14 Oppløsning og avvikling

14.1 Innledning

Utvalget skal vurdere om bestemmelsene i aksjeloven kapittel 16 om oppløsning og avvikling kan forenkles. Utvalget er spesielt bedt om å vurdere om kravene til revisjon av avviklingsbalanse, fortegnelse og avviklingsoppgjør bør oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon.

Utvalget skal ikke vurdere konkurslovens regler om tvangsoppløsning.

I henhold til mandatet skal utvalget også behandle krav til oppbevaring av regnskapsmateriale mv. ved avvikling. Dette er behandlet i punkt 5.6.

14.2 Gjeldende rett

Oppløsning og avvikling av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må enten

• 1. ha grunnlag i beslutning fattet av generalforsamlingen, jf. aksjelovene § 16-1,

• 2. skje som tvangsoppløsning etter kjennelse av retten, jf. aksjelovene § 16-15, eller

• 3. skje som tvangsoppløsning ved dom etter krav fra aksjeeier, jf. aksjelovene § 16-19.

Som hovedregel må beslutning om oppløsning treffes av generalforsamlingen med samme kvalifiserte flertall som for vedtektsendring, jf. aksjelovene § 16-1 (1), jf. § 5-18. Skal selskapet oppløses som følge av at det er inntrådt forhold som etter vedtektene skal medføre oppløsning, eller som følge av lovbestemmelse, treffes generalforsamlingens beslutning med alminnelig flertall, jf. aksjelovene § 16-1 (2). Forhold som etter vedtektene skal medføre oppløsning, kan for eksempel være at selskapet har oppfylt sitt formål ifølge vedtektene. Et eksempel på at selskapet skal oppløses som følge av lov, er at selskapet ikke har lovpålagt revisor.

Beslutningen om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret, som skal registrere og kunngjøre den, jf. aksjelovene § 16-3 og § 16-4. I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Alle kreditorer med kjent adresse skal særskilt varsles av selskapet.

Under avviklingen opprettholdes langt på vei selskapets organisasjon. Det ordinære styret og daglig leder må imidlertid fratre, og et avviklingsstyre overtar forvaltningen av selskapet, jf. aksjelovene § 16-2. Aksjelovene er imidlertid ikke til hinder for at det tidligere styret velges som avviklingsstyre.

Selskapets forretninger kan fortsette i den utstrekning det er ønskelig for en hensiktsmessig gjennomføring av avviklingen, jf. aksjelovene § 16-5 (2). Hvis selskapet opptrer utad, må det ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilkjennegi at det er «under avvikling», jf. aksjelovene § 16-5 (1).

Avviklingsstyret må registrere en fortegnelse over selskapets eiendeler og sette opp en særskilt avviklingsbalanse, jf. aksjelovene § 16-6 (1). Aksjelovene § 16-6 (2) og § 16-10 (1) første punktum pålegger revisjon av henholdsvis bofortegnelsen, avviklingsbalansen og avviklingsoppgjøret ved oppløsning av selskapet etter reglene om frivillig oppløsning i aksjelovens punkt 16. Kravet til revisjon gjelder uavhengig av om selskapet har fravalgt revisjon, jf. blant annet Nærings- og fiskeridepartementets vedtak av 28. oktober 2014.1

Videre må avviklingsstyret sørge for at selskapets forpliktelser dekkes, eventuelt at kreditor frafaller sitt krav eller godtar en annen debitor, jf. aksjelovene § 16-7 (1). Selskapets eiendeler må omgjøres i penger i den utstrekning dette er nødvendig for å dekke selskapets kreditorer og aksjonærer, jf. aksjelovene § 16-8.

Selve beslutningen om at selskapet skal oppløses, gir ikke mulighet for å utdele mer enn selskapets frie egenkapital, jf. aksjelovene § 16-9 (1). Er følgende vilkår oppfylt, kan selskapet imidlertid dele hele egenkapitalen:

• 1. Selskapets forpliktelser er dekket.

