2 Anvendelsesområdet

2.1 Finansielle instrumenter og handelsplasser

2.1.1 Gjeldende rett

De generelle atferdsbestemmelsene i verdipapirhandelloven gjelder i utgangspunktet i tilknytning til finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk regulert marked, jf. verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd. Verdipapirhandelloven § 3-9 (forbud mot urimelige forretningsmetoder og god forretningsskikk) gjelder også finansielle instrumenter som ikke er eller søkes notert på norsk regulert marked. Finansielle instrumenter er nærmere definert i verdipapirhandelloven § 2-2 og inkluderer omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater. Disse instrumentene er nærmere definert i § 2-2 annet til femte ledd og supplert av definisjonen av varederivater i verdipapirforskriften § 2-1.

Bestemmelsene om misbruk av innsideinformasjon (§ 3-3), taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering for innsideinformasjon (§ 3-4) og rådgivningsforbudet ved besittelse av innsideinformasjon (§ 3-7) gjelder i tillegg for finansielle instrumenter som ikke omfattes av § 3-1 første ledd, så fremt deres verdi avhenger av finansielle instrumenter som nevnt i første ledd. Virkeområdet for disse bestemmelsene, samt forbudet mot markedsmanipulasjon (§ 3-8), utvides av verdipapirhandelloven § 3-1 tredje og fjerde ledd til å gjelde tilsvarende for henholdsvis handlinger foretatt i Norge i tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked i en annen EØS-stat, eller der det er søkt om slik notering, og for finansielle instrumenter som handles på norsk multilateral handelsfasilitet.

Primærinnsidernes (blant annet ledende ansatte og styremedlemmer, se verdipapirhandelloven § 3-6 første ledd) meldeplikt etter verdipapirhandelloven § 4-2 gjelder kun for aksjer opptatt til handel på regulert marked i en utsteder med Norge som hjemstat, se § 4-1. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis, jf. bestemmelsens femte ledd.

Den løpende plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår utsteder uoppfordret og umiddelbart følger av verdipapirhandelloven § 5-2, mens kravene for å utsette offentliggjøring av slik informasjon er fastsatt i § 5-3. Disse bestemmelsene gjelder etter § 5-1 for utstedere med finansielle instrumenter som er eller er søkt opptatt til handel på et norsk regulert marked.

2.1.2 Forventet EØS-rett

2.1.2.1 Finansielle instrumenter

Anvendelsesområdet for MAR følger av artikkel 2, supplert av definisjonene av de enkelte begrep og uttrykk som fremgår av MAR artikkel 3. Et stort antall av definisjonene i MAR artikkel 3 er henvisninger til definisjonene i MiFID II og andre rettsakter fra EU.

MAR regulerer i hovedsak forhold knyttet til finansielle instrumenter. For definisjonen av finansielle instrumenter henviser MAR til punkt 15 i artikkel 4 (1) i MiFID II. Av definisjonen i MiFID II følger det at finansielle instrumenter omfatter blant annet aksjer og andre omsettelige verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter samt børshandlede fond og derivater. Det vises til den nærmere redegjørelsen for definisjonen av finansielle instrumenter i MiFID II i Verdipapirlovutvalgets andre delutredning, NOU 2017: 1 kapittel 2.4.4.

2.1.2.2 Handelsplass eller tilknytning til finansielt instrument på en handelsplass

For å falle inn under anvendelsesområdet for MAR må de finansielle instrumentene enten

1. være opptatt eller søkt opptatt til handel på regulert marked,

2. handles på en MHF, være opptatt til handel på en MHF eller søkt opptatt til handel på en MHF, eller

3. handles på en OHF.

Regulert marked, MHF og OHF er definert i henholdsvis punkt 21, 22 og 23 i MiFID II artikkel 4 nr. 1.

