NOU 2016: 27

Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II — Andre delutredning

Finansdepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

14 Merknader til de enkelte bestemmelser

14.1 Merknader til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven)

Til § 1. Formål

Formuleringen av lovens formålsbestemmelse er endret. Endringen i ordlyden er ikke ment å innebære en materiell endring, men en presisering.

Formålsbestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 2.2.4.

Til § 2. Definisjoner

Bestemmelsen definerer enkelte sentrale begreper og uttrykk som benyttes i loven.

Det er tatt inn definisjon av både begrepet «hvitvasking» og «terrorfinansiering». Begrepene er definert gjennom henvisning til straffeloven. Som definisjonene viser, samsvarer ikke begrepene med tilsvarende begreper i straffeloven. Bakgrunnen for dette er at direktivets definisjoner omfatter mer enn det straffeloven omtaler som henholdsvis «hvitvasking» og «terrorfinansiering». «Hvitvasking», slik det er definert i direktivet, omfatter også det som etter norsk rett omtales som «heleri». Slik hvitvasking er definert i lovforslaget, vil for alle praktiske tilfeller all befatning med verdier som stammer fra straffbare handlinger omfattes. Det er ikke et krav at den straffbare handlingen verdiene stammer fra kan identifiseres. Det er heller ingen begrensning i typen straffbare handlinger som kan generere verdier.

«Terrorfinansiering» er definert i direktivet gjennom henvisning til Rådets rammebeslutning 2002/475/JHA om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 4. Definisjonen av terrorfinansiering i § 2 er ment fullt ut å dekke det samme som definisjonen av terrorfinansiering i direktivet.

Definisjonen av «rapporteringspliktig» og «transaksjon» er en videreføring av gjeldende lov.

Definisjonen av «reell rettighetshaver» er endret for å være i samsvar med direktivet.

Tidligere var «politisk eksponert person» (PEP) definert i hvitvaskingsloven § 15 om forsterket kundekontroll. Definisjonen er flyttet til lovens definisjonsbestemmelse. I tillegg er kretsen av personer som omfattes vesentlig utvidet, ved også å omfatte personer som innehar eller har innehatt høytstående offentlig verv i Norge eller person i ledelsen internasjonale organisasjoner. Eksempler på internasjonale organisasjoner er Forente Nasjoner (FN), Europarådet, institusjonene i EU og EFTA, North Atlantic Treaty Organisation (NATO) og World Trade Organisation (WTO). Den tidligere tidsbegrensningen på ett år er tatt ut slik at personer ikke opphører å være «politisk eksponerte personer» etter ett år. De forsterkede tiltakene som kreves overfor PEP-er, skal gjennomføres i minst ett år etter at politisk eksponert person avsluttet stillingen eller vervet, og lengre dersom risikoen tilsier det, se § 12.

Stillingene som gjør at en person anses som en PEP, er hentet fra direktivet artikkel 3 nr. 9. Ingen av de opplistede stillingene er ment å omfatte stillinger på mellomnivå eller lavere nivå. Stillingene som benyttes i loven, er ikke særskilt tilpasset norske forhold fordi stillingene også skal fange opp utenlandske personer i høytstående offentlige verv eller stillinger. Nr. 1 vil f.eks. omfatte statssekretærer. Nr. 4 vil omfatte høyesterettsdommere og dommere i lagmannsrettene. Militær offiser av høyere rang i nr. 6 vil omfatte militær offiser av høyere rang i hæren, luftforsvaret og sjøforsvaret. De gradene som må anses å være omfattet, er general, generalløytnant og generalmajor (dette tilsvarer admiral, viseadmiral og kontreadmiral i sjøforsvaret).

Definisjonen av «korrespondentforbindelser» er ny, og er basert på direktivets definisjon. Definisjonen omfatter både korrespondentforbindelser mellom banker, og korrespondenforbindelser mellom andre finansinstitusjoner. Henvisningen til rapporteringspliktige nevnt i § 4 bygger på direktivets definisjon av «financial institution», se artikkel 3 nr. 2 bokstav a til e. Bankytelser omfatter f.eks. opprettelse av løpende konto eller annen passivkonto med tilknyttede ytelser som likviditetsstyring, internasjonale overføringer av midler, avregning av sjekker, gjennomstrømningskonti/oppgjørskonti og valutatransaksjoner. Definisjonen omfatter også forbindelser mellom den typen foretak som er listet opp i bestemmelsen. Direktivet gir også definisjonen anvendelse på «lignende ytelser».

Når det gjelder definisjonen av «tilbydere av virksomhetstjenester» og «tilbydere av spilltjenester», vises det til NOU 2015: 12 punkt 9.1 og omtalen knyttet til § 2 der.

Definisjonen av «øverste ledelse» er ny. Definisjonen omfatter styre og daglig leder, eventuelt foretaksorgan med tilsvarende ansvar og kompetanse i foretak uten styre eller daglig leder.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 2.3.4.

Til § 3. Geografisk virkeområde

Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 3 når det gjelder lovens virkeområde for rapporteringspliktige, herunder filialer av utenlandske foretak, og at loven får anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

Nærmere omtale av lovens geografiske virkeområde er gitt i utredningen punkt 3.3.3.

Til § 4. Anvendelsesområde

Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende lov § 4.

