16 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalgets mandat er å foreslå forenklinger i aksjelovene. Et hovedformål med slike forenklinger har vært å lette de administrative og økonomiske byrdene for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Samtidig bør disse lettelsene ikke gå på bekostning av samfunnets behov for et ordnet næringsliv. Det er viktig at aksjelovene bidrar til nødvendig åpenhet og kontroll for å sikre velfungerende markeder. Informasjon og muligheter for kontroll er spesielt viktig for å sikre selskaper god tilgang til finansiering i lånemarkeder og egenkapitalmarkeder. Nye teknologiske muligheter kan ha positive konsekvenser for kontroll og spredning av informasjon. Det er viktig at aksjelovene tar hensyn til og åpner for å ta i bruk disse mulighetene.

Utvalget finner det vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av endringsforslagene som fremmes. Konsekvensene kan komme i form av lavere kostnader ved å følge bestemmelser i aksjelovene, eller i form av at aksjelovene blir et bedre egnet redskap for å kontrollere selskapet og utøve rettigheter. Den første formen for konsekvenser er noe enklere å vurdere enn den siste formen, men utvalget ser det som viktig at endringsforslag ikke svekker interessentenes muligheter for kontroll eller til å utøve rettigheter i henhold til lovene. En slik svekkelse kan få negative konsekvenser for muligheten til å sikre seg finansiering og til å opptre troverdig i produktmarkedene. Utvalget ser ikke at endringsforslagene kan få slike negative konsekvenser.

Konsekvensene vil være avhengig av den generelle samfunnsmessige utviklingen. Om det vil anses mer hensiktsmessig å utøve næringsvirksomhet gjennom et aksjeselskap (med begrenset ansvar) med en aksjekapital ned mot 1 krone enn å drive virksomheten som et enkeltpersonforetak (med personlig ansvar), er avhengig av den totale samfunnsmessige reguleringen, herunder skatteregler. Når det gjelder effekten av ytterligere nedsetting av kravet til aksjekapital, vises det til omtale nedenfor. Utvalgets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser må ses i lys av de ulike elementene som påvirker næringslivets valg når det gjelder organisering av virksomheten.

Utvalget har evaluert forenklingene i aksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013. Utvalget foreslår ingen reversering av disse forenklingene. På dette punktet medfører utvalgets forslag verken økonomiske eller administrative konsekvenser. Slike konsekvenser av disse forenklingene var vurdert i Prop. 111 L (2012–2013).

Utvalget foreslår å legge til rette for økt bruk av elektroniske løsninger både ved stiftelse av aksjeselskaper og ved ulike selskapsbeslutninger i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Forslagene gir selskapene muligheter til å oppnå administrative besparelser og antas ikke å ha negative konsekvenser for selskapene.

Forslagene som legger til rette for økt bruk av elektronisk stiftelse av aksjeselskaper, kan redusere selskapenes administrative kostnader, men de kan også medføre økte kostnader for Brønnøysundregistrene. Utvalget antar imidlertid at kostnader ved omlegging av systemer og rutiner på sikt kan medføre besparelser for Brønnøysundregistrene. Dette fordi økt bruk av Altinn, eller andre tekniske løsninger, antakelig vil føre til at det vil bli færre feil i dokumentasjon som skal registreres.

Utvalget har foreslått flere forenklingstiltak ved stiftelse av aksjeselskaper. Et av forslagene er at det ved stiftelse av aksjeselskaper hvor innskuddet utelukkende gjøres med penger, ikke skal stilles krav om en uavhengig bekreftelse av innskuddet hvis det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner. Dette kan gjøre det enklere å stifte aksjeselskaper. Etter utvalgets syn vil forslaget om forenklingstiltak ved stiftelse av aksjeselskaper gi bedre rammevilkår for gründere og legge til rette for virksomhet i form av aksjeselskap. Dette kan ha positive effekter i form av økt sysselsetting og økonomisk aktivitet. Utvalget har funnet det vanskelig å tallfeste de økonomiske konsekvensene av dette, men det må antas at det kan være snakk om betydelige positive økonomiske konsekvenser.

Forslagene om selskapenes adgang til å avholde generalforsamling som elektronisk møte, vil kunne styrke aksjonærdemokratiet og minoritetsvernet samtidig som møtekostnader kan reduseres. Det samme gjelder forslaget om at aksjonærene skal gis adgang til å delta elektronisk på generalforsamlingen, også der den holdes som fysisk møte. Hvis økt mulighet for elektronisk møte og elektronisk deltakelse i et fysisk møte reduserer tidsbruken med 15 til 30 timer for alle selskaper med mer enn én eier (om lag 120 000 selskaper i 2014) og tidskostnaden er 500 kroner/time, vil samlet årlig besparelse utgjøre 900 til 1.800 millioner kroner. Presisjonen i disse anslagene er vanskelig å vurdere, og det er trolig store forskjeller i hvor viktige disse forenklingene er for ulike selskaper.

