(1) Lovens formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.

(2) Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle system ved å forebygge at rapporteringspliktig brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering.

I denne lov forstås med:

• a) hvitvasking: handling beskrevet i straffeloven § 332 og § 337.

• b) terrorfinansiering: handling som beskrevet i straffeloven § 135 eller finansiering som beskrevet i straffeloven § 136 a.

• c) rapporteringspliktig: person som nevnt i § 4 første, annet og femte ledd.

• d) transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder.

• e) reell rettighetshaver: fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer en kunde eller som en transaksjon gjennomføres på vegne av. Når rapporteringspliktig skal klarlegge identiteten til reell rettighetshaver gjelder følgende:

• 1. Om fysisk person direkte eller indirekte eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av eierandelene eller stemmene i et selskap, unntatt selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat, er det en indikasjon på at vedkommende er reell rettighetshaver.

• 2. Om fysisk person direkte eller indirekte utøver kontroll over ledelsen av en juridisk person på annen måte enn nevnt i bokstav a, er det en indikasjon på at vedkommende er reell rettighetshaver.

• 3. Om fysisk person ifølge vedtekter eller på annet grunnlag har direkte eller indirekte kontroll med en stiftelse, trust eller tilsvarende juridisk arrangement, er vedkommende reell rettighetshaver.

• 4. Om fysisk person har hovedinteressen av opprettelsen eller forvaltningen av en stiftelse, trust eller tilsvarende juridisk arrangement, er vedkommende reell rettighetshaver.

• 5. Om fysisk person innehar posisjon som oppretter, forvalter, begunstiget eller beskytter i en stiftelse, trust eller tilsvarende juridisk arrangement, er vedkommende reell rettighetshaver.

  • f) politisk eksponert person: person som innehar eller har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i stat eller internasjonal organisasjon. Dette inkluderer:

• 1. statsoverhode, regjeringssjef, minister eller assisterende minister,

• 2. medlem av nasjonalforsamling,

• 3. medlem av styrende organ i politisk parti,

• 4. medlem av høyere rettsinstans som treffer beslutning som bare unntaksvis kan ankes,

• 5. medlem av styre i riksrevisjon, revisjonsdomstol eller sentralbank,

• 6. ambassadør, chargé d’affaires eller militær offiser av høyere rang,

• 7. medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i statseid foretak,

• 8. direktør, styremedlem eller annen person i øverste ledelse i internasjonal organisasjon.

  • g) nært familiemedlem: ektefelle, samboer, barn, ektefelle eller samboer til barn, og foreldre.

  • h) kjent medarbeider: fysisk person som er kjent for å

• 1. være reell rettighetshaver i juridisk person eller formuesmasse i felleskap med politisk eksponert person,

• 2. ha nær forretningsforbindelse til politisk eksponert person, eller

• 3. være eneste reelle rettighetshaver i juridisk person eller formuesmasse som i realiteten er etablert for å begunstige politisk eksponert person.

  • i) korrespondentforbindelse: forbindelse mellom to banker når bank («korrespondentbank») leverer bankytelse til annen bank («respondentbank»). Forbindelse mellom rapporteringspliktig som nevnt i § 4 første ledd bokstav b, c, e, g til l, n og p om lignende ytelse er også korrespondentforbindelse.

  • j) tilbyder av virksomhetstjeneste: fysisk og juridisk person som ervervsmessig tilbyr en eller flere av følgende tjenester til tredjeperson:

• 1. å opprette selskap og annen juridisk person,

• 2. å utøve styre- eller ledelsesfunksjon, å være deltaker eller ha en lignende funksjon i selskap eller annen juridisk person,

• 3. å stille til rådighet forretningsadresse, administrativ adresse eller postadresse og tilknyttet tjeneste for selskap og annen juridisk person eller juridisk arrangement,

• 4. å forvalte stiftelse, trust eller tilsvarende juridisk arrangement,

• 5. å opptre som aksjeeier for tredjeperson, med mindre denne er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat, eller

• 6. å sørge for at andre personer opptrer i posisjoner som nevnt i nr. 2, 4 og 5.

  • k) tilbyder av spilltjeneste: fysisk eller juridisk person som har tillatelse etter lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven. Når entreprenør arrangerer lotteri på vegne av organisasjon eller forening, anses entreprenøren som tilbyder av spilltjenesten.

  • l) øverste ledelse: styret og daglig leder, eventuelt foretaksorgan med tilsvarende kompetanse og ansvar.

(1) Loven gjelder for rapporteringspliktig som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.

(2) Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, og fastsette særlige regler for disse områdene for fremme av lovens formål.