Første og annet ledd omfatter i hovedsak de samme rapporteringspliktige som gjeldende lov § 4. Det er tatt inn fem nye grupper av rapporteringspliktige sammenlignet med gjeldende lov: tilbydere av spilltjenester (se NOU 2015: 12), foretak som driver inkassovirksomhet, agenter av utenlandske betalingsforetak, låneformidlere og foretak som driver fysisk pengetransport.

Endringen som er gjort i bestemmelsens første ledd bokstav a til c, er gjort for å tilpasse hvitvaskingslovens begrepsbruk til ny finansforetakslov. «Finansinstitusjoner» er erstattet med banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Agenter av utenlandske betalingsforetak er gjort rapporteringspliktig. Dette innebærer at disse foretakene er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Tilsynet skal utføres i samarbeid med hjemstatens myndigheter. Finanstilsynet vil likevel ha tilsynskompetanse overfor disse rapporteringspliktige som overfor andre rapporteringspliktige foretak og personer, men sanksjonskompetansen er begrenset, se § 59. Nærmere omtale av agenter av utenlandske betalingsforetak og om tilsynskompetansen er gitt i punkt 3.1.12.

Foretak som driver fysisk pengetransport, herunder telletjeneste, er en ny rapporteringspliktig gruppe. Med telletjeneste siktes det til tjenester som innebærer at foretaket tar imot kontanter fra sine kunder. Kontantene telles opp og beløpet overføres til kundens konto. Se nærmere omtale i punkt 3.1.16.

Rapporteringspliktige som omfattes av annet ledd, er både fysiske personer i kraft av sitt yrke og juridiske personer som advokatfirmaer, revisjonsfirmaer og eiendomsmeglingsforetak. Når det gjelder eiendomsmegling, omfattes både tradisjonelle eiendomsmeglingsoppdrag og rene oppgjørsoppdrag. Boligbyggelag som driver eiendomsmegling er omfattet etter gjeldende lov, men er tatt ut i forslaget fordi disse foretakene nå får konsesjon etter eiendomsmeglingsloven.

Når det gjelder forhandlere av varer, er beløpsgrensen i loven beskrevet i kroner, men gjelder tilsvarende for samme beløp betalt kontant i utenlandsk valuta.

Tredje ledd presiserer hvilke bestemmelser øverste ledelse skal være underlagt, og må ses i sammenheng med hvilke sanksjoner som skal kunne ilegges øverste ledelse. «Øverste ledelse» er foreslått definert i § 2 bokstav l og omfatter styret og daglig leder eller foretaksorgan med tilsvarende ansvar og kompetanse. Det typiske eksempelet er ansvarlige selskaper uten styre der reglene i stedet vil gjelde tilsvarende overfor selskapsmøtet. I foretak som ikke har daglig leder, vil bestemmelsen omfatte personer med tilsvarende kompetanse og ansvar, dvs. knyttet til den daglige ledelsen av foretaket. Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.2.4.3.

Fjerde ledd avgrenser anvendelsen av loven overfor ansatte til å gjelde avsløringsforbudet i § 25 og rapporteringsplikten i § 21.

I femte ledd gis det hjemmel til å underlegge foretak som driver med såkalt «donasjonsbasert crowdfunding» hvitvaskingsloven som rapporteringspliktige. Dette omfatter både foretak som driver med finansiering via donasjon og finansiering der bidragsyter kan motta en motytelse hvis prosjektet blir en realitet, så lenge det ikke er krav om tilbakebetaling av bidraget. Det er også gitt hjemmel til at vekslingsplattformer for virtuell valuta kan underlegges hvitvaskingsloven. Dette vil f.eks. omfatte vekslingsplattformer for «bitcoin». Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 3.1.18 og 3.1.19.

I sjette ledd er departementet gitt en begrenset adgang til å fastsette unntak fra loven for visse rapporteringspliktige.

Til § 5. Risikobaserte tiltak

Bestemmelsen er en delvis videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 5.

Den risikobaserte tilnærmingen ved implementering av risikobaserte tiltak gjelder for alle tiltak rapporteringspliktige skal iverksette etter loven.

Annet ledd stiller et generelt krav om dokumentasjon av at utførte tiltak, herunder kundetiltak, er tilpasset den aktuelle risiko.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.2.4.

Til § 6. Virksomhetsinnrettet risikovurdering

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 1 og 2.

Listen over momenter i annet ledd bygger dels på fjerde hvitvaskingsdirektiv anneks I, og dels på tidligere lov § 5.

Risikovurderingens omfang og detaljeringsgrad kan tilpasses arten av og størrelsen på virksomheten. Det er en nødvendig konsekvens av at risikovurderingen skal utarbeides konkret og individuelt i den enkelte virksomhet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 4.3.4.

Til § 7. Rutiner

Bestemmelsen er en videreføring av innholdet i gjeldende hvitvaskingslov § 23 første ledd, men må sees i sammenheng med endringen av de samlede forpliktelsene for rapporteringspliktige – rutinene skal i praksis beskrive mer enn tidligere. Ordlyden er endret. Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 3 og 4.

Hva som ligger i kravet til dokumentasjon etter annet ledd må sees i sammenheng med kravet om at rutinene stilles til rådighet for tilsynsmyndigheten.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 4.4.4.

Til § 8. Øverste ledelses ansvar

Bestemmelsens bokstav a er dels en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 23 annet ledd første punktum, men øverste ledelse skal også godkjenne virksomhetens risikovurdering etter § 6. Bokstav b og c er nye. Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 5 og 46 nr. 4.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 4.5.4.

