6 Offentliggjøringsplikter

6.1 Plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon

6.1.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirhandelloven § 5-2 skal utstedere «uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår utsteder». Bestemmelsen gjennomfører MAD I artikkel 6. Bestemmelsen gjelder kun for utstedere av finansielle instrumenter som er eller er søkt opptatt til handel på norsk regulert marked, jf. verdipapirhandelloven § 5-1.

Offentliggjøringsplikten for innsideinformasjon fantes opprinnelig i børsloven1 § 5-7, jf. børsforskriften2 §§ 5-2 og 10-2 (for henholdsvis aksjer og obligasjoner). Reglene ble videreført og flyttet til verdipapirhandelloven i forbindelse med revisjonen av verdipapirhandel- og børsloven i 2007.

Etter bestemmelsens første ledd skal utstedere «uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår utsteder». Fristen for å offentliggjøre innsideinformasjon, fremstår etter ordlyden strengere enn kravet etter MAD I. I følge Kredittilsynets (nå Finanstilsynet) høringsnotat av 1. mars 2004 kapittel 8.3 ble det ansett som mer hensiktsmessig å videreføre det gjeldende vilkår «uoppfordret og umiddelbart» enn MAD Is krav «as soon as possible».3 Frem til 1. april 2017 ble kravet om umiddelbar offentliggjøring, for omsettelige verdipapirer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess, antatt kun å gjelde i markedets åpningstid. Etter en varslet tolkningsendring av bestemmelsen fra Finanstilsynet og Oslo Børs, med virkning fra 1. april 2017, skal den umiddelbare offentliggjøringsplikten i utgangspunktet praktiseres uavhengig av markedets åpningstid.

Ikke alle former for innsideinformasjon må offentliggjøres av utsteder. Plikten omfatter kun innsideinformasjon som «direkte angår utsteder». Kredittilsynet fremholdt i samme kapittel i høringsnotatet at kravet vil kunne være vanskelig å vurdere i praksis:

«Etter Direktivet skal kun innsideinformasjon som «directly concerns the said issuer» offentliggjøres. Etter omstendighetene vil det kunne være vanskelig å avgjøre om innsideinformasjon angår en utsteder direkte eller indirekte. Grensedragningen av om en opplysning angår en utsteder eller dets finansielle instrumenter, vil undertiden også kunne by på problemer. På generelt grunnlag antas det at opplysninger av avledet art også vil kunne være av interesse for markedet. Kredittilsynet antar at vilkåret «directly concerns» vil kunne gi opphav til tolkningsproblemer om hvor langt informasjonsplikten rekker.»4

Den nærmere grensedragningen knyttet til hvilken innsideinformasjon som direkte angår utsteder er ikke helt klar, men i børssirkulære 2005 nr. 35, vedlegg 1, punkt 3.4.6 legges det til grunn at informasjonsplikten uansett må avgrenses «[…] mot forhold som angår eller har implikasjoner generelt for en hel bransje, hvor ytterpunktene er forhold som valutakurser, oljepris, mv.».

Etter bestemmelsens annet ledd skal opplysningene offentliggjøres i henhold til verdipapirhandelloven § 5-12, som blant annet gjennomfører offentliggjøringskravene etter Rapporteringsdirektivet6 artikkel 21 i norsk rett. Opplysningene skal i tillegg gjøres tilgjengelige på utsteders internettside etter at offentliggjøring har funnet sted.

Bestemmelsens tredje ledd oppstiller et forbud mot å kombinere offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger med markedsføring på en måte som er egnet til å villede.

Til slutt reguleres informasjonsplikten for selskaper med verdipapirer opptatt til handel ved andre regulerte markeder. Opplysninger som skal meddeles eller offentliggjøres som følge av opptaket til notering ved andre regulerte markeder, skal sendes det regulerte markedet i Norge for offentliggjøring senest samtidig med at melding sendes til annet regulert marked eller opplysningene offentliggjøres på annen måte. Regelen tar sikte på å bidra til at opplysninger offentliggjøres samtidig over landegrensene og at markedene i de forskjellige landene gis lik informasjon.

I noen tilfeller vil utsteder ha legitime interesser i å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon. Dette behandles særskilt i kapittel 6.2.

6.1.2 Forventet EØS-rett

6.1.2.1 Plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon

Plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon følger av MAR artikkel 17.

Offentliggjøring av innsideinformasjon fremheves i fortalens punkt 49 som essensielt for å unngå innsidehandel samt for å unngå at investorer villedes.

Bestemmelsens nr. 1 første ledd viderefører plikten fra MAD I artikkel 6 nr. 1 og fastslår at en utsteder så raskt som mulig skal offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår utsteder. Utsteder skal etter annet ledd sørge for at informasjonen offentliggjøres på en måte som muliggjør rask tilgang til og komplett, korrekt og tidsriktig bedømmelse av informasjonen av allmennheten og, hvis relevant, gjennom den offisielt utpekte mekanismen (OAM) som henvist til i artikkel 21 i Rapporteringsdirektivet7. Videre kreves det at utsteder ikke skal kombinere offentliggjøring av innsideinformasjon til allmennheten med markedsføring. Utsteder skal offentliggjøre og beholde all innsideinformasjon den er forpliktet til å offentliggjøre på sine nettsider i en periode på minst fem år.

6.1.2.2 Anvendelsesområdet

Etter MAR artikkel 17 nr. 1 tredje ledd skal bestemmelsen gjelde for utstedere som har søkt om eller hvor dets finansielle instrumenter er notert på et regulert marked i en EØS-stat, eller som har godkjent handel av de finansielle instrumentene på en MHF eller OHF eller har søkt om opptak til handel av utsteders finansielle instrumenter på en MHF i en EØS-stat.