(1) Loven gjelder for følgende juridiske personer:

• a) bank,

• b) kredittforetak,

• c) finansieringsforetak,

• d) Norges Bank,

• e) e-pengeforetak,

• f) foretak som driver valutavirksomhet,

• g) betalingsforetak, andre som har rett til å yte betalingstjenester og agenter,

• h) verdipapirforetak,

• i) forvaltningsselskap for verdipapirfond,

• j) forsikringsforetak,

• k) foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling,

• l) verdipapirregister når det ikke benyttes ekstern kontofører som er rapporteringspliktig,

• m) foretak som driver depotvirksomhet,

• n) forvalter av alternative investeringsfond,

• o) foretak som driver inkassovirksomhet,

• p) låneformidler, og

• q) foretak som driver fysisk pengetransport, herunder telletjeneste.

(2) Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke:

• a) statsautorisert og registrert revisor, samt revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskap for kommune eller fylkeskommune, samt for kommunalt og fylkeskommunalt foretak, i samsvar med nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner § 78 nr. 8,

• b) autorisert regnskapsfører,

• c) advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, når de på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom eller når de bistår ved planlegging eller utføring av transaksjon for klient i forbindelse med:

• 1. kjøp og salg av fast eiendom eller virksomhet,

• 2. forvaltning av klients penger, verdipapir eller andre aktiva,

• 3. åpning eller forvaltning av bank- eller verdipapirkonto,

• 4. fremskaffelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskap,

• 5. opprettelse, drift eller ledelse av selskap, stiftelse, fond eller en lignende juridisk person eller formuesmasse,

  • d) eiendomsmegler,

  • e) foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjeneste som nevnt i bokstav a til d,

  • f) tilbyder av virksomhetstjenester,

  • g) forhandler av varer ved transaksjon på 40 000 kroner eller mer hvor det betales med kontanter,

  • h) person med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester, og

  • i) tilbyder av spilltjeneste.

(3) Bestemmelsene i §§ 6 til 8, kapittel 3, §§ 20 til 23, 25, 29 til 31, 36, 37 og 40 gjelder også for øverste ledelse.

(4) Bestemmelsene i §§ 21 og 25 gjelder også ansatte i virksomhet som nevnt i første og annet ledd.

(5) Departementet kan i forskrift gi regler som gir loven anvendelse for foretak som formidler finansiering ved donasjon og for vekslingsplattformer for virtuell valuta.

(6) Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige som driver sporadisk eller svært begrenset finansiell aktivitet. Departementet kan i forskrift helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov for tilbydere av spilltjenester på grunnlag av en risikovurdering.

(1) Tiltak etter loven skal gjennomføres og håndheves på grunnlag av en vurdering av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.

(2) Rapporteringspliktig skal kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko.

(1) Rapporteringspliktig skal identifisere og vurdere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i sin virksomhet.

(2) Ved risikovurderingen etter første ledd skal rapporteringspliktig blant annet ta i betraktning

• a) egen virksomhet, herunder særlig virksomhetens omfang og art,

• b) virksomhetens produkter,

• c) transaksjon, herunder transaksjonens formål, størrelse og regelmessighet,

• d) type kunde, kundeforhold, herunder kundeforholdets formål, varighet og regelmessighet, og

• e) geografiske forhold.

(3) Risikovurderingen skal dokumenteres, holdes oppdatert og stilles til rådighet for tilsynsmyndigheten.

(1) Rapporteringspliktig skal etablere rutiner for å sikre at virksomheten håndterer risiko og implementerer og gjennomfører tiltak etter loven her.

(2) Rutiner skal dokumenteres, holdes oppdatert og stilles til rådighet for tilsynsmyndigheten.

Øverste ledelse hos rapporteringspliktig skal

• a) godkjenne virksomhetens risikovurdering etter § 6 og rutiner etter § 7,

• b) sørge for at forpliktelsene etter §§ 6 og 7 gjennomføres, og

• c) utnevne en person i virksomhetens ledelse med særskilt ansvar for at forpliktelsene etter § 7 gjennomføres.

(1) Kundetiltak omfatter klarlegging av kundes og reell rettighetshavers identitet og kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art.

(2) Når kunde er fysisk person, skal følgende opplysninger innhentes:

• a) navn,

• b) fødselsnummer, D-nummer eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode. For person som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal det innhentes fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap, herunder om personen har flere statsborgerskap, og

• c) adresse.

Samme opplysninger skal innhentes for den som handler på vegne av fysisk person, i tillegg til opplysninger om at vedkommende kan representere ham. Det skal innhentes opplysninger om reell rettighetshaver som er tilstrekkelige for å vite hvem vedkommende er.