• 2. Det er gått minst seks uker siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Gjenstår det uvisse eller omtvistede forpliktelser og det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av dem, kan utdeling også skje, jf. aksjelovene § 16-9 (2). Med mindre annet er avtalt, skal beløpet i så fall settes inn på felleskonto for selskapet og den kreditor det gjelder, og slik at uttak fra kontoen ikke kan skje uten begge parters skriftlige samtykke eller endelig dom.

Etter avsluttet utdeling skal det fremlegges revidert oppgjør for generalforsamlingen, jf. aksjelovene § 16-10. Selskapet har også plikt til å avgi årsregnskap i den perioden selskapet er under avvikling, jf. aksjelovene § 16-5 (3). Plikt til å avgi årsregnskap følger også av regnskapsloven § 1-7 tredje ledd hvor det fremgår at «[v]ed oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet».

Overfor kreditorer som ikke har fått dekning og som heller ikke er tilstrekkelig sikret ved avsatte midler, hefter aksjonærene solidarisk inntil verdien av det som vedkommende har mottatt som utdeling, jf. aksjelovene § 16-12 (1). Aksjonærer som ikke skjønte eller burde skjønt at utdelingen var ulovlig, kan neppe unngå sine forpliktelser overfor en forbigått selskapskreditor ved å påberope seg aksjelovene § 3-7 (1), jf. (2). I tillegg til aksjonærene hefter avviklingsstyrets medlemmer solidarisk og uten noen beløpsbegrensning. Dette gjelder likevel ikke hvis det godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet, jf. aksjelovene § 16-12 (1) annet punktum.

Retten kan i visse tilfeller overta ansvaret for avviklingen, dersom særlige grunner foreligger, jf. aksjelovene § 16-14. Dette gjelder blant annet når selskapet ikke er meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret senest ett år etter at Foretaksregisteret mottok melding om at generalforsamlingen har besluttet å oppløse selskapet.

Hvis generalforsamlingen ikke vedtar å oppløse selskapet, skal retten treffe beslutningen når nærmere angitte forhold foreligger, jf. aksjelovene § 16-15. Blant annet skal retten treffe beslutningen når selskapet ikke har et lovlig styre, daglig leder eller revisor. Dersom plikten til å sende inn regnskapet til Regnskapsregisteret ikke overholdes, kan det medføre at retten skal beslutte oppløsning av selskapet.

En aksjonær kan kreve selskapet oppløst ved dom dersom det foreligger myndighetsmisbruk fra et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet, jf. aksjelovene § 16-19. Forutsetningen er at «særlig tungtveiende grunner» tilsier oppløsning.

Oppløsning kan videre kreves med hjemmel i alminnelige ulovfestede regler, jf. blant annet Rt. 2000 side 931. Aksjelovene § 16-19 angir således ikke uttømmende når en aksjonær kan ha krav på at selskapet oppløses. Oppløsning med støtte i alminnelige ulovfestede regler kan for eksempel være aktuelt der det mellom aksjonærene i selskaper med få aksjonærer som alle deltar aktivt i selskapets ledelse og drift, er oppstått alvorlige og varige samarbeidsproblemer som ikke lar seg løse på annen måte enn ved at selskapet oppløses.

14.3 Utvalgets vurderinger

14.3.1 Innledning

Statistikk viser at det i 2013 ble slettet til sammen 11.115 aksjeselskaper i Foretaksregisteret. I 2014 ble det slettet 11.894 aksjeselskaper, og i 2015 ble det slettet 13.473 aksjeselskaper i registeret. De ulike årsakene til sletting fremgår av tabell 14.1.

I det følgende vil utvalget konsentrere seg om aksjeselskaper som gjennomfører frivillig avvikling gjennom vedtak i generalforsamlingen. Spørsmål som gjelder allmennaksjeselskaper, behandles i punkt 14.4.

Beslutning om oppløsning som treffes av generalforsamlingen innebærer at selskapet må foreta en rekke ulike handlinger, se figur 14.1. Etter utvalgets syn bør prosessen forenkles. Utvalget mener at dette lar seg gjøre uten at det vil øke faren for økonomisk kriminalitet. Slik utvalget ser det, vil forslagene snarere trekke i motsatt retning.

