15 Øvrige temaer

15.1 Innledning

Det følger av mandatet at utvalget på eget initiativ eller i samråd med referansegruppen kan ta opp andre temaer i den grad det er rom innenfor tidsplanen. Utvalget vil i det følgende gjennomgå enkelte slike punkter. Noen andre temaer som utvalget selv eller som følge av innspill antar at det kanskje kunne være grunn til å arbeide videre med, vil bli oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet i eget brev.

15.2 Omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap

15.2.1 Innledning

Utvalget har vurdert enkelte spørsmål i tilknytning til omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Etter utvalgets syn bør det vurderes å forenkle kravene til redegjørelse, bekreftelse og dokumentasjon i aksjeloven § 15-1 (2).

15.2.2 Gjeldende rett

Omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap reguleres av aksjeloven kapittel 15. Omdanning skal besluttes av generalforsamlingen etter forslag fra styret, jf. aksjeloven § 15-1 (1) og (3). Styret skal begrunne forslaget og gi oversikt over virkningene.

Selskapet skal ved omdanningen ha en egenkapital som minst svarer til den aksjekapitalen selskapet skal ha som allmennaksjeselskap, jf. aksjeloven § 15-1 (2) første punktum. Med egenkapital må her forstås balanseført (og ikke reell) egenkapital etter de regnskapsregler som gjelder for allmennaksjeselskaper.

Selskapet kan før omdanningen ha benyttet regnskapsregler som er tillatt for aksjeselskaper, med andre krav til innregning og måling enn de som gjelder allmennaksjeselskaper. En ny vurdering av egenkapitalen er derfor nødvendig. Ved omdanning gjelder reglene om redegjørelse etter allmennaksjeloven § 2-6 og åpningsbalanse i § 2-8 tilsvarende, jf. aksjeloven § 15-2 (2). I Ot.prp. nr. 36 (1993–94) side 135 er dette begrunnet med at:

«Omdannelse er regulert i EFs annet selskapsdirektiv art 13. Annet selskapsdirektiv gjelder bare for offentlige aksjeselskaper, og art 13 bestemmer at ved omdannelse fra en annen selskapsform til offentlig aksjeselskap skal den nasjonale lovgivningen sikre minst de samme garantier som gjelder for stiftelse av offentlig aksjeselskap etter reglene i direktivets art 2 til 12.»

Bestemmelsen får bare betydning dersom den nasjonale lovgivningen tillater omdanning til selskap av ASA-typen uten at det selskapet som skal omdannes, må oppløses. Slik omdanning er tillatt etter aksjeloven kapittel 15.

Videre uttales det i Ot.prp. nr. 36 (1993–94) side 135 at:

«Aksjelovgruppen mener at en omdannelse bør kunne gjennomføres svært enkelt. Gruppen viser til at ved stiftelsen skjer valget av aksjeselskapsform ved en angivelse i vedtektene, og at offentlige og private aksjeselskaper ellers langt på vei er undergitt de samme reglene. I utgangspunktet bør det derfor være tilstrekkelig med en vedtektsendring, og omdannelsen bør i prinsippet baseres på et kontinuitetsprinsipp.

Selskapet er etter dette det samme rettssubjektet før og etter omdannelsen. Dette betyr at omdannelsen ikke innebærer at det finner sted noen overføring av selskapets eiendeler, og heller ikke noen endring av eiendelenes regnskapsmessige verdi ut over den alminnelige adgangen til å foreta oppskrivninger.

Aksjelovgruppen mener at det ikke er behov for å oppstille særlige regler til beskyttelse av kreditorene ved omdannelse. Aksjelovgruppen viser til at reglene om dette i det alt vesentlige er de samme i offentlige og private aksjeselskaper.