(3) Opplysninger om kundes identitet bekreftes ved personlig fremmøte ved gyldig legitimasjon. Dersom bekreftelse av identitet skal skje uten personlig fremmøte, skal det fremlegges ytterligere dokumentasjon eller gjennomføres ytterligere tiltak. Opplysning om fullmaktshavers identitet bekreftes ved gyldig legitimasjon. Fullmaktsforhold bekreftes ved skriftlig dokumentasjon. Det skal gjennomføres egnede tiltak for å bekrefte reell rettighetshavers identitet.

(4) Når kunde er juridisk person, skal følgende opplysninger innhentes:

• a) foretaksnavn,

• b) organisasjonsform,

• c) organisasjonsnummer, og

• d) adresse.

Opplysninger om fysisk person som handler på vegne av juridisk person, skal innhentes i samsvar med annet ledd. Det skal innhentes opplysninger om reell rettighetshaver som er tilstrekkelige for at rapporteringspliktig vet hvem vedkommende er, samt opplysninger som er nødvendige for å forstå eierskaps- og kontrollstruktur i juridiske personer. Tilsvarende opplysninger skal så langt det passer innhentes når kunde er juridisk arrangement.

(5) Opplysninger som nevnt i fjerde ledd bokstav a til d om juridisk person, skal bekreftes ved utskrift fra offentlig register eller firmaattest, som ikke er eldre enn tre måneder. Opplysninger om fysisk person som handler på vegne av juridisk person, skal bekreftes i samsvar med tredje ledd. Det skal også bekreftes at vedkommende kan representere den juridiske personen utad. Det skal gjennomføres egnede tiltak for å bekrefte reell rettighetshavers identitet og forstå eierskaps- og kontrollstrukturen. Dersom det ikke er mulig å klarlegge hvem som er reell rettighetshaver eller det er tvil om hvorvidt personen som er identifisert er reell rettighetshaver, kan opplysninger om styret og daglig leder eller tilsvarende innhentes, forutsatt at det ikke er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det skal dokumenteres hva som er gjort for å klarlegge reell rettighetshavers identitet.

(6) Rapporteringspliktig skal ha systemer for å avgjøre om kunde eller reell rettighetshaver er politisk eksponert person.

(7) Forsikringsforetak skal identifisere oppnevnt begunstiget etter forsikringsavtale. Begunstigedes identitet skal bekreftes etter tredje ledd ved utbetaling etter avtalen eller når begunstiget utøver sine rettigheter. Reell rettighetshaver til begunstiget skal identifiseres i samsvar med annet ledd. Identiteten skal bekreftes i samsvar med tredje ledd.

(8) Eiendomsmegler skal før oppgjør også gjennomføre kundetiltak etter første til femte ledd overfor oppdragsgivers medkontrahent.

(9) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gyldig legitimasjon, krav til ytterligere dokumentasjon ved bekreftelse av identitet uten personlig oppmøte og bekreftelse av opplysninger om juridisk person.

(1) Dersom det er lav risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, kan det gjennomføres forenklede kundetiltak.

(2) Ved forenklede kundetiltak kan krav til bekreftelse av persons identitet og fullmaktsforhold etter § 9 tredje, femte og åttende ledd lempes. Det samme gjelder kravet til å klarlegge kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art etter § 9 første ledd.

(3) Unntaket i annet ledd gjelder ikke for innhenting av opplysninger om kundens identitet etter § 9 annet og fjerde ledd.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forenklede kundetiltak.

(1) Dersom det er høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det gjennomføres forsterkede kundetiltak.

(2) Ved forsterkede kundetiltak skal rapporteringspliktig, i tillegg til å oppfylle kravene til innhenting og bekreftelse av opplysninger etter § 9 annet til åttende ledd, etter omstendighetene iverksette ytterligere tiltak for å sikre kjennskap om kunden, reell rettighetshaver og kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsterkede kundetiltak.

(1) Rapporteringspliktig skal gjennomføre forsterkede kundetiltak når kunde eller reell rettighetshaver er politisk eksponert person.

(2) Ved opprettelse av kundeforhold med politisk eksponert person eller når eksisterende kunde blir politisk eksponert person, skal rapporteringspliktig blant annet

• a) påse at det innhentes godkjenning fra overordnet før etablering eller opprettholdelse av kundeforhold, og

• b) gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å fastslå formuens og midlenes opprinnelse.

(3) Ved forsikringsavtale skal forsikringsforetak gjøre egnede tiltak for å avdekke om begunstiget, eventuelt begunstigedes reelle rettighetshaver, er politisk eksponert person. Tiltakene gjøres senest ved utbetaling eller overdragelse av forsikringen. I slike tilfeller skal forsikringsforetak

• a) påse at overordnet informeres før utbetaling, og

• b) gjennomføre særlig forsterket kontroll med hele kundeforholdet.

(4) Tiltak etter første til tredje ledd gjennomføres i minst ett år etter at politisk eksponert person avsluttet stilling eller verv.

(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende overfor nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere av politisk eksponert person.