Kilde: Figur utarbeidet av Svein Harald Wiik, BDO.

14.3.2 Valg av avviklingsstyre

Et grunnleggende spørsmål er om det er behov for et eget avviklingsstyre eller om selskapets styre kan fortsette i avviklingsperioden. Spørsmålet om det er behov for å velge avviklingsstyre, er spesielt påtrengende for eksempel i tilfeller der det er én eier som også er styremedlem.

Et argument til støtte for at det bør være et eget avviklingsstyre, er at funksjonene er temmelig forskjellige. Normalt er styret et forvaltningsorgan for en løpende virksomhet, mens avviklingsstyret skal være bestyrer av en styrt avvikling. Ved avviklingen kommer det å ivareta kreditorinteressene klart i forgrunnen for avviklingsstyret, hvilket også er reflektert i det skjerpede erstatningsansvaret i aksjeloven § 16-12. Ettersom funksjonene og ansvaret er så ulike, kan det anføres at det er naturlig å markere at avviklingsstyret skal velges særskilt, og at medlemmene eksplisitt må påta seg et slikt verv. Dette er nok også til en viss grad egnet til å bevisstgjøre om at det er forskjell på vanlig styreverv og verv som medlem av et avviklingsstyre. En regel om automatisk videreføring av det tidligere styret innebærer at styremedlemmer som ikke ønsker å være med i avviklingsstyret, må melde egenfratreden.

Etter utvalgets oppfatning bør de styrende organene fortsette i avviklingsperioden. Normalt vil selskapets styre fortsette som avviklingsstyre, og et formelt valg er derfor et unødvendig trinn i avviklingsprosessen. Styremedlemmer som ikke ønsker å delta i et styre som fortsetter som avviklingsstyre, kan trekke seg fra styret i henhold til vanlige regler, jf. aksjeloven § 6-7 (1). Utvalget foreslår derfor å endre aksjeloven § 16-2 (1) slik at generalforsamlingen ikke lenger behøver å velge et eget avviklingsstyre, men kan la det ordinære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt. Det skal imidlertid fortsatt være fullt mulig å følge de ordinære reglene og velge et nytt styre.

14.3.3 Krav til avviklingsbalanse

Aksjeloven § 16-6 om krav til avviklingsbalanse m.m. kommer i tillegg til kravet om at det skal utarbeides et årsregnskap for avviklingsperioden og kravet om at det skal fremlegges et revidert oppgjør for generalforsamlingen etter avsluttet utdeling, jf. aksjeloven § 16-5 (3) og § 16-10 (1).

Årsregnskap som avgis i avviklingsperioden, avgis ikke under forutsetningen om fortsatt drift, men med bakgrunn i at selskapet er i en avviklingssituasjon. Årsregnskapet vil derfor gi informasjon om at avvikling er besluttet og om de regnskapsmessige konsekvensene av dette. Krav om årsregnskap og revidert oppgjør er nærmere omtalt i punkt 14.3.4. Utvalget kan ikke se at nytten som aksjonærene har av å motta informasjon som gis i en avviklingsbalanse, overstiger utgiftene ved å utarbeide den i de fleste tilfellene med frivillig avvikling. Dersom aksjonærene har behov for slik informasjon, ville det vært naturlig at avviklingsbalansen skulle fremlegges som en del av grunnlaget for beslutningen om avvikling. Regelen er derimot utformet slik at dokumentasjonen skal utarbeides i etterkant av beslutningen.

Et annet formål med regler om krav til avviklingsbalanse kan være å avdekke situasjoner hvor det viser seg at frivillig avvikling ikke er mulig fordi det ikke er full dekning for alle kreditorer. Utvalget mener at det bør være opp til avviklingsstyret å vurdere hvilken dokumentasjon som er nødvendig å utarbeide for å sikre at de ivaretar kravene i aksjeloven § 16-4 og § 16-7.

