13 Merknader til de enkelte bestemmelser

13.1 Merknader til lovbestemmelsene

Til § 3-1 Gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 596/2014

I bestemmelsens første ledd inkorporeres MAR i EØS-tilpasset form. Gjeldende kapittel 3 (med unntak av §§ 3-9 og 3-14) og §§ 4-2, 4-4 første ledd og §§ 5-1 til 5-3 i verdipapirhandelloven oppheves og erstattes av MAR. De fleste av de opphevede bestemmelsene erstattes av lignende regelsett gjennom inkorporasjonen av MAR, men med noen variasjoner sammenlignet med gjeldende rett. Av reglene som oppheves og ikke videreføres gjennom eksplisitte bestemmelser i MAR, nevnes særlig plikten til tilbørlig informasjonshåndtering (verdipapirhandelloven § 3-4 annet ledd) og undersøkelsesplikt for primærinnsidere (verdipapirhandelloven § 3-6). Det vises til utredningens kapittel 2 til 8 for en nærmere redegjørelse om reglene som oppheves og de som inntas ved inkorporasjon av MAR.

Etter bestemmelsens annet ledd gjelder MAR artikkel 5 nr. 1 til nr. 3 og artikkel 19 tilsvarende for egenkapitalbevis så langt det passer. Bestemmelsen er inntatt fordi nevnte artikler benytter begrepet aksjer og ikke finansielle instrumenter. Når det gjelder MAR artikkel 5 nr. 4, som omhandler unntak ved kursstabilisering, benyttes begrepet finansielle instrumenter. Det er således ikke nødvendig med en tilsvarende tilleggsregel for at egenkapitalbevis skal omfattes av regelsettet.

I bestemmelsens tredje ledd er det gitt forskriftshjemmel til Finanstilsynet til å gi nærmere regler om beløpsterskler for meldeplikt for primærinnsidere, jf. MAR artikkel 19 nr. 9.

I bestemmelsens fjerdeledd er det gitt forskriftshjemmel til departementet til å fastsette nærmere regler om meldinger som skal sendes til tilsynsmyndigheten etter offentliggjøring av innsideinformasjon som har vært gjenstand for utsatt offentliggjøring etter MAR artikkel 17. Artikkel 17 nr. 4 tredje ledd åpner for nasjonale tilpasninger der det kan fastsettes at begrunnelsen for utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon kun skal sendes til tilsynsmyndigheten på forespørsel, i stedet for samtidig med offentliggjøringen av innsideinformasjonen som er normalordningen etter MAR. Utvalget har foreslått at slike begrunnelser kun skal sendes på forespørsel fra tilsynsmyndigheten, se forslag til ny § 3-2 i verdipapirforskriften. Det vises til utredningens kapittel 6.2 for nærmere redegjørelse om adgangen til utsatt offentliggjøring.

Det følger ingen eksplisitt plikt for utstedere etter MAR til løpende å oversende oppdaterte lister over utsteders primærinnsidere og deres nærstående til tilsynsmyndigheten. I § 3-1 femteledd gis departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette i forskrift. Utvalget har foreslått forskriftsbestemmelse om slik løpende oversendelse til tilsynsmyndigheten, se forslag til ny § 3-3 i verdipapirforskriften.

Bestemmelsens sjette ledd viderefører Finanstilsynets eller den Finanstilsynet utpeker, sin rett til å sammenstille og offentliggjøre oversikter over primærinnsidere. Ved at henvisningen kun inkluderer MAR artikkel 3 nr. 1 punkt 25, vil ikke bestemmelsen omfatte oversikter over primærinnsideres nærstående.

I syvende ledd gis det en forskriftshjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Bestemmelsens siste ledd gir departementet hjemmel til å gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Til § 3-2 Forbud mot urimelige forretningsmetoder

Bestemmelsen viderefører tidligere § 3-9 uten endringer. Som følge av at MAR vil være lex specialis, forventes § 3-9 i hovedsak å regulere handel og atferd knyttet til finansielle instrumenter som ikke omfattes av virkeområdet for MAR.

