kravet til revisjon innebærer. Utdeling av ordinært utbytte og utdeling av ekstraordinært utbytte er samme type økonomiske disposisjon. De to formene for utbytte har samme økonomiske realitet for selskapet, aksjeeierne, kreditorene og omverdenen for øvrig. Det vil gi dårlig sammenheng i reglene om man for ordinært utbytte stiller krav om full revisjon, mens det for ekstraordinært utbytte ikke stilles et slikt krav. Departementet slutter seg etter dette til forslaget i utredningen om at mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter samme regler som for årsregnskap.»

Det følger av aksjeloven § 8-2a (1) at generalforsamlingen må godkjenne mellombalansen.

For allmennaksjeselskaper er det krav om revisjon av mellombalanser ved fusjoner og fisjoner av allmennaksjeselskaper som vedtas senere enn seks måneder etter balansedagen i det sist godkjente årsregnskapet, jf. allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3 og § 14-4 (3). Tilsvarende bestemmelser er ikke inntatt for aksjeselskaper i aksjeloven.

Det fremgår av reglene om revisjon av mellombalanser at dette skal skje etter samme regler som for revisjon av årsregnskapet. Regler om revisjon av mellombalanser må også ses i sammenheng med mandatets punkt om særattestasjoner og revisjon for selskaper som har fravalgt revisjon, jf. punkt 13.4 nedenfor.

13.3.2 EU/EØS-rett og utenlandsk rett

Utvalget kjenner ikke til at kravet om revisjon av mellombalanser har forankring i EU/EØS-rett. Således antas det i Ot.prp. nr. 68 (2000–2001) side 15:

«Kravet om utarbeidelse av mellombalanse ved fusjon og fisjon etter allmennaksjeloven kom inn i loven på bakgrunn av kravene i tredje selskapsdirektiv (78/855/EØF) art. 11 nr. 1 bokstav c, jf nr. 2 og sjette selskapsdirektiv (82/891/EØF) art. 9 nr. 1 bokstav c, jf nr. 2. Disse direktivbestemmelsene har regler om hvordan mellombalansene skal utarbeides, men stiller etter departementets vurdering ingen krav om at det skal foretas revisjon eller hvordan en eventuell revisjon skal gjennomføres.»

Spørsmål om revisjon av mellombalansen ved ekstraordinært utbytte har vært vurdert i dansk rett. I den danske betenkningen «Modernisering af selskabsretten» (2008) side 455 uttalte utvalget at:

«Hensynet bag det eksisterende krav er, at selskabets kreditorer bedst tilgodeses ved, at en uafhængig tredjemand gennemgår den mellembalance, der ligger til grund for udbytteudlodningen.

Udvalget har imidlertid overvejet, om reglerne om ledelsens ansvar er tilstrækkelige til at varetage hensynet bag de gældende regler. Det fremgår allerede af reglerne om udbetaling af ekstraordinært udbytte, at ledelsen er ansvarlig for, at et ekstraordinært udbytte er forsvarligt under hensyn til selskabets, og i moderselskaber koncernens, økonomiske stilling. I bemærkningerne til bestemmelsen om mellembalancen ved ekstraordinært udbytte fremhæves det, at selvom der kun er lovkrav om review, kan ledelsens ansvar for, at det ekstraordinære udbytte er forsvarligt, betyde, at det i visse tilfælde kan være nødvendigt, at mellembalancen bliver revideret.

På den baggrund finder udvalget, at det bør være op til det centrale ledelsesorgan under ansvar at vurdere, hvorvidt en mellembalance i forbindelse med udbetaling af ekstraordinært udbytte kan være uden erklæring fra en revisor, eller om der er behov for, at revisor eksempelvis gennemgår eller reviderer mellembalancen. Dette bør gælde uafhængig af, hvorvidt aktieselskabet er underlagt revisionspligt. Udvalget anser det ikke for nødvendigt at præcisere ledelsesansvaret eller opstille andre regler af hensyn til selskabets kreditorer/aktionærer.»

I den danske selskabsloven § 183 stk. 4 er det derfor bestemt følgende:

«Hvis der udarbejdes mellembalance efter stk. 1-3, skal mellembalancen være gennemgået af revisor, hvis selskabet er underlagt revisionspligt. Mellembalancen skal udarbejdes efter de regler, som kapitalselskabet udarbejder årsrapport efter. Mellembalancen må ikke have balancedag, der ligger mere end 6 måneder forud for beslutningen om udlodning af ekstraordinært udbytte.»

13.3.3 Utvalgets vurderinger

Etter utvalgets oppfatning er Justisdepartementets uttalelse i Prop. 111 L (2012–2013) side 62 om at utdelinger på grunnlag av en mellombalanse skal underlegges revisjon, konsistent med at grunnlaget for øvrige utdelinger og lignende må baseres på et revidert regnskap. Utdelinger av ekstraordinært utbytte og andre beslutninger som baseres på en mellombalanse, vil inngå og vises i det etterfølgende årsregnskapet. Dermed må utdelingene og andre gjennomførte hendelser også omfattes av revisjonen av årsregnskapet. Et unntak fra kravet om revisjon av mellombalanse kunne lett medføre at det totale omfanget av kontrollhandlinger blir omtrent det samme, men med den forskjell at kontrollene blir utført på et senere tidspunkt i forbindelse med revisjon av årsregnskapet. Nytteverdien av denne revisjonen vil være lavere, samtidig som kostnaden vil kunne være høyere, sammenlignet med å foreta kontrollhandlingene ved en revisjon av mellombalansen.

Utvalget vil knytte noen kommentarer til revisjon av mellombalanser og de krav som stilles til slik revisjon. Mellombalansen skal etter gjeldende rett være utarbeidet og revidert i samsvar med reglene for årsregnskap. En mellombalanse er imidlertid i sin natur mindre omfattende enn et fullstendig årsregnskap, hvor en mellombalanse vil bestå av en balanseoppstilling og de noteopplysninger som hører til en balanse. Utvalget foreslår at dette klargjøres i bestemmelsen, slik at det fremgår at mellombalansen skal utarbeides etter reglene for årsregnskap så langt disse passer. Revisjonen av en mellombalanse vil være tilsvarende mindre omfattende. Etter utvalgets oppfatning vil det være en mer presis regulering dersom kravet om revisjon ble satt opp med henvisning til revisorloven.

Forutsatt at mellombalanser i prinsippet skal revideres, er et særskilt spørsmål om det bør være nødvendig med revisjon av mellombalansen der selskapet har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6. At mellombalanser skal revideres også for slike selskaper fremstår som inkonsistent med at det ikke oppstilles slikt krav for utdelinger mv. som skjer på grunnlag av et urevidert årsregnskap. Til dette påpekte Justisdepartementet følgende i Prop. 111 L (2012–2013) side 62 til 63:

«I utredningen er det ikke foreslått særlige regler om revisjon av mellombalansen for selskaper som etter aksjeloven § 7-6 har besluttet at årsregnskapet ikke skal revideres. Adgangen for mindre selskaper til å beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres, kom inn i aksjeloven etter at utredningen var sluttført. For selskaper som har valgt å ikke ha revisor, vil det være ekstra byrdefullt med et krav om revisjon av mellombalansen. Det kan også hevdes at når det er adgang til å unnlate revisjon av årsregnskapet, bør det være en tilsvarende adgang til å unnlate revisjon av mellombalansen. Som Finansdepartementet peker på i sin høringsuttalelse, er det imidlertid en viktig forskjell mellom årsregnskapet og en mellombalanse på den måten at et årsregnskap vil være offentlig tilgjengelig i Regnskapsregisteret, mens en mellombalanse ikke vil være tilgjengelig for allmennheten. Justis- og beredskapsdepartementet deler Finansdepartementets skepsis til at et selskap skal kunne dele ut utbytte uten noen kontroll, og uten at kreditorene gis mulighet til å få kjennskap til selskapets utbyttebeslutning og det regnskapsmessige grunnlaget for beslutningen. Finansdepartementet mener det bør vurderes å sette som vilkår for å utdele ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse at selskapet ikke har besluttet å unnlate revisjon av årsregnskapet. Etter Justis- og beredskapsdepartementets syn bør det være tilstrekkelig med en løsning som innebærer at også selskaper som har besluttet at årsregnskapet ikke skal revideres, må bygge på en revidert mellombalanse om det skal utdeles ekstraordinært utbytte. Det vil likevel neppe være særlig forskjell mellom de to løsningene i praksis fordi det antakelig vil være en nokså høy terskel for et selskap som har truffet beslutning om å unnlate revisjon av årsregnskapet, å sørge for at det gjennomføres revisjon av en mellombalanse.

Departementets forslag går etter dette ut på at kravet om at mellombalansen skal være revidert, skal gjelde uavhengig av om selskapets årsregnskap er gjenstand for revisjon eller ikke.»

Det sentrale argument mot å tillate anvendelse av ureviderte mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon, synes derfor å være at mellombalanser ikke vil være offentlig tilgjengelige. Kreditorene vil da ikke få noe forvarsel om utdelingen og kapitalgrunnlaget denne er basert på. Den samme betenkelighet gjør seg ikke gjeldende ved utdeling på grunnlag av et (urevidert) årsregnskap.

Justisdepartementets og Finansdepartementets begrunnelse for ikke å tillate bruk av ureviderte mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon, kan ha mye for seg. Det kan likevel vurderes om problemet er noe overdrevet. Selskapets etterfølgende årsregnskap vil vise at det er foretatt et ekstraordinært utbytte eller andre disposisjoner på grunnlag av en mellombalanse. Utvalget viser til at det ofte er kostbart og tidkrevende for selskaper som har fravalgt revisor, å engasjere revisor bare for å revidere mellombalansen. Utvalget kan heller ikke se at det er tilstrekkelige grunner til å ha ulike regler for ordinært utbytte og ekstraordinært utbytte. Utvalget viser blant annet til at ordinært utbytte, herunder tilleggsutbytte, skjer på grunnlag av et ikke revidert regnskap for denne gruppen av selskaper. Utvalget forslår på denne bakgrunn at plikten til revisjon av mellombalanser oppheves for selskaper som har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6.

Utvalget har vurdert om det kan tilrettelegges for registrering av mellombalanser i Regnskapsregisteret. Slik registrering ville sikre at Regnskapsregisteret inneholder de til enhver tid mest oppdaterte regnskap for selskapene. Utvalget har imidlertid kommet til at kostnader og økte administrative byrder trolig vil være store sammenliknet med nytteverdien. Et ekstraordinært utbytte vil fremgå av det etterfølgende årsregnskapet, slik at informasjonen blir offentlig tilgjengelig, om enn på et noe senere tidspunkt enn om mellombalansen skulle registreres. Et viktig moment er at informasjonen uansett blir gjort tilgjengelig i ettertid, slik at ikke kreditorer eller andre har noen mulighet til reagere før beslutning og gjennomføring av ekstraordinært utbytte.

13.3.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Det foreslås ikke endringer i allmennaksjeloven.

13.4 Særattestasjoner etter aksjelovene

13.4.1 Innledning

Ifølge mandatet skal utvalget vurdere om krav om bestemte særattestasjoner i aksjeloven bør oppheves eller endres. Utvalget skal videre vurdere om krav til bestemte særattestasjoner skal oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon.

I sitt arbeid med spørsmål om særattestasjoner etter aksjelovene har utvalget blant annet benyttet utredning fra advokat Ph.D. Olav Perland, Advokatfirmaet Wiersholm AS: Revisors særattestasjoner etter aksjeloven – Utredning avgitt til Næringslivets Hovedorganisasjon og Regnskap Norge den 19. januar 2016.4

En gjennomgang av forarbeider til aksjelovgivningen og revisorloven indikerer at det i relativt liten grad har vært foretatt en overordnet og systematisk vurdering av behovet for særattestasjoner. Utvalget oppfatter mandatet dit hen at slik vurdering skal foretas, og at det på bakgrunn av denne skal vurderes om gjeldende krav bør oppheves eller endres.

13.4.2 Gjeldende rett

Det finnes en rekke enkeltbestemmelser om revisors særattestasjoner i aksjeloven og foretaksregisterloven. Nærmere retningslinjer for revisors avgivelse av slike erklæringer er utarbeidet av Den norske Revisorforening og inntatt i revisjonsstandarden SA 3802 «Norske Standarder for attestasjonsoppdrag (SA) – Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen». Standarden er inndelt etter de respektive regler i selskapslovgivningen og inneholder også en eksempelsamling for utforming av erklæringene.

I det følgende er regler om revisors særattestasjoner inndelt i følgende struktur:

• Stiftelse med penger

• Stiftelse med tingsinnskudd

• Kapitalforhøyelse med penger

• Kapitalforhøyelse med tingsinnskudd

• Kapitalforhøyelse med gjeldskonvertering (motregning)

• Kapitalforhøyelse gjennom fondsemisjon

• Kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte

• Kapitalnedsettelse til utdeling og andre formål

• Fusjon uten kapitalforhøyelse

• Fusjon med kapitalforhøyelse

• Fisjon

Det stilles også krav til særattestasjoner ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Slik omdanning er behandlet i punkt 15.2 og omtales derfor ikke her.

