1 Sammendrag

1.1 Innledning

Formålet med utredningen og lovforslaget er å forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskaping. Forslagene tar særlig sikte på de små og mellomstore aksjeselskapene.

Lovforslaget har bakgrunn i at regjeringen 22. januar 2016 oppnevnte et utvalg for å vurdere aksjeloven og allmennaksjeloven, blant annet som en følge av at justiskomiteen ønsket å foreta en evaluering av en rekke lovendringer i aksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013. Videre har lovforslaget bakgrunn i regjeringens målsetning i Sundvolden-plattformen om økt «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser» og «En enklere hverdag for folk flest», samt Prop. 1 S (2015–2016) side 45 hvor det blant annet uttales at regjeringen ønsker å prioritere behovene til de minste bedriftene. Se mer om bakgrunnen for lovforslaget i punkt 2.1.

En forenklet aksjelovregulering kan bidra til etablering av ny næringsvirksomhet og samfunnsmessig verdiskaping til fordel for eiere, arbeidstakere og kunder. Samtidig kan en forenklet og modernisert aksjelovgivning gjøre det enklere å drive virksomhet i form av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Utvalget har i sine vurderinger lagt vekt på at kostnader knyttet til rapportering og intern organisering i selskapene bør begrenses innen rammene av samfunnets behov for at aksjeselskaper har rammevilkår som gir grunnlag for tillit hos kunder, leverandører, investorer og offentlige myndigheter. Se mer om overordnede synspunkter på mandatets utgangspunkt i punkt 3.1. Mandatet er i sin helhet inntatt i punkt 2.3.

Utvalget finner det vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av sine endringsforslag. For enkelte av forslagene har utvalget likevel forsøkt å tallfeste konsekvensene. For disse forslagene antar utvalget at det for selskapene kan være en årlig kostnadsbesparelse på ca. 1,7 til 2,6 milliarder kroner. Det kan imidlertid være grunn til å anta at de totale kostnadsbesparelsene er vesentlig høyere, og at forslagene derfor kan gi betydelige positive økonomiske konsekvenser for selskapene. Se mer om økonomiske og administrative konsekvenser i kapittel 16.

Selv om mange av endringsforslagene først og fremst har tatt utgangspunkt i de små og mellomstore aksjeselskapenes behov, foreslår utvalget at flere av endringene også gjennomføres i allmennaksjeloven. Dette behandles fortløpende i de enkelte kapitlene. Som det vil fremgå, er konsekvensen av utvalgets forslag at det blir større forskjeller mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Se punkt 3.2 for en generell redegjørelse om forholdet mellom aksjeloven og allmennaksjeloven.

1.2 Evaluering av lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013

Utvalget foretar en evaluering av om forenklingene i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013, har hatt den forventede effekt. På enkelte punkter går utvalget også inn på endringer som i det ovennevnte lovarbeidet var vurdert eller som har nær forbindelse med de vedtatte lovforslagene, men som ikke ble foreslått og dermed heller ikke vedtatt. Utvalget foreslår ingen reversering av de vedtatte forenklingene, men det foreslås enkelte justeringer. Dette gjelder blant annet for aksjeloven § 2-2 om minstekrav til vedtektene, § 2-8 om åpningsbalanse, § 5-7 om forenklet generalforsamling, § 5-11b om adgang til elektronisk deltakelse på generalforsamling og til å bruke forhåndsstemme, § 6-2 om daglig leder, § 8-1 om hva selskapet kan dele ut som utbytte, § 8-2 om beslutning om utbytte og § 8-2a om utbytteutdeling på grunnlag av en mellombalanse. Se mer om utvalgets arbeid med evaluering av lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013, i kapittel 4.

1.3 Elektroniske løsninger

Utvalget foreslår en rekke endringer som er nødvendige ut fra dagens teknologiske utvikling. Nye teknologiske muligheter for elektronisk kommunikasjon kan være både kostnadseffektive og forenkle beslutningsprosesser i selskapets styrende organer, og for selskapets kommunikasjon med aksjonærer og andre.