Til § 3-3 Salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier

Bestemmelsen viderefører tidligere § 3-14 uten materielle endringer.

Til § 19-1 Tilsyn med verdipapirmarkedet

Bestemmelsens første ledd viderefører § 15-1 annet ledd om Finanstilsynets tilsyn og delegasjon av tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring til operatør av regulert marked. Det tas ikke sikte på å gjøre umiddelbare endringer i forhold til gjeldende rett. Som følge av utvidelsen av anvendelsesområdet for utstederes informasjonsplikt, omfatter adgangen til delegasjon også MHF og OHF som tilbyr handel i finansielle instrumenter som utelukkende handles på slike handelsplasser. Videre utvider bestemmelsen departementets adgang til å delegere også andre tilsynsoppgaver til andre offentlige myndigheter eller markedsaktører. Dette kan være andre tilsynsmyndigheter, markedsplasser, auksjonsplattformer eller andre aktører som er tillagt særlig ansvar for deler av markedet. Formålet er å legge til rette for effektiv og funksjonell kontroll.

Til § 19-3 Opplysningsplikt for enhver ved mistanke om brudd på verdipapirhandelloven

I bestemmelsens første ledd gis det et tillegg som gjennomfører MAR artikkel 23 nr. 2 bokstav c). Bestemmelsen fastsetter at opplysningsplikten i forbindelse med råvarederivater innebærer at tilsynsmyndigheten skal kunne innhente informasjon fra markedsdeltakere på relaterte spotmarkeder på standardiserte formater, innhente transaksjonsrapporter og få direkte tilgang til meglernes handelssystemer.

Til § 19-5 første ledd

I bestemmelsens første ledd gis det et tillegg med en henvisning til MAR. Ettersom MAR uansett vil være en del av kapittel 3 i loven, er endringen neppe strengt nødvendig, men gir veiledning om bestemmelsens anvendelsesområde.

Til § § 19-7 Pålegg mv.

I bestemmelsens sjette ledd gis et tillegg som gjennomfører MAR artikkel 23 nr. 1 bokstav m) som blant annet fastsetter at tilsynsmyndigheten skal kunne pålegge utsteder, eller en annen person som har spredt villedende informasjon, å korrigere informasjonen. Ettersom MAR ikke er begrenset til å fjerne eller trekke den aktuelle informasjonen, men også omhandler adgang til å gi pålegg om aktivt å gi korrigerende opplysninger, kan det reises spørsmål om MAR går noe ut over utkastet § 19-7 nr. 6, hvor pålegg kan ilegges for å «bringe handlingen til opphør». Utvalget foreslår derfor at bestemmelsen gis et tillegg hvor det presiseres at det kan gis pålegg om å korrigere falske eller villedende opplysninger.

Bestemmelsen gis et nytt niende ledd som viderefører verdipapirhandelloven § 15-7 syvende ledd.

Til § 19-8 Forbud mot å inneha ledelsesfunksjon

Verdipapirlovutvalget fremmet i NOU 2017: 1 forslag til gjennomføring av MiFID II artikkel 70 nr. 6 bokstav d) ved utkast til bestemmelse om forbud mot å inneha ledelsesfunksjon for personer som har overtrådt regler som gjennomfører direktivet og MiFIR. MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav e) og f) inneholder tilnærmet tilsvarende regel. Bestemmelsene innebærer at det må innføres regler om at tilsynsmyndigheten skal kunne ilegge fysiske personer forbud mot å inneha ledelsesfunksjoner i verdipapirforetak ved overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i MAR. Det fremgår ikke om en slik regel skal utformes som en adgang til å treffe forvaltningstiltak eller som en sanksjonsbestemmelse. Artikkel 30 inneholder begge typer regler. Det er dermed opp til nasjonale myndigheter å velge hvordan bestemmelsen skal utformes.