Til § 9. Kundetiltak

Bestemmelsen bestemmer hva kundetiltak er. Innholdsmessig videreføres i hovedsak gjeldende hvitvaskingslov §§ 7 og 8, men det er gjort en omstrukturering av bestemmelsen. Bestemmelsens åttende ledd viderefører og utvider gjeldende hvitvaskingsforskrift § 2 fjerde ledd annet punktum.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 nr. 1, 2, 5 og 6.

«Klarlegging» av identiteten til kunden og reell rettighetshaver omfatter både innhenting av opplysninger som nevnt i annet og fjerde ledd, og bekreftelse av disse opplysningene i samsvar med tredje og femte ledd.

Plikten til å klarlegge formålet og den tilsiktede arten av kundeforholdet eller transaksjonen er mer omfattende enn plikten til å innhente opplysninger om dette etter gjeldende hvitvaskingslov § 7 første ledd nr. 4. Rapporteringspliktige må vurdere hva kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art er, og ikke bare innhente opplysninger om dette fra kunden.

Annet ledd bokstav a til c viderefører gjeldende rett. Opplysningene i bokstav a og b er opplysninger om identitet. Fødelsnummer består av 11 siffer. I tillegg skal det innhentes opplysninger om adresse. Klarleggingen av identiteten til reelle rettighetshavere skal gjøre at den rapporteringspliktige vet hvem den reelle rettighetshaveren er. Opplysninger som nevnt i bokstav a til c, vil i alle tilfelle være tilstrekkelig.

Eksempler på «ytterligere dokumentasjon» i tredje ledd annet punktum er skatteoppgjør eller lignende dokument fra offentlig myndighet som er egnet til å bekrefte kundens identitet. Også regninger for f.eks. strøm, kommunale avgifter eller TV-lisens personen har mottatt, som opplyser om personens navn og adresse, kan være «ytterligere dokumentasjon» Tiltak i form av at kunden «møter» via videolink fungerer også som «ytterligere dokumentasjon».

Etter tredje ledd siste punktum skal identiteten til reelle rettighetshavere bekreftes på bakgrunn av egnede tiltak. Dette må sees i sammenheng med definisjonen av reelle rettighetshavere. Utgangspunktet er at den rapporteringspliktige kan spørre kunden om hvem som er reell rettighetshaver, dvs. om f.eks. kundeforholdet etableres for en annen. Dersom kunden ikke samarbeider på dette punktet, skal den rapporteringspliktige kunne avvise kunden.

Plikten til å innhente og bekrefte opplysninger om eierskaps- og kontrollstrukturen i juridiske personer og arrangementer går lenger enn å identifisere reelle rettighetshavere. Nærmere omtale av kravet om å innhente opplysninger om eierskaps- og kontrollstrukturen i juridiske personer er gitt i utredningen punkt 5.2.4.

Femte ledd første punktum medfører registreringsplikt for juridiske personer. Krav om firmaattest gjelder bare for juridiske personer som skal registreres i Foretaksregisteret. Ellers gjelder det krav om utskrift fra registeret. Bestemmelsen er teknologinøytral, slik at også elektronisk utskrift, f.eks. ved såkalt «skjermdump», vil være tilstrekkelig. Kravet til innholdet i utskriften må sees i sammenheng med hvilke opplysninger som skal bekreftes. En risikovurdering kan tilsi at firmaattest eller annen fysisk utskrift må være nyere enn tre måneder.

Bekreftelse av at fysisk person kan representere juridisk person kan blant annet skje ved stillingsfullmakt og ved opplysninger om representasjonsforhold registrert i offentlig register.

Hva som er «egnede tiltak» for å bekrefte reell rettighetshavers identitet, vil være avhengig av en risikobasert tilnærming der det tas hensyn til bl.a. størrelsen på foretaket, organisasjonsform og typen virksomhet kunden driver. Rapporteringspliktig kan ta utgangspunkt i svar fra kunden, men rapporteringspliktig må også bruke ressurser på selv å bekrefte reelle rettighetshavers identitet. Dessuten må de egnede tiltakene sees i sammenheng med unntaksadgangen i femte punktum. Dette er en snever unntaksregel. Det er ikke tilstrekkelig å sjekke registre over reelle rettighetshavere. Opplysninger fra kunden må etterprøves.

Har ikke den juridiske personen et styre eller daglig leder, skal informasjon om personer i organer med tilsvarende myndighet og ansvar i den juridiske personen innhentes.

Sjette ledd viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 15 annet ledd med ny ordlyd og ny plassering.

Åttende ledd viderefører gjeldende hvitvaskingsforskrift § 2 fjerde ledd annet punktum. Eiendomsmegler skal ikke lenger bare kreve at oppdragsgivers medkontrahent fremlegger gyldig legitimasjon, men gjennomføre alle kundetiltak på vanlig måte også overfor oppdragsgivers medkontrahent. Hvem som er oppdragsgivers medkontrahent, er avhengig av hvem det er som har gitt eiendomsmegleren oppdraget. Gjennomføring av kundetiltak overfor oppdragsgivers medkontrahent skal skje forut for oppgjør.

Det er tatt inn en forskriftshjemmel for å utfylle kravet til gyldig legitimasjon for fysiske personer, bekreftelse av opplysninger om juridiske personer og kravet til ytterligere dokumentasjon ved bekreftelse av identitet uten personlig oppmøte.