Utvalget har lagt vekt på at aksjelovene skal være «teknologinøytrale», slik at videre teknologisk utvikling ikke forutsetter regelendringer. Videre har utvalget lagt vekt på at nye elektroniske løsninger kan bidra til å styrke aksjonærers og kreditorers tilgang til pålitelig informasjon, samt at det kan tilrettelegge for mer effektiv utnyttelse av aksjonærrettigheter. Dette kan igjen føre til bedre tilgang til finansiering av selskapet, noe som er spesielt viktig for små og mellomstore selskaper.

I punkt 5.3 drøfter utvalget aksjeselskapers adgang og plikt til å gi elektroniske meldinger til Foretaksregisteret, herunder adgang til elektronisk stiftelse. Utvalget foreslår blant annet enkelte lovendringer slik at det skal bli enklere å stifte aksjeselskaper med tingsinnskudd. I tillegg foreslår utvalget noen forenklingstiltak i de elektroniske løsningene innenfor eksisterende lovgivning.

I punkt 5.4 foreslås det at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal kunne utarbeide selskapsdokumentasjon på en hvilken som helst måte, så fremt dokumentasjonen kan oppbevares på betryggende måte og den er tilgjengelig i lesbar form. Forslaget må ses i sammenheng med punkt 5.6 om krav til oppbevaring av selskapsdokumentasjon.

Som en følge av forslaget om at selskapene også skal kunne utarbeide selskapsdokumentasjon elektronisk, foreslår utvalget i punkt 5.5 at det skal være adgang til å foreta elektronisk signering. Utvalget går ikke inn for at det skal oppstilles krav til sikkerhetsnivå eller lignende. Det skal fortsatt være adgang til å signere på papir.

I punkt 5.6 foreslås det at krav til oppbevaringstid reduseres til fem år for selskapsdokumentasjon, samt opphevelse av aksjelovens spesialregler om krav til oppbevaring av regnskapsdokumentasjon mv. ved fusjon, fisjon, oppløsning og avvikling. Slik regnskapsdokumentasjon skal i stedet oppbevares i tråd med bokføringslovens alminnelige regler.

I punkt 5.7 foreslås det å oppheve gjeldende regel i aksjelovene § 18-5 om at selskapene må ha «uttrykkelig» samtykke fra aksjonærer for at selskapet skal kunne bruke elektronisk kommunikasjon for å gi meldinger, varsler mv. Selskapene skal i stedet kunne gi meldinger til aksjonærene på hvilken som helst måte, så fremt kommunikasjonsmetoden er i en lesbar form og det skjer på en «hensiktsmessig måte».

1.4 Stiftelse av aksjeselskap

I kapittel 6 vurderer utvalget enkelte forhold ved stiftelse av aksjeselskaper. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013.

I punkt 6.3 foreslås det å oppheve kravet om at vedtektene skal angi den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor. Etter utvalgets oppfatning er opplysninger om selskapers forretningskontor tilstrekkelig angitt gjennom øvrig lovgivning, og det foreligger heller ikke andre forhold som tilsier at dette bør være regulert i selskapets vedtekter. Utover dette, foreslås det ingen endringer i minstekravene til vedtektene.

I punkt 6.4 drøfter utvalget tidspunkt for innbetaling av aksjekapitalen, men forslår ingen endringer på dette punktet. Vurderingen må ses i sammenheng med forslaget om å redusere minstekravet til aksjekapital til én krone, se punkt 7.2.

I punkt 6.5 drøfter utvalget tidspunkt for stiftelse av aksjekapital. Utvalget foreslår ingen endringer med hensyn til å stifte aksjeselskaper med virkning fremover eller tilbake i tid.

1.5 Kapitalreglene

I kapittel 7 vurderer utvalget enkelte forhold ved aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers kapital. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Dette gjelder imidlertid ikke punkt 7.2 om kravet til minste aksjekapital og punkt 7.5 om fristene ved verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon.

I punkt 7.2 foreslås det å redusere kravet til minste aksjekapital til én krone. Etter utvalgets oppfatning har minstekravet til aksjekapital ingen betydning for selskapets kreditorer, og utvalget har ikke kjennskap til at minstekravet har noen betydning i kampen mot økonomisk kriminalitet. Utvalget kan heller ikke se at kravet om minste aksjekapital er en form for «seriøsitetssperre», og at det bør være en viss «inngangsbillett» til aksjeselskapsformen. Etter utvalgets syn må et krav om 30 000 kroner i minste aksjekapital betegnes som så lavt at de aller fleste som ønsker å stifte et aksjeselskap, vil ha mulighet til dette. Utvalget antar at også «useriøse» aktører klarer å fremskaffe 30 000 kroner. Utvalget kan heller ikke se at en reduksjon av minstekravet til aksjekapital vil frata det norske aksjeselskapet dagens kvalitetsstempel, eller at hensynet til ansatte kan begrunne et krav om å opprettholde minste aksjekapital på 30 000 kroner. Videre viser utvalget til at flere land i Europa allerede har redusert kravet til minste aksjekapital til 1 euro.