(1) Ved bruk av institusjon fra stat utenfor EØS som respondentinstitusjon, skal rapporteringspliktig som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til l, n og p

• a) innhente tilstrekkelige opplysninger om respondentinstitusjonen for å forstå virksomhetens art og omdømme og tilsynets kvalitet,

• b) vurdere respondentinstitusjonens tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering,

• c) påse at det innhentes godkjenning fra overordnet før etablering av ny korrespondentforbindelse,

• d) dokumentere institusjonenes ansvar, og

• e) ved oppgjørskonti forsikre seg om at respondentinstitusjonen

• 1. har bekreftet identiteten til og fører løpende oppfølging av kunder som har direkte adgang til konti hos korrespondentinstitusjonen, og

• 2. på anmodning kan fremlegge relevante opplysninger fra kundetiltakene og den løpende oppfølgingen til korrespondentinstitusjonen.

(2) Med oppgjørskonto som nevnt i første ledd bokstav e, menes konto hos rapporteringspliktig som kan disponeres av tredjepart som er kunde av respondentinstitusjon.

(1) Rapporteringspliktig som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til l, n og p, skal ikke inngå eller opprettholde korrespondentforbindelse med tomt bankselskap. Rapporteringspliktig skal treffe egnede tiltak for å sikre at det ikke inngås eller opprettholdes korrespondentforbindelse med institusjon som er kjent for å tillate at konti brukes av tomt bankselskap.

(2) Med tomt bankselskap menes foretak som driver tilsvarende virksomhet som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til l, n og p, som er opprettet i stat der foretaket ikke er fysisk til stede med en reell ledelse og administrasjon, og som ikke er tilknyttet regulert finanskonsern.

(1) Rapporteringspliktig skal gjennomføre kundetiltak ved

• a) etablering av kundeforhold,

• b) transaksjon for kunde som rapporteringspliktig ikke har et etablert kundeforhold til, som gjelder minst

• 1. 100 000 kroner,

• 2. 8 000 kroner, når transaksjon omfattes av finansavtaleloven § 11,

• 3. 80 000 kroner, når minst 40 000 kroner betales med kontanter, for rapporteringspliktig som nevnt i § 4 annet ledd bokstav g,

• 4. 16 000 kroner, for rapporteringspliktig som nevnt i § 4 annet ledd bokstav i, eller

  • c) mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

(2) Beløpsgrensene i første ledd bokstav b beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner, som ser ut til å ha sammenheng. Dersom beløpet ikke er kjent når transaksjon gjennomføres, skal kundetiltak foretas så snart rapporteringspliktig blir kjent med at beløpsgrensen er oversteget.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om unntak fra krav om gjennomføring av kundetiltak ved utstedelse av elektroniske penger.

(1) Kundetiltak skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon.

(2) Fra første ledd gjelder følgende unntak:

• a) Bekreftelse av kundes og reell rettighetshavers identitet kan gjennomføres under etablering av kundeforhold, dersom etablering er nødvendig for ikke å hindre den alminnelige forretningsdrift og det er lav risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Bekreftelse av identitet skal skje så raskt som mulig etter etablering av kundeforhold.

• b) Bekreftelse av identiteten til begunstiget etter forsikringsavtale kan gjennomføres etter inngåelse av avtale, forutsatt at bekreftelse av identiteten gjennomføres før utbetalingstidspunktet eller det tidspunkt begunstiget utøver sine rettigheter etter avtalen.

• c) Bekreftelse av kundes og reell rettighetshavers identitet kan gjennomføres etter åpning av konto hos rapporteringspliktig som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b, h, i, l og n, forutsatt at det sikres at transaksjoner knyttet til kontoen ikke kan utføres av kunden eller på kundens vegne før bekreftelse av identitet er gjennomført.

(1) Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktig ikke etablere kundeforhold eller utføre transaksjon.

(2) Første ledd gjelder ikke når advokat og andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp fastslår klients rettsstilling eller bistår klient i forbindelse med rettergang.

(1) For gjennomføring av kundetiltak som nevnt i § 9, kan rapporteringspliktig legge til grunn tiltak utført av følgende tredjepart:

• a) bank,

• b) kredittforetak,

• c) finansieringsforetak,

• d) verdipapirforetak,

• e) forvaltningsselskap for verdipapirfond,

• f) forsikringsforetak,

• g) foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling,

• h) verdipapirregister når det ikke benyttes ekstern kontofører som er rapporteringspliktig,

• i) forvalter av alternative investeringsfond,

• j) statsautorisert og registrert revisor,

• k) autorisert regnskapsfører,

• l) advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp,

• m) eiendomsmegler,

• n) tilsvarende juridisk og fysisk person som nevnt i bokstav a til f og h til m fra annen stat, såfremt disse er underlagt regler om kundetiltak, oppbevaring og tilsyn som svarer til reglene i denne lov.