Kundetiltak er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.2.4.

Til § 10. Forenklede kundetiltak

Bestemmelsen regulerer når det kan anvendes forenklede kundetiltak overfor kunder i situasjoner som representerer en lavere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 15, 16 og 17, jf. anneks II.

Første ledd må sees i sammenheng med plikten til å gjennomføre risikovurderinger og ha en risikobasert tilnærming til tiltak etter loven, jf. §§ 5 og 6.

I en lavrisikosituasjon kan det etter annet ledd tenkes at fullmaktsforhold kan bekreftes ved at rapporteringspliktig f.eks. ringer til fullmaktsgiver, i stedet for å kreve skriftlig fullmakt.

Forskriftshjemmelen i fjerde ledd omfatter både regler om når forenklede kundetiltak kan anvendes og hvilke tiltak dette kan være.

Nærmere omtale av forenklede kundetiltak er gitt i utredningen punkt 5.3.4.

Til § 11. Forsterkede kundetiltak

Bestemmelsen regulerer når det er krav om å gjennomføre forsterkede kundetiltak. Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 18.

Første ledd må sees i sammenheng med plikten til å gjennomføre risikovurderinger og ha en risikobasert tilnærming til anvendelsen av kundetiltak, jf. §§ 5 og 6. Forsterkede tiltak skal tilpasses de forhold som tilsier høyere risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering.

Tredje ledd gir hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om når forsterkede kundetiltak skal anvendes, og hva slike tiltak skal innebære.

Nærmere omtale av forsterkede kundetiltak er gitt i utredningen punkt 5.4.4.

Til § 12. Forsterkede kundetiltak overfor politisk eksponert person

Bestemmelsen regulerer hvilke forsterkede kundetiltak som skal gjennomføres overfor kunder og reelle rettighetshavere som er politisk eksponerte personer (PEP-er). Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 15 annet ledd annet punktum, med enkelte tillegg og redaksjonelle endringer.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 20, 21, 22 og 23.

Annet ledd innebærer en forpliktelse for rapporteringspliktige til løpende å oppdatere sine registre og informasjon om kunder og reelle rettighetshavere for å avgjøre om disse personene oppnår status som PEP. Se også lovforslaget § 9 sjette ledd om systemer for å identifisere PEP-er.

«Overordnet» må ha rett til å instruere den som beslutter å inngå kundeforhold, og overprøve sistnevntes avgjørelser. Det er ikke nødvendig at styret i alle tilfelle tar stilling til kundeforholdet. Det er nødvendig at det er en person med tilstrekkelig kompetanse og erfaring om foretakets hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko. Dette omfatter særlig at vedkommende, internt i virksomheten, har rett til å ta avgjørelser knyttet til foretakets eksponering mot risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.

Et utgangspunkt i annet ledd bokstav b vil være å spørre kunden om hvor pengene kommer fra, og f.eks. be om kontoutskrifter, kvitteringer, kopier av kontrakter eller skatteoppgjør.

«Forsterket kontroll» etter tredje ledd bokstav b innebærer plikt for forsikringsforetaket til å gjennomgå hele kundeforholdet med forsikringstageren, herunder andre forsikringsavtaler vedkommende har tegnet. Formålet vil særlig være å avdekke om flere av forsikringene er inngått til fordel for PEP-er eller deres familiemedlemmer og kjente medarbeidere.

Det er ikke grunnlag for å slutte å anvende forsterkede kundetiltak overfor politisk eksponerte personer før det har gått ett år fra de avsluttet stillingen eller vervet. Basert på en risikovurdering vil det kunne være nødvendig at tiltakene anvendes lengere enn ett år fra de avsluttet stillingen eller vervet. Ett år er følgelig et minstekrav. § 12 må leses i sammenheng med § 5 om risikobasert tilnærming og § 11 om forsterkede kundetiltak.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.4.4.2.

Til § 13. Forsterkede kundetiltak ved korrespondentforbindelser

Bestemmelsen regulerer hvilke forsterkede kundetiltak som skal gjennomføres av spesifikke rapporteringspliktige overfor tilsvarende foretak i land utenfor EØS. Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 16, men virkeområdet er, i samsvar med definisjonen, utvidet til å omfatte forholdet mellom visse andre typer foretak enn banker og kredittforetak.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 19.

Offentlig tilgjengelige opplysninger er tilstrekkelig for å gi informasjon om institusjonens «omdømme» og «tilsynets kvalitet» i første ledd bokstav a. Dette kan også omfatte opplysninger fra tilsynsorganer. Relevant informasjon vil være om institusjonen er underlagt tilsyn og hva slags tilsynsordning dette er.

Avgrensningen av «overordnet» etter bokstav c gjøres etter de samme retningslinjene som er beskrevet i merknaden til § 12 om kundeforhold med politisk eksponerte personer.

«Relevante opplysninger» i første ledd bokstav e nr. 2 må avgjøres med utgangspunkt i nr. 1, dvs. opplysninger knyttet til bekreftelsen av identiteten til kunden og den løpende oppfølgingen.

Annet ledd definerer «oppgjørskonto». Kjennetegnet på denne typen konto i korrespondentinstitusjonen er at den kan disponeres direkte av kunder av respondentinstitusjonen. Dermed kan tredjeparter disponere konti i korrespondentinstitusjonen uten at disse er kunde av korrespondentinstitusjonen.