Finansielle instrumenter som ikke handles på et regulert marked, MHF eller OHF kan brukes i forbindelse med markedsmisbruk. Virkeområdet i artikkel 2 dekker derfor også finansielle instrumenter hvis pris eller verdi er avhengig av eller påvirker prisen på eller verdien av et finansielt instrument som faller inn under (a) til (c) over. Bakgrunnen for å inkludere slike finansielle instrumenter er nærmere beskrevet i fortalen til MAR punkt 10:

«It is possible that certain financial instruments which are not traded on a trading venue are used for market abuse. This includes financial instruments the price or value of which depends or has an effect on financial instruments traded on a trading venue, or the trading of which has an effect on the price or value of other financial instruments traded on a trading venue. Examples of where such instruments can be used for market abuse include inside information relating to a share or bond, which can be used to buy a derivative of that share or bond, or an index the value of which depends on that share or bond. Where a financial instrument is used as a reference price, an OTC-traded derivative can be used to benefit from manipulated prices, or be used to manipulate the price of a financial instrument traded on a trading venue. A further example is the planned issue of a new tranche of securities that do not otherwise fall within the scope of this Regulation, but where trading in those securities could affect the price or value of existing listed securities that fall within the scope of this Regulation. This Regulation also covers the situation where the price or value of an instrument traded on a trading venue depends on an OTC-traded instrument. The same principle should apply to spot commodity contracts the prices of which are based on that of a derivative and to the buying of spot commodity contracts to which financial instruments are referenced.»

Som nevnt over anses utslippskvoter som finansielle instrumenter og faller inn under det saklige virkeområdet for MAR. MAR regulerer således også atferd eller transaksjoner, herunder bud, knyttet til auksjoner på en auksjonsplattform som er godkjent som et regulert markedet for utslippskvoter og andre auksjonerte produkter som er basert på utslippskvoter (MAR artikkel 2 nr. 1, annet ledd).

Av hensyn til klarhet om hvilke finansielle instrumenter som faller innenfor anvendelsesområdet for MAR, fastsetter MAR artikkel 4 at markedsoperatører for regulerte markeder og markedsoperatører og verdipapirforetak som driver MHF-er og OHF-er skal melde fra til tilsynsmyndigheten for handelsplassen om ethvert finansielt instrument (i) de mottar søknad om opptak til handel på deres handelsplass om, (ii) som er vedtatt opptatt til handel, eller (iii) som er handlet for første gang. Det skal også sendes melding når det relevante finansielle instrumentet slutter å være opptatt til handel, med mindre det i den første meldingen var spesifisert når dette skulle skje. Etter artikkel 4 nr. 2 skal tilsynsmyndigheten formidle meldingene de mottar videre til ESMA uten forsinkelse. Meldingene skal oppfylle de nærmere spesifiserte innholdskrav som fremgår av MAR artikkel 4 nr. 3. ESMA skal offentliggjøre meldingene på en liste på nettsidene sine. Hvorvidt et finansielt instrument er oppført på listen påvirker likevel ikke anvendelsesområdet for MAR. Kommisjonsforordningene (EU) 2016/9091 og (EU) 2016/3782 fastsetter nærmere krav til format og prosedyrer for meldinger etter MAR artikkel 4.

2.1.2.3 Utvidet anvendelsesområde for forbudet mot markedsmanipulasjon

Artikkel 2 nr. 2 utvider anvendelsesområdet for artikkel 12 (definisjonen av markedsmanipulasjon) og 15 (forbudet mot markedsmanipulasjon) til også å gjelde for:

1. varekontrakter i spot-markedet, som ikke er engros energiprodukter3, hvor transaksjonene, ordren eller atferden har, eller er egnet til å ha4, en effekt på de finansielle instrumentene nevnt i kapittel 2.1.2.2 over,

2. typer finansielle instrumenter, herunder derivatkontrakter og derivatinstrumenter for å overføre kredittrisiko, hvor transaksjonen, ordren, budet eller atferden har, eller er egnet til å ha, påvirkning på prisen eller verdien av en varekontrakt i spot-markedet der prisen eller verdien avhenger av prisen eller verdien på den type finansielle instrumenter, og

3. atferd knyttet til referanseverdier («benchmarks»), som for eksempel NIBOR.