Utvalget foreslår en klargjøring av aksjelovens bestemmelser om adgang til å avholde forenklet generalforsamling. Forslaget forventes å medføre at flere gjennomfører forenklede generalforsamlinger, noe som kan innebære økonomiske besparelser og færre administrative byrder for selskapene.

Forslaget om at generalforsamlingen i selskaper der alle aksjonærene er styremedlemmer kan treffe vedtak uten styrets forutgående forslag, vil lette de administrative byrdene i slike selskaper. Denne foreslåtte løsningen, som innebærer at man kan unnlate forutgående styrebehandling og forslag fra styret, forventes å bli den praktiske hovedregelen for selskaper med én aksjonær som også er enestyre. I 2014 var det ifølge Brønnøysundregistrene og aksjonærdata fra Skatteetaten 91.000 selskaper der samtlige aksjonærer var styremedlemmer. En besparelse basert på en timekostnad på 500 kroner/timen og en tidsbesparelse på 5 timer for hver, kan bety en samlet årlig kostnadsbesparelse på om lag 228 millioner kroner. Også her er presisjonen i anslagene vanskelig å vurdere. Utvalget har kun innhentet oversikt over selskap med direkte eierskap, og antallet aksjeselskaper med sammenfall vil være noe større når indirekte eierskap tas med.

Forslaget om å redusere oppbevaringstiden for selskapsdokumentasjon fra 10 til 5 år vil medføre administrative og økonomiske lettelser for selskapene. Det er vanskelig å angi størrelsen på kostnadsbesparelsen, men den vil trolig være betydelig. Utvalget antar at forslaget ikke vil ha konsekvenser av betydning for offentlige myndigheter.

Utvalget foreslår at minstekravet til aksjekapital reduseres fra 30 000 kroner til 1 krone. Da kravet ble redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner, antok regjeringen at det ville ha direkte økonomisk virkning for mange små aksjeselskaper. Det ble vist til at dette ikke minst ville gjelde selskaper som driver lite kapitalkrevende virksomhet, som kunnskapsbaserte og tjenestebaserte yrker, der den personlige arbeidsinnsatsen er det mest sentrale. Utvalget er i tvil om forslaget til ytterligere reduksjon av kravet vil ha en slik effekt. Kravet til aksjekapital er allerede relativt lavt, og kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet antas å være det viktigste for selskapene. Minstebeløpet som kreves for å stifte selskaper, blir etter utvalgets forslag tilnærmet det samme som kostnadene ved å registrere selskapet i Foretaksregisteret.

Utvalget foreslår å oppheve styrets handleplikt i situasjoner der det må antas at et aksjeselskaps egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Forslaget antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette skyldes at utvalget foreslår å videreføre og presisere lovens krav til styret om å følge opp kravet til forsvarlig kapital. Forslaget kan tenkes å medføre økt arbeidsbyrde for styremedlemmene. På den annen side vil dette i så fall være ønskelig, ettersom kravet til styrets oppfølging av forsvarlig egenkapital ikke endres, men kun presiseres. I den grad presiseringen medfører endringer i form av styrket oppfølging fra styrenes side, kan forslaget også bidra til et bedre fungerende næringsliv i form av redusert antall virksomheter som ikke er levedyktige og eventuelt reduksjon i antall konkurser.

Utvalget foreslår at bestemmelsen om avtaler mellom selskapet og aksjonærer, styremedlemmer og nærmere angitt nærstående, forenkles. Det foreslås at dagens krav til godkjenning av slike avtaler i generalforsamlingen erstattes av en plikt til å informere aksjonærene om slike avtaler. Informasjon til aksjonærene vil ikke være en gyldighetsbestemmelse. Det må antas at aksjelovene § 3-8 har påført næringslivet vesentlig arbeid og kostnader, og at forslaget vesentlig vil redusere arbeidsbyrden og behov for ekstern bistand uten at det vil ha nevneverdige negative konsekvenser. I punkt 12.4.1 har utvalget anslått de samlede kostnadene for selskapene til å være om lag 91 millioner kroner for behandling i henhold til aksjelovene § 3-8. Størsteparten av disse kostnadene vil falle bort ved å erstatte behandlingen med den foreslåtte meldeplikten.

Utvalget foreslår ikke endringer i grensene (terskelverdiene) for revisjonsplikt. Utvalget foreslår imidlertid at konsern som samlet er under grensene, ikke lenger skal ha revisjonsplikt. Dette medfører at anslagsvis 27.000 flere selskaper ikke vil være pålagt revisjon. Utvalget har anslått gjennomsnittlige kostnader på 20 000 kroner, noe som vil gi samlede årlige besparelser på 540 millioner kroner. Langli-rapporten, som er omtalt i punkt 13.1.2.4, kan ikke påvise at det har vært negative virkninger av bortfallet av revisjonsplikten med dagens grenseverdier, og utvalget kan ikke se at konklusjonen skulle bli annerledes med de nye selskapene som nå foreslås fritatt revisjonsplikt. Det foreslås i tillegg endringer i kravene til bekreftelser fra revisor. Også dette kan medføre vesentlige besparelser samlet for næringslivet, uten at utvalget kan se at det har særlige negative konsekvenser.