Kundetiltak ved korrespondentforbindelser er nærmere omtalt i punkt 5.4.4.3.

§ 14. Forbud mot korrespondentforbindelser med tomme bankselskap

Bestemmelsen forbyr korrespondentforbindelser med tomme bankselskap. Bestemmelsen viderefører hvitvaskingsloven § 16 annet og tredje ledd, men er, i samsvar med utvidelsen av definisjonen av korrespondentforbindelser, utvidet til å omfatte også andre finansinstitusjoner enn banker og kredittforetak.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 24 og 3 nr. 17.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.4.4.3.

Til § 15. Plikt til å gjennomføre kundetiltak

Bestemmelsen regulerer plikten til å gjennomføre kundetiltak og viderefører i all hovedsak gjeldende hvitvaskingslov § 6.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 11 og 12.

For mange rapporteringspliktige vil enhver kontakt med kunden innebære «etablering av kundeforhold» etter første ledd bokstav a, f.eks. ved åpning av en konto eller utføring av et oppdrag for en klient. Dette er avhengig av hva slags type virksomhet den rapporteringspliktige driver. Det sentrale er at kunden settes i stand til å bruke den rapporteringspliktiges tjenester. Se nærmere omtale om dette i relasjon til «kunde»-begrepet i utredningen punkt 5.1.2.

Bokstav b gjelder ulike typer transaksjoner for kunder det ikke er etablert kundeforhold med. Beløpsgrensene er i loven beskrevet i kroner, men gjelder tilsvarende om transaksjonen skjer i utenlandsk valuta. Nr. 1 gjelder for alle rapporteringspliktige utenom dem som er omfattet av nr. 2 til 4. For foretak der det er etablert kundeforhold er ikke bokstav b anvendelig. Da skal kundetiltak gjennomføres i samsvar med § 19 om løpende oppfølging.

Det er særlig ved utbetaling av gevinst at det er viktig med kundetiltak etter bokstav b nr. 4 overfor dem som bruker spilltjenestene, men reglene gjelder også ved plassering av veddemål.

Departementet foreslås i tredje ledd gitt kompetanse til å fastsette unntak fra kundetiltak for elektroniske penger. Løpende oppfølging må fortsatt gjennomføres. Problemstillingen er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.5.4.

Bestemmelsen er ellers nærmere omtalt i utredningen punkt 5.5.4.

Til § 16. Tidspunkt for gjennomføring av kundetiltak

Bestemmelsen regulerer når plikten til å gjennomføre kundetiltak inntrer. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende hvitvaskingslov § 9.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 14 nr. 1, 2 og 3.

Ved enkeltstående transaksjon for kunde rapporteringspliktig ikke har et etablert kundeforhold til, må kundetiltakene utføres når det er inngått avtale, men før utføring av transaksjonen.

Eksempler på at den alminnelige forretningsdriften forstyrres, jf. annet ledd bokstav a, er der kundeforholdet etableres uten personlig oppmøte, eller i forbindelse med verdipapirhandel.

Bokstav c gjelder åpning av konti i ulike typer foretak som faller inn under direktivets definisjon av «financial institutions». Avgrensningen er valgt for å omfatte foretakene der man normalt åpner en «konto», herunder konto for handel med verdipapirer.

Nærmere omtale av dette er gitt i utredningen punkt 5.6.4.

Til § 17. Følger av at kundetiltak ikke kan gjennomføres

Bestemmelsen regulerer konsekvensene av at kundetiltak ikke kan gjennomføres. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende hvitvaskingslov § 10, men begrenses til å gjelde konsekvenser av at kundetiltak ikke kan gjennomføres ved etablering av kundetiltak eller før gjennomføring av transaksjon den rapporteringspliktige ikke har et kundeforhold til.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 14 nr. 4.

Annet ledd er begrunnet i retten til juridisk bistand. Hvem som har rett til å yte rettshjelp, følger av domstolloven § 218.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.7.4.

Til § 18. Kundetiltak utført av tredjepart

Bestemmelsen regulerer tilfeller der kundetiltak allerede er utført av en tredjepart, og tredjeparten henviser kunden videre til rapporteringspliktig. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende hvitvaskingslov § 11.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 25, 26, 27 og 28.

Listen over tredjeparter i første ledd er oppdatert i samsvar med ny finansforetakslov. Forvaltere av alternative investeringsfond er lagt til i listen. Opplistingen i bokstav a til m gjelder norske foretak som kan være tredjepart. Bokstav n gjelder utenlandske foretak.

Annet ledd bokstav b og tredje ledd er presiseringer av at ansvaret for gjennomføringen av kundetiltakene i siste instans påhviler den rapporteringspliktige selv. Fjerde ledd er en presisering av rapporteringspliktiges ansvar for at kundetiltak gjennomføres i samsvar med loven, og er dessuten nødvendig for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter i medhold av loven, se annet ledd bokstav a.

Femte ledd er ny. Vedtak om forhåndsgodkjenning er overlatt til tilsynsmyndighetens skjønn. Ingen konsern har krav på forhåndsgodkjenning.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å forby rapporteringspliktig å legge til grunn kundetiltak utført av tredjeparter etablert i høyrisikoland, og til å la andre rapporteringspliktige enn dem nevnt i første ledd opptre som tredjepart.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.8.4.