I punkt 7.3 foreslås det å oppheve kravet om åpningsbalanse i aksjeloven og allmennaksjeloven ved stiftelser med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Etter utvalgets oppfatning er nytten av åpningsbalansen liten da den samme informasjonen vil fremgå av andre kilder.

I punkt 7.4 drøfter utvalget stifternes og styrets plikt til å utarbeide redegjørelser. Utvalget foreslår å videreføre krav om redegjørelser, men det skal tydeliggjøres hvem som har ansvar for utarbeidelsen og hvem som kan signere. Videre foreslås det å lovfeste en egen bestemmelse om gjeldskonvertering, da lovgivningen for tiden ikke er spesielt tilpasset disse situasjonene. Dette gjelder blant annet krav til beskrivelse av innskuddets art, verdsettelsesmetoder og erklæring om at verdien av innskuddet minst svarer til det avtalte vederlaget. Forslaget til bestemmelse om gjeldskonvertering har noe av samme betydning som den någjeldende bestemmelsen i aksjelovene § 3-8. Videre foreslår utvalget at enkelte av unntakene fra kravet om redegjørelse, som etter gjeldende rett finnes i en egen forskriftsbestemmelse, tas inn i aksjeloven.

I punkt 7.5 drøfter utvalget om fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon bør endres. Det foreslås ingen endringer av de någjeldende fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse, for verdsettelse ved fusjon med kapitalforhøyelse og for verdsettelse ved fisjon. Ved omdanning av enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap til aksjeselskap, foreslår utvalget endringer som innebærer at det ikke blir noen frist for verdsettelse utover fristen som følger av de skattemessige reglene for slik omdanning.

I punkt 7.6 evaluerer utvalget opphevelsen av regler om overkursfond. Utvalget mener at lovendringen bør videreføres.

I punkt 7.7 drøfter utvalget fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller. Det foreslås å erstatte gjeldende regler med regler om fond for verdiregulering og fond for måling etter egenkapitalmetoden.

I punkt 7.8 drøfter utvalget krav om forsvarlig egenkapital og likviditet. Utvalget vurderer blant annet om det kan tenkes en samordning mellom aksjeloven og regnskapsloven, men utvalget går ikke inn for dette.

I punkt 7.9 drøfter utvalget en rekke forhold vedrørende utbytte. I punkt 7.9.2 foreslår utvalget å videreføre gjeldende regler om utbyttegrunnlaget. Utvalget foreslår imidlertid en justering av aksjelovene § 8-1 (2), slik at det gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter.

I punkt 7.9.3 foreslår utvalget å videreføre lovendringen som medførte at det ikke lenger gjelder noen «sperreperiode» for utdeling av utbytte mv.

I punkt 7.9.4 foreslår utvalget å videreføre lovendringen som medførte at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å utdele tilleggsutbytte. Kravet om registrering av fullmakten foreslås opphevet.

I punkt 7.9.5 foreslår utvalget å videreføre regler om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Etter utvalgets oppfatning bør ekstraordinært utbytte bare kunne foretas på grunnlag av en mellombalanse. Utvalget foreslår å oppheve kravet om revisjon av mellombalansen for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.

I punkt 7.9.6 foreslår utvalget å videreføre regler om andre egenkapitaltransaksjoner på grunnlag av en mellombalanse. Det foreslås videre at det ved fusjon av allmennaksjeselskaper skal gjøres unntak fra kravet om mellombalanse dersom samtlige aksjonærer samtykker.

I punkt 7.10 foretar utvalget en evaluering av en lovendring om kreditt og sikkerhetsstillelse for aksjonærer. Utvalget går imidlertid ikke nærmere inn på en bred vurdering av aksjeloven § 8-7 og § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-7 og § 8-10, ettersom det pågår et parallelt lovarbeid om disse lovbestemmelsene.