(2) Adgang til å legge til grunn kundetiltak utført av tredjepart medfører ikke unntak fra rapporteringspliktigs

• a) plikt til å registrere opplysninger som nevnt i § 29 og lagre opplysninger og dokumenter som nevnt i §§ 30 og 31, eller

• b) ansvar for at kundetiltak gjennomføres i samsvar med loven her.

(3) Rapporteringspliktig skal forsikre seg om at tredjepart overholder tilsvarende krav som følger av loven her.

(4) Rapporteringspliktig skal forsikre seg om at tredjepart

• a) gir informasjon som er innhentet i samsvar med § 9, og

• b) utleverer kopier av dokumenter og opplysninger brukt for å bekrefte kundes og reell rettighetshavers identitet.

(5) Rapporteringspliktig som er del av konsern, kan gis forhåndsgodkjenning av tilsynsmyndigheten til å legge til grunn kundetiltak utført av annen rapporteringspliktig i konsernet dersom

• a) konsernet anvender regler om kundetiltak, opplysningsoppbevaring og konsernregelverk mot hvitvasking og terrorfinansiering i samsvar med loven her, og

• b) det føres tilsyn på konsernnivå.

(6) Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra første ledd bokstav n. Departementet kan i forskrift gi regler om andre rapporteringspliktige som kan opptre som tredjepart.

(1) Rapporteringspliktig skal gjennomføre løpende oppfølging av kundeforhold. Løpende oppfølging omfatter blant annet å overvåke at transaksjoner som utføres som en del av kundeforholdet, er i samsvar med rapporteringspliktigs opplysninger om kunden, kundens virksomhet og risikoprofil og kundeforholdets formål og tilsiktede art.

(2) Rapporteringspliktig skal jevnlig gjennomføre kundetiltak som ledd i løpende oppfølging. Kundetiltak skal gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige.

(3) Dersom kunden eller reell rettighetshaver er politisk eksponert person, skal det gjennomføres forsterket løpende oppfølging med kundeforholdet.

(4) Dersom forsikringsselskap blir klar over overdragelse av rettighetene etter forsikringsavtale, skal reell rettighetshaver identifiseres etter overdragelsen.

(5) Dersom kundetiltak som ledd i løpende oppfølging ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktig avvikle kundeforholdet.

(6) Femte ledd gjelder ikke når advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, fastslår klients rettsstilling eller bistår klient i forbindelse med rettergang.

(1) Dersom rapporteringspliktig avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det foretas nærmere undersøkelser.

(2) Undersøkelsesplikt utløses blant annet dersom det avdekkes forhold som avviker fra rapporteringspliktigs kjennskap til kunden, kundeforholdets formål og tilsiktede art eller at en transaksjon:

• a) synes å mangle et legitimt formål,

• b) er usedvanlig stor eller kompleks,

• c) er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner,

• d) foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, eller

• e) på annen måte har uvanlig karakter.

(1) Dersom det etter undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal rapporteringspliktig oversende opplysninger til Økokrim om de forhold som har medført mistanke.

(2) Advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, skal ikke rapportere om opplysninger som de mottar fra eller innhenter om klient når de fastslår klients rettsstilling eller bistår klient i forbindelse med rettergang. Tilsvarende gjelder for revisor og annen rapporteringspliktig når de bistår advokat eller annen som erversmessig eller stadig yter rettshjelp i arbeid som nevnt i første punktum. Departementet kan i forskrift gi regler om at advokater skal rapportere forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering til Økokrim via et selvregulerende organ.

(3) Departementet kan i forskrift pålegge rapporteringspliktig å oversende opplysninger til Økokrim elektronisk. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

(1) Rapporteringspliktig som har oversendt opplysninger, skal på forespørsel fra Økokrim gi nødvendige tilleggsopplysninger.

(2) Rapporteringspliktig skal på forespørsel fra Økokrim gi nødvendige opplysninger.

(1) Rapporteringspliktig skal ikke gjennomføre mistenkelig transaksjon som medfører rapporteringsplikt før Økokrim er underrettet. Økokrim kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre transaksjon.

(2) Dersom det er umulig å unnlate å gjennomføre transaksjon, eller dersom gjennomføring av transaksjon kan vanskeliggjøre undersøkelser av person som kan dra fordel av mistenkelig transaksjon, skal opplysninger oversendes Økokrim umiddelbart etter at transaksjon er gjennomført.

Oversendelse av opplysninger til Økokrim i god tro medfører ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatningsansvar eller straffansvar.

(1) Kunde eller tredjeperson skal ikke gjøres kjent med at det foretas undersøkelser eller at det er oversendt opplysninger til Økokrim.