Den nevnte art 13 i annet selskapsdirektiv innebærer som nevnt at de krav om sikring av egenkapitalen m v som direktivet stiller ved stiftelse av et offentlig aksjeselskap, skal gjelde tilsvarende ved omdannelse fra en annen selskapsform til offentlig aksjeselskap. Aksjelovgruppen foreslår derfor at reglene om at en uavhengig sakkyndig skal utarbeide en redegjørelse om tingsinnskudd m v, skal gjelde tilsvarende ved omdannelse fra privat til offentlig aksjeselskap. Videre foreslås det at selskapet ved omdannelsen skal ha en egenkapital som minst svarer til den aksjekapitalen selskapet skal ha som offentlig aksjeselskap, jf den tilsvarende bestemmelsen i utkastet § 3-5. Aksjelovgruppen foreslår også at det skal utarbeides en åpningsbalanse for selskap som er omdannet til offentlig aksjeselskap.»

Vurderingen sammenfaller stort sett med NOU 1992: 29 på dette punkt. Det følger av proposisjonen side 136 til 137 at:

«Departementet er enig med Aksjelovgruppen i at det forhold at offentlige og private aksjeselskaper i stor grad er undergitt de samme reglene, tilsier at en omdannelse bør kunne gjennomføres på en enkel måte. En overgang fra den ene til den andre aksjeselskapsformen berører i liten grad aksjeeiernes og kreditorenes stilling. Det skulle derfor ikke være nødvendig å kreve at et selskap som skal omdannes, må oppløses og nystiftes. I stedet bør reglene baseres på et kontinuitetsprinsipp, slik at selskapet anses som det samme rettssubjektet etter omdannelsen.

Departementet går derfor inn for at det som utgangspunkt bør være tilstrekkelig med en vedtektsendring og en registrering av denne i Foretaksregisteret for å gjennomføre omdannelsen.

At en vedtektsendring er tilstrekkelig, kan bare gjelde som et utgangspunkt. Som Aksjelovgruppen, går departementet inn for at det bør stilles enkelte tilleggskrav ved overgang fra privat aksjeselskap til offentlig aksjeselskap. Lovutkastet går som nevnt langt på vei ut på at reglene er de samme for private aksjeselskaper som for offentlige aksjeselskaper. I den grad dette er tilfellet, er det ikke behov for slike særlige regler. Kravet til minste aksjekapital er imidlertid strengere for offentlige aksjeselskaper. Etter departementets syn er det rimelig å kreve de samme garantier for at aksjekapitalen er på plass ved omdannelse som i tilfeller hvor selskapet er et offentlig aksjeselskap fra stiftelsen. Dette følger som nevnt også av annet selskapsdirektiv art 13.»

Av aksjeloven § 15-1 (2) annet punktum følger det at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning. Åtte ukers-fristen ble tilføyet ved LOV-2002-01-25-2, som trådte i kraft 15. februar 2002.

NOU 1996: 3 side 17 fulgte opp diskusjonen:

«I samsvar med forutsetningene i Ot.prp. nr. 36 (1993–94), den etterfølgende stortingsbehandling og endringsloven av 1995 legger utvalget til grunn at det skal være valgfrihet med hensyn til selskapsform. (…)

Valgfrihet i reell forstand vil imidlertid bare foreligge dersom stiftelsesvilkårene i hovedsak er de samme og et selskap innenfor den ene gruppen på en enkel måte kan omdanne seg til et selskap innenfor den annen gruppe. Ved utformingen av lovutkastene har utvalget lagt betydelig vekt på dette. Regelverket skal muliggjøre omdanning til annen selskapsform uten kostnadskrevende, tidkrevende eller omstendelig formaliteter slik at et selskap etter behov kan tilpasse seg til den selskapsform som best passer for den virksomhet selskapet ønsker å stå for. I denne sammenheng har utvalgets flertall lagt stor vekt på å unngå at ulike minstekrav til aksjekapital skal skape vansker for omdanningsprosessen (…). Dette vil være av særlig betydning for aksjeselskaper som senere måtte ønske å innhente ny kapital fra allmennheten gjennom tegning av aksjer i markedet.»

Videre fremheves det i NOU 1993: 3 side 204 at det følger av Norges EØS-forpliktelser:

«(…) at et allmennaksjeselskap må stiftes etter reglene i allmennaksjeloven. Det samme gjelder omdanning fra et aksjeselskap til et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen må på dette punkt ses i sammenheng med aksjelovutkastet § 1-12 som fastsetter at omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap også følger reglene i allmennaksjeloven. (…)

Paragraf 1-2 må ses i sammenheng med annet selskapsdirektiv art 13 som fastsetter at reglene for omdanning fra en annen selskapsform til et «åpent aksjeselskap» minst skal fylle de samme krav som i direktivet er fastsatt for stiftelse av et slikt selskap.»