Utvalget foreslår at bestemmelsen skal utformes slik at det gis adgang til å treffe et administrativt tiltak, hvor bestemmelsen kommer til anvendelse dersom vedkommende det er tale om er uskikket til å inneha denne typen ledelsesfunksjon. Kravene som settes til foretakenes styre og ledelse er satt for å beskytte de samfunnsmessige interessene verdipapirmarkedet ivaretar. At reglene som gjelder for virksomhetene som opererer i markedet følges av sentralt plasserte personer med ansvar for at funksjonene utføres i samsvar med regelverket, er av fundamental betydning for tilliten til markedet. Utvalget har i denne utredningen justert ordlyden noe, slik at den bedre omfatter situasjonene MAR regulerer og foretatt noen språklige forenklinger. Det vises til nærmere omtale i utredingens kapittel 11.4.6.

Til § 21-1 Dagmulkt mv.

Bestemmelsen viderefører § 17-1 uten endringer.

Til § 21-2 Midlertidig forbud mot å foreta egenhandel i finansielle instrumenter

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MAR artikkel 20 nr. 2 bokstav g). Bestemmelsen fastsetter at Finanstilsynet midlertidig kan forby ansatte i verdipapirforetak å handle i konkrete finansielle instrumenter eller på nærmere angitte handelsplasser. Forutsetningen er at vedkommende har overtrådt bestemmelsene som er omtalt i MAR artikkel 30 nr. 1. Et forbud mot egenhandel kan settes for en periode på inntil to år. Det vises til kapittel 11.4.7 i utredningen.

Til § 21-3 Vinningsavståelse

Bestemmelsen viderefører § 17-4 med oppdaterte henvisninger til relevante bestemmelser i MAR.

Til § 21-4 Overtredelsesgebyr ved overtredelse av markedsmisbruksforordningen mv.

Bestemmelsen gjennomfører reglene om overtredelsesgebyr i MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav h) til j), likevel slik at det ikke foreslås adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om innsidehandel og markedsmanipulasjon.

I første ledd fastsettes det at Finanstilsynet kan ilegge fysiske personer som forsettlig eller uaktsomt overtrer nærmere angitte bestemmelser i MAR, samt § 3-2, overtredelsesgebyr.

Annet ledd gir regler om overtredelsesgebyr overfor foretak. Overtredelsesgebyr rettet mot foretak kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

I bestemmelsens tredje til femte ledd gis det regler om maksimumsgebyr ved overtredelse av bestemmelsene i forordningen. Beløpene svarer til maksimumsbeløpene i MAR artikkel 30.

Det vises for øvrig til den nærmere omtalen av bestemmelsen i utredningen kapittel 11.4.8.1 til 11.4.8.4

I sjette ledd videreføres bestemmelsen i § 17-4 tredje ledd som fastsetter at markedsoperatøren kan ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av reglene om løpende informasjonsplikt dersom tilsynet med bestemmelsen er delegert til markedsoperatør. Det gis også mulighet for å delegere gebyrkompetansen i andre tilfeller hvor delegasjon er foretatt. Det vises til utredningen kapittel 6.2.3.2.

Til § 21-5 Overtredelsesgebyr ved overtredelse av shortsalgforordningen

Bestemmelsen viderefører reglene om overtredelsesgebyr ved overtredelse av shortsalgforordningen i verdipapirhandelloven § 17-4. Bestemmelsen endres imidlertid slik at det også skal kunne reageres med overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene om udekket shortsalg. I tillegg justeres ordlyden slik at det tas høyde for rettsutviklingen etter at bestemmelsen ble gjennomført. Bestemmelsens første ledd fastsetter at Finanstilsynet kan ilegge fysiske personer som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av shortsalgforordningen artiklene 5 til 15 som gjennomført i § 3-3 i loven, overtredelsesgebyr.