Til § 19. Løpende oppfølging

Bestemmelsen gir regler om løpende oppfølging av kundeforhold. Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende lov § 14 og dels ny.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 nr. 1 bokstav d, artikkel 14 nr. 4 og 5 og artikkel 20 bokstav b punkt iii.

Første ledd må sees i sammenheng med informasjonen som innhentes ved gjennomføring av risikovurdering og kundetiltak.

Hvor ofte «jevnlig» er, jf. annet ledd, må vurderes etter en risikobasert tilnærming, jf. § 5. Det kan ikke innebære at det aldri gjennomføres kundetiltak overfor eksisterende kunder. Det er ikke tilstrekkelig at kundetiltak bare gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige.

«Forsterket løpende oppfølging» i tredje ledd kan f.eks. være at de alminnelige kundetiltakene gjennomføres oftere. Et annet eksempel kan være at det skal mindre til før avvik fra forventet atferd innebærer at rapporteringspliktig må gjennomføre kundetiltak i samsvar med annet ledd.

Femte ledd gjelder utføring av kundetiltak som ledd i løpende oppfølging av kunder. Her er det plikt til å avvikle kundeforholdet.

Sjette ledd er begrunnet i retten til juridisk bistand. Hvem som har rett til å yte rettshjelp, følger av domstolloven § 218.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 5.9.4.

Til § 20. Undersøkelsesplikt

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende hvitvaskingslov § 17, men beskrivelsen av når undersøkelsesplikten inntrer er endret. Undersøkelsesplikten utløses dersom rapporteringspliktig avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Terskelen for når undersøkelsesplikten utløses er lav, og endringen er ikke ment å innebære en materiell endring i forhold til dagens bestemmelse. De rapporteringspliktige skal ikke gjøre noen vurdering av hvilket primærlovbrudd et mulig utbytte stammer fra. Avvik fra normal kundeadferd vil i praksis ofte utløse undersøkelsesplikt.

I annet ledd er det angitt eksempler på forhold som utløser undersøkelsesplikt. Angivelsen bygger dels på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 12 og dels på direktivet artikkel 18 nr. 2.

Bestemmelsen gjenspeiler til dels direktivet artikkel 18 nr. 2.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.5.2.

Til § 21. Rapporteringsplikt

Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende hvitvaskingslov § 18 og direktivet artikkel 33 og 34. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.5.3.

Første ledd inneholder den generelle rapporteringsplikten. Dersom det etter undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal rapporteringspliktig oversende opplysninger til Økokrim om de forhold som har medført mistanke. For at rapporteringsplikten skal utløses, må det foreligge objektive holdepunkter for at midler har tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller at dette ikke kan utelukkes. Rapporteringspliktige kan for alle praktiske formål legge til grunn at all befatning med utbytte av straffbar handling kvalifiserer som «hvitvasking» i lovens forstand. Den rapporteringspliktige skal stille seg spørsmålet: Er det forhold som gir grunnlag til mistanke om at virksomheten blir forsøkt brukt, brukes eller er blitt brukt som ledd i hvitvasking? Dersom det er mistanke om at midler er utbytte av en straffbar handling, skal det rapporteres. Mistanke om terrorfinansiering omfatter mistanke om finansiering av terrorhandlinger, terrororganisasjoner og individuelle terrorister. Dette gjelder uavhengig av om det kan konstateres sammenheng med en konkret terrorhandling.

Rapporten som sendes Økokrim skal inneholde opplysninger «om de forhold som har medført mistanke». Dette omfatter opplysninger om bakgrunnen for mistanken, herunder hvilke undersøkelser som er gjort, opplysninger om kunden, eventuelle tredjepersoner, eventuelle kontoopplysninger og opplysninger om bevegelse på konto, opplysninger om transaksjonens størrelse og art, opplysninger om hvorvidt transaksjonen er gjennomført, hvor midlene skal overføres og om midlenes opprinnelse. Som supplement til opplysningene bør relevante dokumenter, f.eks. kontoutskrifter eller kvitteringer, vedlegges.

Annet ledd viderefører unntaket fra rapporteringsplikt for advokater og andre som erversvsmessig eller stadig yter rettshjelp. Unntaket er nærmere omtalt i punkt 6.5.3.3.

Til § 22. Opplysningsplikt til Økokrim

Første ledd viderefører dagens § 18 første ledd annet punktum. Bestemmelsen gjelder for den rapporteringspliktige som har oversendt opplysninger til Økokrim. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 33 nr. 1 bokstav a.

Annet ledd er ny og gjennomfører direktivet artikkel 33 nr. 1 bokstav b. Bestemmelsen innfører en plikt for alle rapporteringspliktige til, på forespørsel, å gi Økokrim nødvendig informasjon. Plikten gjelder for alle rapporteringspliktige, uavhengig av om vedkommende har sendt inn en rapport. I kravet om at opplysningene må være «nødvendige», ligger det at de må ha en tilknytning til konkret informasjon om hvitvasking eller terrorfinansiering Økokrim sitter på. Det er Økokrim som vurderer nødvendigheten. Økokrim har ikke anledning til å be om informasjon uten noen indikasjon på at den aktuelle rapporteringspliktige sitter på informasjon om forhold Økokrim mistenker har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Bestemmelsen åpner altså ikke for rene «fisketurer» fra Økokrim. Et praktisk eksempel på når bestemmelsen er anvendelig, er der en rapporteringspliktig sender en rapport som kan tyde på at det finnes midler eller er foretatt transaksjoner også ved hjelp av andre rapporteringspliktige, f.eks. en annen bank. Økokrim har da mulighet til å be den andre banken om informasjon om en konkret kunde og dennes transaksjoner.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 6.5.4.