Utvalget foreslår derfor at aksjeloven § 16-6 om krav til avviklingsbalanse mv. oppheves.

Dersom aksjeloven § 16-6 likevel blir videreført, foreslår utvalget at begrepet «fortegnelse» erstattes med «oversikt», som etter utvalgets oppfatning er mer forståelig. Utvalget foreslår videre i punkt 14.3.5 at det ikke skal være krav om revisjon i forbindelse med avvikling for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet, dersom krav om avviklingsbalanse videreføres. Ettersom dette er subsidiære løsninger, fremmer utvalget ikke forslag til lovtekst om disse situasjonene.

14.3.4 Endelig oppløsning og revidert oppgjør

Krav om at det skal avgis årsregnskap i avviklingsperioden, fremgår av aksjeloven § 16-5 (3). Utvalget erfarer imidlertid at ikke alle selskaper avgir årsregnskap for avviklingsåret. Dersom selskapet er endelig avviklet før fristen for innsending til Regnskapsregisteret, vil det heller ikke være oppfølging av at årsregnskapet blir sendt inn. I NOU 2016: 11 side 96 til 98 foreslår regnskapslovutvalget en justering, slik at det siste «fulle» regnskapsåret kan forlenges. Forslaget innebærer at selskapet, forutsatt at vilkårene er oppfylt, ikke må avgi et eget årsregnskap for et siste og et kort avviklingsår, jf. forslag til lov om regnskapsplikt § 2-4 annet ledd tredje punktum hvor det fremgår at «Siste regnskapsår kan være kortere enn tolv måneder, eller det kan forlenges ut over tolv måneder dersom regnskapsplikten opphører innen dets innsendingsfrist i henhold til § 10-2. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn atten måneder».

Utvalget mener at årsregnskapet for avviklingsåret vil gi den nødvendige informasjon. Utvalget foreslår derfor å oppheve kravet i aksjeloven § 16-10 om at det i tillegg skal avgis et sluttoppgjør. Utvalget støtter også forslaget fra regnskapslovutvalget om at det siste regnskapsåret skal kunne forlenges innenfor de rammer som er foreslått i NOU 2016: 11.

Etter utvalgets forslag vil årsregnskapet bli den regnskapsinformasjon som et selskap under avvikling pålegges å avgi. Utvalget ser det derfor som viktig at det iverksettes rutiner for å følge opp at reglene om årsregnskap i avviklingsperioden blir overholdt.

Revisjonsplikt behandles i punkt 14.3.5. Dersom krav om sluttoppgjør etter aksjelovens regler blir videreført, mener utvalget at selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, heller ikke skal være pålagt revisjon i forbindelse med avvikling. Ettersom dette er en subsidiær løsning, fremmer utvalget ikke forslag til lovtekst om disse situasjonene.

14.3.5 Revisjonsplikt

Utvalget har i punkt 14.3.3 og 14.3.4 foreslått at aksjelovens regler om avviklingsbalanse og revidert sluttoppgjør ikke videreføres. Etter aksjeloven § 16-5 (3) skal selskapet i avviklingsperioden avgi årsregnskap, og dette skal revideres og sendes til Regnskapsregisteret etter samme regler som ellers.