(2) Første ledd er ikke til hinder for meddelelse av opplysninger til påtalemyndigheten eller den myndighet som fører tilsyn med den rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

(3) Første ledd er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom rapporteringspliktige som nevnt i hvitvaskingsloven § 4 første ledd bokstav a til c, e, g med unntak av agenter, h til k og n, som er del av samme konsern og etablert i EØS. Tilsvarende gjelder for filialer og majoritetseide datterselskaper i tredjeland, forutsatt at filialen eller datterselskapet overholder den rapporteringspliktiges rutiner.

(4) Første ledd er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom rapporteringspliktige som nevnt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav a til c, som utøver sin virksomhet innenfor samme juridiske person eller nettverk. Det samme gjelder for utveksling av opplysninger til

• a) rapporteringspliktig omfattet av direktiv (EU) 2015/849 artikkel 2 nr. 1 punkt 3 bokstav a eller b, og

• b) rapporteringspliktig i stat utenfor EØS som pålegger tilsvarende krav som fastsatt i direktiv (EU) 2015/849.

Med nettverk menes en struktur som har felles eierskap, ledelse eller internkontroll med overholdelse av relevante regelverk.

(5) Første ledd er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom rapporteringspliktige etter tredje og fjerde ledd om en felles kunde i en transaksjon hvor de aktuelle rapporteringspliktige er involvert, forutsatt at de rapporteringspliktige tilhører samme profesjonskategori og er pålagt forpliktelser med hensyn til taushetsplikt og vern av personopplysninger.

(6) Første ledd er ikke til hinder for at rapporteringspliktig som nevnt i § 4 annet ledd bokstav a til c, forsøker å få kunde til å avstå fra å begå ulovlig handling.

Dersom tilsynsmyndigheten eller markedsovervåker avdekker forhold som kan være tilknyttet hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det oversendes opplysninger til Økokrim om de forhold som har medført mistanke.

(1) Personopplysningsloven gjelder ved rapporteringspliktigs behandling av personopplysninger etter loven her med mindre annet fremgår av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.

(2) Rapporteringspliktig kan behandle personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger, for å oppfylle sine plikter etter loven her.

Behandling av personopplysninger etter loven her kan bare skje for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.

Rapporteringspliktig skal registrere opplysninger innhentet i samsvar med §§ 9 til 21. Det er ikke plikt til å registrere kundens adresse dersom folkeregisteret har vedtatt at adressen skal være fortrolig eller strengt fortrolig.

(1) Rapporteringspliktig skal lagre

• a) registrerte opplysninger, og

• b) dokumenter innhentet og utarbeidet i forbindelse med tiltak etter §§ 9 til 21.

(2) Rapporteringspliktig skal ha systemer som muliggjør raske og fullstendige svar på forespørsler fra Økokrim eller tilsynsmyndigheten om vedkommende har eller i løpet av de siste fem år har hatt kundeforhold til konkrete personer og om kundeforholdets art.

(3) Lagringen skal være betryggende og hindre uautorisert tilgang fra uvedkommende.

(1) Opplysninger og dokumenter skal lagres i fem år etter at kundeforhold ble avsluttet eller transaksjon ble gjennomført.

(2) Når femårsfristen er utløpt, skal personopplysninger slettes dersom ikke fortsatt lagring er strengt nødvendig. Samlet lagringstid kan ikke overstige ti år.

Dersom ikke Økokrim bestemmer noe annet, kan rapporteringspliktig uten hinder av eventuell taushetsplikt utlevere opplysninger om at det er oversendt opplysninger til Økokrim etter § 21 i situasjoner som nevnt i § 25 tredje ledd.

Rapporteringspliktig skal ikke gi innsyn i opplysninger som kan vanskeliggjøre

• a) rapporteringspliktigs overholdelse av pliktene etter loven her, eller

• b) etterforskning eller lignende undersøkelser.

Rapporteringspliktig skal før etablering av kundeforhold eller gjennomføring av transaksjon gi kunde opplysninger om pliktene til å behandle personopplysninger etter loven her.

(1) Personopplysninger som mottas av Økokrim etter §§ 21 og 22, skal slettes fem år etter at opplysningene ble registrert.

(2) Personopplysninger kan likevel lagres utover femårsfristen hvis det er strengt nødvendig. Samlet lagringstid må ikke overstige femten år.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om Økokrims behandling av personopplysninger.

(1) Rapporteringspliktig skal sørge for internkontroll i virksomheten av at tiltak etter loven her etterleves.

(2) Dersom en risikovurdering av virksomhetens omfang og art tilsier det, skal rapporteringspliktig

• a) utnevne etterlevelsesansvarlig,

• b) gjennomføre skikkethetsvurderinger av ansatte, og

• c) opprette en intern uavhengig kontrollfunksjon som skal kontrollere virksomhetens interne rutiner.