15.2.3 Utvalgets vurderinger

Som det fremgår av aksjelovens forarbeider, er utgangspunktet at omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap bør kunne gjennomføres svært enkelt. Dette er mulig da stiftelseskravene i aksjeloven og allmennaksjeloven er relativt like. I forarbeidene legges det til grunn at omdanningen i de fleste henseende vurderes som en videreføring av et eksisterende selskap, med kontinuitet. Rammevilkårene er imidlertid at vilkårene etter 2. selskapsdirektiv art. 13 er oppfylt.

Omdanning skjer etter vedtak av generalforsamlingen med grunnlag i forslag fra styret. Styrets begrunnede forslag med oversikt over virkningene av omdanningen fremstår som hensiktsmessig saksgrunnlag for generalforsamlingen i en så viktig sak. Kravene i aksjeloven § 15-1 (3) vurderes ikke som byrdefulle. Utvalget mener derfor at kravet om at styret skal utarbeide forslaget til omdanningsvedtak og vedtektsendringer, bør videreføres.

Utvalget har videre vurdert om kravet i aksjeloven § 15-1 (2) om at det skal utarbeides en redegjørelse etter allmennaksjeloven § 2-6 og åpningsbalanse i § 2-8 er «en enkel måte» å gjennomføre omdanningen (jf. Ot.prp. nr. 36 (1993–94) side 136). Av allmennaksjeloven § 2-6 (2) følger det at selskapet selv ikke kan utarbeide redegjørelsen, men må benytte en uavhengig sakkyndig. Videre følger det av aksjeloven § 15-1 (2), jf. allmennaksjeloven § 2-8, at det skal lages en særskilt åpningsbalanse, hvor revisor skal avgi en erklæring. Tidspunktet for verdsettelsen kan imidlertid tidligst være åtte uker før generalforsamlingens beslutning, jf. aksjeloven § 15-1 (2). Det er følgelig ganske opplagt at dersom redegjørelsen, åpningsbalansen og erklæringene er basert på en balanse som er en annen enn selskapets balanse for årsregnskapet, kan en omdanning medføre betydelige kostnader for selskapet. Med kun en åtteukersfrist for verdsettelsen til generalforsamlingsvedtaket følger det at balansedatoene i mange tilfeller vil være forskjellige.

Utvalget antar at de fleste selskaper bruker noe tid på å planlegge en omdanning. Selskapene vil derfor ofte allerede i forkant av selve omdanningsvedtaket ha omarbeidet årsregnskapene i henhold til de krav som gjelder for allmennaksjeselskaper. Tilsvarende vil de kunne ha gjort andre tilpasninger i forkant for å tilfredsstille krav i allmennaksjeloven. Dersom det allerede forefinnes et nyere regnskap etter de regnskapsregler som gjelder for allmennaksjeselskaper, kan utvalget ikke se noen grunn til å kreve egen åpningsbalanse eller at en uavhengig sakkyndig skal utarbeide en egen redegjørelse. Med andre ord må et revidert årsregnskap som tilfredsstiller allmennaksjelovens krav, være tilstrekkelig dokumentasjon ved omdanning. Balansedagen bør ikke ligge lengre tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om omdanning. Fattes vedtaket senere eller det ikke foreligger et regnskap som tilfredsstiller allmennaksjelovens krav, må det utarbeides en mellombalanse, jf. for eksempel kravene i allmennaksjeloven § 8-2a. Mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Flertallet i regnskapslovutvalget har i NOU 2016: 11 side 213 til 214 foreslått at ordningen med åpningsbalanse ved omdanning ikke skal videreføres. Utvalget støtter regnskapslovutvalgets forslag og viser også til omtalen i punkt 7.3.2 om plikt til å utarbeide åpningsbalanser. Etter utvalgets oppfatning er mellombalanse et godt alternativ til åpningsbalanse i denne situasjonen.

Utvalget mener at det bør stilles krav til at regnskapet eller mellombalansen er revidert, uansett selskapets størrelse, siden det bør stilles tilleggskrav til påliteligheten til regnskapet for et selskap som allmennheten skal inviteres til å investere i.

Styret bør i sin begrunnelse for forslaget til omdanningsvedtak uttale seg om at den bokførte egenkapitalen i selskapet på datoen for begrunnelsen minst tilsvarer den aksjekapitalen selskapet skal ha som allmennaksjeselskap. Styret bør også redegjøre for resultatutviklingen i selskapet siden siste reviderte regnskap eller mellombalanse. Ettersom omdanningen skal bygge på et revidert årsregnskap eller en revidert mellombalanse, er det etter utvalgets oppfatning ikke behov for at revisor avgir erklæring om styrets uttalelse om den bokførte egenkapitalen i selskapet mv.

Det som kan hindre implementeringen av de forenklingene som utvalget foreslår, er de begrensninger som følger av 2. selskapsdirektiv art. 13. I dag er omdanning regulert med utgangspunkt i regler om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter. Samtidig beskriver forarbeidene omdanning som en kontinuitet. Utvalget kan ikke se at tidligere lovforarbeider spesifikt drøfter om selskapsdirektivet krever behandling som et tingsinnskudd. Snarere kan det virke som om forarbeidenes begrunnelse å følge allmennaksjeloven § 2-6 og § 2-8, er tilleggskrav. Utvalget har imidlertid ikke særskilt vurdert forslagene opp mot 2. selskapsdirektiv art. 13, og ber departementet foreta en slik vurdering.

En omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap bør ikke være så enkel at den åpner for uakseptabel omgåelse av reglene om stiftelse av allmennaksjeselskap. Utvalget kan ikke se at de foreslåtte tiltak åpner for slik omgåelse.

15.3 Omvendt mor-datterfusjon

15.3.1 Gjeldende rett

Etter aksjeloven § 13-23 kan fusjon mellom morselskap og 100 prosent eid datterselskap gjennomføres uten vederlag og kapitalforhøyelse. Fusjonen kan gjennomføres etter forenklede regler. En forutsetning er at morselskapet er overtakende selskap i fusjonen.

15.3.2 Utvalgets vurderinger

Det kan være gode grunner for at det er datterselskapet, og ikke morselskapet, som videreføres og således bør være overtakende selskap i en mor-datterfusjon. I tilfeller der konsernets virksomhet i all hovedsak ligger i datterselskapet, kan det for eksempel være hensiktsmessig at datterselskapets organisasjonsnummer videreføres i det fusjonerte selskapet. Reglene i aksjeloven § 13-23 gjelder ikke en slik omvendt mor-datterfusjon.

Utvalget har vurdert om de forenklede fusjonsreglene i aksjeloven § 13-23 også bør kunne benyttes i en omvendt mor-datterfusjon. I slike tilfeller er det imidlertid nødvendig å yte vederlag til aksjonærene i morselskapet. Det er derfor ikke åpenbart at aksjeloven § 13-23 kan tilpasses til denne fusjonsformen.

Utvalget foreslår i stedet en endring i foretaksregisterloven, slik at det ved fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap er valgfritt hvilket selskaps organisasjonsnummer som videreføres. Dette innebærer at fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap kan gjennomføres i samsvar med de forenklede reglene i aksjeloven § 13-23, med morselskapet som overtakende selskap, men at det likevel kan være datterselskapets organisasjonsnummer og historikk som videreføres etter fusjonen.

Utvalget foreslår at endringen i foretaksregisterloven kun skal gjelde for aksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper har en bredere aksjonærkrets, herunder utenlandske aksjonærer. I flere land er det slik at endring av organisasjonsnummer medfører realisasjonsbeskatning av aksjer. I et aksjeselskap vil styret i større grad kunne ha mulighet til å ha oversikt over aksjonærene, herunder deres skattemessige posisjoner.

Utvalget har ikke foreslått en generell adgang ved fusjon til å velge organisasjonsnummer, da dette kan åpne for problemstillinger som utvalget ikke har full oversikt over. I en fusjon med ulike aksjonærgrupper vil forhandlinger bestemme valg av overtakende selskap og dermed også videreført organisasjonsnummer, slik at partene kan påvirke hva som er hensiktsmessig. I en mor-datterfusjon foreligger ikke denne muligheten i dag.

15.4 Likedelingsfisjon etter aksjeloven § 14-11a

15.4.1 Gjeldende rett

Ved fisjon skal det utarbeides en redegjørelse for fisjonsplanen, jf. aksjeloven § 14-4 (3), sml. § 13-10. Aksjeloven § 14-11a gjør unntak fra blant annet § 13-10 ved likedelingsfisjon, dvs. når «fisjon skjer ved overføring til ett eller flere nystiftede selskaper, og aksjene i det eller de nystiftede selskapene skal tildeles aksjeeierne i selskapet som deles, i samme forhold som de eide aksjer i det delte selskapet (…)».

For å få gjennomført en fisjon, må man imidlertid også se hen til enten reglene om stiftelse i aksjeloven kapittel 2 (fisjon ved stiftelse av nytt selskap) eller til reglene om kapitalforhøyelse etter aksjeloven kapittel 10 (fisjon ved overføring til eksisterende selskap, fisjonsfusjon), jf. aksjeloven § 14-3 (2).

Aksjeloven § 14-11a gjør etter ordlyden ikke unntak fra reglene om stiftelse eller kapitalforhøyelse, og dette kan oppfattes som at det likevel må utarbeides en redegjørelse i henhold til aksjeloven § 2-6, jf. § 10-2. I så fall ville unntaket i aksjeloven § 14-11a være langt mindre relevant.

Spørsmålet om hvilke vilkår som gjelder kompliseres ytterligere av at aksjeloven § 14-3 ikke viser til § 14-11a. Forarbeidene til aksjeloven § 14-11a viser imidlertid at redegjørelse ikke skulle være nødvendig ved fisjoner som omfattes av regelen om likedelingsfusjon, jf. Prop. 97 L (2010–2011) side 20. Omtalen i proposisjonen gjelder allmennaksjeloven § 14-11a. Tilsvarende endring ble gjort i aksjeloven, med henvisning til motivene for allmennaksjeloven.

15.4.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget kan ikke se at det er behov for en redegjørelse ved fisjon etter aksjeloven § 14-11a. Denne formen for fisjon er begrenset til tilfeller når det ikke skjer noen endringer i de reelle eierforholdene, eiendeler og gjeld blir «bare» fordelt på flere selskaper.

Utvalget foreslår derfor at fritak for redegjørelse bør fremkomme direkte i lovteksten i aksjeloven § 14-11a ved at det i tillegg til unntak fra § 13-9 og § 13-10 henvises til aksjeloven § 14-3 (2).

15.5 Regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov

Regnskapslovutvalget har i NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11 fremmet forslag om ny lov om regnskapsplikt.

Utvalget har vurdert og innarbeidet henvisninger til de fleste av forslagene som har konsekvenser for aksjelovgivningen. Utvalget har også innarbeidet konsekvensendringer i enkelte bestemmelser i aksjelovgivningen.

Et eksempel på et endringsforslag fra regnskapslovutvalget som ikke er tatt med i utvalgets vurderinger, er forslaget om at begrepet årsregnskap ikke lenger skal inkludere konsernregnskapet. Dette innebærer at et morselskap som er konsernregnskapspliktig, skal avgi og fastsette både årsregnskap og konsernregnskap. Tilsvarende foreslås det også å skille mellom årsberetning og konsernberetning. Gjennomføring av dette endringsforslaget innebærer at aksjeloven må endres, slik at også konsernregnskap og konsernberetning blir fastsatt. Videre vil det være behov for å føye til at konsernregnskap også inkluderes i alle bestemmelser om at årsregnskapet skal vedlegges, holdes tilgjengelig eller lignende.

Utvalget har ikke utarbeidet forslag til endringer i aksjelovgivningen.