Til § 23. Gjennomføring av mistenkelig transaksjon

Bestemmelsen viderefører hvitvaskingsloven § 19 og gjennomfører direktivet artikkel 35. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 6.5.5.

Til § 24. Ansvarsfrihet ved oversendelse av opplysninger

Bestemmelsen viderefører hvitvaskingsloven § 20 første ledd og gjennomfører direktivet artikkel 37. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 6.5.6.

Formålet med bestemmelsen er at frykt for å komme i erstatnings- eller straffansvar ikke skal medføre at rapporteringspliktige avstår fra å rapportere.

Til § 25. Forbud mot å avsløre undersøkelser og rapportering

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av hvitvaskingsloven §§ 20 og 21 og hvitvaskingsforskriften § 14, med enkelte innstramminger når det gjelder unntakene fra avsløringsforbudet. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 39 og er nærmere omtalt i utredningen punkt 6.5.7.

Første ledd inneholder hovedregelen om at det er forbudt å avsløre at det foretas undersøkelser eller er oversendt opplysninger til Økokrim etter §§ 21 eller 22. Det overordnede hensynet bak avsløringsforbudet er at kunden ikke skal varsles om at det foretas undersøkelser eller er rapportert til Økokrim, slik at vedkommende dermed kan skjule sine spor og vanskeliggjøre avdekking og eventuell forfølgning. Dette tilsier at unntak fra avsløringsforbudet må være strengt avgrenset.

Annet til sjette ledd inneholder unntak fra hovedregelen. Her åpnes det for utlevering av opplysninger om undersøkelser og rapportering i visse nærmere angitte tilfeller. Unntakene må tolkes i lys av at det klare utgangspunktet er at verken kunde eller tredjeperson skal gjøres kjent med at det foretas undersøkelser eller er oversendt opplysninger til Økokrim.

Forutsetningen for at opplysninger kan utleveres til filialer og datterselskaper etter tredje ledd, er at filialen eller datterselskapet overholder den rapporteringspliktiges rutiner. Rutinene må oppfylle lovens krav til hvordan slike rutiner skal utformes og hva de skal inneholde.

Til § 26. Tilsynsmyndighetens og markedsovervåkers rapporteringsplikt

Bestemmelsen er ny og innfører en særskilt rapporteringsplikt for tilsynsmyndigheter og markedsovervåker. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 36, og er nærmere omtalt i utredningen punkt 6.5.8.

Til § 27. Forholdet til personopplysningsloven. Behandling av personopplysninger

Bestemmelsen er delvis ny og viderefører dels gjeldende hvitvaskingslov § 22 tredje ledd annet punktum. Første ledd gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 41 nr. 1.

Første ledd er av pedagogisk art og uttrykker det som uansett fremgår av personopplysningsloven § 5 – personopplysningsloven gjelder for rapporteringspliktiges behandling av personopplysninger såfremt ikke annet følger av særskilt lov, herunder hvitvaskingsloven.

Annet ledd presiserer at rapporteringspliktige, som ledd i oppfyllelsen av sine plikter etter loven, kan behandle personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.1.

Til § 28. Formålsbestemt behandling av personopplysninger

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 41 nr. 2 når det gjelder rapporteringspliktige. Bestemmelsen gjelder også for Økokrim, og må sees i sammenheng med politiregisterforskriften kapittel 52 om hvitvaskingsregisteret (ASK).

Bestemmelsen setter grenser for hvilke formål som kan begrunne behandling av personopplysninger. Formålsbestemtheten er knyttet til hvitvaskingslovens formål, jf. § 1. Lovens formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Et sentralt formål med å bekjempe hvitvasking er å avdekke og forebygge profittmotivert kriminalitet ved å gjøre det vanskeligere for kriminelle å nyte godt av utbytte av straffbare handlinger. Det vil derfor også være i samsvar med formålsangivelsen at Økokrim utleverer opplysninger til politiets etterforskning av profittmotivert kriminalitet. Formålet med å avdekke og forebygge terrorfinansiering er å hindre terrorlovbrudd. Det vil derfor være i samsvar med formålet med regelverket at Økokrim utleverer opplysninger til myndigheter som har oppgaver knyttet til bekjempelse av terrorlovbrudd i alminnelighet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.2.

Til § 29. Registrering av personopplysninger og andre opplysninger

Bestemmelsen er en videreføring og utvidelse av gjeldende hvitvaskingslov § 8.

Alle opplysninger som innhentes ved kundetiltak, løpende oppfølging og undersøkelser, skal registreres. Det samme gjelder opplysninger om at det er rapportert. Plikten omfatter å registrere hva rapporteringen gjaldt. Registreringsplikten omfatter både personopplysninger og andre opplysninger.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.2.

Til § 30. Lagring av opplysninger og dokumenter

Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov §§ 22 og 24. Den gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 40 nr. 1.

Systemer som må være på plass etter annet ledd, gjelder ved siden av lagringsplikten. Dette kan f.eks. være en søkbar liste som viser en oversikt over alle nåværende kunder og kunder de siste fem årene. Det må også fremgå hvilken art kundeforholdet har eller hadde. Dette er ikke like omfattende som opplysninger om kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art.