I punkt 7.11 foreslår utvalget å videreføre regler om erverv av egne aksjer.

I punkt 7.12 foreslår utvalget å videreføre regler om kreditorvarsler ved forskjellige egenkapitaltransaksjoner.

I punkt 7.13 vurderer utvalget om det skal innføres brøkdelsaksjer, men utvalget går ikke inn for å endre aksjelovene på dette punktet.

I punkt 7.14 drøfter utvalget enkelte spørsmål om innskudd i penger til selskapets konto.

1.6 Aksjeselskapers organisasjon

I kapittel 8 vurderer utvalget enkelte forhold ved aksjeselskapers organisasjon. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013.

I punkt 8.2.2 foreslås det å videreføre regler om forenklet generalforsamling, men med enkelte presiseringer. Det foreslås at reglene om protokollføring ved forenklet generalforsamling inntas i en egen lovbestemmelse.

Som en følge av forslagene i punkt 8.2.2 foreslås det i punkt 8.2.3 å videreføre en rekke andre lovbestemmelser som knytter seg til regler om forenklet generalforsamling.

I punkt 8.2.4 foreslås det å videreføre regler om at generalforsamlingen kan avholdes uten vedtak fra styret dersom samtlige aksjonærer samtykker.

I punkt 8.2.5 foreslås det å lovfeste en rett for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme i saker som gjelder forslag om å endre vedtektene. Dersom aksjonærene skal ha adgang til å avgi forhåndsstemme i andre saker, må dette fastsettes i vedtektene.

I punkt 8.2.6 foreslås det å lovfeste en rett for aksjonærene til å delta elektronisk på generalforsamlingen, med mindre styret finner at det er saklig grunn for å nekte.

I punkt 8.2.7 foreslås det at det skal være adgang til å avholde elektronisk generalforsamling. Utvalget mener at aksjeloven bør tilrettelegge for at generalforsamlingen kan avholdes på andre måter enn som et fysisk møte, for eksempel som et rent telefonmøte, også utover det som allerede følger av aksjeloven § 5-7.

I punkt 8.2.8 foreslås det å oppheve kravet om at det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsender ved bruk av elektronisk fullmakt.

I punkt 8.2.9 drøfter utvalget enkelte spørsmål om generalforsamlingens behandling av årsberetningen mv.

I punkt 8.3.1, 8.3.2 og 8.3.3 foreslås det å videreføre lovendringer om at det er tilstrekkelig med ett styremedlem, om at daglig leder kan være styreleder og at det ikke skal være krav til varamedlemmer i styret.

I punkt 8.3.4 foreslås det å endre reglene om styremedlemmers tjenestetid, slik at hovedregelen er at styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen, velges på ubestemt tid inntil de selv velger å fratre eller blir erstattet ved generalforsamlingens beslutning. Tilsvarende endring foreslås ikke for styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte. Videre foreslår utvalget å oppheve kravet om at det må foreligge «særlig grunn» for at styremedlemmer har rett til å tre tilbake.

I punkt 8.3.5 foreslås det å videreføre regler om styrets saksbehandling, men med enkelte justeringer slik at lovbestemmelsen i større grad er tilpasset den teknologiske utviklingen og selskapenes behov for fleksibilitet. Det foreslås å videreføre regelen som gir hvert av styremedlemmene og daglig leder rett til å kreve behandling i møte med fysisk tilstedeværelse. Videre foreslår utvalget at det skal være adgang til å kreve å få delta elektronisk på et møte, dersom ett eller flere styremedlemmer har krevd at det skal avholdes et fysisk styremøte.

I punkt 8.4 drøfter utvalget enkelte forhold knyttet til daglig leder. Det foreslås blant annet å videreføre regelen om at det ikke skal være krav til å ha daglig leder. Når det gjelder aksjeselskapers adgang til å ha flere daglige ledere, foreslår utvalget å oppheve adgangen for selskapene til å vedtektsfeste at disse kan fungere som et kollektivt organ. Videre foreslås det å gjeninnføre en bestemmelse som skal bidra til å fjerne usikkerhet med hensyn til om styreleder i aksjeselskap uten daglig leder opptrer som daglig leder eller på vegne av styret.