Bestemmelsens annet ledd gir bestemmelser om overtredelsesgebyr for foretak. Overtredelsesgebyr overfor foretak kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Bestemmelsens tredje ledd gir regler om overtredelsesgebyrets størrelse. En nærmere redegjørelse for bestemmelsen er gitt i utredningens kapittel 11.4.8.5.

Til § 21-6 Overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene om flaggeplikt og periodisk rapportering

Forslaget til gjennomføring av rapporteringsdirektivets bestemmelser om overtredelsesgebyr ble fremmet i NOU 2016: 2, altså før Prop. 62. L. (2015–2016). Utvalget foreslår enkelte justeringer i det opprinnelige forslaget, slik at også denne bestemmelsen utformes som anbefalt i proposisjonen. Endringene innebærer for det første at bestemmelsen deles opp i flere ledd hvor det skilles mellom fysiske og juridiske personer. For personer foreslås overtredelsesgebyr ved forsettlig og uaktsom overtredelse, mens det for foretak ikke skal være skyldkrav. I tillegg foreslår utvalget at reglene om hva det skal legges vekt på ved valg av sanksjoner samles i en felles bestemmelse i utkastet § 21-11. Det vises til kommentarene i kapittel 11.4.8.2.

Til § 21-7 Overtredelsesgebyr ved overtredelse av prospektreglene

Bestemmelsen viderefører reglene om overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene i kapittel 7 uendret. Ny prospektforordning innebærer at reglene om prospekter vil endres i løpet av kort tid, slik at nye bestemmelser om overtredelsesgebyr uansett må utarbeides i medhold av dette regelverket. En midlertidig endring av reglene anses ikke hensiktsmessig.

Til § 21-8 Overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene i kapittel 8 flg. (gjennomføring av MiFID II og MiFIR)

Bestemmelsen gjennomfører reglene om overtredelsesgebyr i MiFID II og MiFIR. Utvalget viser til NOU 2017: 1 kapittel 10.4.7.

Til § 21-9 Overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene i EMIR

Bestemmelsen viderefører regler om overtredelsesgebyr ved overtredelse av EMIR men utvalget foreslår enkelte justeringer, slik at også denne bestemmelsen utformes som anbefalt i i Prop. 62 L (2015–2016). Endringene innebærer for det første at bestemmelsen deles opp i flere ledd hvor det skilles mellom fysiske og juridiske personer. For personer foreslås overtredelsesgebyr ved forsettlig og uaktsom overtredelse, mens det for foretak ikke skal være skyldkrav. For det annet foreslår utvalget en regel om maksimum overtredelsesgebyr.

Til § 21-10 Forsinket betaling og foreldelse

Bestemmelsen samler reglene om forsinkelsesrenter og om foreldelse ved ileggelse av overtredelsesgebyr. En nærmere redegjørelse er gitt i utredningen kapittel 11.4.8.6.

Til § 21-11 Momenter ved avgjørelse om administrative tiltak skal treffes, om sanksjoner skal ilegges og ved utmåling av overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gjennomfører blant annet MAR artikkel 31 som svarer i store trekk til MiFID II artikkel 72 nr. 2 og rapporteringsdirektivet artikkel 28 c). Bestemmelsen angir momenter som skal vektlegges ved vurderingen av ulike tiltak og sanksjoner. Oppramsingen er ikke uttømmende. Tilsynsmyndighetene kan ta hensyn til flere faktorer enn dem som er omhandlet, når de bestemmer typen av og nivået på administrative tiltak og sanksjoner. Momentene som nevnes skal imidlertid vektlegges både ved valg av reaksjon og ved utmåling av administrative overtredelsesgebyrer. Det vises til kapittel 11.4.8.8 for en nærmere redegjørelse for bestemmelsen.