6.1.2.3 Offentliggjøringsplikter for markedsdeltakere på utslippskvotemarkedet

Av fortalen til MAR fremgår det at det er nødvendig å etablere en plikt til offentliggjøring av innsideinformasjon for markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet, men slik at dette må innføres på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte. Fra fortalen punkt 51 siteres:

«[…] In order to avoid exposing the market to reporting that is not useful and to maintain cost-efficiency of the measure foreseen, it appears necessary to limit the regulatory impact of that requirement to only those EU ETS operators which, by virtue of their size and activity, can reasonably be expected to be able to have a significant effect on the price of emission allowances, of auctioned products based thereon, or of derivative financial instruments relating thereto and for bidding in the auctions pursuant to Regulation (EU) No 1031/2010. […] The information to be disclosed should concern the physical operations of the disclosing party and not own plans or strategies for trading emission allowances, auctioned products based thereon, or derivative financial instruments relating thereto. Where emission allowance market participants already comply with equivalent inside information disclosure requirements, notably pursuant to Regulation (EU) No 1227/2011, the obligation to disclose inside information concerning emission allowances should not lead to the duplication of mandatory disclosures with substantially the same content. In the case of participants in the emission allowance market with aggregate emissions or rated thermal input at or below the threshold set, since the information about their physical operations is deemed to be non-material for the purposes of disclosure, it should also be deemed not to have a significant effect on the price of emission allowances, of auctioned products based thereon, or of the derivative financial instruments relating thereto. […]»

Det presiseres for ordens skyld i samme punkt at markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet omfattes av forbudet mot innsidehandel hva gjelder annen informasjon de har tilgang til og som utgjør innsideinformasjon relatert til utslippskvotemarkedet.

Offentliggjøringsplikten for markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet følger av MAR artikkel 17 nr. 2 første og annet ledd. En markedsdeltaker i utslippskvotemarkedet skal på en offentlig, effektiv og tidsriktig måte offentliggjøre innsideinformasjon som omhandler utslippskvoter som vedkommende holder i tilknytning til sin virksomhet, herunder flyaktivitet som spesifisert i vedlegg I til Kvotedirektivet8 eller installasjoner som definert i artikkel 3 (e) i Kvotedirektivet, som den relevante markedsdeltakeren, eller morselskapet eller tilknyttede foretak, eier eller kontrollerer eller for operasjonelle forhold som markedsdeltakeren, eller dets morselskap eller tilknyttet foretak helt eller delvis er ansvarlig for. Med hensyn til installasjoner skal slik offentliggjøring omfatte informasjon som er relevant for kapasitet og utnyttelse av installasjonene, herunder planlagt eller ikke planlagt utilgjengelighet av slike installasjoner.

Offentliggjøringsplikten for markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet skal ikke gjelde for markedsdeltakere der installasjonen eller flyaktiviteten som de eier, kontrollerer eller er ansvarlig for i det foregående år har hatt utslipp som ikke overstiger minimumsterskelen av karbondioksidekvivalent, samt dersom de utfører forbrenningsaktiviteter, har hatt en beregnet («rated») termisk tilførsel som ikke overstiger minimumstersklene.

I medhold av MAR artikkel 17 nr. 2 tredje ledd er det vedtatt minimumsterskler for karbondioksidekvivalenter og minimumsterskler for beregnet termisk tilførsel som skal gjelde ved anvendelse av unntakene over i kommisjonsforordning.9 Minimumstersklene fremgår av kommisjonsforordningen artikkel 5.

6.1.2.4 Adgang til utsatt offentliggjøring

MAR artikkel 17 nr. 3 til nr. 7 regulerer adgangen til utsatt offentliggjøring, supplert av kommisjonsforordning og retningslinjer vedtatt i medhold av henholdsvis artikkel 17 nr. 10 og 11, som behandles under kapittel 6.2.

6.1.2.5 Videreformidling av innsideinformasjon som ledd i virksomhet

Bestemmelsens nr. 8 regulerer håndtering av videreformidling av innsideinformasjon som ledd i virksomhet. Dersom en markedsdeltaker i utslippskvotemarkedet eller en utsteder, eller en person som opptrer på vegne av en av disse eller for deres regning, formidler innsideinformasjon til en tredjepart som ledd i normal utøvelse av deres ansettelsesforhold, yrke eller plikter som angitt i MAR artikkel 10 nr. 1 (og nærmere behandlet i utredningens kapittel 3.3.2), må disse opplysningene offentliggjøres på en fullstendig og effektiv måte. Offentliggjøringen skal skje samtidig med formidling av innsideinformasjonen dersom denne formidles med vilje og straks dersom innsideinformasjonen ble formidlet uten at dette var intensjonen. Bestemmelsen kommer likevel ikke til anvendelse dersom personen som mottar opplysningene er underlagt taushetsplikt, uavhengig av om denne plikten er basert på lov, forskrifter, vedtekter eller avtale.

6.1.2.6 Særskilte regler for utstedere notert på vekstmarkeder for små og mellomstore bedrifter

I forbindelse med gjennomføringen av MiFID II i norsk rett er «vekstmarkeder for små og mellomstore bedrifter» (engelsk: «SME growth markets» og heretter kalt SMB-marked) foreslått opprettet som en ny type handelsplass og som en underform av multilaterale handelsfasiliteter. Det vises til nærmere beskrivelse av forslaget i NOU 2017: 1 kapittel 3.5.

MAR artikkel 17 nr. 9 gir offentliggjøringsregler for utstedere med finansielle instrumenter opptatt til handel på et SMB-marked. Innsideinformasjon som knytter seg til utstedere hvis finansielle instrumenter er opptatt til handel på et SMB-marked kan offentliggjøres på handelsplassens nettsider i stedet for på utsteders nettside dersom handelsplassen velger å tilby denne tjenesten for utstederne på dette markedet.

6.1.2.7 Utfyllende regler i kommisjonsforordninger

I medhold av MAR artikkel 17 nr. 10 bokstav (a) og (b) er det gitt utfyllende regler om henholdsvis måten innsideinformasjon skal offentliggjøres på og om utsatt offentliggjøring.10 De utfyllende reglene om utsatt offentliggjøring behandles i kapittel 6.2.2.6. Kommisjonsforordningen knyttet til offentliggjøring av innsideinformasjon regulerer blant annet hvordan innsideinformasjonen skal offentliggjøres og krav til innholdet i meldingene som offentliggjør innsideinformasjon, jf. artikkel 2. Videre oppstiller kommisjonsforordningen artikkel 3 krav til nettsidene hvor innsideinformasjon skal offentliggjøres i henhold til MAR artikkel 17 nr. 1 og nr. 9.

6.1.3 Utvalgets vurderinger

Hovedreglene om offentliggjøring av innsideinformasjon så snart som mulig, tilgjengeliggjøring av informasjonen på utsteders nettsider og forbudet mot å blande informasjonspliktig informasjon med markedsføring fra MAD I videreføres i MAR artikkel 17. Selv om innsideinformasjon etter verdipapirhandelloven § 5-2 skal offentliggjøres «uoppfordret og umiddelbart», antar utvalget at gjennomføringen av MAR ikke vil endre norsk rett på dette punktet. Utvalget legger til grunn at hovedregelen fremdeles vil være at innsideinformasjon som direkte angår utsteder skal offentliggjøres umiddelbart.