I forarbeidene til gjeldende revisorlov ble spørsmål om revisors arbeid med særattestasjoner kort behandlet. Revisorlovutvalget uttalte følgende i NOU 1997: 9 punkt 6.2.4:

«Vi har etter hvert fått et omfattende sett av krav om særattestasjoner – uten at det alltid er angitt hvilke krav som skal gjelde for slike attestasjoner, krav til den som skal foreta den osv. (…) Svakheten med lovbestemmelsene om slike attestasjoner er at de sjelden beskriver hvilket formål eller innhold kontrollen skal ha, og i mange tilfeller er attestasjonsoppgaven av en slik karakter at det ikke er mulig å foreta en meningsfylt kontroll.

Av særlig betydning er bekreftelse i tilknytning til stiftelse/oppløsning, kapitalutvidelse, fusjon og nedsettelse av kapital. Selskapslovgivningen pålegger videre revisor å avgi en rekke erklæringer til Foretaksregisteret som bekrefter riktigheten av aksjeselskapers og kommandittselskapers meldinger om innbetaling og endring av aksje- og selskapskapital. (…)

Mange oppfatter særattestasjoner som en integrert del av revisors oppgaver innen det generelle revisjonsformålet. Dette bidrar til å skape uklarhet om formålet.»

Finansdepartementet uttalte senere i Ot.prp. nr. 75 (1997–1998) side 42 at revisors særattestasjoner:

«(…) vil kunne bidra til å forebygge misligheter og feil, f.eks. i forbindelse med aksjekapitalforhøyelser. Departementet ser det imidlertid også som viktig å sikre at grunnlaget for slike bekreftelser er basert på uavhengighet.»

Finansdepartementet tilføyde på samme side at:

«Departementet vil vurdere utvalgets anbefaling om å gjennomgå de ulike særlovene med sikte på å få bedre utformede særattestasjonskrav.»

Någjeldende regler i aksjeloven om særattestasjoner gjelder uavhengig av om selskapet har fravalgt eller kan fravelge revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. I forbindelse med opphevelsen av revisjonsplikten for små foretak, uttalte et samlet revisjonspliktutvalg at «krav om særattestasjoner [bør] videreføres selv om revisjonsplikten oppheves for små aksjeselskaper», jf. NOU 2008: 12 side 64.

Flertallet i revisjonspliktutvalget la blant annet stor vekt på hensynet til kreditorvern og på en antagelse om at disposisjoner over selskapets kapital, fusjon og fisjon vil «forekomme sjelden eller aldri før selskapet avvikles» for mange små selskaper, jf. NOU 2008: 12 side 64. Etter revisjonspliktutvalgets syn ville derfor:

«den praktiske realiteten i en eventuell opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper da gjerne være at det bare er små selskaper som sjelden eller aldri foretar disposisjoner vedrørende selskapets kapital etter stiftelsen (utenom kapitalforhøyelse med innskudd av kontanter, hvor attestasjon som foran nevnt enkelt kan gis uavhengig av om selskapets regnskaper revideres), som kan benytte seg av fritaket, ettersom andre selskaper gjerne vil finne at det er lite eller intet å spare på å benytte seg av fritaket.»

Revisjonspliktutvalget la deretter til grunn at det er relativt få små aksjeselskaper som gjennomfører transaksjoner som fordrer særattestasjon fra revisor, og konkluderte med at i slike tilfeller vil det gjerne være et «(…) virksomhetsomfang eller -kompleksitet som gjør det naturlig og ønskelig å ha revisjon selv om selskapet skulle befinne seg under terskelen for revisjonsplikt», jf. NOU 2008: 12 side 64.

Et mindretall på tre medlemmer i lovutvalget uttalte imidlertid at «det bør foretas en nærmere gjennomgang av de aksjerettslige særattestasjonene» med sikte på regelforenkling og kostnadsreduksjoner for mindre næringsvirksomhet.

Senere uttalte Stortingets finanskomité enstemmig at den «ber regjeringa foreta ein gjennomgang av særattestasjonskrava, for å vurdere om kontrollgevinsten overstiger kostnadene for næringslivet», jf. Innst. 235 L (2010–2011) side 20.

13.4.3 Overordnede betraktninger om aksjelovenes regler om særattestasjoner

13.4.3.1 Behovet for særattestasjoner

Uavhengig av et lovbestemt krav om særattestasjoner, kan styret fritt innhente bistand som det finner nødvendig for å kunne kvalitetssikre sitt arbeid mv. Det sentrale spørsmålet er om samfunnshensyn tilsier at det bør være en plikt til å innhente ekstern og uavhengig bekreftelse av opplysninger som gis av styret.

Etter sitt innhold innebærer ikke revisorbekreftelser noen materielle begrensninger i selskapets adgang til å foreta ulike typer egenkapitaltransaksjoner. Revisors særattestasjoner har derfor først og fremst betydning ved at det sikres kontroll med at de materielle kravene er oppfylt i de enkelte tilfellene. Krav om uavhengig bekreftelse av opplysninger knyttet til kapitalendringer mv. som skal meldes inn til og registreres i Foretaksregisteret, gir opplysningene større troverdighet. Dette fører igjen til økt nytteverdi for kreditorer og andre interessenter som skal benytte opplysningene.

I de fleste tilfeller er det hensynet til kreditorvernet som begrunner regler om revisors bekreftelser. Revisorbekreftelser kan også beskytte aksjonærer og styrke minoritetsvernet. Behovet for å beskytte kreditorer og aksjonærenes interesser må derfor ses i sammenheng med hvilke kontrollordninger som opprettholdes for å sikre etterlevelse av den aktuelle regelen.

Etter utvalgets syn er det viktig å beskytte forventningen om at angitt innskutt kapital virkelig er skutt inn og at den innskutte kapitalen ikke senere blir ulovlig tilbakeført, slik at både kreditorer og aksjonærer kan ha tilstrekkelig tillit til selskapskapitalens realitet. Samtidig er verken kreditorer eller aksjonærer vernet mot at selskapskapitalen reduseres eller går tapt som følge av selskapets drift utover det vern som følger av aksjelovene § 3-5, jf. § 3-4.

Når det gjelder aksjelovene § 17-1 om styret, daglig leders og aksjonærenes mv. erstatningsansvar, gir loven kun et vern som må effektueres i ettertid. Revisors særattestasjoner kan derimot gi et visst vern i forkant av disposisjonstidspunktet. Det kan videre antas at det er både mer kostnads- og tidkrevende, mer usikkert og mindre praktisk å gjøre ansvar gjeldende i etterkant enn å foreta en kvalitetssikring i forkant.

Som nevnt i punkt 3.1, mener utvalget på prinsipielt grunnlag at man bør fjerne regler som legger unødvendige byrder på selskapene. Et slikt utgangspunkt er også i tråd med uttalelser fra Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 111 L (2012–2013) side 20. Utvalgets utgangspunkt er at regler om særattestasjoner, som i stor grad skal ivareta interessegrupper som kreditorer og minoritetsaksjonærer, må avveies mot hensynet til en effektiv drift og en hensiktsmessig kapitalutnyttelse.

13.4.3.2 Kostnader og behovet for særattestasjoner

Det viktigste hensynet mot regler om særattestasjoner, er ressursbruk og kostnader for selskapene i tilknytning til særattestasjonene. Dette gjelder både de direkte kostnadene med honorar til revisor eller andre som skal avgi attestasjonen, og de interne kostnadene/tidsbruk knyttet til tilrettelegging for den som skal gjennomføre kontroller og avgi den uavhengige attestasjonen.

Når det gjelder selskapets interne kostnader i forbindelse med utstedelse av særattestasjoner, kan det argumenteres for at slike kostnader uansett må påregnes for selskapets eget arbeid med å kvalitetssikre at de materielle vilkårene for de enkelte transaksjonene er oppfylt. På den annen side kan det hevdes at de interne kostnadene øker ved innhenting av en ekstern bekreftelse, blant annet på grunn av behov for kommunikasjon og samordning. Det kan imidlertid også argumenteres for at de interne kostnadene reduseres, som følge av at en uavhengig bekreftelse også innebærer veiledning og kvalitetssikring gjennom prosessen, samt at selskapet kan innhente billigere finansiering og egenkapital dersom usikkerhet om selskapet reduseres ved eksterne bekreftelser.

En analyse foretatt av Brønnøysundregistrene av de samfunnsmessige kostnadene ved regler om særattestasjoner viser at de implisitte kostnadene ved dette i 2013 var beregnet til i overkant av 385 millioner kroner fordelt på 805 transaksjoner, hvorav den største andelen av kostnadene er henført til revisorkostnad, mens det resterende er betegnet som interne kostnader.5 Ved beregningen av interne kostnader er det lagt til grunn en kostnad på 325 kroner pr. time. Den interne kostnaden gjelder organisasjonens arbeid med hele transaksjonen, og ikke bare oppfyllelsen av kravet til særattestasjoner. Slike beregninger er beheftet med betydelig usikkerhet, men utvalget mener ut fra egne erfaringer at kostnadsanslaget er for lavt.

13.4.3.3 Står revisor i en særstilling mht. å kunne utstede særattestasjoner?

Etter gjeldende regler er det hovedsakelig revisor som kan utstede særattestasjoner. For selskaper som har revisjonsplikt, må revisor i sin ordinære revisjon av årsregnskapet ta stilling til transaksjoner som har betydning for årsregnskapet. Kostnadene for revisors bekreftelse etter aksjeloven kan derfor reduseres, sammenlignet med om tilsvarende bekreftelser avgis av andre yrkesgrupper. Selskaper bør imidlertid stå fritt til å avveie kost/nytte ved kjøp av ulike tjenester, slik at dette ikke er et selvstendig argument til å sette revisor i en særstilling. Et sentralt spørsmål for utvalget er om adgangen til å kunne utstede særattestasjoner bør utvides til flere yrkesgrupper eller institusjoner. Utvalget vil vurdere spørsmålet i forbindelse med de enkelte særattestasjonene.

13.4.4 Særattestasjoner for selskaper som ikke har revisjon

Tall fra Foretaksregisteret viser at det kan stilles spørsmålstegn ved revisjonspliktutvalgets forutsetninger i NOU 2008: 12 om at det er relativt få små aksjeselskaper som gjennomfører transaksjoner som fordrer særattestasjon fra revisor.

Det var for eksempel 758 selskaper med fravalg av revisjon som i 2014 gjennomførte kapitalnedsettelse. Totalt antall registrerte kapitalnedsettelser samme år var 3081. Nærmere hver fjerde kapitalnedsettelse var dermed foretatt i selskap som hadde fravalgt revisjon. Av totalt 3029 registrerte fusjoner av aksjeselskap i 2014, involverte 671 fusjoner selskaper som hadde fravalgt revisjon. Dette betyr at noe mindre enn hver fjerde fusjon involverte et slikt selskap. Den 1. oktober 2015 var det imidlertid om lag 122 000 selskaper som hadde fravalgt revisjon. Dersom man ser andelen selskaper som har gjennomført kapitalnedsettelse eller fusjon, opp mot det totale antallet selskaper som har fravalgt revisjon, fremgår det at andelen er liten.

Etter utvalgets syn må behovet for særattestasjoner ses i sammenheng med regler om revisjonsplikt av selskapets årsregnskap. Det kan argumenteres for at en konsistent og logisk konsekvens av unntaket fra revisjonsplikt også ville være at kravene til særattestasjoner lempes eller fjernes for disse selskapene. Særlig gjelder dette for de typer særattestasjoner som inneholder betydelige elementer av revisjon. I slike tilfeller må selskaper som ikke har revisjon, likevel engasjere revisor for å kunne foreta ønskelige disposisjoner som krever særattestasjon. For selskaper som ikke har revisjon, vil arbeidet med særattestasjoner ofte være mer omfattende ettersom revisor ikke kan basere seg på arbeid utført i forbindelse med den ordinære revisjonen. Dette vil i sin tur øke kostnadene for selskapene som ikke har revisjon relativt sett, slik at besparelsene ved unntaket for revisjonsplikt dermed reduseres.

I det følgende foreslår utvalget å oppheve enkelte krav om særattestasjoner. Forslagene gjelder alle aksjeselskaper, uavhengig av om selskapet har revisjon av årsregnskapet. Utvalgets utgangspunkt er imidlertid at krav om særattestasjon for selskaper som har fravalgt revisjon, bare bør opprettholdes der det finnes særlige hensyn som gjør det nødvendig med en slik bekreftelse. Utvalget drøfter problemstillingen i tilknytning til hvert enkelt krav til særattestasjoner nedenfor.

I punkt 13.3 foran er det foreslått unntak fra revisjon av mellombalanser for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. I punkt 14.3.5 nedenfor foreslås det at kravet om revisjon av årsregnskap i avviklingsperioden oppheves for selskaper som ellers ikke har revisjon.