2.1.3 Utvalgets vurderinger

Gjennomføringen av MAR vil medføre en utvidelse av anvendelsesområdet for atferdsreglene, meldeplikten for primærinnsidere og plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon, sammenlignet med det som i dag følger av verdipapirhandelloven. Dette følger av at den endrede definisjonen av finansielle instrumenter i MiFID II, som MAR henviser til, og medfører at flere typer verdipapirer anses som finansielle instrumenter enn tidligere, for eksempel utslippskvoter som er omfattet av Kvotedirektivet.5

Etter dagens regler er virkeområdet for verdipapirhandelloven kapittel 3, 4 og 5 begrenset til verdipapirer som er eller søkes notert på et regulert marked, men slik at forbudet mot misbruk av innsideinformasjon, taushetsplikt og plikt til tilbørlig informasjonshåndtering, rådgivningsforbudet og forbudet mot markedsmanipulasjon har et utvidet anvendelsesområde. Ved gjennomføringen av MAR vil hovedregelen være at anvendelsesområdet også dekker finansielle instrumenter som handles på en multilateral handelsfasilitet, er opptatt til handel på en MHF eller er søkt opptatt til handel på en MHF, eller som omsettes på en OHF. I tillegg vil finansielle instrumenter som ikke er søkt opptatt til eller handles på en handelsplass og varekontrakter i spot-markedet kunne omfattes av MAR på nærmere vilkår.

Engros energiprodukter er unntatt fra anvendelsesområdet hva gjelder varekontrakter i spot-markedet. Utvalget legger til grunn at bakgrunnen for unntaket er at handel i slike kontrakter vil reguleres av REMIT (som definert i utredningens punkt 2.6), som oppstiller særskilte regler om markedsmisbruk.

Utvalget foreslår at verdipapirforskriften § 2-1 oppheves fordi denne erstattes av definisjonene i MAR artikkel 3. Kommisjonsforordningene (EU) 2016/909 og (EU) 2016/378 vedtatt i medhold av henholdsvis MAR artikkel 4 nr. 4 og nr. 5 og som omtalt i kapittel 2.1.2.2, foreslås inntatt i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.

2.2 Stedlig virkeområde

2.2.1 Gjeldende rett

Verdipapirhandellovens generelle stedlige virkeområde er definert i verdipapirhandelloven § 1-2. Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Det er gitt forskriftshjemmel for lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen uten at denne er benyttet.

For atferdsreglene er det gitt nærmere regler i verdipapirhandelloven § 3-1. Bestemmelsen gjennomfører MAD I artikkel 10 og er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 12. (2004–2005) kapittel 3. Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter at §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt i Norge i tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked i en annen EØS-stat, eller der det er søkt om slik notering.

2.2.2 Forventet EØS-rett

Etter MAR artikkel 2 nr. 4 gjelder forbudene og kravene i forordningen for handlinger og unnlatelser, i og utenfor EU, relatert til instrumentene som omfattes av MAR. Reglene i forordningen gjelder på samme måte som for eksempel shortsalgforordningen, uavhengig av hvor den enkelte juridiske eller fysiske person som foretar seg eller unnlater noe i strid med forordningens regler befinner seg (ekstraterritoriell virkning). Tilsvarende bestemmelse fantes ikke i MAD I.

MAD II artikkel 10 (som ikke er EØS-relevant) fastsetter at nasjonale myndigheter skal sørge for at straffebestemmelsene direktivet omhandler i det minste skal kunne gjøres gjeldende på deres territorium og overfor handlinger foretatt av deres borgere i utlandet, dersom handlingen er straffbar der den er foretatt.

2.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget legger til grunn at verdipapirhandelloven § 3-1 om atferdsreglenes anvendelsesområde må oppheves. Utvalget bemerker at anvendelsesområde for MAR fremgår av forordningen artikkel 2. Bestemmelsens nr. 4 fastslår at forbudene og kravene i forordningen gjelder for handlinger og unnlatelser, i og utenfor EU, relatert til instrumentene som omfattes av MAR.

For så vidt gjelder anvendelsesområdet for straffebestemmelsene i verdipapirhandelloven vil de alminnelige bestemmelsene om straffelovgivningens virkeområde i straffeloven kapittel 1 komme til anvendelse. Utvalget legger til grunn at disse bestemmelsene dekker MAD II artikkel 10, som ikke er en EØS-relevant bestemmelse.

2.3 Unntak for enkelte institusjoner og organer

2.3.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er visse transaksjoner og institusjoner unntatt atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 3.