Etter utvalgets syn bør selskaper som er underlagt revisjonsplikt, også ha revisjon av den regnskapsinformasjonen som avgis i tilknytning til avvikling av selskapet. Dette fremstår som konsistent med selskapets livsløp som revisjonspliktig enhet. For selskaper som har fravalgt revisjon etter reglene i aksjeloven § 7-6, mener utvalget derimot at det er inkonsekvent at de pålegges revisjon ved avviklingen av selskapet når dette ikke har vært påkrevd gjennom selskapets levetid. Det forhold at selskap ikke har vært gjenstand for løpende revisjon, kan også tilsi at arbeidet med revisjon ved avviklingen blir ekstra omfattende. Dessuten kan det antas at selskap som velger oppløsning, i mange tilfeller har en svak økonomi, og at byrden med revisjon dermed blir uforholdsmessig stor. Den økonomiske belastningen ved en revisjon knyttet til avviklingen, kan også ha den negative konsekvensen at selskapet bare utøver passivitet inntil tvangsoppløsning. Det kan også være tilfeller hvor et selskap lar være å oppfylle lovens krav, og sletter selskapet uten at avviklingsregnskapet er revidert. Regnskapsregisteret har ikke hjemmel til å følge opp manglende levering av regnskap for slettede selskap. Selskapets kreditorer er imidlertid sikret både ved at oppløsningen kunngjøres med kreditorfrist og etter den særlige ansvarsregelen i aksjeloven § 16-12. Det kan derfor stilles spørsmål ved nytteverdien av kravet til særskilt revisjon av selskapets avviklingsregnskap, sett opp mot kostnadene og de praktiske vanskelighetene kravet medfører.

Riktig rapportering av skattegrunnlag og oppgjør av skattegjeld er et viktig samfunnsmessig hensyn også ved avvikling av selskaper. Skattereglene vil fra og med inntektsåret 2017 kreve at skattemelding er levert for avviklingsåret før avvikling kan meldes til Foretaksregisteret. Dette tilsvarer krav om forhåndsligning etter skattereglene frem til og med 2016. Krav om revisjon i forbindelse med avvikling reduserer risikoen for at skattereglene ikke overholdes. Dette er etter utvalgets oppfatning likevel ikke et tilstrekkelig argument for å videreføre revisjonsplikt for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. Utvalget finner heller ikke at aksjeloven bør gi regler om levering av skattemelding. En praktisk løsning kan være endret rutine for melding av opphør, hvor en egenerklæring om at selskapet har levert skattemelding kan være en forutsetning for at meldingen om opphør blir registrert i Foretaksregisteret.

Krav om revisjon ved avvikling med tilhørende kostnader kan ha som konsekvens at aksjeselskaper uten aktivitet, eller som av andre grunner burde vært oppløst, likevel blir videreført. Dette vil være samfunnsøkonomisk ugunstig. Generelt fremstår det som uheldig å påføre transaksjonskostnader for tiltak som antas å være ønskelig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er tungtveiende argumenter for at reglene om revisjonsplikt ved oppløsning av selskap oppheves for selskaper som har fravalgt revisjon.

På denne bakgrunn foreslår utvalget å videreføre gjeldende rett, slik at årsregnskap i avviklingsperioden ikke er revisjonspliktig i større grad enn det som har vært gjeldende for selskapet før avviklingen. Det er etter utvalgets oppfatning ikke behov for lovendringer for å presisere dette ytterligere, jf. aksjeloven § 16-5 (3) hvor det fremgår at årsregnskapet skal behandles «etter samme regler som ellers».

14.3.6 Ytterligere forenklinger

Utvalget har vurdert om det kan foretas ytterligere forenklinger av kravene knyttet til avvikling, for eksempel om det kan være tilstrekkelig med én melding om endelig opphør, uten krav om forutgående melding om beslutning om avvikling og kreditorfrist.

Utvalget har blant annet sett på de engelske reglene om «stryking» («Strike off»). Reglene om stryking gjelder for selskaper som ikke har hatt virksomhet i tre måneder. Når forutsetningene er oppfylt, sendes kun en enkel melding til det engelske selskapsregisteret (Company House) på fastsatt skjema, der det erklæres at selskapet er tomt og ikke har hatt aktivitet de siste tre måneder. Selskapet blir da slettet fra selskapsregisteret. Benyttes denne fremgangsmåten, er selskapets styremedlemmer ansvarlige for at forutsetningen for strykingen er oppfylt, herunder at forholdet til samtlige kreditorer er ivaretatt. Ved registrering av meldingen om stryking skal registeret kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet (kreditorvarsling). Eventuelle innsigelser skal sendes til registerfører, som kan stoppe slettingen dersom det kommer innsigelser som tilsier at vilkårene ikke er oppfylt. Avviklingsprosessen kan dermed gjøres som en ettrinnsprosess, i motsetning til aksjelovens regler om totrinnsprosess. Etter utvalgets syn virker de engelske reglene likevel ikke særlig enkle, da styret i forkant av meldingen om stryking har en omfattende meldingsplikt enkeltvis til blant annet «creditors, including all contingent (existing) and prospective (likely) creditors». Dette er et betydelig ansvar for styret.