(1) Rapporteringspliktig skal sikre at ansatte gis opplæring slik at de er

• a) kjent med virksomhetens forpliktelser etter loven her, og

• b) skikket til å gjenkjenne forhold som kan indikere hvitvasking og terrorfinansiering.

(2) Rapporteringspliktig skal sørge for jevnlig opplæring slik at ansattes kunnskap etter første ledd vedlikeholdes og oppdateres.

(1) Rapporteringspliktig skal sørge for at den som rapporterer om mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering internt eller til Økokrim, ikke utsettes for negative reaksjoner.

(2) Dersom en risikovurdering av virksomhetens art og omfang tilsier det, skal rapporteringspliktig opprette et uavhengig og anonymt internt varslingssystem for overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av loven.

(1) Rapporteringspliktig som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b, c, og j, skal etablere elektroniske overvåkningssystemer som skal ha til formål å identifisere hvitvasking og terrorfinansiering.

(2) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd.

(3) Departementet kan i forskrift pålegge andre rapporteringspliktige å etablere elektroniske overvåkningssystemer og fastsette nærmere regler om slike systemer.

(1) Rapporteringspliktig skal gjennomføre rutiner etter § 7 på konsernnivå og i filialer og majoritetseide datterselskaper.

(2) Rapporteringspliktig som driver virksomhet i annen EØS-stat, skal sikre at virksomheten overholder statens lovgivning som implementerer direktiv (EU) 2015/849.

(3) Rapporteringspliktig skal sikre at filialer eller majoritetseide datterselskaper i stater utenfor EØS (tredjeland), hvor kravene til forebygging og avdekking av hvitvasking og terrorfinansiering er lempeligere enn etter loven her, gjennomfører bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, såfremt lovgivningen i tredjelandet tillater det.

(4) Dersom lovgivningen i tredjelandet ikke tillater gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal rapporteringspliktig iverksette ytterligere tiltak for å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering og underrette tilsynsmyndigheten om det.

(5) Dersom tiltak etter fjerde ledd ikke er tilstrekkelige, kan tilsynsmyndigheten beslutte at rapporteringspliktig

• a) ikke etablerer kundeforhold,

• b) avslutter kundeforhold, eller

• c) ikke gjennomfører transaksjoner.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tiltak etter fjerde ledd.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om nasjonalt kontaktpunkt for agenter av utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak.

(1) Ingen kan tilby virksomhetstjenester uten tillatelse fra Finanstilsynet. Tillatelse skal ikke gis til fysisk person som anses uegnet fordi vedkommende

• a) er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller

• b) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.

(2) For juridisk person som søker om tillatelse til å tilby virksomhetstjenester, gjelder tilsvarende krav til egnethet for reell rettighetshaver, styremedlem, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelse av virksomheten.

(3) Ved endring i posisjon som nevnt i annet ledd, skal det gis skriftlig melding til Finanstilsynet.

(4) Ved søknad om tillatelse eller melding om endring skal det legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

(1) Dersom vilkårene for å inneha tillatelsen ikke lenger er oppfylt, kan Finanstilsynet tilbakekalle tillatelse etter § 42.

(2) Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av denne lovs § 42 første ledd første punktum.

(1) Finanstilsynet kan behandle personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger jf. personopplysningsloven § 9, for å sikre at personer som nevnt i § 42 er egnet til å inneha posisjoner som angitt i bestemmelsen.

(2) Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om forholdet til personopplysningslovens regler.

(1) Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at rapporteringspliktige overholder bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.

(2) Tilsynsmyndighet er:

• a) Finanstilsynet for rapporteringspliktige etter § 4 første ledd bokstav a til c, e til q, og annet ledd bokstav a, b, d til f og h,

• b) Tilsynsrådet for advokatvirksomhet for rapporteringspliktige etter § 4 annet ledd bokstav c,

• c) Skattekontoret for rapporteringspliktige etter § 4 annet ledd bokstav g, og

• d) Lotteritilsynet for rapporteringspliktige etter § 4 annet ledd bokstav i.

Forvaltningsloven gjelder ved gjennomføring av tilsyn og utferdigelse av vedtak med mindre annet fremgår av loven her.

(1) Tilsynsmyndigheten kan gjennomføre tilsyn hos rapporteringspliktig og foreta de undersøkelser som tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å kunne utføre gjøremål etter loven.

(2) Enhver plikter å gi opplysninger og legge frem dokumenter som tilsynsmyndigheten krever for å kunne utføre gjøremål etter loven.

(3) Ved tilsyn hos advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, skal tilsynsmyndigheten bare gis tilgang til opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt dersom det er strengt nødvendig. En representant for Advokatforeningen skal sikre at tilsynet gjennomføres i samsvar med forrige punktum. Den som ved tilsyn hos advokat får tilgang til opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt, har samme taushetsplikt som advokaten selv. Brudd på taushetsplikt straffes etter straffeloven § 209.