13.4.5 Stiftelse med innskudd i penger

13.4.5.1 Gjeldende rett

Ved stiftelse av aksjeselskap med innskudd i penger, skal revisor eller finansforetak bekrefte at selskapet har mottatt innskuddet, jf. aksjelovene § 2-18 (2) tredje og fjerde punktum. Krav om bekreftelse gjelder uavhengig av innskuddets størrelse.

Styrets medlemmer, revisor eller finansforetak som har avgitt bekreftelse etter aksjelovene § 2-18 (2) er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjeinnskudd, jf. aksjeloven § 2-19 (1). Ansvaret gjelder selv om det ikke er voldt skade.

13.4.5.2 Dansk og svensk rett

Det stilles ingen krav til bekreftelse fra revisor ved stiftelse med innskudd i penger i dansk eller svensk rett. Etter den danske selskabsloven § 40 skal det ved registreringen av selskapet sendes inn et bevis for at den minste andelen av kapitalen som skal innbetales, faktisk er innbetalt. Den svenske aktiebolagslagen 2. kap. 21 § krever en bekreftelse fra finansinstitusjon for at innskudd i penger er innbetalt og at denne bekreftelsen vises frem i forbindelse med registreringen av selskapet.

13.4.5.3 Utvalgets vurderinger

En bekreftelse av at aksjekapitalinnskudd er tilført selskapet, har en viktig kontrollfunksjon. Primært hensynet til selskapets kreditorer, men også hensynet til aksjonærene, tilsier at det føres betryggende kontroll med at aksjeinnskuddet faktisk foretas som forutsatt. Kontroll med at aksjeinnskudd er foretatt må dessuten antas å være generelt viktig for tilliten til aksjeselskapsformen.

I visse tilfeller er et krav om bekreftelse av at innskuddet er ytt imidlertid uforholdsmessig tyngende for selskapene. Etter utvalgets syn må behovet for en uavhengig bekreftelse av innbetaling av aksjeinnskudd ses i sammenheng med beløpets størrelse. Utvalget erfarer at kostnadene ved å innhente bekreftelse fra revisor eller finansinstitusjon i mange tilfeller fremstår som urimelig høyt. Dette gjelder særlig i de tilfellene hvor innskuddet ikke utgjør mer enn minimumsinnskuddet på 30 000 kroner. I mange tilfeller kan derfor behovet for å innhente en uavhengig bekreftelse ikke forsvare kostnadene med å innhente bekreftelse fra revisor eller finansinstitusjon.

Utvalget foreslår at det ved stiftelse av aksjeselskaper hvor innskuddet utelukkende gjøres med penger, ikke skal stilles krav om en uavhengig bekreftelse av innskuddet hvis det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner. I slike tilfeller bør det være tilstrekkelig med opplysning fra styret om at innskuddet er ytt fullt ut, samt opplysning om at en bankkonto er opprettet i selskapets navn. Kravet om bankkonto innebærer at banken må foreta lovpålagt kontroll i henhold til hvitvaskingsreglene, hvilket anses som et viktig moment for å forebygge økonomisk kriminalitet.

Opplysning om at innskuddet er ytt kan gis direkte i forbindelse med registreringen av selskapet i Foretaksregisteret, for eksempel i form av en avkryssing i den elektroniske meldingen. Opplysning om at en bankkonto i selskapets navn er opprettet kan gis ved at bankkontoen angis i den elektroniske meldingen av selskapet.

Etter utvalgets syn vil forslaget bidra til at det er enklere å stifte nye aksjeselskaper. Se også kapittel 6 hvor det foreslås andre forenklingstiltak ved stiftelse av aksjeselskaper.

For innskudd som overstiger 100 000 kroner, foreslår utvalget en videreføring av gjeldende regler om krav om bekreftelse av at innskuddet er mottatt.

En bekreftelse av at et innskudd er tilført selskapet og stilt til selskapets disposisjon, forutsetter ingen skjønnsmessige vurderinger eller krav om regnskapskompetanse. Uavhengighet, som er et sentralt element i avgivelsen av mange andre former for uttalelser og bekreftelser, er derfor ikke nødvendig for bekreftelse av at et innskudd er ytt. Utvalget mener at det ikke bør kreves at slik bekreftelse må gis av en uavhengig part.

Utvalget foreslår derfor at også advokater skal kunne avgi bekreftelse på at innskudd i penger er mottatt. Advokaters mulighet for å bekrefte innskudd kommer i tillegg til finansinstitusjoner og revisor. Dette kan særlig være praktisk når innskudd skjer til klientkonto som føres av advokat, hvor advokaten vil ha faktisk kunnskap om at innskuddet er foretatt.

En bekreftelse av at et innskudd er mottatt, innebærer et objektivt og solidarisk ansvar etter aksjeloven § 2-19. Det er derfor viktig at den som skal avgi slike bekreftelser er søkegod, for eksempel gjennom en ansvarsforsikring.

På denne bakgrunn foreslår utvalget at aksjeloven § 2-18 endres med hensyn til omfanget av bekreftelser av mottatt innskudd og hvem som kan avgi bekreftelsen, samt tilhørende følgeendring av ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 2-19.

Utvalget har videre vurdert om det skal gjøres ytterligere unntak og lempinger for selskaper som ikke skal ha revisjon av årsregnskapet. Utvalget antar imidlertid at det foreslåtte unntaket fra krav om ekstern bekreftelse av innskudd opp til 100 000 kroner vil gjelde en stor andel av de selskapene som ikke skal ha revisjon. Utvalget foreslår ikke ytterligere lemping av reglene for selskaper som ikke skal ha revisjon av årsregnskapet.

13.4.5.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Forslagene knyttet til stiftelse med innskudd i penger som ikke overstiger 100 000 kroner, er ikke relevante for allmennaksjeselskap, ettersom minimumskapitalen her er en million kroner, jf. allmennaksjeloven § 3-1 (1).

Utvalget foreslår imidlertid at allmennaksjeloven § 2-18 endres slik at også advokater kan bekrefte innskudd i penger, samt tilhørende følgeendring av ansvarsbestemmelsen i allmennaksjeloven § 2-19.

13.4.6 Stiftelse med tingsinnskudd og særskilte rettigheter

13.4.6.1 Gjeldende rett

13.4.6.1.1 Uttalelse om åpningsbalanse

Ved stiftelse med tingsinnskudd kreves det utarbeidet en åpningsbalanse, jf. aksjeloven § 2-8. I punkt 7.3 har utvalget imidlertid foreslått å oppheve dette kravet.

I det følgende behandles kun revisors oppgaver ved utarbeidelse av åpningsbalanser ved stiftelse. Fremstillingen nedenfor er bare relevant dersom utvalgets prinsipale forslag om å oppheve kravet til åpningsbalanse ikke tas til følge.

Det følger av aksjeloven § 2-8 (2) at revisor skal avgi erklæring om at åpningsbalansen er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler. Kravet til erklæring fra revisor gjelder også for selskap som ikke skal ha revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7-6. Revisors bekreftelse av åpningsbalansen skal sendes Foretaksregisteret ved stiftelse av selskapet, jf. foretaksregisterloven § 4-4 (1) bokstav e) nr. 1.

Revisors arbeid med å avgi uttalelse om åpningsbalansen reguleres av SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen. I standarden punkt 86 fremgår det at:

«Åpningsbalansen skal vise eiendeler, gjeld og egenkapital som selskapet i henhold til stiftelsesdokumentet skal tilføres. Det er regnskapslovens presentasjons- og klassifikasjonsregler for balanseoppstillinger som skal benyttes. Det gis også opplysning om hvilket rammeverk for finansiell rapportering som er lagt til grunn.

Åpningsbalansen skal videre vise at selskapet har en egenkapital som minst svarer til selskapets aksjekapital. Dette gjelder likevel ikke så langt aksjeinnskudd skal brukes til dekning av stiftelsesutgifter i samsvar med ASL/ASAL § 2-5, jf. § 2-8 fjerde ledd.»

I tilknytning til første avsnitt av punkt 86 hersker det en viss usikkerhet, idet Justisdepartementet i et brev av 5. juli 1999 har gitt uttrykk for at eiendeler som gjøres opp etter stiftelsestidspunktet, skal føres opp som en fordring på stifter i åpningsbalansen. En åpningsbalanse med fordring på stifter vil i liten grad gi relevant informasjon. Åpningsbalanser blir i praksis i de fleste tilfeller utarbeidet slik at de viser de eiendeler og eventuelt gjeldsposter som skal tilføres selskapet, uavhengig av om disse allerede er ytt eller skal gjøres opp etter stiftelsestidspunktet.

Revisors kontroll er omhandlet i standarden punkt 90 og 91:

«Revisor må kontrollere at eiendelene kan føres opp i balansen, at presentasjon og klassifisering av eiendelene er tilfredsstillende, og at balansen er datert og undertegnet. Revisor må også kontrollere presentasjon og klassifisering av gjeld, latente forpliktelser og heftelser. Revisors kontroller og uttalelse retter seg bare mot presentasjon og klassifisering av eiendeler, gjeld og egenkapital. Revisor kontrollerer og uttaler seg om verdsettelse av tingsinnskudd i forbindelse med uttalelsen om redegjørelsen. Eksistens og tilhørighet dekkes av revisors uttalelse om at innskuddet er mottatt av selskapet, men kontrollhandlinger rettet mot eksistens og tilhørighet utføres ofte samtidig med revisors uttalelser om åpningsbalansen og redegjørelsen. Det er derfor vanligvis hensiktsmessig å kombinere kontrollhandlinger slik at de dekker flere målsettinger samtidig. Når en stifter er en juridisk person, kontrollerer revisor at åpningsbalansen er undertegnet av en fysisk person med signaturrett.

Revisors kontrollhandlinger må også omfatte eventuelle utgifter til stiftelse som skal dekkes av selskapet.»

13.4.6.1.2 Uttalelse om redegjørelse

Stifternes plikt til å utarbeide redegjørelse ved stiftelse av aksjeselskaper med tingsinnskudd er behandlet i punkt 7.4. I det følgende behandles kun revisors oppgaver i forbindelse med styrets redegjørelse om tingsinnskuddet.

Det følger av aksjeloven § 2-6 (2) tredje punktum at redegjørelsen om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger «skal være bekreftet av revisor». Regler om revisors undersøkelsesrett mv. i revisorloven § 5-2 tredje ledd gjelder tilsvarende. Revisors uttalelse om redegjørelsen skal avgis også for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet.

For allmennaksjeselskap kreves det at redegjørelsen utarbeides av én eller flere uavhengige sakkyndige, jf. allmennaksjeloven § 2-6 (2) første punktum. Som uavhengig sakkyndig skal det benyttes revisor, jf. allmennaksjeloven § 2-6 (2) annet punktum. Det er imidlertid ikke krav om at dette må være selskapets revisor, jf. Prop. 51 L (2010–2011) side 63. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengige sakkyndige, jf. allmennaksjeloven § 2-6 (2) tredje punktum. Slik forskrift er ikke gitt.

I Ot.prp. nr. 36 (1993–94) side 52 drøfter Justisdepartementet behovet for å ha regler om styrets redegjørelser og revisors bekreftelse, og det vises til et kontrollbehov for å unngå misligheter. Deler av departementets uttalelse er inntatt i punkt 7.4.2.

Justisdepartementet foretar her en samlet drøftelse av behovet for krav til styrets redegjørelser og revisors bekreftelse, noe som må ses i lys av at utgangspunktet fra 2. selskapsdirektiv art. 10 er at redegjørelsen i allmennaksjeselskap skal utarbeides av en uavhengig sakkyndig. For aksjeselskaper ble det imidlertid gjennomført en forenkling, slik at stifterne selv kan utarbeide redegjørelsen og den uavhengige sakkyndiges rolle er begrenset til at revisor skal avgi en bekreftelse.

Revisors arbeid med å bekrefte styrets redegjørelse ved tingsinnskudd reguleres av SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen. Standarden punkt 64, deler av punkt 66, punkt 67, deler av punkt 68, samt punkt 70 og 71 angir de mest sentrale kravene og vurderingstemaene for revisor:

«64. For AS må revisor ta stilling til og uttale seg om hvorvidt opplysninger loven krever er gitt, og ta stilling til og uttale seg om stifternes eller styrets vurdering av innskuddets verdi.

Dersom revisor blir kjent med feil eller mangler i informasjonen som har betydning for revisors uttalelse og informasjonen ikke korrigeres, må revisor trekke seg fra det konkrete attestasjonsoppdraget, og ikke avgi uttalelse eller bekreftelse.

66. Revisor må ikke delta i beslutningsprosessen eller foreta verdsettelse av det enkelte innskudd eller erverv når revisor utarbeider redegjørelser som uavhengig sakkyndig eller når revisor uttaler seg om redegjørelser. Det er en forutsetning at det fra stifternes eller styrets side er foretatt en verdsettelse av det enkelte innskudd eller erverv før revisor gir sin uttalelse. (…)

67. Omfanget av revisors arbeid vil blant annet avhenge av eiendelenes karakter og kvaliteten på den foreliggende verdivurdering og dokumentasjon for denne. Vurderingen av virkelig verdi baseres derfor på om verdien er forsvarlig ved at den gir uttrykk for et beste estimat på grunnlag av de foreliggende forutsetninger, og om de anvendte forutsetninger og metoder for beregning framstår som rimelige. Ved kontroll av virkelige verdier innenfor rammen av regnskapslovens regler er veiledningen i ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger» og ISA 550 «Nærstående parter» relevant. Revisor vurderer om det er behov for å innhente skriftlig uttalelse fra ledelsen i overensstemmelse med ISA 580 «Skriftlige uttalelser». Revisors kontroller rettes normalt mot verdsettelse til virkelig verdi, selv om bestemmelsene om redegjørelse i § 2-6 [aksjeloven og allmennaksjeloven] er begrenset til at verdien minst må tilsvare avtalt vederlag. Kompleksiteten i transaksjonen kan gjøre det nødvendig for revisor å bygge på en eksperts arbeid, jf. ISA 620 «Bruk av arbeidet til en ekspert engasjert av revisor».

68. Tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler som skal skytes inn ved stiftelse, kan tidligst være fire uker før stiftelsen. Ved sin bekreftelse av redegjørelsen/sakkyndige redegjørelse tar revisor stilling til stifternes vurdering av innskuddets verdi.

Blir revisor kjent med at det etter tidspunkt for revisors bekreftelse av redegjørelsen eller sakkyndige redegjørelse har oppstått en vesentlig mangel som medfører at selskapet ikke kan stiftes på foreliggende grunnlag, må revisor gjøre stifterne oppmerksom på dette forholdet.(…)

70. Revisor må uttale seg om det samlede aksjeinnskuddet, det vil si pålydende og eventuell overkurs, og må innrette sine kontrollhandlinger mot dette. Revisor må kontrollere om redegjørelsen er datert og undertegnet.

71. Revisors kontrollhandlinger må også omfatte eventuelle utgifter til stiftelse og kapitalforhøyelse som skal dekkes av selskapet.»

13.4.6.1.3 Innskuddsbekreftelse

Ved tingsinnskudd skal revisor bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet, jf. aksjeloven § 2-18 (2).

Revisors arbeid med å avgi bekreftelse om at tingsinnskuddet er mottatt reguleres av SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen. I standarden punkt 102, 103, 104 og 105 fremgår det at:

«102: Ved stiftelse eller kapitalforhøyelse med tingsinnskudd må revisor kontrollere at selskapet har overtatt ubetinget eiendomsrett til tingsinnskuddet. Det innebærer at det må foreligge en klar og ubetinget skriftlig avtale om at eiendomsretten er overført til selskapet, og at det ikke er påført ytterligere krav og heftelser. Verdsettelsen av innskuddet kontrolleres ved utarbeidelse av sakkyndig redegjørelse/bekreftelse av redegjørelse, og bekreftes ikke på nytt ved bekreftelse av mottatt innskudd.

103: Ved realregistrerbare formuesgoder må revisor kontrollere at selskapet har dokumentasjon som normalt er tilstrekkelig for å oppnå rettsvern for selskapet, uten ytterligere medvirkning fra hjemmelshaver.

104: Dersom revisor blir kjent med at det mellom tidspunkt for redegjørelse og stiftelsestidspunktet har oppstått en mangel ved innskuddet som medfører at selskapet ikke kan stiftes på foreliggende grunnlag, må revisor gjøre stifterne oppmerksom på dette forholdet. Tilsvarende gjelder ved kapitalforhøyelser. Selskapet vil ha risikoen for verdiendringer etter stiftelsestidspunktet. Dersom det som skytes inn har falt vesentlig i verdi fram til stiftelsestidspunktet eller tidspunktet for kapitalforhøyelsen, må stifterne eller deltakerne i kapitalforhøyelsen sørge for at underdekningen blir fylt opp, eventuelt at selskapet stiftes med en lavere nominell aksjekapital eller at det foretas en lavere nominell kapitalforhøyelse.

105: Revisor må kontrollere om det mellom tidspunkt for redegjørelse og oppgjør har oppstått en faktisk eller rettslig mangel. Dersom slik mangel har oppstått, kan ikke revisor bekrefte at innskuddet er mottatt uten at det skjer en tilleggsinnbetaling som tilsvarer mangelen (jf. ASL/ASAL § 2-14). Verdifall i perioden fra tidspunktet for redegjørelsen frem til oppgjør, f.eks. et fall i eiendomsmarkedet, anses ikke som mangel ved tingsinnskuddet.»

Styrets medlemmer og revisor som har avgitt bekreftelse etter § 2-18 (2), er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjeinnskudd, jf. aksjeloven § 2-19 (1). Ansvaret gjelder selv om det ikke er voldt skade. Ansvaret gjelder imidlertid ikke dersom mangelen skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger, jf. aksjeloven § 2-19 (2).

13.4.6.2 Dansk og svensk rett

I dansk rett kreves det åpningsbalanse dersom det skal skytes inn en bestående virksomhet som tingsinnskudd, jf. selskabsloven § 36. Er selskapet revisjonspliktig, skal det også være en erklæring fra revisor om åpningsbalansen, jf. selskabsloven § 37. I svensk retter det ingen krav om opprettelse eller revisorbekreftelse av åpningsbalanse ved stiftelse.

Etter dansk rett skal uavhengige sakkyndige som hovedregel utarbeide en vurderingsberetning, jf. selskabsloven § 36 til § 38. Vurderingsberetningen har et innhold som tilsvarer kravene til innhold i styrets redegjørelser etter norske regler, jf. omtalen i punkt 7.4. Revisor kan utpekes som uavhengig sakkyndig. Etter selskabsloven § 38 er det unntak for visse eiendeler. Dette er i all hovedsak de samme unntak som i norsk rett er omhandlet i forskrift, og som er nærmere beskrevet i punkt 7.4.4.4.

Etter svensk rett skal en revisor utarbeide et «yttrande» med innhold som i hovedtrekk er overensstemmende med de norske kravene til innhold i styrets redegjørelse ved tingsinnskudd, jf. punkt 7.4. Revisor skal i samme «yttrande» også uttale seg om at tingsinnskuddet er tilført bolaget. Bestemmelsene fremgår av aktiebolagslagen 2. kap. 19 §.

Etter den danske selskabsloven § 40 skal det innsendes bevis for at minsteandelen av kapitalen er innbetalt.

I svensk rett kreves det at redegjørelsen for tingsinnskuddet, verdien mv. også omfatter en bekreftelse fra revisor av at tingsinnskuddet er tilført selskapet, jf. punkt 13.4.6.1.2.

13.4.6.3 Utvalgets vurderinger

13.4.6.3.1 Uttalelse om åpningsbalanse

Dersom kravet om åpningsbalanser videreføres i strid med aksjelovutvalgets forslag i punkt 7.3.2, mener utvalget at kravet om revisjon av åpningsbalanser må oppheves. Det fremgår av punkt 13.4.6.1 at revisors kontroll er knyttet til om redegjørelsen dekker verdien og beskrivelsen av innskuddet, vederlaget i form av aksjekapital og overkurs, samt utgiftene ved innskuddet. Det ytterligere arbeid som revisor gjennomfører for å uttale seg om utkast til åpningsbalanse, gjelder presentasjon og klassifisering. I tillegg er det også en viss usikkerhet om innskuddene skal presenteres i samsvar med det som skal tilføres selskapet, eller om det skal være ført opp som fordring på stifterne i den grad innskuddet ikke er tilført før stiftelsen.

Utvalget mener at nytteverdien av revisors uttalelse om åpningsbalansen er begrenset og ikke oppveier kostnadene selskapene påføres for utarbeidelsen. Ettersom forslag om opphevelse av revisjon av åpningsbalanse er en subsidiær løsning, fremmer ikke utvalget lovforslag for denne løsningen.

Etter utvalgets oppfatning bør det ikke under noen omstendighet stilles krav om at revisor skal avgi uttalelse om åpningsbalansen for selskap som ikke skal ha revisjon av årsregnskapet. For selskaper som ikke har revisjon, fremstår det som inkonsistent at revisor må bekrefte åpningsbalansen samtidig som det ikke oppstilles krav om revisjon av senere årsregnskap. Kostnaden ved å innhente uttalelsen kan for disse selskapene være høyere enn for selskap som skal ha revisjon av årsregnskapet, fordi det ikke foreligger synergieffekter og mulige kostnadsbesparelser i den etterfølgende revisjonen av årsregnskapet. Ettersom forslag om å oppheve revisjon av åpningsbalanse for selskaper som ikke har revisjon, er en tertiær drøftelse, fremmer ikke utvalget lovforslag for denne løsningen.

13.4.6.3.2 Uttalelse om redegjørelse

Utvalget foreslår i punkt 7.4 å videreføre kravene til redegjørelse ved tingsinnskudd mv., herunder at det fortsatt ikke skal være krav om at redegjørelsen utarbeides av en uavhengig sakkyndig.

I punkt 13.4.3.1 er det redegjort for behovet for særattestasjoner. Det fremgår blant annet at revisors arbeid omfatter kontroll av redegjørelsens innhold, innskuddets eksistens og verdi, samlet aksjeinnskudd og utgifter til stiftelsen. Det er etter utvalgets oppfatning gode grunner til at stiftelse med tingsinnskudd skal være gjenstand for slike kontroller. Hensynet til kreditorvern og behovet for at opplysninger i Foretaksregisteret er pålitelige, tilsier at det videreføres krav om en uavhengig uttalelse om redegjørelsen.

Utvalget har vurdert om kretsen som kan avgi uttalelser om redegjørelser, bør utvides til å gjelde andre enn revisorer. Mange yrkesgrupper kan ha spisskompetanse når det gjelder vurdering av enkelte typer av eiendeler, og de kan derfor ha spesielt gode forutsetninger for å avgi uttalelser ved tingsinnskudd med disse eiendelene. Det antas for eksempel at eiendomsmeglere har kompetanse som gjør dem egnet til å uttale seg om verdien av tingsinnskudd i form av fast eiendom. Utvalget ser samtidig at en eventuell differensiering av hvem som kan uttale seg om forskjellige former av tingsinnskudd, kan gjøre regelverket komplisert og uoversiktlig.

Ved vurderingen av hvem som kan avgi uttalelser om redegjørelser ved tingsinnskudd, har utvalget lagt vekt på uavhengighet, regulering av hvilket kontrollarbeid som ligger til grunn for uttalelsene, og regnskapsfaglig kompetanse.

Etter utvalgets syn vil en bekreftelse som gis av en uavhengig part, gi større reell kontroll av de forhold som bekreftes, og motvirke at transaksjonen innebærer misligheter, forskjellsbehandling av aksjonærer eller skjulte formuesoverføringer.

For revisorer fremkommer krav til uavhengighet gjennom revisorloven og kravet til god revisjonsskikk. Revisors arbeid med særattestasjoner omfattes av revisorlovens krav til god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 1-1 tredje ledd. Videre gjør krav til utdanning, etterutdanning og praksis at revisorer har kvalifikasjoner og kompetanse som gjør disse egnet til å avgi uttalelser om redegjørelser ved tingsinnskudd. Utdanningen dekker sentrale områder som regnskapsutdanning, verdivurderingsopplæring, juridisk utdanning og forsvarlig krav til dokumentasjon. Revisors ansvar gjennom revisorloven § 8-1, som også gjelder også for revisors arbeid med særattestasjoner, er videre et moment i utvalgets vurdering.

Samlet sett tilsier dette at revisor er spesielt egnet til å bekrefte redegjørelsene. Utvalget går ikke inn for at kretsen som kan avgi uttalelser om redegjørelser, bør utvides.

Utvalget har videre vurdert om det skal gjøres unntak fra krav om uavhengig uttalelse om redegjørelsen for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. Kostnadene forbundet med en slik uttalelse kan ofte være forholdsmessig høyere for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapene. Videre kan det fremstå som inkonsistent at det kreves en uavhengig uttalelse om en redegjørelse ved tingsinnskudd, men ikke revisjon av årsregnskapet. På den annen side kan det hevdes å være et større behov for en uavhengig uttalelse ved tingsinnskudd i et selskap som ikke skal ha revisjon av årsregnskapene, ettersom det dermed ikke vil være en kontroll i en etterfølgende revisjon. Utvalget har videre lagt vekt på at stifterne har adgang til å stifte selskapet med innskudd i penger. Det er ikke unaturlig at valg av en mer komplisert metode med tingsinnskudd også medfører tilleggskrav om uavhengig bekreftelse. Endelig peker utvalget på de lempinger som foreslås når det gjelder innskudd som skjer i samsvar med skattereglene for skattefri omdanning, som er beskrevet i punkt 7.4.4.4. Slik omdanning av enkeltpersonsforetak og deltakerlignet selskap vil typisk kunne være aktuelt for aksjeselskap som ikke skal ha revisjon av årsregnskapet.

Utvalget mener derfor at det ikke skal gjøres unntak fra krav om uavhengig uttalelse om redegjørelsen for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

13.4.6.3.3 Innskuddsbekreftelse

I punkt 13.4.5.3 foreslår utvalget å videreføre regler om bekreftelse av mottatt kontantinnskudd, dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuelt overkurs overstiger 100 000 kroner. Etter utvalgets oppfatning tilsier hensynet til kreditorvernet, samt at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret skal være riktige, at det også er behov for en slik bekreftelse ved tingsinnskudd. Utvalget går imidlertid ikke inn for en tilsvarende beløpsgrense som for innskudd i penger. Hensynet til forenklinger for nystiftede selskaper er etter utvalgets oppfatning tilstrekkelig ivaretatt gjennom forslaget til lemping av regler om stiftelse med innskudd i penger.

I punkt 13.4.5.3 har utvalget foreslått å utvide kretsen av personer som kan bekrefte at innskuddet er mottatt. Etter utvalgets syn gjør de samme argumenter seg gjeldende ved tingsinnskudd. Utvalget foreslår derfor at også finansforetak og advokater kan bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt. Utvalget foreslår i samsvar med dette å endre aksjeloven § 2-18, slik at også finansforetak og advokater kan bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt, samt tilhørende endring i ansvarsreglene i aksjeloven § 2-19.

Utvalget har videre vurdert om det skal gjøres unntak fra krav om bekreftelse av at tingsinnskuddet er mottatt for selskaper som ikke skal ha revisjon av årsregnskapet. Utvalget viser her til at kretsen som kan bekrefte at innskuddet er mottatt, er utvidet. Argumentasjon som bygger på sammenheng mellom revisjon av årsregnskapet og om det kreves bekreftelse av at tingsinnskuddet er mottatt, blir etter dette ikke like relevant. På samme måte som når det gjelder uttalelse om redegjørelsen, viser utvalget også her til at et selskap kan stiftes med innskudd i penger og de lempinger som utvalget foreslår for dette. Det vises også til de foreslåtte lempinger for innskudd som skjer i form av omdanning etter skattereglene av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap, jf. punkt 7.4.4.4. Ved valg av en mer komplisert fremgangsmåte med flere potensielle problemstillinger knyttet til om selskapet virkelig får full rådighet over innskuddet, mener utvalget at nytteverdien av en bekreftelse av innskuddet vil overstige kostnadene.

Utvalget mener derfor at det ikke skal gjøres unntak fra krav om bekreftelse av at tingsinnskuddet er mottatt for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

13.4.6.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Ettersom utvalgets drøftelse av revisors oppgaver i forbindelse med åpningsbalansen er av subsidiær art, har utvalget ikke foretatt noen selvstendig drøftelse av dette spørsmålet for allmennaksjeselskaper. Utvalget har heller ikke drøftet revisors oppgaver med å bekrefte redegjørelser, ettersom utvalget ikke foreslår endringer for aksjeselskaper.

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for krav om bekreftelse av tingsinnskudd i allmennaksjeselskaper, som for aksjeselskaper. Utvalget foreslår derfor at allmennaksjeloven § 2-18 endres, slik at også advokater og finansinstitusjoner kan bekrefte at tingsinnskudd er mottatt, samt tilhørende følgeendring av ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 2-19.

13.4.7 Kapitalforhøyelse med innskudd i penger

13.4.7.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 10-9 (2) tredje og fjerde punktum at revisor eller finansinstitusjon skal bekrefte at selskapet har mottatt innskuddet ved kapitalforhøyelse, dersom innskuddet er i penger. Krav om bekreftelse gjelder uavhengig av kapitalforhøyelsens størrelse. Ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 2-19 gjelder tilsvarende ved kapitalforhøyelse, jf. aksjeloven § 10-9 (2).

13.4.7.2 Utvalgets vurderinger

I punkt 13.4.5.3 foreslår utvalget at det ikke skal være nødvendig å bekrefte mottatt innskudd i penger, dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuelt overkurs er mindre enn 100 000 norske kroner.

Utvalget ser at det kan argumenteres for at samme forenkling bør gjennomføres også for kapitalforhøyelse med innskudd i penger. På den annen side vil unntak fra bekreftelse av innskudd med inntil 100 000 kroner åpne for omgåelsesmuligheter ved at det kan foretas kapitalutvidelser med flere små innskudd som til sammen kan utgjøre betydelige beløp. Et alternativ kunne være å legge inn en tilleggsbetingelse med en samlet maksimumsgrense for aksjekapitalens størrelse. Reglene måtte imidlertid bli nokså kompliserte. For eksempel ville det vært nødvendig med regler om hva som skal bekreftes når maksimumsgrensen overskrides; skal bare den siste kapitalforhøyelsen eller alle tidligere innskudd i så fall bekreftes? Videre måtte det trolig reguleres hvordan andre kapitalforhøyelser med tingsinnskudd, gjeldskonvertering eller fondsemisjon, samt kapitalnedsettelse, skal vurderes i forhold til en slik fastsatt maksimumsgrense. Utvalget mener at en tilleggsbetingelse med maksimalt samlet aksjekapital for å lempe på kravene for bekreftelse av innskudd i penger, ville medføre at regelverket blir mer komplisert og uoversiktlig. Uten en slik tilleggsbetingelse, mener utvalget at det åpnes for omgåelser hvor det er vanskelig fullt ut å overskue konsekvensene.

Utvalget har også lagt vekt på at lemping av kravene ved stiftelse av selskap medfører at det er enklere å tilrettelegge for oppstart av ny næringsvirksomhet, mens det ikke nødvendigvis fremstår som like nødvendig for eksisterende selskaper som skal forhøye aksjekapitalen. Videre mener utvalget at det er hensiktsmessig å avvente erfaringer med lemping av reglene om krav til bekreftelse ved stiftelse med kontantinnskudd, før det vedtas tilvarende regler for kapitalforhøyelser.

På denne bakgrunn foreslår utvalget ikke de samme lempinger ved kapitalforhøyelse med innskudd i penger, som for stiftelser. Utvalget vil likevel i det følgende vurdere enkelte andre forslag til forenklinger.

Innskudd i penger til selskapets konto gir opphav til enkelte spesielle spørsmål som også har betydning for om det kan avgis bekreftelse på at selskapet har mottatt innskudd i penger. Disse spørsmålene er nærmere behandlet i punkt 7.14.

I punkt 13.4.5.3 har utvalget foreslått å utvide kretsen av personer som kan bekrefte at innskuddet er mottatt. Etter utvalgets syn gjør de samme argumenter seg gjeldende ved kapitalforhøyelse med penger. Utvalget foreslår i samsvar med dette å endre aksjeloven § 10-9, slik at også advokater kan bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt.

Utvalget har videre vurdert om det skal gjøres særskilte unntak for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, men har ikke funnet tilstrekkelige argumenter for å fremme slike forslag. Innskudd i penger kan bekreftes av finansforetak og revisor, med en foreslått utvidelse til at også advokater skal kunne bekrefte innskudd i penger. Et skille mellom selskap som har revisjon av årsregnskapet og selskap som ikke har det, fremstår ut fra dette ikke som velbegrunnet.

13.4.7.3 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for kapitalforhøyelse med penger for allmennaksjeselskaper som for aksjeselskaper. Utvalget foreslår å endre allmennaksjeloven § 10-9 til at advokater også skal ha adgang til å bekrefte at innskuddet er mottatt ved kapitalforhøyelse med penger.

For allmennaksjeselskap kan regelen om særskilt innbetalingskonto etter allmennaksjeloven § 10-13 ikke fravikes. Utvalget foreslår at det i allmennaksjeloven § 10-9 klargjøres at en eventuell innbetaling i forkant av beslutning om kapitalforhøyelse kan behandles som innskudd i penger, forutsatt at innbetalingen er skjedd til en særskilt innbetalingskonto etter allmennaksjeloven § 10-13.

13.4.8 Kapitalforhøyelse med tingsinnskudd og særskilte rettigheter

13.4.8.1 Gjeldende rett

Ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd og andre særskilte rettigheter skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse etter reglene i aksjelovene § 2-6 (1) og (2), jf. aksjelovene § 10-2 (3). Se punkt 7.4 for nærmere om kravene til styrets redegjørelse.

Ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd gjelder derfor de samme kravene til revisors bekreftelse av styrets redegjørelse som for revisors bekreftelse av styrets redegjørelser ved stiftelse med tingsinnskudd, jf. 13.4.6.1.2.

Revisor skal videre bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet, jf. aksjelovene § 10-9 og punkt 13.4.6.1.2 om revisors arbeid.

13.4.8.2 Utvalgets vurderinger

I punkt 7.4 foreslås det å videreføre kravene til redegjørelse ved tingsinnskudd mv. Utvalget foreslår imidlertid å innføre egne regler for kapitalforhøyelse ved gjeldskonvertering (motregning). Se nærmere punkt 13.4.9. Som en konsekvens foreslår utvalget å endre aksjeloven § 10-9, slik at det fremgår at bekreftelse av innskudd ved gjeldskonvertering skjer samtidig med revisors uttalelse om redegjørelsen for gjeldskonverteringen.

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd som ved stiftelse med tingsinnskudd, jf. punkt 13.4.6.3. Utvalget foreslår derfor at det ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd fortsatt skal gjelde et krav om at selskapet må innhente en uavhengig bekreftelse fra revisor av styrets redegjørelse, men at kretsen i aksjeloven § 10-9 (2) for hvem som kan bekrefte mottak av aksjeinnskudd, utvides tilvarende som ved stiftelse med tingsinnskudd.

13.4.8.3 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for kapitalforhøyelse med tingsinnskudd og andre særskilte rettigheter for allmennaksjeselskaper, som for aksjeselskaper.

Utvalget foreslår derfor å endre allmennaksjeloven § 10-9 slik at også advokater og finansinstitusjon kan bekrefte at tingsinnskudd og andre særskilte rettigheter er mottatt.

13.4.9 Kapitalforhøyelse med gjelds- konvertering (motregning)

13.4.9.1 Gjeldende rett

I punkt 7.4.4.3 har utvalget foreslått å innføre en ny lovbestemmelse i aksjeloven kapittel 10 om styrets plikt til å utarbeide en redegjørelse i forbindelse med kapitalforhøyelse ved gjeldskonvertering (motregning). Etter gjeldende rett er kapitalforhøyelse med gjeldskonvertering regulert av de alminnelige regler om kapitalforhøyelse med tingsinnskudd, jf. aksjeloven § 10-2 sml. § 2-6. Ved gjeldskonvertering foretas det derfor praktiske tilpasninger av redegjørelsens form og innhold.

Revisors arbeid med å bekrefte styrets redegjørelse ved gjeldskonvertering reguleres av SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen. Standarden punkt 82 er tilpasset at redegjørelsen gjelder gjeldskonvertering. Her fremgår det at:

«82. Revisor må kontrollere at gjelden som skal motregnes, er reell på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning og at det foreligger en klar og betingelsesløs avtale om motregning av gjelden, og at redegjørelsen er datert og undertegnet. Revisor kan ikke avgi uttalelse dersom gjelden åpenbart er oppstått ved transaksjoner som ikke har forretningsmessig grunnlag. Revisors kontrollhandlinger rettes mot at gjelden er en reell betalingsforpliktelse og at beskrivelsen av den er hensiktsmessig og tilstrekkelig som grunnlag for vurdering av gjelden som oppgjør for innskuddsforpliktelsen for aksjer.»

Revisor skal etter aksjeloven § 10-9 (2) bekrefte at innskuddet er mottatt. Ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 2-19 gjelder også for kapitalforhøyelse med gjeldskonvertering. Revisors arbeid med å bekrefte at innskuddet er mottatt reguleres av SA 3802 punkt 111, hvor det fremgår:

«Før revisor avgir bekreftelse til Foretaksregisteret om motregning, må revisor kontrollere at det eksisterer en reell betalingsforpliktelse (gjeld) og at det foreligger bindende erklæring om motregning.»

13.4.9.2 Dansk og svensk rett

Dansk rett krever i utgangspunktet at det gis bestemte opplysninger om gjeldskonvertering etter selskabsloven § 161, men dette kravet kan fravikes dersom det er enighet mellom aksjonærene. Det er ingen krav til revisors bekreftelse ved gjeldskonvertering.

Etter svensk rett skal det ved kapitalforhøyelse med gjeldskonvertering («kvittning») etter aktiebolagslagen 13. kap. 7 § avgis en redegjørelse med nærmere opplysninger om gjeldskonverteringen. Revisor har tilsvarende oppgaver som ved tingsinnskudd.

13.4.9.3 Utvalgets vurderinger

I tilknytning til beslutning om kapitalforhøyelse, skal det foretas en verdsettelse av tingsinnskudd, jf. aksjeloven § 10-2 (3) sml. § 2-6. Verdsettelsen kan skje tidligst fire uker før beslutning om kapitalforhøyelsen. Verdien av tingsinnskuddet kan endres frem til innskuddet mottas av selskapet. Det er derfor behov for to adskilte uttalelser; en første uttalelse om redegjørelsen og verdiene, og en etterfølgende bekreftelse av at selskapet har mottatt innskuddet.

Ved gjeldskonvertering er det ikke tilsvarende behov for en forutgående verdsettelse. En gjeldspost har i denne sammenhengen en verdi som normalt tilsvarer gjeldens pålydende. Foreligger det underskudd og svak eller negativ egenkapital, vil verdien av fordringen for fordringshaveren være usikker, og fordringen kan ofte være lavere enn pålydende. For selskapet som får gjeld konvertert til egenkapital, er dette ikke en aktuell problemstilling, da gjelden konverteres til en fordring (aksje med betinget krav på utbytte) med svakere prioritet. Konverteringen har derfor full verdi for selskapet.

Utvalget foreslår derfor at uttalelsen om redegjørelsen og innskuddsbekreftelsen kan avgis samlet. De momenter som i punkt 13.4.6.1.2 er trukket frem i drøftelsen av uavhengige uttalelser om redegjørelser for tingsinnskudd, gjør seg etter utvalgets oppfatning også gjeldende ved gjeldskonvertering. Utvalgets forslag innebærer at det skal være en samlet uttalelse om redegjørelsen for gjeldskonverteringen og bekreftelse av at innskuddet i form av gjeldskonverteringen er gjennomført. Utvalget foreslår ingen utvidelse av kretsen som kan avgi denne bekreftelsen, men at denne bekreftelsen fortsatt skal avgis av revisor.

Utvalget har videre vurdert om det bør gis ytterligere lempinger for foretak som ikke har revisjon av årsregnskapet. En uavhengig uttalelse om redegjørelsen for gjeldskonvertering med samtidig bekreftelse av at gjeldskonverteringen, kan være mer krevende og kostbar for et selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. På den annen side vil det ikke bli gjennomført kontroll av regnskapsført gjeld og aksjekapital gjennom revisjon av årsregnskapet. Dette kan tale for at det er behov for en bekreftelse av gjeldskonverteringen. Ettersom krav om bekreftelse av at aksjekapitalinnskudd er ytt har en viktig kontrollfunksjon, mener utvalget at det bør foretas en fornyet vurdering av eventuell lemping for foretak som ikke har revisjon av årsregnskapet. Vurderingen bør først skje når det er vunnet erfaring med de forenklinger som utvalget har foreslått for gjeldskonvertering.

I punkt 7.4.4.3 foreslår utvalget en utvidelse av kravene til redegjørelse ved gjeldskonvertering i tilfeller hvor det i løpet av en toårsperiode forut for gjeldskonverteringen, regnet fra dato for redegjørelsen om gjeldskonverteringen, har vært gjennomført en transaksjon som er informasjonspliktig etter forslaget til ny § 3-8. I slike tilfeller skal informasjon om dette fremgå av redegjørelsen. Har transaksjonen gitt opphav til, eller på annen måte har direkte sammenheng med den gjeld som skal konverteres, skal det gis opplysninger om transaksjonen som om det hadde vært et tingsinnskudd. Revisors uttalelse om redegjørelsen og bekreftelse av innskuddet kan også i slike tilfeller avgis samlet. Transaksjonen som det skal redegjøres for at er gjennomført, og eventuelle verdiendringer, vil ikke ha noen innvirkning på størrelsen på gjelden som skal konverteres.

13.4.9.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

I utgangspunktet gjør hensynene for aksjeselskaper seg også gjeldende for allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper henvender seg imidlertid til en ikke navngitt krets. Dette tilsier at det kan være problemstillinger forbundet med at revisors uttalelse om redegjørelsen først kommer etter at generalforsamlingen har besluttet at gjeldskonvertering skal gjennomføres. Utvalget foreslår derfor at det ikke inntas tilsvarende regler i allmennaksjeloven. Utvalget har ikke gått nærmere inn på om selskapsdirektivet kan være til hinder for tilsvarende endringer i allmennaksjeloven.

For allmennaksjeselskaper skal nærmere angitte avtaler uansett behandles i henhold til allmennaksjeloven § 3-8.

13.4.10 Kapitalforhøyelse gjennom fondsemisjon

13.4.10.1 Gjeldende rett

Aksjelovene stiller ikke krav om uttalelser eller bekreftelser ved fondsemisjon. En fondsemisjon er en ren intern ompostering, hvor andre egenkapitalposter reduseres med tilsvarende økning av aksjekapital.

Foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e) forstås imidlertid slik at revisor skal avgi en uttalelse til Foretaksregisteret om at overføringen er gjort innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter aksjelovene § 8-1. Kravet gjelder også for aksjeselskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

13.4.10.2 Dansk og svensk rett

Det stilles ingen krav til bekreftelser fra revisor ved fondsemisjon etter dansk eller svensk rett.

13.4.10.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget antar at nytteverdien av bekreftelse av fondsemisjon er lav, idet fondsemisjon er en ren intern ompostering. Muligheten for feil består først og fremst i at det overføres mer til aksjekapital enn tillatt ut fra rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Etter utvalgets syn kan denne risikoen ikke forsvare et krav om uavhengig uttalelse. Dersom aksjekapitalen senere skal nedsettes med utbetaling, vil det være krav om kreditorvarsel. En for stor fondsemisjon kan derfor neppe medføre for store utdelinger fra selskapet.

Utvalget foreslår ikke at det skal være påkrevd med bekreftelse ved fondsemisjon. Utvalget finner imidlertid ikke grunn til å foreslå lovendring om dette, da utvalget mener at en slik løsning allerede ligger innenfor gjeldende regulering.

For selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, kan kostnadene med å innhente en uavhengig uttalelse ved fondsemisjonen være forholdsmessig høyere enn for selskaper med revisjon. Utvalget mener derfor at dersom dagens krav i foretaksregisterloven om uttalelse likevel videreføres, bør det gjøres unntak fra kravet om å innhente en uavhengig bekreftelse for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

13.4.11 Kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte

13.4.11.1 Gjeldende rett

Ved melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, krever foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h) at det skal vedlegges en erklæring fra revisor, jf. aksjeloven § 12-1 (1) nr. 1 og § 12-5 (1). Kravet om revisorbekreftelse har imidlertid ingen materiell forankring i aksjeloven. Kravet gjelder også for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet.

Ifølge Ot.prp. nr. 72 (1994–95) side 30 er begrunnelsen for at det skal vedlegges en erklæring fra revisor at:

«Revisor vil være den nærmeste til å kunne bekrefte at nedsettingsbeløpet går til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, jf. aksjeloven §§ 6-1 og 6-2. Også det faktum at det som hovedregel ikke kunngjøres kreditorvarsel i disse tilfellene, tilsier at revisorerklæring bør bli vedlagt meldingen om kapitalnedsettingen».

Hvis selskapet i tillegg ønsker å gjennomføre nedsettelse til dekning av tap med kreditorfrist i henhold til aksjeloven § 12-6, jf. § 12-5 (1) siste alternativ, skal det i tillegg foreligge en uttalelse om forholdet til selskapets kreditorer, jf. punkt 13.4.12.

13.4.11.2 Dansk og svensk rett

Det stilles ingen krav til revisors bekreftelser ved kapitalnedsettelse til dekning av tap i dansk eller svensk rett.

13.4.11.3 Utvalgets vurderinger

Etter utvalgets syn er det vanskelig å se noen god begrunnelse for foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h). Derimot er det tungtveiende argumenter mot å beholde lovbestemmelsen.

Det må være positivt både for kreditorer og selskapet at udekkede tap dekkes, enten dette skjer ved nedsettelse av aksjekapitalen eller på annen måte. Kapitalnedsettelsen bidrar til at det sikres et rettvisende bilde av selskapets reelle kapitalsituasjon. Det er derfor liten grunn til å ha regler som begrenser muligheten for at selskap kan nedsette aksjekapitalen for dette formålet. For selskaper som har lidt tap som ikke kan dekkes på annen måte, kan kostnader til revisors erklæring fremstå som unødig byrdefullt. For selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet, vil et krav om bekreftelse fra revisor være spesielt byrdefullt, da en slik bekreftelse som regel medfører en begrenset revisjon.

Utvalget foreslår derfor å oppheve foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h).

I den grad bestemmelsen videreføres for aksjeselskap, mener utvalget at det i alle fall bør gjøres unntak for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. Ettersom dette er en subsidiær løsning, fremmer ikke utvalget lovforslag for denne løsningen.

Utvalgets vurdering av uttalelse om forholdet til kreditorene i henhold til aksjeloven § 12-6 nr. 3 behandles i punkt 13.4.12. I utgangspunktet er en slik uttalelse ikke nødvendig ved kapitalnedsettelse til dekning av tap. Fremgangsmåten med kreditorvarsel kan likevel velges, noe som kan være motivert av at man ønsker å unngå begrensninger i muligheten til å gi utbytte i de tre etterfølgende år. I punkt 13.4.12.3 foreslås det at regelen i aksjeloven § 12-6 nr. 3 om revisors uttalelse om forholdet til kreditorene ikke videreføres. Det samme vil gjelde for krav om uttalelse fra revisor om forholdet til kreditorene ved nedsetting av kapital for å dekke tap når dette gjennomføres med kreditorvarsel.

13.4.11.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for krav om bekreftelse ved kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte for allmennaksjeselskaper, som for aksjeselskaper. Utvalget foreslår derfor at foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h) også oppheves for allmennaksjeselskaper.

13.4.12 Kapitalnedsettelse til utdeling og andre formål

13.4.12.1 Gjeldende rett

13.4.12.1.1 Bekreftelse av full dekning for selskapets bundne kapital

Ved kapitalnedsettelse med utdeling eller avsetning til frie fond følger det av aksjeloven § 12-2 (2) sjette punktum at revisor skal «(…) bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital». Kravet gjelder også for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet.

Kravet om revisorbekreftelse var nytt ved innføringen av aksjeloven av 1997, og det er ikke nærmere begrunnet i forarbeidene. Liknende bestemmelser om revisors bekreftelse av dekning for gjenværende bunden egenkapital finnes i bestemmelsene om kapitalnedsettelse i tilknytning til innløsning og utelukkelse av aksjonærer, jf. aksjeloven § 4-24 (4) fjerde punktum og § 4-25 (3) første punktum. Heller ikke for disse bestemmelsene er kravet om revisorbekreftelse begrunnet i lovforarbeidene.

Det er særlig kreditorinteresser som beskyttes ved regler om revisorbekreftelse av kapitaldekningen i selskapet. Aksjonærenes interesse vil være tilfredsstillende beskyttet gjennom likebehandlingsregler og saksbehandlingsregler for de aktuelle transaksjoner.

Revisors arbeid er regulert i SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen punkt 143:

«Revisor må foreta kontrollberegning av om det er dekning for bundet egenkapital etter at det er tatt hensyn til virkningen av nedsettingen. Herunder tar revisor stilling til selskapets vurdering av om det etter nedsettelsen har forsvarlig egenkapital og likviditet. Det må av den grunn utføres revisjonshandlinger vedrørende hendelser etter balansedagen inntil bekreftelse avgis jf. ISA 560 «Hendelser etter balansedagen».»

Dersom kapitalnedsettelsen skal skje med tingsuttak, fremgår det av aksjeloven § 3-6 (3) at det er eiendelenes balanseførte verdi som skal legges til grunn. Revisor forventes derfor i utgangspunktet ikke å skulle ta hensyn til virkelig verdi av eiendelen(e) som skal deles ut. Dersom virkelig verdi av eiendeler som skal være igjen, skulle være lavere enn bokført verdi, må det ved beregningen tas hensyn til det nedskrivningsbehov som slike negative verdiendringer medfører.

Det har vært reist spørsmål om rekkevidden av revisors uttalelse om dekning for bunden egenkapital, og om det er sammenheng med kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet.

Nærings- og fiskeridepartementet svarte i november 2014 på en henvendelse fra Revisorforeningen om forståelsen av aksjelovene § 12-2 (2).6 Av svaret fremgår det at revisors bekreftelse av dekning for bundet egenkapital ved en kapitalnedsettelse ikke innebærer at revisor bekrefter at selskapets egenkapital og likviditet er forsvarlig. Vurderingen av om selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen, tilligger selskapets styre.