1.7 Selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer

I kapittel 9 drøfter utvalget selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer. Ettersom mange aksjeselskaper har samme personer på eiersiden og i styret, vil forenklinger for slike selskaper treffe en stor andel av selskapene. Innledningsvis drøfter utvalget forholdet mellom styre og generalforsamling. Utvalget legger til at grunn hovedtrekkene i selskapsstrukturen og forholdet mellom selskapsorganene skal videreføres. Utvalget anbefaler heller ikke at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen, i stedet skal kunne treffes av styret. Det foreslås imidlertid at generalforsamlingen skal kunne treffe beslutningen uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper.

1.8 Aksjeselskaper med én eier og enestyre

I kapittel 10 foreslår utvalget ikke å innføre særskilte saksbehandlingsregler for aksjeselskaper med én eier og enestyre. Utvalgets forslag i kapittel 9 vil imidlertid også gjelde for selskaper med én eier hvor denne også utgjør styret.

1.9 Styrets handleplikt

I kapittel 11 foreslås det å oppheve kravet om at handleplikten inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen».

Når det gjelder handlepliktens innhold, foreslår utvalget at loven fortsatt tar utgangspunkt i at styret straks plikter å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Har selskapet uforsvarlig lav egenkapital, mener utvalget at det bør fremgå at styret plikter å vedta en handlingsplan og ta stilling til om det er påkrevd med generalforsamlingens tilslutning der dette er nødvendig. Utvalget mener at loven ikke tar tilstrekkelig hensyn til at styret har en selvstendig plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomiske stilling. Loven bør derfor skille mellom tiltak som kan iverksettes av styret alene, og tiltak som forutsetter generalforsamlingens medvirkning. Det sentrale er at aksjonærene orienteres om tiltakene, slik at generalforsamlingen eventuelt kan ha anledning til å overprøve dem eller nekte tiltak iverksatt.

1.10 Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv.

I kapittel 12 foreslår utvalget en rekke vesentlige endringer i aksjelovene § 3-8. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget i punkt 7.4.4.3 om behandlingen av gjeldskonvertering.

Etter utvalgets oppfatning er ikke aksjelovene § 3-8 særlig velegnet til å beskytte aksjonær- og kreditorinteresser utover det som allerede følger av andre regler i aksjeloven. Etter utvalgets oppfatning tilsier heller ikke hensynet til åpenhet og kontroll at aksjelovene § 3-8 bør opprettholdes i sin nåværende form.

Slik utvalget ser det, vil det generelle hensynet til å få avtaler med relaterte parter «frem i lyset» dekkes ved at lov om regnskapsplikt etter forslaget i NOU 2015: 10 stiller krav til noteopplysninger om transaksjoner med nærstående parter for alle aksjeselskaper. En avgjørende premiss for utvalgets forslag til endring av aksjeloven § 3-8 er imidlertid at forslaget til lov om regnskapsplikt § 6-28 vedtas slik at informasjon fremkommer gjennom regnskapene også for små foretak.

Det foreslås at den någjeldende bestemmelsen i aksjeloven § 3-8 erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Informasjonsplikten bør favne bredt, og kompliserte avgrensninger bør unngås, samtidig som det skal være en klar beløpsmessig avgrensning, slik at ikke transaksjoner med mindre beløpsmessig betydning omfattes. Informasjonsplikten bør omfatte selskapets avtaler med tilsvarende personkrets som den någjeldende aksjeloven § 3-8, men alternativet om å «opptre i forståelse med» videreføres ikke. Videre må informasjonsplikten avgrenses til kun å gjelde aksjonærer som eier mer enn 10 prosent av aksjene.

For at regelen ikke skal bli for vanskelig å forholde seg til, bør plikten til å gi informasjon bare gjelde vesentlige transaksjoner. Etter utvalgets oppfatning bør det settes en nedre grense med en terskelverdi slik at transaksjoner eller avtaler med en samlet verdi over disse terskelverdiene kreves meldt. Utvalget har skjønnsmessig satt terskelverdien til 2,5 prosent av selskapets balansesum, men utvalget mener at det også bør settes en nedre beløpsmessig grense, hvor transaksjoner med lavere verdi ikke trenger å meldes. Denne nedre beløpsgrensen foreslås satt til 500 000 kroner for aksjeselskaper.