Tredje ledd krever at lagringen skal være betryggende og hindre uautorisert tilgang fra uvedkommende. Kravet om betryggende lagring skal være risikobasert. Normalt innebærer det at elektronisk lagret materiale må ha sikkerhetskopier, og sikkerhetskopien lagres atskilt fra originalen. Lagringsmediet må sikre at lesekvaliteten opprettholdes i hele lagringsperioden, dvs. minimum fem år etter kundeforholdet ble avsluttet eller transaksjonen ble gjennomført. Kopier av f.eks. legitimasjonsdokumenter må gi informasjon om hvem som har tatt kopien og når dette ble gjort. Betryggende lagring innebærer videre at det må registreres entydig forbindelse mellom registrerte opplysninger og kundeforhold. Betryggende lagring kan også innebære andre krav enn det som er beskrevet foran.

Er identitet bekreftet ved bruk av elektronisk signatur, jf. forslaget til hvitvaskingsforskrift § 1 fjerde ledd, innebærer betryggende lagring at sertifikatets identifikasjonskode og opplysninger om sertifikatutstederens identitet må lagres.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.3.

Til § 31. Lagringstid og sletting av opplysninger og dokumenter

Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 22 og delvis ny. Den gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 40 nr. 1.

Lagring utover fem år må etter annet ledd være strengt nødvendig. Dette må sees i sammenheng med Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Utvidet lagring må være nødvendig og forholdsmessig for å ivareta et legitimt formål.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.4.

Til § 32. Utlevering av opplysninger i konsern, filialer og majoritetseide datterselskaper

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45 nr. 8, jf. artikkel 39 nr. 3.

Det er kun opplysninger om at det rapportert etter § 21 som kan utleveres. Det er kun i situasjoner som nevnt i § 25 tredje ledd opplysningene kan utleveres. Dette omfatter konsernforhold innad i EØS og utlevering til filialer og majoritetseiede datterselskaper i tredjeland som oppfyller visse vilkår. Økokrim kan, som tilbakemelding på en «mistenkelig transaksjon»-rapport, bestemme noe annet.

Utlevering av opplysninger fra rapporteringspliktig utover dette beror på alminnelige regler om taushetsplikt og behandling av personopplysninger, herunder eventuelle konsesjoner fra Datatilsynet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.5.

Til § 33. Unntak fra retten til innsyn etter personopplysningsloven

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 41 nr. 4.

Begrensning i retten til innsyn må sees i sammenheng med retten til innsyn i registrerte opplysninger etter personopplysningsloven § 18 og avsløringsforbudet i forslaget til hvitvaskingslov § 25. Begrensninger i retten til innsyn må vurderes i lys av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om det er nødvendig og forholdsmessig å begrense innsyn i registrerte personopplysninger. Det vil formodentlig alltid være nødvendig og forholdsmessig å begrense innsyn i opplysninger om at det er rapportert eller utlevert opplysninger til Økokrim. Det vil også være gode grunner til å begrense innsyn i opplysninger om at det er gjennomført undersøkelser etter § 20.

«Lignende undersøkelser» omfatter f.eks. tilsynsmyndighetens undersøkelser.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.6.

Til § 34. Informasjon til kunder

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 41 nr. 3.

Bestemmelsen utfyller personopplysningsloven § 19 om informasjon til den registrerte i forbindelse med innsamling av personopplysninger.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.3.6.

Til § 35. Økokrims behandling av personopplysninger

Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 29 og hvitvaskingsforskrift § 19, og dels ny.

Hva som er «strengt nødvendig» etter annet ledd, må vurderes konkret. Der Økokrim har brukt opplysningene fra rapporteringspliktig i en rapport, analyse eller anmeldelse, eller personen en MT-rapport gjelder har fått status som mistenkt eller siktet, eller det er iverksatt etterforsknings- eller rettergangsskritt overfor vedkommende, vil det normalt være strengt nødvendig at Økokrim lagrer opplysningene utover fem år. Samlet lagring kan ikke overstige femten år i medhold av hvitvaskingsloven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 7.6.4.

Til § 36. Internkontroll

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 3 og 4 og artikkel 46 nr. 4.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 8.5.2.

Til § 37. Opplæring

Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 23 tredje ledd, og delvis ny. Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 46 nr. 1.

Omfanget av opplæringen skal avpasses etter virksomhetens art og størrelse, i samsvar med en risikobasert tilnærming, jf. § 5 første ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 8.5.3.

Til § 38. Vern mot negative reaksjoner ved rapportering. Varsling

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 38 og 61 nr. 3.

Negative reaksjoner omfatter bl.a. trusler, represalier eller diskriminerende eller på annen måte negative arbeidsrelaterte handlinger.

Reglene om varsling gjelder konkret for hvitvaskingsloven og supplerer reglene i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen omfatter også varsling fra personer som ikke er ansatte, men som innehar sammenlignbare posisjoner.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 8.5.4.

Til § 39. Elektroniske overvåkingssystemer

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 24 og hvitvaskingsforskrift § 18. Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 8.5.5.

Til § 40. Gjennomføring av rutiner på konsernnivå, rapporteringspliktigs virksomhet i utlandet mv.

Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 26, og dels ny. Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 8.5.6.

Til § 41. Nasjonalt kontaktpunkt

Bestemmelsen er ny og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45 nr. 9. Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 8.5.7.