Etter verdipapirhandelloven § 3-13 gjelder ikke atferdsreglene for disposisjoner foretatt av eller på vegne av en EØS-stat, Den europeiske sentralbank, sentralbank i EØS-stat eller annet myndighetsorgan i slike stater, når disposisjonen er et ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld. Bestemmelsen stiller dermed krav til formålet med transaksjonen og hvilke subjekter som utøver handlingene. Etter verdipapirhandelloven § 5-1 gjelder unntaket tilsvarende for plikten til å umiddelbart og uoppfordret offentliggjøre innsideinformasjon.

2.3.2 Forventet EØS-rett

2.3.2.1 Unntak etter MAR artikkel 6

Enkelte institusjoner og aktiviteter er unntatt fra MAR. Dette er regulert i MAR artikkel 6. Etter bestemmelsens nr. 1 skal MAR ikke gjelde for transaksjoner, ordre eller atferd som ledd i penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld foretatt av en medlemsstat, medlemmer av Den europeiske sentralbanken, et departement, byrå eller SPV-selskap («special purpose vehicle») tilhørende en eller flere medlemsstater eller av personer som opptrer på deres vegne eller, for medlemsstater som er føderale stater, et medlem som er del av føderasjonen.

Etter MAR artikkel 6 nr. 2 kommer MAR heller ikke til anvendelse på transaksjoner, ordre eller atferd som foretas av Kommisjonen eller et annet offisielt utpekt byrå som opptrer på Kommisjonens vegne som ledd i styring av offentlig gjeld. Videre følger det av samme bestemmelse at MAR ikke kommer til anvendelse på transaksjoner, ordre eller atferd som foretas av EU, SPV-selskap («special purpose vehicle») for en eller flere EØS-stater, Den europeiske investeringsbanken, Det europeiske krisefondet, Den europeiske krisefinansieringsmekanismen eller en internasjonal finansiell institusjon etablert av to eller flere EØS-stater som har som formål å mobilisere finansiering og finansiell bistand til fordel for dets medlemmer som er i, eller er truet av, alvorlige finansielle problemer.

MAR kommer ikke til anvendelse på aktiviteter som foretas av en EØS-stat, Kommisjonen eller et annet offisielt utpekt organ, eller en person som opptrer på deres vegne, som henholdsvis (i) vedrører utslippskvoter og som ledd i EUs klimapolitikk i henhold til Kvotedirektivet og (ii) foretas som ledd i EUs felles landbrukspolitikk eller EUs felles fiskeripolitikk i henhold til vedtatte rettsakter eller internasjonale avtaler inngått under Roma-traktaten (TFEU), jf. MAR artikkel 6 nr. 3 og nr. 4.

Artikkel 6 nr. 7 presiserer at unntakene i MAR artikkel 6 ikke gjelder for personer som arbeider for enhetene nevnt i artikkelen, i henhold til et ansettelsesforhold eller på annen måte der disse gjennomfører transaksjoner eller ordre, eller utviser atferd, direkte eller indirekte, for egen regning.

2.3.2.2 Utfyllende regler i kommisjonsforordning

I kommisjonsforordning (EU) 2016/5226 vedtatt i medhold av artikkel 6 nr. 5 er det fastsatt utfyllende regler knyttet til omfanget av unntakene fra MAR for enkelte offentlige organer og sentralbanker i tredjeland i forbindelse med utøvelse av penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld. Etter kommisjonsforordningen artikkel 3 skal MAR ikke være anvendelig på transaksjoner, ordrer eller atferd utført som ledd i penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld av offentlige organer og sentralbanker i tredjeland, som nærmere opplistet i vedlegg 1 til kommisjonsforordningen, så lenge disse er foretatt i allmennhetens interesse og utelukkende som ledd i slik politikk.

Etter artikkel 6 nr. 6 er det videre gitt hjemmel til å utvide unntaket i artikkel 6 nr. 3 til også å inkludere enkelte offentlige organer fra tredjeland som har inngått avtale med EU i henhold til artikkel 25 i Kvotedirektivet7. Det er foreløpig ikke vedtatt kommisjonsforordninger etter bestemmelsen.