Informasjonen må gis før eller uten opphold etter at avtalen er inngått, og den skal inneholde opplysning om hva transaksjonen gjelder, avtalemotparten og beløp.

Videre foreslås det at ugyldighetsregelen i aksjeloven § 3-8 oppheves. Vanlige ansvarsregler kommer inn ved brudd på informasjonsplikten. Blant annet der selskapets medkontrahent er styremedlem eller daglig leder og det ikke er gitt informasjon om avtalen i henhold til aksjeloven § 3-8 (som foreslått), kan det også få betydning for om avtalen er bindende for selskapet, jf. aksjeloven § 6-33.

Når det gjelder allmennaksjeloven § 3-8, må lovbestemmelsen under enhver omstendighet videreføres slik at minimumskravene i Rdir. 2012/30/EU art. 13 tilfredsstilles. Allmennaksjeloven bør imidlertid ikke ha regler som oppstiller strengere krav enn det som følger av EU-direktivet.

For allmennaksjeselskap foreslås det også en ny regel om informasjonsplikt til aksjonærene om avtaler mellom selskapet og nærstående. Forslaget til ny bestemmelse i allmennaksjeloven § 3-8a er på de fleste punkter sammenfallende med forslaget til aksjeloven § 3-8.

1.11 Revisor og revisjon

I punkt 13.1.2 foreslår utvalget å videreføre gjeldende terskelverdier for revisjonsplikt. Det foreslås imidlertid å oppheve kravet til revisjon av morselskap dersom morselskapet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak og at størrelseskriteriene i tillegg vurderes for det samlede konsernet.

I punkt 13.1.3 foreslås det å endre beslutningsmetoden for fravalg av revisjon. Aksjonærer som eier minst en tredjedel av aksjekapitalen, kan kreve at selskapet skal ha revisjon.

I punkt 13.2 foreslås det å lovfeste at styret og revisor kan avtale at revisjonsberetningen kan avgis tettere opp til generalforsamlingen enn to uker før den ordinære generalforsamlingen.

I punkt 13.3 foreslås det å oppheve krav om revisjon av mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon.

I punkt 13.4 drøfter utvalget krav om særattestasjoner, og det foreslås å oppheve en rekke krav om at det må foretas særattestasjoner. Det foreslås at revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt ved stiftelse og kapitalforhøyelse. For aksjeselskaper foreslås det videre å oppheve krav om bekreftelse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner.

1.12 Oppløsning og avvikling

I punkt 14.3.2 foreslås det å oppheve kravet om at generalforsamlingen må velge et eget avviklingsstyre, men at generalforsamlingen kan la det ordinære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt.

I punkt 14.3.3 foreslås det å oppheve kravet om at det skal utarbeides en avviklingsbalanse mv.

I punkt 14.3.4 foreslås det å oppheve kravet om at det skal avgis et eget sluttoppgjør. Utvalget mener at årsregnskapet for avviklingsåret vil gi den nødvendige informasjon.

I punkt 14.3.5 foreslås det å oppheve kravet om revisjon av årsregnskap for selskaper som ikke har revisjon etter aksjeloven § 7-6.

I punkt 14.3.6, 14.3.7 og 14.3.8 drøfter utvalget om det er behov for ytterligere forenklinger av kravene knyttet til oppløsning og avvikling, men utvalget finner ikke grunnlag for å foreslå dette eller reduksjon av kravene for oppløsning og avvikling av aksjeselskaper.

1.13 Øvrige temaer

I kapittel 15 gjennomgår utvalget enkelte andre temaer som ikke er spesifikt nevnt i utvalgets mandat, herunder omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, omvendt mor-datterfusjon og likedelingsfisjon etter aksjeloven § 14-11a.

1.14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser omtales i kapittel 16. Som nevnt i punkt 1.1 finner utvalget det vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av sine endringsforslag. For de forslagene som utvalget har forsøkt å tallfeste konsekvensene av, antar utvalget at det for selskapene kan være en årlig kostnadsbesparelse på om lag 1,7 til 2,6 milliarder kroner, men det kan være grunn til å anta at de totale kostnadsbesparelsene er vesentlig høyere.

1.15 Forslag til lovtekster med merknader

Forslag til lovtekster med merknader finnes i kapittel 17, 18, 19, 20 og 21.