Revisorforeningen har senere pekt på at departementet i sitt brev refererte til at intensjonen bak kravet i aksjelovene § 12-2 (2) er at revisors bekreftelse skal gi eiere og kreditorer et sikrere grunnlag for å vurdere kapitalsituasjonen i selskapet.7 Revisorforeningen uttalte at dette tilsier at departementet mener at revisor må ta hensyn til alle kjente forhold når han eller hun skal avgi sin bekreftelse. Ifølge Revisorforeningen må revisor dermed vurdere konsekvensen av en kapitalnedsettelse for egenkapital og likviditet. Dersom kapitalnedsettelsen medfører at selskapet etter revisors vurdering vil bryte lovens krav til egenkapital/likviditet, vil nedsettingen være ulovlig. Revisor kan ikke avgi noen bekreftelse som kan legitimere et lovbrudd, og revisor må i et slikt tilfelle informere selskapet om at han ikke kan avgi attestasjonen.

13.4.12.1.2 Bekreftelse om kreditorinnsigelser

Ved melding til Foretaksregisteret om gjennomføring av kapitalnedsettelser etter kreditorvarsling, skal det fremlegges en bekreftelse fra både styret og revisor «(…) om at forholdene til kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft», jf. aksjeloven § 12-6 nr. 3 annet punktum. Kravet om revisorbekreftelse gjelder også for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

Revisors arbeid er regulert i SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen punkt 148 og 149, hvor det står:

«148: Før revisor avgir sin uttalelse til Foretaksregisteret, må revisor rette forespørsel til selskapets ledelse, og eventuelt andre, om det er mottatt innsigelser fra selskapets kreditorer. Revisor tar utgangspunkt i den bekreftelse som styret avgir. Dersom det er mottatt innsigelser, må revisor vurdere de konsekvenser dette kan få for revisors uttalelse. Foruten å få fremlagt styrets bekreftelse, forespør revisor daglig leder og eventuelt advokatforbindelse(r) om mulige innsigelser. Deretter vurderes den regnskapsmessige virkning av krav, sikkerhetsstillelser med videre. Revisor bør, før avleggelse av sin erklæring om forholdet til kreditorene, kontrollere om det er gjennomført vurdering av dekning for bunden egenkapital på tidspunkt for vedtaket. Dersom revisor blir klar over at denne vurderingen ikke er gjennomført, vil revisor normalt ikke kunne avgi sin erklæring om forholdet til kreditorene.

149: Revisor har ikke noe ansvar for å foreta en fornyet vurdering av om det er dekning for bundet egenkapital på tidspunktet for avgivelse av uttalelsen. Dersom revisor blir kjent med at det har inntruffet hendelser som det ikke var tatt hensyn til i forbindelse med beslutningen om kapitalnedsetting, må det likevel foretas en fornyet vurdering av om dette har betydning for gjennomføringen av kapitalnedsettingen.»

13.4.12.2 Dansk og svensk rett

I dansk retter det ingen krav om revisorbekreftelse av kapitaldekningen, jf. selskabsloven §§ 185 flg. Dersom kapitalnedsettelseen skal skje med tingsutdeling, skal det være en redegjørelse om dette fra revisor, jf. selskabsloven § 190.

I svensk rettfølger det av aktiebolagslagen 20. kap. 8 § annet ledd at revisor skal avgi en vurdering til generalforsamlingen om kapitalnedsettelsen bør vedtas, med særlig vekt på vurderinger av hensynet til forsvarlig egenkapital.

Det er ingen krav til revisors bekreftelse av forholdet til selskapets kreditorer etter dansk eller svensk rett.

13.4.12.3 Utvalgets vurderinger

Som det fremgår av punkt 13.4.12.1, kan det være relativt stort omfang av de kontrollhandlinger som må gjennomføres for at revisor kan avgi uttalelsene om dekning for bunden egenkapital og om forholdet til kreditorene. Samtidig er det grunn til å anta at nytteverdien er begrenset.

Hensynet til kreditor er etter utvalgets oppfatning ivaretatt gjennom reglene i aksjeloven § 12-6 nr. 2 om kreditorvarsling og tilhørende bestemmelser som forbyr gjennomføring av kapitalnedsettelse dersom det er kommet innsigelse fra kreditor med uomtvistet og forfalt fordring. Loven gir dessuten kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring adgang til å kreve sikkerhetsstillelse.

Utvalget foreslår derfor å oppheve kravene i aksjeloven § 12-2 (2) sjette punktum og § 12-6 nr. 3 om bekreftelse av kapitaldekning og bekreftelse om kreditorinnsigelse. Utvalget foreslår videre å oppheve kravet om revisorbekreftelse i aksjeloven § 4-24 (4) fjerde punktum. Innløsningen skal gjennomføres ved at aksjene slettes etter reglene om nedsetting av aksjekapitalen. Ettersom aksjeloven § 4-25 (3) første punktum viser til aksjeloven § 4-24 (4), er det ikke nødvendig å foreslå endringer i reglene om utløsning av aksjonær.

I den grad bestemmelsen videreføres for aksjeselskaper, mener utvalget at det i alle fall bør gjøres unntak for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. For slike selskaper vil omfanget av nødvendige kontrollhandlinger kunne bli større enn for selskap med revisjon, slik at kostnadene vil være forholdsmessig høyere. Ettersom dette er en subsidiær løsning, fremmer ikke utvalget lovforslag for denne løsningen.

13.4.12.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Utvalget mener at de samme hensyn i utgangspunktet gjør seg gjeldende for allmennaksjeselskaper, slik at tilsvarende endringer også burde foreslås i allmennaksjeloven. Utvalget har imidlertid ikke vurdert om EU-selskapsrett kan være til hinder for tilsvarende endringer i allmennaksjeloven. Utvalget foreslår derfor ikke tilsvarende endringer for allmennaksjeselskaper.

13.4.13 Fusjon uten kapitalforhøyelse

13.4.13.1 Gjeldende rett

I punkt 7.3.1 er det redegjort for krav til utkast til åpningsbalanse ved fusjon, som også gjelder for fusjon uten kapitalforhøyelse.

Revisor skal uttale seg om utkast til åpningsbalanse. I SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen punkt 183 angis retningslinjene for revisors kontroll av åpningsbalansen:

«Som grunnlag for sin uttalelse må revisor benytte regnskapene for de enkelte selskapene og kontrollere at de regnskapsmessige konsekvensene av fusjonen er innarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Revisors uttalelse er avgrenset til presentasjon og klassifisering. Verdsettelsen av innskuddet kontrollerer og uttaler revisor seg om i forbindelse med uttalelsen om redegjørelsen. Foruten nødvendig arbeid direkte knyttet til uttalelsen om presentasjon og klassifisering utfører revisor kontrollhandlinger, normalt forespørsler og analyser, rettet mot grunnlaget for åpningsbalansen. Disse kontrollhandlingene utføres basert på revisors profesjonelle skjønn, og kontrollene rettes mot regnskapspåstander utover presentasjon og klassifisering. Det er hensiktsmessig å kombinere kontrollhandlinger slik at de dekker flere målsettinger samtidig. Revisors kontroller vedrørende overdragende selskap (verdien av tingsinnskuddet) er behandlet i punkt 169 til 176 under kapittelet om «Redegjørelse for fusjonsplanen».»

13.4.13.2 Dansk og svensk rett

Verken i dansk eller svensk rett kreves det åpningsbalanse ved fusjon.

Den danske selskabsloven § 239 stiller derimot krav om mellombalanse dersom fusjonsplanen er datert mer enn seks måneder etter siste avgitte årsregnskap. Kravet kan imidlertid fravikes dersom aksjonærene samtykker til dette.

Etter svensk rett skal fusjonsplanen granskes av revisor ved fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap. Revisor skal avgi en uttalelse, hvor det skal fremgå særskilt dersom fusjonen kan medføre risiko for at morselskapets kreditorer ikke får sine krav dekket, jf. aktiebolagslagen 23. kap. 29 §.

13.4.13.3 Utvalgets vurderinger

I punkt 7.3.2 foreslås det at kravet om åpningsbalanse ikke videreføres. Forslaget innebærer at ikke er behov for uttalelse fra revisor om utkast til åpningsbalanse.

Dersom krav om utkast til åpningsbalanse videreføres, foreslår utvalget at det ikke stilles krav om revisors uttalelse til utkast til åpningsbalansen. Begrunnelsen er at informasjonsverdien er begrenset, ettersom revisors kontroll rettes mot presentasjon og klassifisering. Dersom krav om utkast til åpningsbalanse videreføres, mener utvalget videre at det må gjøres unntak for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. For disse selskapene innebærer krav om uttalelse om utkast til åpningsbalanse ved fusjon uforholdsmessige høye kostnader sett i forhold til den begrensede nytteverdien. Ettersom dette er subsidiære løsninger, fremmer ikke utvalget lovforslag for denne løsningen.

13.4.13.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

I punkt 7.3.5 har utvalget foreslått ikke å videreføre krav til utkast til åpningsbalanse ved fusjon. Forslaget innebærer at det også for allmennaksjeselskaper ikke er behov for uttalelse fra revisor om utkast til åpningsbalanse.

13.4.14 Fusjon med kapitalforhøyelse

13.4.14.1 Gjeldende rett

Det vises til beskrivelsen av gjeldende rett i punkt 13.4.13.1 om utkast til åpningsbalanse ved fusjon uten kapitalforhøyelse. I fusjon med kapitalforhøyelse er fristen for tallgrunnlaget og verdsettelsen tidligst åtte uker før beslutningen om fusjon, jf. aksjeloven 13-6 (1) nr. 7 og § 13-10 (3).

Redegjørelser ved fusjon med kapitalforhøyelse skal gi de samme opplysninger om tingsinnskuddet ved stiftelse eller vanlig kapitalforhøyelse med tingsinnskudd, jf. aksjeloven § 13-10 (3) og punkt 7.4, 13.4.6.1.2 og 13.4.8.1. Redegjørelser ved fusjon skal i tillegg til kravene som gjelder tingsinnskudd i det overtagende selskap, også inneholde opplysninger om vederlaget. Det skal blant annet angis hvilke fremgangsmåter som er brukt ved fastsettelsen av vederlaget, om fremgangsmåtene har vært hensiktsmessige, om det har vært særskilte vanskeligheter ved fastsettelsen og om vederlaget er rimelig og saklig begrunnet.

Dersom alle aksjonærene samtykker, kan det etter aksjeloven § 13-10 (4) gjøres unntak fra kravene i annet ledd om opplysninger om vederlaget.

Revisors arbeid knyttet til uttalelse om redegjørelsen ved fusjon av aksjeselskaper er regulert i SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen punkt 169 og 171 til 176:

«169. For overdragende selskap i en fusjon etter ASL må revisor ta stilling til og uttale seg om at de opplysninger loven krever, er gitt, og danne seg en oppfatning av om begrunnelsen for vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskap er rimelig og saklig. For overtakende selskap i en fusjon må revisor i tillegg ta stilling til og uttale seg om styrets vurdering av innskuddets verdi. Revisor må kontrollere at redegjørelsen er datert og undertegnet. De opplysninger loven krever, må være i samsvar med de reelle forhold.

171.Revisor må ikke delta i beslutningsprosessen eller foreta verdsettelse av det enkelte selskap som deltar i fusjonen når revisor utarbeider redegjørelser som uavhengig sakkyndig eller når revisor uttaler seg om redegjørelser. Det er en forutsetning at det fra styrenes side er foretatt en verdsettelse av det enkelte selskap som deltar i fusjonen før revisor gir sin uttalelse eller redegjørelse. For at revisor skal kunne avgi sin uttalelse eller redegjørelse, tilsier ASL/ASAL § 2-6 annet ledd at styrene må fremskaffe de opplysninger revisor anser er nødvendige for å avgi sin uttalelse eller redegjørelse, og gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser revisor anser nødvendig for å verifisere om opplysningene er tilstrekkelig og hensiktsmessig informasjon til brukerne av redegjørelsen. I praksis vil det være naturlig at revisor engasjeres på et tidlig tidspunkt slik at den som foretar verdsettelsen, kan forholde seg til eventuelle synspunkter som revisor måtte ha.

172. Omfanget av revisors arbeid vil blant annet avhenge av kvaliteten på den foreliggende verdivurdering og dokumentasjon for denne. Vurderingen av virkelig verdi må derfor baseres på om verdien er forsvarlig ved at den gir uttrykk for et beste estimat på grunnlag av de foreliggende forutsetninger, og om de anvendte forutsetninger og metoder for beregning framstår som rimelige. Ved kontroll av virkelige verdier er veiledningen i ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger» og ISA 550 «Nærstående parter» relevant. Revisor vurderer om det er behov for å innhente skriftlig uttalelse fra ledelsen i overensstemmelse med ISA 580 «Skriftlige uttalelser». Revisors kontroller rettes mot verdsettelse til virkelig verdi, selv om bestemmelsene om redegjørelse i § 2-6 er begrenset til at verdien minst må tilsvare avtalt vederlag. Kompleksiteten i transaksjonen kan gjøre det nødvendig for revisor å bygge på en eksperts arbeid, jf. ISA 620 «Bruk av en eksperts arbeid».

173. Revisor må danne seg en oppfatning av om fastsettelsen av vederlaget til aksjeeierne i overdragende selskap er rimelig og saklig begrunnet, og om begrunnelsen er tilstrekkelig beskrevet i redegjørelsen. Revisor kan normalt legge til grunn at fremforhandlet vederlag mellom uavhengige parter reflekterer de virkelige verdiene. Revisor vurderer i den forbindelse om alle berørte parter er representert. Det fremforhandlede bytteforholdet kan avvike fra det en teknisk verdsettelse normalt skulle tilsi. Dette kan blant annet skyldes styrkeforholdet mellom partene. Revisor gjør likevel en selvstendig vurdering av grunnlaget for bytteforholdet og kontrollerer om det er utarbeidet tilstrekkelig begrunnelse for fastsettelse av vederlaget.

174. Dersom revisor ikke mottar de opplysninger som anses nødvendige for å kunne uttale seg om redegjørelsen eller for å kunne gi en fullstendig redegjørelse, skal revisor gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette så snart som mulig. Se punkt 20 til 23 om bruk av forbehold mv.

175. I trekantfusjoner må revisor vurdere verdien av fordringen på datterselskapet som deltar i fusjonen. Verdien av fordringen vil i hovedsak avhenge av verdien av innskuddet i det fusjonerende selskapet, altså verdien av det overdragende selskapet. Revisor må ta stilling til og uttale seg om styrets vurdering av fordringens verdi, det vil si verdien av det (de) overdragende selskapet(r).

176. Verdsettelsen av eiendeler som skal skytes inn kan tidligst gjøres åtte uker før generalforsamlingens beslutning. Dersom revisor blir kjent med at det mellom tidspunkt for redegjørelse og tidspunkt for kapitalforhøyelsen har oppstått en mangel ved innskuddet som medfører at kapitalforhøyelsen ikke kan gjøres på foreliggende grunnlag, må revisor gjøre styret oppmerksom på dette forholdet.»

13.4.14.2 Dansk og svensk rett

Etter dansk rett skal det enten utarbeides en uavhengig redegjørelse med hovedsakelig samme krav som ved tingsinnskudd etter selskabsloven § 240, eller en uttalelse om fusjonsplanen etter selskabsloven § 241 og erklæring om at kreditorenes stilling er tilstrekkelig sikret etter selskabsloven § 242.

Etter svensk rett skal fusjonsplanen granskes av revisor, og det skal avgis en redegjørelse med detaljerte opplysninger og bekreftelser når det gjelder vederlag og verdsettelser, jf. aktiebolagslagen 23. kap. 11 §. Begge deler kan unnlates dersom samtlige aksjonærer samtykker. Det skal imidlertid alltid være bekreftelse knyttet til kreditorenes stilling. Ved fusjon hvor et eksisterende selskap er overtakende selskap, skal det angis særskilt dersom revisor finner at det er risiko for at det overtakende selskaps kreditorer ikke får oppgjør for sine fordringer etter fusjonen. Er overtakende selskap nystiftet gjennom fusjonen, skal det angis om virkelig verdi av overdragende selskap for det overtakende selskapet minst tilsvarer aksjekapitalen i det overtakende nystiftede selskapet.

13.4.14.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget viser til drøftelse og konklusjoner i punkt 13.4.13.3. I en fusjon med kapitalforhøyelse vil de sentrale opplysningene fremgå av redegjørelsen og bekreftes gjennom uttalelsen om redegjørelsen.

Utvalget viser videre til drøftelser og konklusjoner i punkt 13.4.6.3.2 vedrørende uttalelse om redegjørelse ved stiftelse med tingsinnskudd. De samme hensyn og argumenter gjør seg gjeldende ved fusjon.

For fusjon med kapitalforhøyelse mener utvalget at det er viktig med kontroll av verdsettelsene som danner grunnlaget for bytteforholdet. Dette skal sikre dekningsgrunnlaget for kreditorene i alle de deltakende selskaper og bidra til at det ikke skjer overføring av verdier fra én aksjonær eller aksjonærgruppe til en annen. Etter utvalgets syn tilsier en avveining mellom de ulike hensynene at ordningen i aksjeloven § 13-10 (3) bør opprettholdes.

13.4.14.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Utvalgets forslag om at utkast til åpningsbalanse og uttalelse om utkast til åpningsbalanse ikke videreføres i henholdsvis punkt 7.3 og 13.4.13.3, gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskaper.

Utvalget foreslår at allmennaksjeloven § 13-10 (3) videreføres.

13.4.15 Fisjon

13.4.15.1 Gjeldende rett

Det vises til beskrivelsen av gjeldende rett i punkt 13.4.13.1 om utkast til åpningsbalanse ved fusjon uten kapitalforhøyelse. Ved fisjon er fristen for tallgrunnlaget og verdsettelsen tidligst åtte uker før beslutningen om fisjon, jf. aksjeloven § 14-4 (3). I motsetning til ved fusjon, gjelder det ved fisjon ikke krav om utkast til åpningsbalanse for overdragende selskap.

Redegjørelser ved fisjon skal gi de samme opplysninger som ved fusjon, jf. aksjeloven § 14-4 (3) jf. § 13-10 (3) og punkt 13.4.14.2.

Reguleringen av revisors arbeid i SA 3802 punkt 209 og 210 til 216 er i all hovedsak identisk med tilsvarende regulering av revisors arbeid med uttalelse om redegjørelse ved fusjon, jf. punkt 13.4.14.2.

Ved kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon gjelder det også et krav om bekreftelse av dekning for gjenværende bunden egenkapital, jf. aksjeloven § 14-3 (3) jf. § 12-2 (2) sjette punktum og punkt 13.4.12.1.1.

13.4.15.2 Utvalgets vurderinger

Det vises til utvalgets vurderinger og konklusjoner i punkt 13.4.14.2 om fusjon med kapitalforhøyelse. De samme hensyn og argumenter gjør seg gjeldende ved fisjon, og utvalgets drøftelse og konklusjoner er de samme.

Utvalget foreslår i punkt 7.3.2 at utkast til åpningsbalanse ikke videreføres, og dermed videreføres heller ikke kravet om uttalelse om utkast til åpningsbalanse, jf. punkt 13.4.13.3. Kravene til redegjørelse og uttalelse om redegjørelsen videreføres uten endringer etter utvalgets forslag.

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for revisors bekreftelse av dekning for bunden egenkapital ved kapitalnedsettelse ved fisjon, som ved kapitalnedsettelse til utdeling og andre formål, jf. punkt 13.4.12.3. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre krav om at revisor skal bekrefte at det etter nedsetting skal være full dekning for selskapets bundne egenkapital ved fisjon. Et tilleggsargument ved fisjon er at kravet om revisors bekreftelse kun er aktuelt dersom overdragende selskap videreføres. Dersom fisjonen innebærer at overdragende selskap oppløses, bortfaller nødvendigvis også kravet om at det skal avgis uttalelse om dekning for bunden egenkapital.

13.4.15.3 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Utvalgets forslag om at utkast til åpningsbalanse og uttalelse om utkast til åpningsbalanse ikke videreføres i henholdsvis punkt 7.4 og 13.4.13.3 gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskaper.

Utvalget foreslår at allmennaksjeloven § 14-4 (3) videreføres. Når det gjelder utvalgets forslag om ikke å videreføre krav om at revisor skal bekrefte at det etter nedsetting skal være full dekning for selskapets bundne egenkapital ved fisjon for aksjeselskaper, foreslår utvalget ikke tilsvarende forslag for allmennaksjeselskaper, jf. punkt 13.4.12.4.

13.5 Revisors møte med styret

13.5.1 Gjeldende rett

I revisjonspliktige selskaper skal styret hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, jf. revisorloven § 2-3 første ledd første punktum. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet, jf. revisorloven § 2-3 første ledd annet punktum.

Formålet med møtekravet er at styret og revisor skal drøfte regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om, jf. revisorloven § 2-3 annet ledd.

I revisorloven § 2-3 tredje ledd er det gjort enkelte unntak fra kravene i første ledd. Det er blant annet gjort unntak for gruppen små foretak etter regnskapsloven § 1-6.

Videre følger det av revisorloven § 2-3 fjerde ledd at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om at enkelte regnskapsmessige forhold alltid skal behandles i møte som nevnt i første, jf. annet ledd.

I Prop. 111 L (2012–2013) side 105 viste departementet til at revisorloven § 2-3:

«står på egne ben i forhold til aksjeloven § 6-19. Departementet forstår denne bestemmelsen slik at det årlig skal avholdes minst ett fysisk møte mellom styret og revisor, og dette må etter departementets syn gjelde uavhengig av utformingen av § 6-19.»

Revisorforeningen har på sine nettsider i ettertid gitt uttrykk for et avvikende syn på hva som må anses som «møte» i henhold til revisorloven § 2-3. De uttaler blant annet at:

«Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om.

Kravet om årlig møte med revisor fremgår av revisorloven § 2-3. Etter aksjeloven § 6-19 skal styret behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan foreligges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Bestemmelsene angir ikke noe nærmere om møteformen. I tilfeller der styremedlemmene holder til langt fra hverandre, har det særlig betydning om møtekravet innebærer at styremedlemmene må være fysisk til stede i samme rom (fysisk møte) eller om styremedlemmene kan delta med utstyr for telefon- eller videokonferanse.

Finansdepartementet omtaler ikke møteformen i forarbeidene til revisorloven § 2-3, jf. Prop. 117 L (2009–2010) om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon, punkt 5. Bestemmelsen i aksjeloven § 6-19 om at styrebehandling av årsregnskapet og lederlønn skal skje i møte, ble opphevet ved en endring i aksjeloven i 2013. Justisdepartementet uttalte i den forbindelse at det årlige møtet med revisor må være et fysisk møte, jf. Prop. 111 L (2012–2013) pkt. 6.5.4:

«Departementet forstår [revisorloven § 2-3] slik at det årlig skal avholdes minst ett fysisk møte mellom styret og revisor, og dette må etter departementets syn gjelde uavhengig av utformingen av § 6-19.»

Fysisk tilstedeværelse er mest ideelt for god kommunikasjon i møtet. Samtidig taler tungtveiende praktiske og økonomiske hensyn i noen tilfeller for at det bør være mulig å delta med utstyr for telefon- eller videokonferanse. Også telefon- og videomøter gir samtidig kommunikasjon mellom deltakerne, som tross alt må være det grunnleggende kriteriet for et møte.

Revisorforeningen anbefaler at det avholdes et fysisk møte med revisor når det kan gjennomføres uten vesentlige ulempe. Ut fra de forholdene som er påpekt ovenfor, og til tross for Justisdepartementets uttalelse om fysisk møte, mener vi likevel at det vil være akseptabelt etter revisorloven § 2-3 å delta i møtet med utstyr for telefon- eller videokonferanse.»

13.5.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget er enig i Revisorforeningens synspunkter og mener at rettstilstanden bør klargjøres.

I punkt 8.2.6 har utvalget foreslått enkelte endringer i aksjeloven § 6-19, slik at lovbestemmelsen blir bedre tilpasset den teknologiske utviklingen og slik at selskapene skal ha større fleksibilitet med hensyn til hvordan styremøter kan avholdes.

Etter utvalgets oppfatning må det være adgang til å avholde det årlige møtet mellom styret og revisor på samme måte som styremøter. Revisor må derfor kunne delta i møtet på samme måte som styremedlemmene. Dersom styret ønsker å avholde møtet som et elektronisk møte, har revisor således adgang til å delta elektronisk. I de tilfeller styret velger et fysisk møte, mener utvalget at det må være anledning for revisor å kunne delta elektronisk, dersom dette godkjennes av styret.

Utvalget mener at det er grunn til å se nærmere på om det absolutte kravet om et møte mellom styret og revisor skal endres, slik at det kun skal være pålagt å ha møte når det er behov for det. Dette må ses i lys av at revisorloven allerede i dag gjør unntak for en stor andel av aksjeselskapene, jf. revisorloven § 2-3 tredje ledd nr. 1. Utvalget har imidlertid ikke gått nærmere inn på problemstillingen, og foreslår derfor heller ingen endringer.

Utvalget mener at regelen i revisorloven § 2-3 fremstår som en selskapsrettslig regel. Utvalget foreslår derfor at det i aksjeloven inntas en ny § 7-5a som tilsvarer gjeldende § 2-3 i revisorloven om møte mellom styret og revisor.

For aksjeselskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet, er et slikt møte naturligvis ikke aktuelt. Det er ikke nødvendig å ta inn noen eksplisitt regulering av dette unntaket, ettersom det allerede er et unntak for regnskapspliktige i gruppen små foretak etter regnskapsloven § 1-6, med betydelig høyere terskelverdier enn det som foreslås å skulle gjelde for revisjonsplikt.

13.5.3 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

Etter utvalgets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for allmennaksjeselskaper, som for aksjeselskaper. Utvalget foreslår derfor at det i allmennaksjeloven inntas en tilsvarende ny § 7-5a som for aksjeselskaper.