2.3.3 Utvalgets vurderinger

Reglene om unntak utvides og presiseres sammenlignet med gjeldende norsk rett idet de angitte unntatte statene og organene er nærmere spesifisert og blant annet aktiviteter som ledd i klimapolitikk også vil kunne omfattes av unntaket.

Unntakene vil inntas i norsk rett gjennom MAR. Ytterligere regler skal ikke utarbeides.

Kommisjonsforordning (EU) 2016/522 vedtatt i medhold av MAR artikkel 6 nr. 5 og som omtalt i kapittel 2.3.2.2, foreslås inntatt i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.

2.4 Enkelte unntak for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering

2.4.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er visse transaksjoner og institusjoner unntatt fra forbudet mot markedsmanipulasjon i verdipapirhandelloven § 3-8. Unntaket følger av forordning (EF) nr. 2273/2003 om tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering knyttet til finansielle instrumenter som er inntatt i norsk lov ved inkorporasjon gjennom verdipapirhandelloven § 3-12.

Forordningen gir regler om hvordan utstedere notert på regulert marked, eller noen som opptrer på deres vegne, kan kjøpe tilbake egne aksjer i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammer og hvordan kursstabilisering kan gjennomføres uten at dette skjer i konflikt med reglene om markedsmisbruk som følger av MAD I. Reglene er såkalte «safe harbour-regler» hvilket betyr at manglende etterlevelse av regelverket ikke i seg selv innebærer at tilbakekjøpsprogrammet eller kursstabiliseringen utgjør markedsmanipulasjon. Imidlertid vil det for tilbakekjøpsprogrammer eller kursstabiliseringer som gjennomføres i henhold til forordningens regler, gjelde et unntak fra markedsmisbruksreglene i MAD I og vedkommende som gjennomfører den vil være sikret at transaksjonene ikke vil være i strid med disse reglene. Verdipapirhandelloven § 3-12 medfører ikke unntak fra andre regelsett, som for eksempel flaggeplikt eller krav til likebehandling av aksjeeiere.

2.4.2 Forventet EØS-rett

2.4.2.1 Unntak for tilbakekjøpsprogrammer

Etter MAR artikkel 5 gjelder ikke forbudene mot innsidehandel, ulovlig spredning av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon i MAR for en utsteders handel med egne aksjer i henhold til et tilbakekjøpsprogram der:

1. fullstendige detaljer om tilbakekjøpsprogrammet er offentliggjort før handelen starter,

2. handler rapporteres som å være en del av et tilbakekjøpsprogram til tilsynsmyndigheten for handelsplassen i henhold til artikkel 5 nr. 3 (se under) og deretter offentliggjøres til allmennheten,

3. hensiktsmessige begrensninger med hensyn til pris og volum etterleves, og

4. det gjennomføres i henhold til formålene angitt i artikkel 5 nr. 2 og vilkårene i denne artikkelen og kommisjonsforordninger gitt i henhold til artikkel 5.

I artikkel 5 nr. 3 spesifiseres rapporteringsforpliktelsen nevnt i b) over og det oppstilles en plikt til å rapportere hver transaksjon knyttet til tilbakekjøpsprogrammet til tilsynsmyndigheten for handelsplassen der aksjene er opptatt til handel eller handles, herunder informasjonen som angitt i MiFIR8 artikkel 25 nr. 1 og 2 og artikkel 26 nr. 1, 2 og 3.

For å kunne dra nytte av unntaket i artikkel 5 nr. 1 skal videre tilbakekjøpsprogrammets eneste formål etter artikkel 5 nr. 2 være å:

1. redusere utsteders kapital,

2. oppfylle forpliktelser som følge av gjeldsinstrumenter som kan konverteres til egenkapitalinstrumenter, eller

3. oppfylle forpliktelser fra aksjeopsjonsprogrammer, eller andre tildelinger av aksjer, til ansatte eller til medlemmer av administrative, ledelses- eller tilsynsorganer i utsteder eller et tilknyttet selskap.

2.4.2.2 Unntak for kursstabilisering

I fortalen til MAR punkt 11 fremheves det at kursstabiliseringer kan være legitimt av økonomiske hensyn og derfor skal unntas fra forbudene mot markedsmisbruk dersom det sikres tilstrekkelig transparens om stabiliseringstiltakene.