Til § 21-12 Straff

Bestemmelsen viderefører med to tilføyelser dagens straffebestemmelse i § 17-3, men med oppdaterte paragrafhenvisninger. Bortsett fra for reglene om innsidehandel og markedsmanipulasjon, som har en strafferamme på 6 års fengsel, har utvalget foreslått at det også skal kunne reageres med overtredelsesgebyr for mindre alvorlige overtredelser. I tråd med anbefalingene i Prop. 62 L (2015–2016) foreslår utvalget å fjerne abstrakte vesentlighetsterskler som «grove og gjentatte overtredelser» fra ordlyden i straffebestemmelsen. Forslaget medfører at straffebestemmelsens anvendelsesområde vil avgrenses gjennom instruks og påtalemyndighetens praksis.

Utvalget har foreslått å skjerpe strafferammen for ulovlig spredning av innsideinformasjon fra ett til fire års fengsel. Begrunnelsen for forslaget er at de groveste tilfellene av ulovlig spredning av innsideinformasjon har omtrent samme skadepotensiale som innsidehandel og markedsmanipulasjon.

Etter dagens regler kan overtredelse av flaggereglene i kapittel 4 straffes med bøter. Utvalget har foreslått å skjerpe strafferammen til fengsel i ett år. Mindre overtredelser av bestemmelsene sanksjoneres allerede etter dagens regler ved administrativt overtredelsesgebyr. Ved mer alvorlige overtredelser er det imidlertid hjemmel for bøtestraff. Slike overtredelser har skadepotensiale både for tilliten til verdipapirmarkedet og i den enkelte sak. Ved alvorlige overtredelser bør det derfor kunne reageres med fengselsstraff.

Straffebestemmelsene i børsloven § 48 første og annet ledd er innarbeidet i bestemmelsens tredje ledd nr. 6 og nr. 7, med enkelte justeringer.

En nærmere omtale av bestemmelsen finnes i utredningens kapittel 11.4.8.9 og 11.4.8. 10.

13.2 Merknader til verdipapirforskriften

Merknader til forskrift 29. juni nr. 876 2007 Forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften).

Til § 3-1 Utfyllende regler til markedsmisbruksforordningen

Bestemmelsen gjennomfører kommisjonsforordningene til MAR. Kommisjonsforordningene er løpende omtalt i utredningens kapittel 2 til 8.

Til § 3-2 Begrunnelse for utsettelse av offentliggjøring av innsideinformasjon

Bestemmelsen fastsetter at begrunnelser for utsettelse av offentliggjøring av innsideinformasjon først skal sendes til tilsynsmyndigheten på forespørsel, og ikke samtidig med offentliggjøringen av innsideinformasjonen som har vært gjenstand for utsatt offentliggjøring. Det vises til utredningens kapittel 6.2 for nærmere redegjørelse om adgangen til utsatt offentliggjøring og meldinger om begrunnelse for utsettelse av innsideinformasjon. Bestemmelsen påvirker imidlertid ikke plikten til å notifisere tilsynsmyndigheten om at offentliggjøring av innsideinformasjon har vært utsatt, jf. MAR artikkel 17 nr. 4 tredje ledd. Det er kun oversendelse av begrunnelsen for slik utsettelse som kan avvente forespørsel.

Til § 3-3 Oversendelse av primærinnsidelister

Bestemmelsen pålegger utsteder en plikt til å oversende oppdaterte lister over utsteders primærinnsidere og deres nærstående, og viderefører i det vesentligste plikten som følger av gjeldende verdipapirhandellov § 3-7 tredje ledd.

Til § 13-1 Tilsyn med den løpende informasjonsplikten mv.

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 13-1, men med henvisninger til reglene om løpende informasjonsplikt i MAR og slik at tilsynet med den løpende informasjonsplikten på MHF som opereres av markedsoperatør for regulert marked utføres av denne markedsoperatøren, slik tilfellet er etter dagens praksis.