Anvendelsesområdet for MAR artikkel 17 er derimot utvidet sammenlignet med gjeldende norsk rett og MAD I artikkel 6, jf. artikkel 9 nr. 3, ved at MAR også regulerer utstedere som har godkjent opptak av sine finansielle instrumenter til handel på en MHF eller en OHF eller har søkt om notering av disse på en MHF. Videre utvides anvendelsesområdet både ved at definisjonen av finansielle instrumenter er utvidet i MiFID II, som MAR henviser til, sammenlignet med gjeldende rett, og ved at artikkel 17 oppstiller en særlig informasjonsplikt for markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet.

Gjennom kommisjonsforordning er det gitt mer spesifikke regler for offentliggjøring av innsideinformasjon enn hva som fulgte av MAD I med tilhørende kommisjonsdirektiv og gjeldende rett.

Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven §§ 5-1 og 5-2 oppheves da disse erstattes av MAR artikkel 17. De utfyllende reglene i kommisjonsforordningene (EU) 2016/522 og (EU) 2016/1055, omtalt i henholdsvis kapittel 6.1.2.3 og 6.1.2.7, foreslås inntatt i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.

6.2 Adgang til utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon

6.2.1 Gjeldende rett

Utgangspunktet etter gjeldende rett er som nevnt under kapittel 6.1.1 at innsideinformasjon som direkte angår utsteder skal offentliggjøres til allmennheten uoppfordret og umiddelbart, jf. verdipapirhandelloven § 5-2. Dersom denne plikten etterleves vil innsideinformasjon hos utsteder (og som direkte angår utsteder) kun bestå i korte perioder som følge av at informasjonen mister karakter av å være innsideinformasjon straks den offentliggjøres.

I noen tilfeller vil det likevel kunne foreligge legitime grunner til å utsette offentliggjøringen av innsideinformasjon for å unngå å skade utsteders interesser. Utsteder er derfor gitt adgang til å utsette offentliggjøring i verdipapirhandelloven § 5-3 som gjennomfører MAD I artikkel 6 nr. 2 som supplert av første kommisjonsdirektiv artikkel 3. Bestemmelsen er et uttrykk for en avveining mellom allmennhetens behov for informasjon og utsteders interesse i å utsette offentliggjøringen av denne.

Utsteder kan etter verdipapirhandelloven § 5-3 på eget ansvar utsette offentliggjøring av innsideinformasjon som den i utgangspunktet er forpliktet til å offentliggjøre etter verdipapirhandelloven § 5-2 første ledd. Forutsetningen er at (i) utsettelsen foretas for ikke å skade utsteders legitime interesser, (ii) allmennheten ikke villedes av utsettelsen, og (iii) opplysningene behandles konfidensielt. Vilkårene er kumulative og samtlige vilkår må være oppfylt til enhver tid i perioden offentliggjøringen av informasjonen utsettes i medhold av bestemmelsen.

Hva som kan utgjøre legitime interesser er eksemplifisert i bestemmelsens annet ledd og er en gjengivelse av eksemplene som fremgår av første kommisjonsdirektiv artikkel 3 første ledd:

«Legitime interesser som nevnt i første ledd kan typisk relatere seg til:

1. Pågående forhandlinger og tilhørende omstendigheter hvor resultat eller normal gjennomføring må forventes å bli påvirket av offentliggjøring. I særdeleshet der utsteders finansielle situasjon er alvorlig og umiddelbart truet uten at det er besluttet å begjære gjeldsforhandling eller at utsteder er insolvent, kan offentliggjøring utsettes for en begrenset periode, dersom offentliggjøring vil skade eksisterende og potensielle aksjeeiere eller långiveres interesser ved å undergrave utfallet av spesifikke forhandlinger som skal sikre utsteders langsiktige finansielle situasjon.

2. Beslutninger eller kontrakter som krever godkjenning av et annet selskapsorgan for å tre i kraft som følge av utsteders organisering, forutsatt at offentliggjøring av den ikke endelige beslutningen eller kontrakten sammen med opplysning om at endelig godkjenning ennå mangler, vil kunne villede allmennhetens korrekte vurdering av forholdet.»

For at innsideinformasjonen skal kunne holdes tilbake må en offentliggjøring forventes å kunne skade utsteders legitime interesse. Eksempler på slike situasjoner er angitt i «CESR guidelines»11 som blant annet viser til: (i) avtaleforhandlinger i konkurransesituasjoner der offentliggjøring av forhandlingene før avtalen er ferdigforhandlet vil medføre risiko for at avtalen ikke inngås eller at den inngås med en annen part, (ii) produktutvikling og oppfinnelser mm. der utsteder er avhengig av konfidensialitet for å sikre sine rettigheter, og (iii) der en utsteder bestemmer seg for å selge en større andel av en annen utsteder og transaksjonen vil feile dersom informasjonen offentliggjøres for tidlig. Hvorvidt det foreligger legitime interesser for utsettelse av offentliggjøring og om disse interessene vil bli skadelidende av en offentliggjøring, vil likevel alltid måtte vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Det neste vilkåret for utsettelsen er at allmennheten ikke villedes av utsettelsen. Ordlyden oppstiller en høy terskel fordi tilbakeholdelse av innsideinformasjon som utgangspunkt alltid vil medføre en viss villedning av allmennheten. Børsklagenemnden har i en avgjørelse fra 2016 lagt til grunn at vilkåret først vil være til hinder for utsettelse av offentliggjøring dersom den foreliggende offentlige tilgjengelige informasjonen fremstår som «kvalifisert misvisende» for riktig prising av verdipapirene.12

Det siste vilkåret er at innsideinformasjonen som tilbakeholdes holdes konfidensiell. Formålet med bestemmelsen er å redusere risikoen for markedsmisbruk der noen i markedet har bedre tilgang på informasjon enn andre. Bestemmelsen har også en henvisning til den lovpålagte taushetsplikten som særlig aktualiseres ved utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon fordi innsideinformasjonen normalt vil fortsette å være innsideinformasjon over noe tid. Vilkåret suppleres av bestemmelsens fjerde ledd som medfører en plikt for utsteder til uoppfordret og umiddelbart å offentliggjøre opplysningene dersom utsteder har grunn til å tro at opplysningene er kjent for eller er i ferd med å bli kjent for uvedkommende.

Etter bestemmelsens tredje ledd pålegges utsteder straks å sende den relevante innsidelisten (som vil behandles under kapittel 6.3) til det aktuelle regulerte marked på anmodning.

Når en utsteder beslutter utsatt offentliggjøring etter verdipapirhandelloven § 5-3, følger det av verdipapirforskriften § 5-1 at det relevante regulerte markedet uoppfordret og umiddelbart skal gis melding om forholdet, herunder om bakgrunnen for utsettelsen.

6.2.2 Forventet EØS-rett

6.2.2.1 Generell adgang til utsatt offentliggjøring

Som nevnt under kapittel 6.1.2 er offentliggjøring av innsideinformasjon essensielt for et velfungerende marked. I fortalen til MAR punkt 49 anerkjennes det likevel at slik offentliggjøring i spesielle sitasjoner kan skade utsteders legitime interesser. MAR åpner derfor for utsatt offentliggjøring dersom særskilte vilkår er oppfylt. Adgangen til utsatt offentliggjøring etter MAR reguleres av artikkel 17 nr. 3 til 7, samt av kommisjonsforordning vedtatt i medhold av artikkel 17 nr. 10 og 11.

Etter artikkel 17 nr. 4 kan en utsteder eller markedsdeltaker i utslippskvotemarkedet på eget ansvar utsette offentliggjøring av innsideinformasjon forutsatt at samtlige kumulative vilkår er oppfylt:

• «(a) immediate disclosure is likely to prejudice the legitimate interests of the issuer or emission allowance market participant;

• (b) delay of disclosure is not likely to mislead the public;

• (c) the issuer or emission allowance market participant is able to ensure the confidentiality of that information.»

Når det gjelder hva som kan utgjøre legitime interesser under bokstav (a) over, er dette utdypet i fortalens punkt 50:

«For the purposes of applying the requirements relating to public disclosure of inside information and delaying such public disclosure, as provided for in this Regulation, legitimate interests may, in particular, relate to the following non-exhaustive circumstances: (a) ongoing negotiations, or related elements, where the outcome or normal pattern of those negotiations would be likely to be affected by public disclosure. In particular, in the event that the financial viability of the issuer is in grave and imminent danger, although not within the scope of the applicable insolvency law, public disclosure of information may be delayed for a limited period where such a public disclosure would seriously jeopardise the interest of existing and potential shareholders by undermining the conclusion of specific negotiations designed to ensure the long-term financial recovery of the issuer; (b) decisions taken or contracts made by the management body of an issuer which need the approval of another body of the issuer in order to become effective, where the organisation of such an issuer requires the separation between those bodies, provided that public disclosure of the information before such approval, together with the simultaneous announcement that the approval remains pending, would jeopardise the correct assessment of the information by the public.»

Det følger av MAR artikkel 17 nr. 11 at ESMA skal utarbeide en ikke uttømmende indikativ liste over utsteders mulige legitime interesser og situasjoner der utsatt offentliggjøring er egnet til å villede allmennheten.

Dette er gjort i ESMAs retningslinjer om utsatt offentliggjøring av 20. oktober 201613, der følgende eksempler på mulige legitime interesser listes opp i punkt 8:

1. the issuer is conducting negotiations, where the outcome of such negotiations would likely be jeopardised by immediate public disclosure. Examples of such negotiations may be those related to mergers, acquisitions, splits and spin-offs, purchases or disposals of major assets or branches of corporate activity, restructurings and reorganisations.

2. the financial viability of the issuer is in grave and imminent danger, although not within the scope of the applicable insolvency law, and immediate public disclosure of the inside information would seriously prejudice the interests of existing and potential shareholders by jeopardising the conclusion of the negotiations designed to ensure the financial recovery of the issuer;

3. the inside information relates to decisions taken or contracts entered into by the management body of an issuer which need, pursuant to national law or the issuer’s bylaws, the approval of another body of the issuer, other than the shareholders’ general assembly, in order to become effective, provided that:

   1. immediate public disclosure of that information before such a definitive decision would jeopardise the correct assessment of the information by the public; and

   2. the issuer arranged for the definitive decision to be taken as soon as possible.

4. the issuer has developed a product or an invention and the immediate public disclosure of that information is likely to jeopardise the intellectual property rights of the issuer;

5. the issuer is planning to buy or sell a major holding in another entity and the disclosure of such an information would likely jeopardise the implementation of such plan;

6. a transaction previously announced is subject to a public authority’s approval, and such approval is conditional upon additional requirements, where the immediate disclosure of those requirements will likely affect the ability for the issuer to meet them and therefore prevent the final success of the deal or transaction.»

Videre lister ESMAs retningslinjer punkt 9 opp følgende eksempler på situasjoner der utsatt offentliggjøring er egnet til å villede allmennheten:

1. the inside information whose disclosure the issuer intends to delay is materially different from the previous public announcement of the issuer on the matter to which the inside information refers to; or

2. the inside information whose disclosure the issuer intends to delay regards the fact that the issuer’s financial objectives are not likely to be met, where such objectives were previously publicly announced; or

3. the inside information whose disclosure the issuer intends to delay is in contrast with the market’s expectations, where such expectations are based on signals that the issuer has previously sent to the market, such as interviews, roadshows or any other type of communication organized by the issuer or with its approval.»

Ved langvarige trinnvise prosesser som er ment å lede til en spesiell omstendighet eller hendelse, kan en utsteder eller markedsdeltaker i utslippskvotemarkedet på eget ansvar utsette offentliggjøring av innsideinformasjon knyttet til denne prosessen, forutsatt at vilkårene i punkt a), b) og c) i artikkel 17 nr. 4 første ledd er oppfylt.

6.2.2.2 Melding om utsatt offentliggjøring til tilsynsmyndigheten

Etter MAR artikkel 17 nr. 4 tredje ledd skal en utsteder eller markedsdeltaker i utslippskvotemarkedet som har utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon i henhold til bestemmelsen, informere tilsynsmyndigheten om at offentliggjøring av informasjonen ble utsatt samt gi en skriftlig redegjørelse for hvorfor vilkårene for slik utsettelse var oppfylt. Meldingen og redegjørelsen skal sendes tilsynsmyndigheten straks etter at innsideinformasjonen er offentliggjort. Alternativt kan en EØS-stat velge å fastsette at redegjørelsen for hvordan vilkårene var oppfylt først skal oversendes tilsynsmyndigheten på forespørsel.

6.2.2.3 Tilsynsmyndighet for melding om utsatt offentliggjøring

I medhold av MAR artikkel 17 nr. 3 er det gjennom kommisjonsforordning EU 2016/52214 fastsatt nærmere regler for hvilken myndighet som skal anses som tilsynsmyndighet for slike meldinger. Etter kommisjonsforordningens artikkel 6 innføres det en form for hjemstat-/vertstatsregulering. Tilsynsmyndigheten skal være tilsynsmyndigheten i EØS-staten der utsteder er registrert i følgende situasjoner:

• «(a) if and as long as the issuer has equity securities which are admitted to trading or traded with its consent, or for which the issuer has requested admission to trading, on a trading venue in the Member State where the issuer is registered;

• (b) if and as long as the issuer does not have equity securities which are admitted to trading or traded with its consent, or for which the issuer has requested admission to trading, on a trading venue in any Member State, provided that the issuer has any other financial instruments which are admitted to trading or traded with its consent, or for which the issuer has requested admission to trading, on a trading venue in the Member State where the issuer is registered.»

Videre er det inntatt en tilleggsregulering for andre tilfeller enn de som er nevnt over, for eksempel dersom utsteder ikke er hjemmehørende i en EØS-stat:

«In all other cases, including in the case of issuers incorporated in a third country, the competent authority to which an issuer of financial instruments must notify the delay in disclosing inside information shall be the competent authority of the Member State where:

• (a) the issuer has equity securities which are admitted to trading or traded with its consent, or for which the issuer has requested admission to trading, on a trading venue for the first time;

• (b) the issuer has any other financial instruments which are admitted to trading or traded with its consent, or for which the issuer has requested admission to trading, on a trading venue for the first time, if and as long as the issuer does not have equity securities admitted to trading or traded with its consent, or for which it has requested admission to trading, on a trading venue in any Member State.»

Dersom en utsteder har finansielle instrumenter som er opptatt til handel eller handlet med utsteders tillatelse, eller som utsteder har søkt om opptak til handel av, for første gang samtidig på flere handelsplasser i mer enn en EØS-stat, skal utsteder gi melding til tilsynsmyndigheten for den handelsplassen som er mest relevant beregnet på bakgrunn av likviditet i henhold til en kommisjonsforordning fastsatt i medhold av MiFIR II artikkel 26 (9) bokstav (b).15

6.2.2.4 Offentliggjøringsplikt ved lekkasje eller rykter

Et av vilkårene for utsatt offentliggjøring, både generelt etter MAR artikkel 17 nr. 4, og etter den særskilte regelen i nr. 5 behandlet under kapittel 6.2.2.5, er at utsteder sikrer at informasjonen holdes konfidensiell. Av artikkel 17 nr. 7 følger det at dersom offentliggjøring av innsideinformasjon har blitt utsatt i samsvar med artikkel 17 nr. 4 eller nr. 5, og konfidensialiteten til innsideinformasjonen ikke lenger er sikret, skal utstederen eller markedsdeltakeren i utslippskvotemarkedet offentliggjøre denne innsideinformasjonen så snart som mulig. Bestemmelsen omfatter også situasjoner hvor et rykte eksplisitt relaterer seg til innsideinformasjon som er gjenstand for utsatt offentliggjøring i henhold til artikkel 17 nr. 4 eller nr. 5, dersom ryktet er tilstrekkelig presist til å indikere at konfidensialiteten til informasjonen ikke lenger er sikret.

6.2.2.5 Særskilt adgang til utsatt offentliggjøring for kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner i ekstraordinære tilfeller

For å beskytte allmennhetens interesse og bevare finansiell stabilitet, kan det i ekstraordinære tilfeller være hensiktsmessig å utvide adgangen til utsatt offentliggjøring av informasjon for kreditt- og finansinstitusjoner. For eksempel for å hindre at en likviditetskriser i finansinstitusjoner utvikler seg og ender som solvenskriser som følge av et plutselig uttak av midler.16 Det er derfor inntatt en bestemmelse i MAR artikkel 17 nr. 5 hvoretter en utsteder som er en kredittinstitusjon eller en finansinstitusjon på eget ansvar kan utsette offentliggjøring av innsideinformasjon, herunder offentliggjøring av opplysninger som relaterer seg til et midlertidig likviditetsproblem og, særlig, et behov for å motta midlertidig likviditetsassistanse fra en sentralbank eller långiver i siste instans, for å bevare stabilitet i det finansielle systemet. Slik utsettelse av offentliggjøring forutsetter at samtlige kumulative vilkår er oppfylt:

1. offentliggjøringen av innsideinformasjon innebærer en risiko for å undergrave utstederens og det finansielle systemets finansielle stabilitet,

2. det er i allmennhetens interesse å utsette offentliggjøringen,

3. konfidensialiteten til denne informasjonen kan sikres, og

4. tilsynsmyndigheten som angitt i artikkel 17 nr. 3 (og behandlet over), har samtykket til utsettelsen på bakgrunn av at betingelsene i bokstav a), b) og c) er oppfylt.

Når det gjelder oppfyllelse av punktene under a) til d) over, skal utsteder melde fra til tilsynsmyndigheten om dens intensjon om å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon og gi bevis for at vilkårene i punkt a), b) og c) over er oppfylt, jf. artikkel 16 nr. 6. Tilsynsmyndigheten skal konsultere den relevante nasjonale sentralbanken eller makrotilsynet (macro-prudential authority) dersom slikt er opprettet, eller, alternativt, følgende myndighet:

1. der utsteder er en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak, tilsynsmyndigheten angitt i henhold til artikkel 133 (1) i kapitalkravsdirektivet (CRD IV)17, eller

2. i andre tilfeller enn under a), enhver annen nasjonal myndighet som er ansvarlig for tilsyn med utsteder.

Den relevante tilsynsmyndigheten skal sørge for at offentliggjøring av innsideinformasjon kun utsettes i en periode som er nødvendig av allmennhetens interesse. Tilsynsmyndigheten skal minst en gang i uken vurdere om betingelsene i artikkel 17 nr. 5 bokstav (a), (b) og (c) fortsatt er oppfylt.

Hvis tilsynsmyndigheten ikke godkjenner utsettelse av offentliggjøring av innsideinformasjonen skal utsteder straks offentliggjøre denne.

Spesialreglene gjelder i tillegg til muligheten til å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon i henhold til artikkel 17 nr. 4 og kommer kun til anvendelse dersom utsteder velger å benytte adgangen om utsettelse av offentliggjøring etter artikkel 17 nr. 5 og nr. 6 i stedet for den ordinære adgangen til å utsette offentliggjøring etter bestemmelsens nr. 4.

Henvisningene til tilsynsmyndighet som angitt i artikkel 17 nr. 3 skal ikke begrense tilsynsmyndighetens mulighet for å utøve sine funksjoner i henhold til artikkel 23 nr. 1.

6.2.2.6 Utfyllende regler i kommisjonsforordning og retningslinjer

Som nevnt under kapittel 6.1.2.7 er det vedtatt utfyllende regler knyttet til måten innsideinformasjon skal offentliggjøres på og utsatt offentliggjøring. Kommisjonsforordning (EU) 2016/105518 regulerer blant annet hvordan og hvilken informasjon som skal meldes til relevant myndighet ved utsettelse av, eller intensjon om utsettelse av offentliggjøring av, innsideinformasjon i henhold artikkel 17 nr. 4 og nr. 5, jf. henholdsvis artikkel 4 og 5.

6.2.3 Utvalgets vurderinger

I likhet med gjeldende norsk rett og MAD I gir MAR adgang til å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon for ikke å skade utsteders (eller markedsdeltakeren på utslippskvotemarkedets) legitime interesse, forutsatt at allmennheten ikke villedes og informasjonen holdes konfidensiell. De nærmere detaljene i vurderingen er likevel i større utstrekning spesifisert i MAR og tilhørende kommisjonsforordning.

Anvendelsesområdet for MAR artikkel 17 reflekterer det utvidede anvendelsesområdet for plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon som nærmere omtalt i kapittel 6.1. Plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon utvides dermed sammenlignet med gjeldende norsk rett. Adgangen til å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon videreføres, i tillegg til at det er inntatt særregler om utsatt offentliggjøring for finans- og kredittinstitusjoner som ikke har et motstykke i gjeldende norsk rett.

En vesentlig endring i MAR sammenlignet med gjeldende norsk rett og MAD I er plikten til å melde beslutningen om utsatt offentliggjøring til tilsynsmyndigheten samtidig med at innsideinformasjonen offentliggjøres. Det er opp til nasjonal rett å avgjøre om denne meldingen skal inneholde en begrunnelse for beslutningen om utsatt offentliggjøring, eller om slik begrunnelse først skal oversendes på forespørsel fra tilsynsmyndigheten. For at utsteder eller markedsdeltaker i utslippskvotemarkedet skal kunne utsette offentliggjøring, må vilkårene for dette være oppfylt. Utsteder må således foreta en vurdering av disse vilkårene uavhengig av om begrunnelsen skal oversendes tilsynsmyndigheten samtidig med offentliggjøring eller først på forespørsel.

En plikt til å oversende begrunnelsen for utsettelsen samtidig med offentliggjøring av innsideinformasjonen kan bidra til å sikre at det gjøres samvittighetsfulle vurderinger av vilkårene. På den andre siden vil situasjoner der en beslutning om utsettelse av offentliggjøring er aktuell ofte kunne være situasjoner der det allerede er et stort press på selskapets administrasjon, særlig der innsideinformasjonen relaterer seg til uventede forhold som utsteder må håndtere raskt. Å kreve at begrunnelsen for utsatt offentliggjøring formuleres skriftlig vil i slike situasjoner kunne fremstå som unødig byrdefullt. Videre antas kombinasjonen av plikt til å sende melding om beslutningen om utsettelse av offentliggjøringen og meldingen der innsideinformasjonen offentliggjøres, å være tilstrekkelig til å gi tilsynsmyndigheten en oppfordring til å vurdere om begrunnelsen skal etterspørres. Basert på dette vurderer utvalget det dithen at det ikke bør innføres en plikt til å oversende begrunnelsen for utsatt offentliggjøring til tilsynsmyndigheten samtidig med at beslutningen om utsatt offentliggjøring meldes til tilsynsmyndigheten. Utvalget presiserer likevel at det vil være en forventning om at denne begrunnelsen vil kunne oversendes raskt på forespørsel i lys av at vurderingen av vilkårene om utsatt offentliggjøring skal være gjort og at det således kun skal være behov for nedtegning av denne skriftlig. For å ta høyde for at det senere kan være ønskelig å stille krav til at begrunnelsen for utsatt offentliggjøring skal oversendes samtidig med meldingen om beslutning om utsatt offentliggjøring til tilsynsmyndigheten, foreslår utvalget at det vedtas en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å fastsette en slik plikt i tråd med normalordningen som følger av MAR.

Kommisjonsforordningen omtalt i 6.2.2.6 gir nærmere anvisning på vurderingene som skal foretas i forbindelse med utsatt offentliggjøring enn det som tidligere fulgte av første kommisjonsdirektiv.

Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 5-3 oppheves ettersom bestemmelsen erstattes av MAR artikkel 17. Videre foreslås det at verdipapirforskriften § 5-1 oppheves og at de utfyllende reglene i kommisjonsforordning (EU) 2016/1055, omtalt i kapittel 6.2.2.6, inntas i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.

Utvalget foreslår videre at det i henhold til MAR artikkel 17 nr. 4 tredje ledd inntas en forskriftshjemmel i verdipapirhandelloven hvoretter departementet kan fastsette nærmere regler for innsendelse av begrunnelse for utsettelse av offentliggjøring av innsideinformasjon, og at det inntas en bestemmelse i verdipapirforskriften om at begrunnelsen for utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon først skal oversendes tilsynsmyndigheten på forespørsel. Endelig foreslår utvalget at verdipapirforskriften § 5-1 om plikt til å underrette vedkommende regulert marked om beslutning om utsatt offentliggjøring oppheves.

6.3 Innsidelister

6.3.1 Gjeldende rett

Som nevnt i kapittel 3 medfører innsideinformasjon en rekke plikter og restriksjoner for utstedere av finansielle instrumenter som er, eller søkes, notert på norsk regulert marked. En av disse pliktene er at utsteder skal føre lister over alle personer som gis tilgang til innsideinformasjon. Plikten til å føre slike lister følger av verdipapirhandelloven § 3-5 første ledd og gjennomfører MAD I artikkel 6 nr. 5 og tredje kommisjonsdirektiv artikkel 5.

Plikten til å føre lister er begrenset til utsteder av finansielle instrumenter som er, eller søkes, notert på norsk regulert marked. Da det kun er utsteder som har plikt til å føre innsidelister etter denne bestemmelsen, vil det ikke nødvendigvis føres lister over alle som mottar innsideinformasjon. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom en investor vurderer å kjøpe en større post i et børsnotert selskap. Selv om opplysninger om planene vil kunne utgjøre innsideinformasjon, vil ikke den relevante investoren være pliktig til å føre lister over de som gis tilgang til disse opplysningene. Investoren vil derimot like fullt være omfattet av den generelle taushetsplikten for innsideinformasjon etter verdipapirhandelloven § 3-4. Selv om det er utsteder som har ansvaret for å føre listen, er det ikke nødvendigvis et krav om at det er utsteder som faktisk fører listene. Et praktisk eksempel er at utsteder ber sine profesjonelle rådgivere om å føre egne lister over de personene som gis tilgang til innsideinformasjon i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Dersom en rådgiver ikke fører lister som avtalt, eller utsteder ikke gis tilgang til disse listene, vil det likevel være utsteder som er ansvarlig for eventuelle brudd på listeføringsplikten.

Enhver person som gis tilgang til innsideinformasjon skal føres på listen. Dersom personen som gis tilgang er en juridisk person, følger det av verdipapirhandelloven § 3-5 første ledd andre setning at listen i så fall skal omfatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere mv. som gis tilgang til informasjonen.

Det er ikke et vilkår at vedkommende som gis tilgang faktisk har gjort seg kjent med opplysningene, det er tilstrekkelig at vedkommende faktisk er gitt tilgang til informasjonen.

De nærmere kravene til hva slags informasjon listen skal inneholde om de som gis tilgang til innsideinformasjon følger av bestemmelsenes annet ledd. Kravene til informasjon som skal registreres er mer omfattende enn kravene som følger av MAD I og tredje kommisjonsdirektiv, blant annet ved at det oppstilles krav om å oppgi klokkeslett for når vedkommende fikk tilgang til innsideinformasjon, samt vedkommende sin funksjon. Det fastsettes også at listen skal oppbevares på betryggende vis i minst fem år etter utarbeidelse eller oppdatering og oversendes til Finanstilsynet på forespørsel.

Verdipapirhandelloven § 3-5 tredje ledd pålegger utsteder å sørge for at personene som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med de plikter og ansvar dette innebærer, samt straffeansvaret som er forbundet med misbruk eller uberettiget distribusjon av slike opplysninger. Utsteder skal videre kunne dokumentere ovenfor Finanstilsynet at denne plikten er overholdt. Bestemmelsen er ment å ha en oppdragende effekt og forhindre misbruk eller lekkasje av innsideinformasjon. Hvilken aktivitet utsteder må gjennomføre for å oppfylle plikten vil være avhengig av de konkrete omstendigheter. For eksempel må aktivitetsplikten antas å være lavere ovenfor en advokat eller tilrettelegger som er vant til å håndtere innsideinformasjon enn ovenfor en kontraktsmotpart som i begrenset grad forventes å være kjent med regelverket. Hvilke former for dokumentasjon som vil måtte produseres for å vise at utsteder har overholdt sin plikt, vil på samme måte måtte vurderes konkret basert på den relevante personens forutsetninger. Utsteder må forsikre seg om at det i ettertid ikke kan stilles spørsmål om hvorvidt den aktuelle personen var kjent med at opplysningene utgjorde innsideinformasjon og hvilke plikter og ansvar dette medførte.

6.3.2 Forventet EØS-rett

Det fremheves i fortalen til MAR i punkt 56 at innsidelister er et viktig verktøy for myndighetene når de skal etterforske mulig markedsmisbruk, men at nasjonale forskjeller knyttet til innholdet i listene medfører unødvendige administrative byrder for utstedere. MAR gir derfor uniforme krav til innhold i innsidelister. På bakgrunn av kostnadene som kontinuerlig oppdatering av innsidelister medfører, følger det at utstedere med finansielle instrumenter opptatt til handel på et SMB-marked bør unntas fra kravene om listeføring, men at det bør kreves at slike utstedere kan oversende innsidelister til tilsynsmyndigheten på forespørsel. Videre fremheves det i fortalens punkt 57 at innsidelister er viktige tiltak for å beskytte markedets integritet og at slike lister hjelper utsteder, eller de relevante personer, å ha kontroll over informasjonsflyten og derved bidrar til å overholde deres konfidensialitetsforpliktelser.

6.3.2.1 Plikt til å føre innsidelister

Plikten til å føre innsidelister følger av MAR artikkel 18. Etter bestemmelsen nr. 1 skal utstedere, eller personer som opptrer på deres vegne eller for deres regning:

1. utarbeide en liste over alle personer som har tilgang til innsideinformasjon og som jobber for utsteder i henhold til en arbeidsavtale eller på annen måte utfører oppgaver hvoretter de har tilgang til innsideinformasjon, for eksempel rådgivere, regnskapsførere eller kredittvurderingsbyråer,

2. umiddelbart oppdatere innsidelisten i samsvar med artikkel 18 nr. 4, og

3. på anmodning, oversende innsidelisten til tilsynsmyndigheten så snart som mulig.

Videre fastslår bestemmelsens nr. 2 at utstedere, eller enhver som handler på deres vegne eller for deres regning, skal treffe alle rimelige tiltak for å sikre at enhver person på innsidelisten skriftlig bekrefter å være kjent med de legale og regulatoriske pliktene som tilgang til innsideinformasjon medfører, og at de er klar over sanksjonene som gjelder for innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon.

Når en annen person som handler på vegne av eller for utstederens regning, påtar seg oppgaven med å opprette og oppdatere innsidelisten, forblir utstederen fullt ut ansvarlig for å overholde pliktene etter artikkel 18. Utstederen skal videre alltid beholde en rett til å få tilgang til innsidelisten.

Utvalget gjør for ordens skyld oppmerksom på at innsidelister etter MAR artikkel 18 er en annen type liste enn de listene som skal føres i forbindelse med markedssonderinger som beskrevet under kapittel 3.4.

6.3.2.2 Innsidelistens innhold og oppbevaring

Artikkel 18 nr. 3 angir kravene til minimumsinnholdet i en innsideliste. Innsidelisten skal i det minste inneholde:

1. identiteten til enhver person som har tilgang til innsideinformasjon,

2. grunnen til at vedkommende er oppført på innsidelisten,

3. dato og klokkeslett for når personen fikk tilgang til innsideinformasjon, og

4. datoen da innsidelisten ble opprettet.

Utsteder, eller den som opptrer på vegne av eller for utsteders regning, skal i følgende tilfeller oppdatere innsidelisten straks med dato for oppdateringen:

1. der årsaken til at en person som allerede er oppført på innsidelisten endres,

2. der en ny person får tilgang til innsideinformasjon og derfor må føres på listen, og

3. der en person ikke lenger har tilgang til innsideinformasjon.

Hver oppdatering skal spesifisere dato og klokkeslett for når endringen som medførte oppdateringen inntrådte.

Utstedere, eller enhver som opptrer på deres vegne eller for deres regning, skal oppbevare innsidelisten for en periode på minst fem år etter at den er opprettet eller oppdatert, jf. bestemmelsens nr. 5.

6.3.2.3 Særregulering for selskaper notert på et SMB-marked

Som nevnt innledningsvis anses kontinuerlig oppdatering av innsidelister særlig byrdefullt for selskaper med finansielle instrumenter opptatt til handel på et SMB-marked. Det er derfor inntatt særlige regler for disse utstederne i bestemmelsens nr. 6 der det fremgår at slike utstedere er unntatt fra plikten til å føre innsideliste, forutsatt at følgende vilkår oppfylles:

1. utstederen treffer alle rimelige tiltak for å sikre at enhver person med tilgang til innsideinformasjon erkjenner de legale og regulatoriske pliktene som tilgang til innsideinformasjon medfører og at de er klar over sanksjonene som gjelder for insidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon, og

2. utstederen er i stand til å gi tilsynsmyndigheten en innsideliste på forespørsel.

6.3.2.4 Anvendelsesområde

Etter MAR artikkel 18 nr. 7 skal artikkel 18 gjelde for utstedere som har søkt om eller fått godkjent opptak til notering av deres finansielle instrumenter på et regulert marked i en EØS-stat eller, hvis det gjelder instrumenter som kun handles på en MHF eller OHF, har godkjent handel av deres finansielle instrumenter på MHF eller OHF eller har søkt om opptak til notering av deres finansielle instrumenter på en MHF i en EØS-stat.

Videre følger det av artikkel 18 nr. 8 at bestemmelsene i nr. 1 til nr. 5 også skal gjelde for:

1. markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet relatert til innsideinformasjon om utslippskvoter som oppstår i forhold til den fysiske virksomheten til markedsdeltakeren i utslippskvotemarkedet,

2. en auksjonsplattform, auksjonarius og auksjonsovervåker relatert til auksjoner av utslippskvoter eller andre auksjonerte produkter basert på slike som holdes i henhold til Auksjoneringsforordningen.

6.3.2.5 Utfyllende regler i kommisjonsforordning

For å sikre uniform anvendelse av artikkel 18 er det i medhold av artikkel 18 nr. 9 vedtatt kommisjonsforordning (EU) 2016/34719 med supplerende regler for det nærmere formatet på innsidelister og oppdatering av slike.

Kommisjonsforordningen gir utfyllende regulering av føring av innsidelister i artikkel 2 og 3. Videre følger det tre sett med maler for innsidelister. De to første malene er inntatt i vedlegg I og gjelder for alle som er omfattet av artikkel 18, med mindre utsteder kun har finansielle instrumenter notert på et SMB-marked. Vedlegg I inneholder en mal for generelle ad-hoc innsidelister og en valgfri mal som utsteder kan benytte dersom den ønsker å oppføre permanente innsidere som antas å alltid ha tilgang til den innsideinformasjonen som foreligger i selskapet. I vedlegg II er det inntatt en mal for selskaper som omfattes av unntaket for utstedere med finansielle instrumenter opptatt til handel på SMB-markeder.

I tillegg til kravene som følger av artikkel 18 nr. 3, følger det av malene inntatt som vedlegg til kommisjonsforordningen at identiteten til personen som føres på listen skal angis ved fornavn, etternavn, eventuelt tidligere etternavn (hvis endret) samt nasjonalt personnummer (hvis vedkommende har dette). Videre skal jobb- og privattelefonnummer føres opp, samt fullstendig privatadresse. Endelig skal funksjonen til vedkommende og begrunnelsen for at vedkommende mottok tilgang til innsideinformasjon innføres.

6.3.3 Utvalgets vurderinger

På samme måte som MAD I gir MAR en plikt til å føre innsidelister over visse personer som har tilgang til innsideinformasjon. Sammenlignet med gjeldende norsk rett er personkretsen som skal føres på innsidelisten etter artikkel 18 begrenset til de som har tilgang til innsideinformasjon og som jobber for utsteder i henhold til en arbeidsavtale eller på annen måte utfører oppgaver hvoretter de har tilgang til innsideinformasjon. Utvalget legger til grunn at personer som er engasjert av utsteder også må omfatte underleverandører til personer som er engasjert av utsteder. Gjennomføringen av MAR vil således medføre noe innsnevring av personkretsen som skal føres på innsidelisten. Imidlertid vil listeføringsplikten også suppleres av reglene om listeføring i forbindelse med markedssonderinger som behandlet i kapittel 3.4 over.

Som etter gjeldende rett vil plikten til å føre innsidelister påhvile utsteder, uavhengig av om listeføringen er delegert til andre. Dersom utsteder delegerer listeføringen, følger det en eksplisitt plikt for utsteder til å sørge for å ha en rett til tilgang til innsidelisten etter artikkel 18 nr. 2.

Plikten til å føre innsidelister utvides ved MAR sammenlignet med MAD I og gjeldende rett, ved at plikten også som utgangspunkt gjelder for utstedere med finansielle instrumenter søkt opptatt til handel på en MHF eller er opptatt til handel på MHF og OHF, samt for markedsdeltakere i utslippskvotemarkedet og auksjonsplattformer, auksjonarius og auksjonsovervåkere for utslippskvoter. For MHF-er som er SMB-markeder vil det gjelde forenklede krav til listeføring.

MAR skiller seg videre fra gjeldende rett og MAD I (som supplert av tredje kommisjonsdirektiv) blant annet ved at personer som føres på innsidelisten skriftlig må bekrefte å være kjent med pliktene som følger med å få tilgang til innsideinformasjon, herunder sanksjoner knyttet til disse. Videre endres kravet til oppdatering av innsidelisten fra jevnlig («regularly») til straks («promptly»).

Det er også gjort endringer i innholdskravene til innsidelisten. Innholdskravene er mer omfattende sammenlignet med MAD I og gjeldende rett. Utvidelser i innholdskrav sammenlignet med gjeldende norsk rett er blant annet at eventuelle tidligere etternavn, adresse og personnummer skal føres for dem som gis tilgang til innsideinformasjon, samt at det gjennom kommisjonsforordningen er utarbeidet tre forskjellige maler for innsidelister med forskjellige krav til innhold.

Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 3-5 oppheves fordi denne erstattes av MAR artikkel 18. Videre foreslå utvalget at de utfyllende reglene i kommisjonsforordning (EU) 2016/347, omtalt i kapittel 6.3.2.5, inntas i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.