Etter artikkel 5 nr. 4 gjelder ikke forbudene mot innsidehandel, ulovlig spredning av innsideinformasjon eller markedsmanipulasjon i MAR for handel i verdipapirer eller tilknyttede instrumenter for kursstabilisering av verdipapirer der:

1. kursstabiliseringen gjennomføres i en begrenset periode,

2. relevant informasjon om kursstabiliseringen er offentliggjort og meldt til tilsynsmyndigheten for handelsplassen i henhold til artikkel 5 nr. 5,

3. hensiktsmessige begrensninger med hensyn til pris og volum etterleves, og

4. handelen gjennomføres i henhold til vilkårene fastsatt i kommisjonsforordning referert til i artikkel 5 nr. 6.

Etter artikkel 5 nr. 5 skal detaljene for stabiliseringstransaksjonene meldes av utsteder, tilbyder eller enheter som gjennomfører kursstabilisering, uavhengig av om de opptrer på vegne av slike personer, til tilsynsmyndigheten for handelsplassen innen utløpet av den syvende handelsdagen («trading session») etter gjennomføring av slik transaksjon.

2.4.2.3 Utfyllende regler i kommisjonsforordning

I kommisjonsforordning (EU) 2016/10529, vedtatt i medhold av artikkel 5 nr. 6, gis det nærmere regler for gjennomføring av tilbakekjøp og kursstabilisering. For tilbakekjøpsprogrammene gir kommisjonsforordningen nærmere regler om offentliggjøring og rapportering, vilkår for handel og handelsrestriksjoner. For kursstabilisering gir kommisjonsforordningen nærmere regler om stabiliseringsperioden, krav til offentliggjøring og rapportering, vilkår for pris som kan betales og vilkår for tilleggsstabilisering.

2.4.3 Utvalgets vurderinger

MAR viderefører unntak for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering. Verdipapirhandelloven § 3-12 gir etter gjeldende rett kun et unntak fra bestemmelsen om markedsmanipulasjon i verdipapirhandelloven § 3-8. Regimet i MAR artikkel 5 gir i tillegg unntak fra forbudene mot innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon. Utvalget legger likevel til grunn at unntaket kun gjelder for innsideinformasjon som knytter seg til tilbakekjøpsprogrammet eller stabiliseringstiltakene, og at innsidehandel ikke tillates generelt gjennom et tilbakekjøpsprogram. Som følge av de detaljerte prosedyrekravene for at tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering skal omfattes av unntaket, herunder krav om offentliggjøring, antas ikke utvidelsen å medføre større praktiske konsekvenser.

Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 3-12 oppheves og erstattes av MAR artikkel 5. Artikkel 5 nr. 1 om tilbakekjøpsprogrammer gjelder etter forordningens ordlyd kun for aksjer. Etter utvalgets vurdering gjør de samme hensyn og behov for unntak seg like gjeldende for egenkapitalbevis. Utvalget foreslår derfor at det i inkorporasjonsbestemmelsen for MAR inntas en bestemmelse om at unntaket i MAR artikkel 5 nr. 1 gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis er et særnorsk finansielt instrument og utvalget anser ikke en slik tilleggsbestemmelse for å være i strid med formålet om å skape et felleseuropeisk regelverk for markedsmisbruk. Når det gjelder kursstabilisering, så vil egenkapitalbevis omfattes av unntaket ved at artikkel 5 nr. 4 omfatter finansielle instrumenter og ikke er begrenset til aksjer («shares») som for unntaket for tilbakekjøpsprogram.

Kommisjonsforordning (EU) 2016/1052, vedtatt i medhold av MAR artikkel 5 nr. 6 og som omtalt i kapittel 2.4.2.3, foreslås inntatt i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.

2.5 Nærmere om handel med og deltakere i markedet for utslippskvoter

Handel med utslippskvoter som er omfattet av Kvotedirektivet10 er ikke inkludert i definisjonen av finansielle instrumenter etter gjeldende rett og faller utenfor anvendelsesområdet for verdipapirhandelloven og MAD I. For en nærmere oversikt over markedet for utslippskvoter vises det til Verdipapirlovutvalgets andre delutredning, NOU 2017: 1, kapittel 4.1.