Utvalget mener at ordningen med to meldinger med mellomliggende varsling og kreditorfrist har betydelig nytteverdi for så vel kreditorer som for selskapet og avviklingsstyret. Utvalget viser til de forenklinger som er foreslått; opphevelse av krav om avviklingsbalanse og sluttoppgjør, samt at selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, heller ikke skal ha revisjonsplikt ved avvikling. Samlet sett mener utvalget at dette innebærer betydelige forenklinger av regelverket. Endringen om at det sittende styret automatisk blir avviklingsstyre dersom ikke eget avviklingsstyre velges, er enda en forenkling. Utvalget finner ikke grunnlag for å foreslå ytterligere forenklinger eller reduksjon av kravene for avvikling av aksjeselskaper.

14.3.7 Tingretten overtar ansvaret for avviklingen

Etter aksjeloven § 16-14 (1) nr. 1 kan tingretten ved kjennelse beslutte å overta ansvaret for avviklingen av selskapet når særlige grunner taler for det, dersom selskapet ikke er meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret senest ett år etter registreringen av melding etter aksjeloven § 16-3. Foretaksregisteret har sendt melding til om lag 500 aksjeselskaper pr. kalenderår med varsel om at ettårsfristen er utløpt. Av disse har det vært mellom 140 og 190 selskaper årlig hvor tingretten har overtatt avviklingen. Utvalget er gjort oppmerksom på at det kan være tilfeller hvor et selskap har behov for lengre tid enn ett år for å få gjennomført avviklingen, og at det ikke er behov for at tingretten skal overta ansvaret for avviklingen dersom selskapet i avviklingsperioden overholder sine plikter. At selskapet er under oppløsning, skal fremgå av selskapets dokumenter mv. i henhold til aksjeloven § 16-5 (1). Dette muliggjør at kreditorene vil være orientert og kan handle deretter. Utvalget viser til at bestemmelsen er formulert slik at tingretten kan overta ansvaret, ikke at tingretten i slike tilfeller alltid skal overta ansvaret. Utvalget ser derfor ikke behov for å endre aksjeloven § 16-14 (1).

14.3.8 Saksbehandlingsregler ved tvangsoppløsning

Aksjeloven § 16-15 til § 16-19 gjelder saksbehandlingsregler ved tvangsoppløsning av aksjeselskaper. Utvalget har vurdert om saksbehandlingsreglene bør forenkles, men ser ikke behov for dette. Etter utvalgets syn vil de øvrige forenklingstiltakene bidra til vesentlig forenkling av selskapenes adgang til å gjennomføre frivillig avvikling av selskapene. Utvalget antar derfor også at dette vil bidra til at reglene om tvangsoppløsning i mindre grad må benyttes og at dette tilsier redusert behov for forenkling av reglene om tvangsoppløsning.

14.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper?

En rekke av de foreslåtte tiltakene i punkt 14.3.1 og 14.3.2 er begrunnet ut fra et behov for å redusere kostnadene ved avvikling av aksjeselskaper. Dette gjelder blant annet forslaget om å fjerne krav om revisjon ved avvikling av selskaper som ikke har revisjon. Etter utvalgets syn er det ikke grunnlag for å foreslå de samme forenklingstiltakene for allmennaksjeselskaper som for aksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper har normalt betydelig virksomhet, mange kreditorer, mange aksjonærer mv. Det er derfor naturlig at det stilles mer omfattende krav til avvikling av et allmennaksjeselskap enn for et aksjeselskap. Utvalget foreslår ikke at tilsvarende regler som i aksjeloven inntas i allmennaksjeloven.