9 Tilsyn

9.1 Generelt

Mandatets punkt 4 om tilsyn ble utredet av utvalget i første delutredning, NOU 2015: 12.

I denne utredningen har utvalget i forbindelse med mandatets punkt 6 vurdert og kommet til at nye aktører skal underlegges lovens anvendelsesområde. Utvalget viser til punkt 3.1.16 og 3.1.9, der det foreslås at foretak som driver fysisk pengetransport og foretak som driver inkassovirksomhet skal underlegges loven. Utvalget foreslår også at låneformidlere skal være rapporteringspliktig, se punkt 3.1.17. I dette kapittelet vurderer utvalget hvilke organer som skal føre tilsyn med de nye rapporteringspliktige.

9.2 Foretak som driver fysisk pengetransport

Foretak som driver fysisk pengetransport er i dag underlagt krav om tillatelse fra politiet, se vaktvirksomhetsloven1 § 3. Politiet er kontrollmyndighet og skal gjennomføre en årlig kontroll med vaktforetakene på bakgrunn av vaktselskapenes rapporteringsplikt etter § 16, se § 4. Etter vaktvirksomhetsforskriften2 § 42 gjennomføres kontrollen som en kombinasjon av dokumentkontroll, vandelskontroll og besøkskontroll. Kontrollmyndigheten er begrenset til å gjelde overholdelse av vaktvirksomhetsloven, se § 7 jf. § 16 og Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) punkt 6.1.3. Utvalget foreslår å underlegge foretak som driver fysisk pengetransport tilsyn med overholdelsen av hvitvaskingsloven. Utvalget har delt seg i et flertall og mindretall i spørsmålet om hvem som skal være tilsynsmyndighet for foretak som driver fysisk pengetransport.

Utvalgets flertall, medlemmene Damslora, Hana, Lund, Munch Thore, Roaldsøy, Rui, Sigurdsen og Stokmo, foreslår at foretak som driver fysisk pengetransport underlegges tilsyn av Finanstilsynet, se forslag til § 45 annet ledd bokstav a. Utvalgets flertall erkjenner at dette ligger noe utenfor Finanstilsynets kjerneoppgaver. Finanstilsynet har ansvar for tilsyn med hvitvaskingsregelverket for en lang rekke rapporteringspliktige, og har derfor forutsetninger for å føre tilsyn også med foretak som driver fysisk pengetransport. Utvalgets flertall påpeker videre at de største aktørene innen fysisk pengetransport i Norge enten har tillatelse fra Finanstilsynet for deler av virksomheten, eller opererer under dispensasjon fra tilsynet. Som nevnt i NOU 2015: 12 punkt 4.5, er det etter utvalgets oppfatning et hensyn i seg selv å begrense antallet tilsynsmyndigheter. Dermed kreves det mindre ressurser enn om det skal bygges opp nye tilsynsstrukturer. Videre er det positivt at fagkunnskapen om hvitvasking og terrorfinasiering samles. Ved en samlet tilsynsmyndighet hos Finanstilsynet blir det forutsetningsvis lavere risiko for forskjellsbehandling ved eventuell sanksjonering av brudd på hvitvaskingsloven. Flertallet viser også til Justiskomiteens uttalelser i Innst. 243 L (2015–2016) side 5. Komiteen fremhever her «viktigheten av at forvaltningsorganet har rett kompetanse og de riktige systemer for å gjennomføre en korrekt saksbehandling» av saker om administrative sanksjoner. Etter flertallets oppfatning fremgår det av det overstående at Finanstilsynet er bedre egnet til å håndtere tilsynsoppgaven enn f.eks. politiet.

Utvalgets flertall viser videre til at Finanstilsynet i Danmark synes å være tilsynsmyndighet for foretak som driver ervervsmessig fysisk pengetransport. I Sverige foreslås Finansinspektionen som tilsynsmyndighet for foretak som driver fysisk pengetransport med telletjeneste, se nærmere punkt 3.1.16.3

Flertallet påpeker at politiets tilsynsmyndighet overfor vaktvirksomheter omfatter et stort antall virksomheter som ikke driver med fysisk pengetransport. Dermed vil det være et mindre antall virksomheter som må forholde seg til Finanstilsynet som tilsynsmyndighet etter hvitvaskingsloven, i tillegg til politiet som kontrollmyndighet etter vaktvirksomhetsloven. Politiet godkjenner også brukthandler og kan føre kontroll med at kravene til vandel overholdes. Justisdepartementet har imidlertid i Prop. 61 LS (2014–2015) punkt 7.4.4.4 signalisert at i alle fall godkjenningsoppgaven skal overføres til kommunene.

Utvalgets mindretall, medlemmene Holberg og Utne, har et annet syn på hvilken myndighet som bør føre tilsyn med foretak som driver fysisk pengetransport. Disse medlemmer mener det er naturlig og mest hensiktsmessig at det er politiet, som tillatelses- og kontrollmyndighet for denne typen tjenester, som også tillegges tilsynet med overholdelsen av hvitvaskingsregelverket. Politiet har som kontrollmyndighet med øvrig virksomhet disse selskapene driver, bedre forutsetninger til å vurdere risikofaktorer til denne type transport. Etter mindretallets vurdering harmonerer dette også best med standpunktet som ble tatt i første delutredning, om at tilsynsoppgaver bør tillegges allerede etablerte organer med tilknytning til den aktuelle bransjen.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til § 45 annet ledd bokstav e i punkt 15.2.5.

9.3 Foretak som driver inkassovirksomhet

Foretak som driver inkassovirksomhet er i dag underlagt krav om konsesjon fra Finanstilsynet, se inkassoloven4 § 4 første ledd jf. § 30. Tilsynet føres etter finanstilsynsloven. Tilsynsvirksomheten etter finanstilsynsloven § 3 er ikke begrenset til å gjelde tilsyn med særskilte lover, men skal bl.a. omfatte at foretaket «virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov».

Utvalget foreslår at tilsynet med inkassoforetaks overholdelse av hvitvaskingsregelverket legges til Finanstilsynet. Utvalget viser til at Finanstilsynet allerede fører tilsyn med bransjen, slik at dette er en bransje Finanstilsynet kjenner. Utvalget viser også til NOU 2015: 12 punkt 4.5.2.1 med videre henvisning til Innst. S. nr. 222 (2002–2003) side 7, der det er en uttalt målsetning at næringsdrivende ikke skal måtte forholde seg til flere tilsynsmyndigheter enn nødvendig. Videre vil det være potensiale for synergieffekter ved at tilsynet med overholdelse av hvitvaskingsregelverket kan kombineres med det øvrige tilsynet inkassoforetak er underlagt. Dessuten har Finanstilsynet erfaring med tilsyn av etterlevelse av hvitvaskingsregelverket overfor en lang rekke andre rapporteringspliktige. Det vises til lovforslaget § 45 annet ledd bokstav a.

9.4 Låneformidlere

Låneformidlere har vært underlagt hvitvaskingsloven frem til ikrafttredelsen av finansforetaksloven, se punkt 3.1.17. Låneformidlere har vært underlagt tilsyn av Finanstilsynet for etterlevelsen av hvitvaskingsloven. Utvalget ser ikke grunn til å foreslå annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet, og viser til tilsvarende betraktninger som for inkassoforetak, se punkt 9.3. Det vises til lovforslaget § 45 annet ledd bokstav a.