Forordningens plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon knyttet til utslippskvoter omfatter utstedere og enhver som inngår transaksjoner eller legger inn handelsordre vedrørende utslippskvoter, auksjonerte produkter basert på disse og derivater knyttet til disse, dersom deres utslipp i foregående år har oversteget fastsatte terskler (heretter markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet).

Videre utvides angivelsen av pliktsubjektene for føring av innsidelister for innsideinformasjon knyttet til utslippskvoter til markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet, samt enhver auksjonsplattform, auksjonarius og de som fører tilsyn med auksjonene for utslippskvoter og auksjonerte produkter basert på disse i henhold til forordning (EU) nr. 1031/201011 (heretter kalt Auksjoneringsforordningen). Det er Finansdepartementet som er oppnevnt som auksjonarius etter Auksjoneringsforordningen for Norge. Det er videre oppnevnt en felles europeisk auksjonsplattform som skal gjøre kvotene tilgjengelig på markedet (European Energy Exchange, EEX). Selv om Norge kan opprette egen auksjonsplattform, har Norge valgt å delta i denne felleseuropeiske plattformen.

Videre gjelder MAR artikkel 19 om meldepliktig verdipapirhandel også for personer i ledende stillinger og deres nærstående i markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet, auksjonsplattformer, auksjonarius eller de som fører tilsyn med auksjonene i henhold til Auksjoneringsforordningen. Utstedere og markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet er videre pålagt å informere personer i ledende stillinger om disse forpliktelsene, samt å utarbeide oversikter over personer som anses som primærinnsidere og deres nærstående.

2.6 Nærmere om handel med spot-kontrakter

Spot-kontrakter er ikke inkludert i definisjonen av finansielle instrumenter etter gjeldende rett og faller utenfor anvendelsesområdet for verdipapirhandelloven og MAD I. Som nevnt over, vil imidlertid deler av forordningen også kunne anvendes på handler i enkelte spot-kontrakter. For en nærmere oversikt over fysisk og finansiell handel i varer og varederivater, vises det til Verdipapirlovutvalgets andre utredning, NOU 2017: 1, kapittel 4.1.

Etter fortalen til MAR punkt 20 er bakgrunnen for utvidelsen blant annet at spot-markedene og relaterte derivatmarkeder er svært sammenvevde og globale, og markedsmisbruk kan skje på tvers av markeder så vel som på tvers av landegrensene. Dette kan føre til betydelig systemrisiko og omfatter både risiko for innsidehandel og markedsmanipulasjon. Spesielt kan en investor dra nytte av innsideinformasjon fra et spot-marked ved handler i finansmarkedet. Videre kan manipulerende strategier også strekke seg på tvers av spot- og derivatmarkedet. Handel med finansielle instrumenter, herunder varederivater, kan benyttes til å manipulere tilknyttede spot-kontrakter og slike varekontrakter kan benyttes til å manipulere tilknyttede finansielle instrumenter. Forbudet mot markedsmanipulasjon skal fange opp disse bindingene mellom markedene. Det er imidlertid ikke funnet hensiktsmessig eller praktisk mulig å utvide virkeområdet for MAR til atferd som ikke involverer finansielle instrumenter, for eksempel til handel i spot-kontrakter som bare påvirker spot-markedet. Kontrakter i engrosmarkedet for kraft og gass er gjenstand for særskilt regulering, blant annet offentliggjøringsplikter, forbud mot markedsmanipulasjon og forbud mot innsidehandel, gjennom forordning (EF) nr. 1227/201112 (heretter REMIT). Som følge av dette er kontrakter i engrosmarkedet for kraft og gass unntatt anvendelsesområdet for MAR, jf. artikkel 2 nr. 2 a). I det konkrete tilfellet for engros energiprodukter, følger det av fortalen til MAR punkt 20 annet ledd at tilsynsmyndigheten skal ta hensyn til de spesielle karakteristikkene ved definisjonene i REMIT når de anvender definisjonene av innsideinformasjon, innsidehandel og markedsmanipulasjon i henhold MAR på finansielle instrumenter knyttet til engros energiprodukter.