5 Særavgift på alkoholfrie drikkevarer

5.1 Gjeldende rett

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer er begrunnet med at den skal gi staten inntekter, men den kan også ha en helsemessig effekt. Det finnes ingen rettskilder som redegjør nærmere for en helsemessig begrunnelse for avgiften slik den er utformet i dag.

Avgiften omfatter drikkevarer og sirup (som skal benyttes til fremstilling av alkoholfrie drikkevarer). Avgiftsplikten gjelder varer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som kun inneholder naturlig sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke avgiftslegges.

Varer i pulverform og spiseis omfattet av matinformasjonsforskriften faller utenfor avgiftsplikten. Det samme gjør enkelte melkeprodukter, se punkt 5.2.2.

Saft og sirup som er basert på frukt, bær eller grønnsaker og som er tilsatt kunstig søtstoff, har redusert avgiftssats. Begrunnelsen for den reduserte satsen er at produktene har et høyere innhold av næringsstoffer enn annen avgiftsbelagt drikke.

Avgiftsplikten omfatter alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol dersom disse er tilsatt sukker eller søtstoff.

Myndighetene har i praksis lagt til grunn at drikkevarer i utgangspunktet omfatter all væske som svelges uten først å måtte tygges, enten væsken er drikkeferdig eller må blandes ut. Produkter som inntas av rent medisinske eller helsemessige årsaker, og som vanligvis angis å inntas med skje i inntil 15 ml per inntak, anses som hovedregel ikke som drikkevarer. Dette gjelder for eksempel tran, hostesaft og lignende. Smakstilsetninger anses heller ikke som drikkevarer. Dette gjelder også produkter som brukes dråpevis som tilsetning i dressinger, salater, kjøttretter, sauser, kaker o.l., men som også kan benyttes som smakstilsetting i drikkevarer, for eksempel sitronfruktsaft og limejuice. Slike produkter skal være merket slik at det tydelig fremgår at produktet skal brukes som smakstilsetning.

5.2 Avgiftsfritak mv.

5.2.1 Generelle fritak

Fritak for avgift på alkoholfrie drikkevarer er fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak.

Alkoholfrie drikkevarer som utføres til utlandet eller leveres som proviant, er fritatt for avgift. Videre er det fritak for varer som innføres som reisegods, varer med verdi under 350 kroner, varer som innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet og varer som kommer i retur til produsents eller importørs lager. Varer til diplomater, NATO og styrker som deltar i Partnerskap for fred, samt Den nordiske investeringsbank, er også fritatt. Det vises til omtale i punkt 4.2. Se også nærmere omtale av reisegodsbestemmelsene og 350-kronersgrensen i punkt 12.2 og 12.3.

5.2.2 Øvrige fritak

Det er avgiftsfritak for varer som brukes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer. Nærmere regler om gjennomføringen av fritaket er fastsatt i særavgiftsforskriften.

Avgiftsplikten omfatter ikke melkeprodukter som inneholder til og med 15 gram sukker per liter. Bakgrunnen for dette er ønsket om at skolemelk med smak ikke bør avgiftslegges av helsemessige årsaker. Smakstilsatt melk bidrar med næringsstoffene som finnes i melk (vitaminer og mineraler som kalsium og jod mm.), samtidig som det er en beskjeden kilde til tilsatt sukker. I praksis er det lagt til grunn at produktet må inneholde minst 50 pst. naturlig melk for å anses som et melkeprodukt.

Varer i pulverform er ikke omfattet av avgiften. Slike varer anses som husholdningsprodukter og ikke avgiftspliktige drikkevarer. Unntaket er også begrunnet med at avgift på slike varer gir vanskelige avgrensninger mot matvarer, for eksempel pulverbaserte diettprodukter, posesupper mv.

Videre er det ikke avgift på spiseis, blandinger av ellers avgiftsfrie produkter, samt juice og saft uten tilsatt sukker eller kunstig søtstoff.

5.2.3 Redusert sats for produkter basert på frukt, bær eller grønnsaker tilsatt kunstig søtstoff

I 2016 ble det innført en redusert avgiftssats på kunstig søtet saft og sirup som er basert på frukt, bær eller grønnsaker, se Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 9.15.

Begrunnelsen for å innføre den reduserte satsen var at disse produktene har et noe høyere innhold av næringsstoffer enn annen avgiftspliktig drikke. Siden saft og sirup kan inneholde til dels betydelig mengder sukker, ble den reduserte satsen begrenset til produkter som er kunstig søtet, dvs. at produkter som er tilsatt sukker faller utenfor den reduserte satsen. Det ble lagt til grunn at den reduserte satsen kunne stimulere til økt forbruk av saft uten tilsatt sukker og dermed redusert forbruk av sukker i drikkevarer. På den negative siden ble det blant annet påpekt at redusert sats kunne medføre økt forbruk av produkter med kunstig søtning på bekostning av vann.

5.3 Historikk

Særavgift på kullsyreholdige drikkevarer ble innført i 1924. Avgiften ble begrunnet med statens behov for inntekter, men det ble også vist til at de avgiftsbelagte varene ikke var nødvendighetsmidler og derfor kunne karakteriseres som luksusvarer.

I 1987 ble det innført en avgift også på kullsyrefrie drikkevarer for å sikre en mer avgiftsmessig likebehandling av kullsyrefrie og kullsyreholdige drikkevarer. Kullsyrefrie og kullsyreholdige drikkevarer var da regulert i hvert sitt avgiftsvedtak, men ble i 2001 samlet i ett vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer. Endringen var i hovedsak av teknisk karakter og uten større materielle endringer.

Flere kullsyrefrie drikkevarer, herunder saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, var unntatt fra avgiftsplikt. Fra 1. januar 2007 ble avgiften lagt om slik at avgiftsplikten ble knyttet til om drikkevarene er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, se St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.17.

Drikkevarer som kun inneholder naturlig sukker er ikke omfattet av avgiften. For å få en større prisforskjell mellom søtet drikke og andre drikkevarer, ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer øket med om lag 55 pst. ut over prisjustering i 2009, se St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.18. Avgiftssatsen ble reelt sett økt med ytterligere drøyt fem pst. i 2013, se Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 punkt 11.17. I 2016 ble det innført en redusert avgiftssats på kunstig søtet saft og sirup som er basert på frukt, bær eller grønnsaker. Det vises til omtale i punkt 5.2.3.

Som en del av budsjettavtalen for 2018 ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer øket med 40 pst. reelt fra 1. januar 2018. NHO Mat og Drikke klaget deretter avgiftsøkningen inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) som ulovlig statsstøtte. Etter anmodning fra NHO Mat og Drikke har ESA besluttet å avvente behandlingen av saken til Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2020.

5.4 Nivå, omfang og proveny

Den generelle avgiftssatsen for alkoholfrie drikkevarer er 4,82 kroner per liter i 2019. Satsene for drikkevarer og sirup tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, samt drikkevarer og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker kun tilsatt kunstig søtstoff, fremgår av tabell 5.1. Tabellen viser avgiftssatsene i perioden 2010–2019.

Prisen på alkoholfrie drikkevarer varierer med produkttype, emballasjestørrelse, hvor produktene er solgt mv. I tabell 5.2 er det eksempler på hva avgiften betyr for prisen på enkelte utvalgte varer. Tabellen viser priser for produktene, pris per liter, samt hvor mye avgiften utgjør av produktprisen. Ettersom merverdiavgift kommer på toppen av avgiften, er merverdiavgift på 15 pst. lagt til særavgiftene i tabellen. Sukkerinnholdet i de forskjellige produktene fremgår også av tabellen. Siste kolonne viser hva avgift på de forskjellige varene utgjør per kilo sukker i varen. Priser, vekt og næringsinnhold er hentet fra en tilfeldig valgt norsk nettbutikk 14. mars 2019. Det skal også betales grunnavgift på engangsemballasje til drikkevarer med en sats på 1,21 kroner per emballasjeenhet i 2019. Denne avgiften er ikke inkludert i tallene i tabellen.

I statsbudsjettet for 2019 er det budsjettert med 3 050 mill. kroner i inntekter fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Statens inntekter fra avgiften i perioden 2010–2018 og budsjettert inntekt i 2019, er vist i tabell 5.3.

Bryggeri- og drikkevareforeningen har utarbeidet statistikk over omsetning av brus, se tabell 5.4. Ifølge denne statistikken – som viser utviklingen i omsetning av brus i perioden 2015 til 2018 – gikk brussalget ned med 4,3 pst. fra 2017 til 2018. Den reelle nedgangen i 2018 er trolig noe mindre enn dette, ettersom det var uvanlig stor omsetning av brus i desember 2017 før avgiften ble økt 1. januar 2018. Nedgang i omsetningen kan ha hatt sammenheng med avgiftsøkningen i 2018. Det må imidlertid påpekes at det ikke nødvendigvis er noen årsakssammenheng mellom endringen i avgift og endringen i omsatt volum. På den annen side var det et betydelig fokus på grensehandel gjennom året. Reklameeffekten av dette kan ha bidratt til økt omsetning i Sverige, og isolert sett nedgang i Norge.

Tabell 5.5 viser fastsatte avgifter for registrerte avgiftspliktige virksomheter i årene 2016–2018 i mill. liter og mill. kroner. Det skilles mellom kullsyrefrie og kullsyreholdige drikkevarer, samt om produktet inneholder tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Tabellen forstås slik at fastsatt volum for kullsyrefri drikke tilsatt sukker, utgjorde 78,2 mill. liter i 2018. Avgiftsbeløpet som er fastsatt til dette volumet utgjør 371,7 mill. kroner. De to siste kolonnene viser endringen fra 2017 til 2018 for henholdsvis volum i liter og avgiftsbeløp i kroner. Samlet sett gikk fastsatt avgiftsvolum for kullsyreholdig drikke ned med 2,3 pst. i 2018. Denne utviklingen er i tråd med statistikken til Bryggeri- og drikkevareforeningen over omsetning av brus som fremkommer av tabell 5.4. For kullsyrefrie drikkevarer har det vært liten endring i volum fra 2017 til 2018. Fastsatt avgiftsbeløp på alkoholfrie drikkevarer fra registrerte avgiftspliktige økte med om lag 40 pst. i 2018.