(1) Departementet avgjør klage over vedtak etter loven her.

(2) Vedtak som retter seg mot advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, kan ikke påklages.

Tilsynsmyndigheten kan gi rapporteringspliktig pålegg om at forhold i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, skal opphøre. Tilsynsmyndigheten kan sette en frist for å bringe forholdene i samsvar med pålegget.

(1) Dersom rapporteringspliktig ikke etterkommer pålegg etter § 49, kan tilsynsmyndigheten ilegge tvangsmulkt.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.

(1) Den som grovt eller gjentatt overtrer §§ 6 til 8, kapittel 3, §§ 20 til 23, 25, 29 til 31, 36, 37, 40 eller bestemmelser gitt i medhold av § 60, kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 10 000 000 kroner. Dersom det kan beregnes hvilken vinning som er oppnådd ved overtredelsen, kan det ilegges overtredelsesgebyr som tilsvarer inntil det dobbelte av vinningen.

(2) Dersom overtredelse som nevnt i første ledd gjøres av rapporteringspliktig som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g, h til k og n, kan

• a) foretak ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 000 000 kroner eller 10 % av årlig omsetning,

• b) person som nevnt i § 4 tredje eller fjerde ledd, ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 000 000 kroner.

(3) Overtredelsesgebyr forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket er mottatt.

Den som er underlagt krav om tillatelse for å drive virksomhet, kan ved grov eller gjentatt overtredelse av §§ 6 til 8, kapittel 3, §§ 20 til 23, 25, 29 til 31, 36, 37, 40 eller bestemmelser gitt i medhold av § 60 ilegges administrativt rettighetstap for et tidsrom på inntil to år.

(1) Person nevnt i § 4 tredje og fjerde ledd som grovt eller gjentatt tilsidesetter sine plikter etter §§ 6 til 8, kapittel 3, §§ 20 til 23, 25, 29 til 31, 36, 37, 40 eller bestemmelser gitt i medhold av § 60, kan ilegges ledelseskarantene.

(2) Ledelseskarantene innebærer at person ikke kan utøve ledende funksjon hos rapporteringspliktig. Ledelseskarantene kan ilegges for et tidsrom på inntil to år.

Ved avgjørelsen om sanksjon skal ilegges og ved utmåling av sanksjon etter §§ 51 til 53, skal det blant annet tas hensyn til

• a) overtredelsens grovhet og varighet,

• b) overtrederens grad av skyld,

• c) overtrederens økonomiske evne,

• d) om overtrederen har implementert hensiktsmessige tiltak etter §§ 6 og 7,

• e) fordeler som er oppnådd eller kunne ha vært oppnådd ved overtredelsen,

• f) om tredjeparter er påført tap,

• g) graden av samarbeid med myndighetene, og

• h) eventuelle tidligere overtredelser av hvitvaskingsloven.

(1) Fysisk person kan ilegges sanksjon etter §§ 51 til 53 ved utvist forsett eller grov uaktsomhet.

(2) Juridisk person kan ilegges sanksjoner etter §§ 51 og 52 selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Ved prøving av vedtak om sanksjoner etter §§ 51 til 53 kan retten prøve alle sider av saken. Retten kan avsi dom for realitet i saken.

(1) Endelig vedtak om forvaltningstiltak og sanksjon skal publiseres på tilsynsmyndighetens internettsider. Publisering skjer når den vedtaket retter seg mot er varslet om vedtaket.

(2) Dersom publisering fremstår som uforholdsmessig eller kan true finansiell stabilitet, kan tilsynsmyndigheten

• a) utsette publisering,

• b) publisere vedtaket i anonymisert form, eller

• c) unnlate publisering.

(3) Vedtaket skal være tilgjengelig på tilsynsmyndighetens internettsider i minst fem år. Personopplysninger skal likevel slettes når det ikke lenger er nødvendig at de er publisert.

Adgangen til å ilegge sanksjon foreldes fem år etter at overtredelsen har opphørt. Foreldelsesfristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak om sanksjon.

For agent av utenlandsk betalingsforetak gjelder ikke §§ 51 til 53.

Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger om avsender og mottaker som skal følge en betaling i betalingskjeden, samt regler om betalingstjenesteyteres opplysnings- og kontrollplikter i forbindelse med betalinger.

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. 1. Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) oppheves.

2. 2. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) skal § 12 annet ledd tredje punktum lyde:

Taushetsplikten etter foregående ledd gjelder heller ikke overfor ØKOKRIM ved oversendelse av opplysninger i henhold til §§ 21 og 22 i lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven).

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid.