7 Lignende avgifter i andre land

7.1 Innledning

Flere EU- og EFTA-land har avgift på visse alkoholfrie drikkevare, for eksempel Norge, Finland, Frankrike, Irland, Portugal, Storbritannia og Ungarn. Når det gjelder avgift på sjokolade- og sukkervarer er utvalget kjent med at det er tre land som har en slik avgift (Norge, Danmark og Ungarn). Nedenfor redegjøres det for status i utvalgte land. En oversikt er gitt i tabell 7.1 avslutningsvis i kapittelet.

7.2 Danmark

Danmark har per i dag særavgift på sjokolade- og sukkervarer og iskrem. Danmark hadde tidligere særavgifter på mineralvann og fett. Disse avgiftene er opphevet.

Næringsmidler er omfattet av den generelle merverdiavgiftssatsen på 25 pst.

7.2.1 Avgift på sjokolade- og sukkervarer

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922, og formålet var å skattlegge luksusvarer. I nyere lovforslag om økning av avgiftssatsene begrunnes dette med formål om å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer.1

Hvilke varer som er avgiftspliktige fremkommer av den danske sjokoladeavgiftsloven. Avgiftsplikten er angitt ved en beskrivelse av de avgiftsbelagte varene, dvs. at avgiftsplikten ikke er knyttet til varenummer i tolltariffen.

Avgiften omfatter sjokolade- og sjokoladeprodukter, kakaomasse, kakaopulver, kakaosmør og kakaopreparater av enhver art.

Videre omfattes blant annet lakris, marsipan, nougatmasser, andre masser helt eller delvis fremstilt av råstoffavgiftspliktige varer2, godterier, skumprodukter, tyggegummi, kandisert frukt, marmelade og lignende produkter når det formes til plater, stenger, figurer og lignende, samt visse vaffelprodukter, kaker og kjeks. Varer som anses som erstatningsvarer eller etterligninger av skattepliktige varer omfattes også av avgiften.

Det er to avgiftssatser. Avgiften på sukkerholdige produkter, dvs. produkter som er tilsatt mer enn 0,5 gram mono- eller disakkarider per 100 gram, beregnes etter den høyeste satsen. Produkter tilsatt maksimalt 0,5 gram mono- eller disakkarider per 100 gram anses som sukkerfrie, og beregnes etter den laveste satsen. Dersom det benyttes andre søtstoffer er varen omfattet av satsen for sukkerfrie produkter. Produkter som har et naturlig innhold av sukker, og som ikke inneholder tilsatte mono- og disakkarider, anses også som sukkerfrie.

Avgiften er i dag på 25,97 og 22,08 danske kroner per kilo. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt, dvs. produktenes vekt uten emballasje og ikke-spiselige bestanddeler. Dersom et avgiftspliktig produkt er pakket sammen med avgiftsfrie produkter, beregnes avgiften kun ut fra vekten av de avgiftspliktige varene.

Pulver til fremstilling av kakaodrikk, drikkeferdige melkeprodukter (kakao og sjokolademelk), dessert- og kakepulver med kakao, samt smørkrem og kakemasse, er fritatt for avgift. Videre er det fritak for visse apotekprodukter, samt helseprodukter som hovedsakelig består av frukt, nøtter og kornprodukter. På visse vilkår kan det også gis fritak for varer som benyttes til fremstilling av avgiftsfrie varer.

Det er tidligere vurdert en omlegging av sjokoladeavgiften til også å omfatte andre sukkerholdige varer, herunder ketchup, syltede grønnsaker, syltetøy, sukret yoghurt og lignende. Forslaget ble imidlertid gjenstand for kritikk, blant annet knyttet til grensehandel og store administrative konsekvenser. Den foreslåtte avgiftsomleggingen ble derfor ikke gjennomført.3

Som en del av en avtale om en skattereform (2012) ble avgiften på sjokolade- og sukkervarer indeksert med den forventede prisstigningen frem til 2020. Den årlige indekseringen på 1,8 pst. ble avtalt gjennomført ved avgiftsøkninger i 2013, 2015 og 2018. Den avtalte avgiftsøkningen i 2018, som utgjorde 5,5 pst., ble senere annullert. Annulleringen var del av en større grensehandelspakke, som hadde til hensikt å redusere grensehandelen.

7.2.2 Avgift på iskrem mv.

Avgiften på iskrem ble innført i 1947. Avgiften omfatter iskrem av enhver art, også iskremblandinger som er beregnet på ervervsmessig fremstilling av iskrem.

Med iskrem menes alminnelig iskrem, for eksempel fløteis og saftis beregnet for konsum. Iskremen skal ha en fast eller tyktflytende konsistens som er oppnådd ved frysing, og isen skal oppbevares, transporteres, selges og konsumeres i frossen tilstand. Med iskremblanding menes en blanding som benyttes til fremstilling av iskrem i softismaskiner og lignende. Avgiftsplikten er ikke knyttet til varenummer i tolltariffen.

Iskrem kan inneholde ingredienser som sjokolade, sjokoladetrekk, nougat, nøtter og lignende. Disse ingrediensene kan være avgiftspliktige også etter sjokoladeavgiftsloven. Avgiften beregnes per liter iskrem, dvs. iskremens totale volum. Det skal derfor i utgangspunktet betales avgift også for varer som fryses ned sammen med iskremen, for eksempel pisket krem, syltetøy, nougat, sjokolade, nøtter og frukt. Det kan dermed være både iskremavgift og sjokolade- og sukkervareavgift på en ingrediens.4

Det er to avgiftssatser. Avgiften på sukkerholdige produkter, dvs. produkter som er tilsatt mer enn 0,5 gram mono- eller disakkarider per 100 ml, beregnes etter den høyeste satsen. Produkter som er tilsatt maksimalt 0,5 gram mono- eller disakkarider per 100 ml anses som sukkerfrie, og beregnes etter den laveste satsen. Dersom det benyttes andre søtstoffer er varen omfattet av satsen for sukkerfrie produkter. Produkter som har et naturlig innhold av sukker, og som ikke inneholder tilsatte mono- og disakkarider, anses også som sukkerfrie. Avgiften er i dag på 6,98 og 5,58 danske kroner per liter. For iskremblandinger skal avgiftsbeløpet beregnes som mengden iskrem som kan produseres av blandingen.

Iskrem som fremstilles i pensjonater og som utelukkende er til servering i virksomheten er fritatt for avgift.5

7.2.3 Avgift på mineralvann

En avgift på mineralvann mv. ble innført i 1940. Avgiften hadde et fiskalt formål, men det ble lagt til grunn at den også hadde positive helsemessige effekter. Avgiften ble opphevet i 2014.

Avgiften omfattet mineralvann, brus, limonade og lignende alkoholfrie leskedrikker både med og uten kullsyre. Videre omfattet den drikkeferdig frukt- og grønnsaksjuice som er tilsatt kullsyre, samt drikkeferdig fruktnektar tilsatt vann og sukker. Vann som verken var søtet eller smakstilsatt var ikke omfattet av avgiftsplikten. Drikkevarekonsentrat (sirup) til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdig drikkevarer i dispensere mv. var også omfattet av avgiften. Avgiftsplikten var ikke knyttet til varenummer i tolltariffen.

Det var to avgiftssatser på henholdsvis 1,64 og 0,59 danske kroner per liter (1. januar 2013). Avgiften på drikkevarer tilsatt mer enn 0,5 gram mono- eller disakkarider per 100 ml ble beregnet etter den høyeste satsen. Drikkevarer tilsatt maksimalt 0,5 gram mono- eller disakkarider per 100 ml ble ansett som sukkerfrie, og ble beregnet etter den laveste satsen. Dersom det ble benyttet andre søtstoffer var drikkevaren omfattet av satsen for sukkerfrie produkter. Drikkevarer med et naturlig innhold av sukker, og som ikke inneholdt tilsatte mono- og disakkarider, ble også ansett som sukkerfrie.

Som en del av Aftaler om en Vækstplan DK (2013), som skulle bidra til vekst og sysselsetting i Danmark, ble avgiftssatsen halvert 1. juli 2013. Avgiften ble opphevet i 2014, blant annet med den begrunnelse at man ønsket å redusere grensehandelen og omfanget av illegal handel av denne typen varer.

7.2.4 Avgift på mettet fett

Det ble innført en avgift på mettet fett i visse matvarer fra 1. oktober 2011. Avgiften ble avviklet i 2013. Formålet med avgiften var å stimulere til bedre kostholdsvaner og helse.

Avgiften omfattet kjøtt, fete meieriprodukter, animalsk fett, spiseoljer, margarin og smørbare blandingsprodukter, med innhold av mettet fett over 2,3 pst. Varer som ble ansett som erstatningsvarer eller etterligninger av avgiftspliktige varer var også omfattet av avgiften. Avgiftsplikten var delvis knyttet til varenummer i tolltariffen. I 2012 var avgiftssatsen 16 danske kroner per kilo mettet fett.

Begrunnelsen for å avvikle avgiften var blant annet at avgiften kunne gi økte priser for forbrukerne, økte administrative kostnader for næringslivet og sette danske arbeidsplasser i fare.6 I 2015 åpnet EU-kommisjonen sak mot Danmark for å klarlegge om denne avgiften utgjorde ulovlig statsstøtte,7 se nærmere omtale i punkt 8.2.2.3.

7.3 Sverige

Sverige har tidligere hatt særavgift på sjokolade- og sukkervarer og leskedrikker o.l. Disse avgiftene er opphevet.

Næringsmidler har en redusert merverdiavgiftssats på tolv pst.

7.3.1 Avgift på sjokolade- og sukkervarer

Avgiften ble innført i 1941 og omfattet sjokolade- og sukkervarer, samt noen søte kjeks, kaker og vafler. Formålet var å skattlegge luksusforbruk. Avgiftsplikten var knyttet til varenumre i tolltariffen. Avgiften ble beregnet på grunnlag av varens nettovekt.

Avgiften ble ansett for å være konkurransevridende og ulogisk fordi sammenlignbare varer kunne bli behandlet ulikt avgiftsmessig. Avgiften ga også opphav til avgrensningsproblemer. På denne bakgrunn ble avgiften opphevet i 1993.8

Senere har det blitt fremsatt flere forslag om å innføre avgift på sukker og/eller sukkervarer, uten at dette har blitt vedtatt. I den forbindelse har det blant annet blitt vist til at det er vanskelig å beskatte varer ut fra nytte eller skade.9

7.3.2 Avgift på leskedrikker o.l.

Avgift på drikkevarer (leskedrikker og bordvann) ble innført i 1941. Avgiften ble beregnet per liter drikkevare. Satsen var høyere for kullsyreholdig leskedrikk enn annen leskedrikk. Avgiften ble opphevet i 1993, delvis av konkurransehensyn.10

7.4 Finland

Finland har særavgift på alkoholfrie drikkevarer. Finland hadde tidligere en avgift på sjokolade, sukkervarer og iskrem. Avgiften ble opphevet i 2016.

Næringsmidler har redusert merverdiavgiftssats på 14 pst.

7.4.1 Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Avgift på leskedrikker ble innført i 1940. Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet.

Avgiftsplikten er knyttet til varenumre i tolltariffen. Avgiften omfatter drikkeferdige produkter (som brus, mineralvann samt frukt, bær- og grønnsaksjuice), konsentrat og pulver som er egnet for fremstilling av leskedrikker, samt sider og øl med maksimal alkoholstyrke på henholdsvis 1,2 og 0,5 volumprosent alkohol. Vann i forpakning under en viss størrelse omfattes også av avgiften. Videre omfattes plantebaserte drikker som erstatter melk, for eksempel soya og havredrikker, forutsatt at produktene er smakstilsatt eller inneholder sukker over 4,8 gram per 100 ml drikk.

Det er to avgiftssatser. Avgiften på drikke som er tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel beregnes etter den høyeste satsen, mens produkter som karakteriseres som sukkerfrie beregnes etter den laveste satsen. Som sukkerfrie produkter anses produkter som inneholder monosakkarider og disakkarider (men ikke polyoler) med maksimalt 0,5 gram per 100 gram eller 100 ml, dvs. varer med et lavt sukkerinnhold. Drikke som er tilsatt søtstoff omfattes i utgangspunktet av den høyeste satsen. Satsene er henholdsvis 0,27 og 0,12 euro per liter ferdig drikke. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt, dvs. produktenes vekt uten emballasje og ikke-spiselige bestanddeler.

Unntatt fra avgift er produkter med spesielle medisinske formål, morsmelkerstatning, barnemat, enkelte kosttilskudd og legemidler. Drikkevarer som benyttes til produksjon av drikkevarer, legemidler og alkoholholdige drikkevarer er fritatt for avgift.11

7.4.2 Avgift på sjokolade, sukkervarer og iskrem

Avgift på sukkervarer ble innført i 1926. Avgiften ble opphevet i 1999, men ble gjeninnført i 2011 som en godteriavgift på sukkervarer, sjokolade og iskrem. Avgiften hadde primært et provenyformål, men det ble anerkjent at avgiften også kunne ha positive helsemessige effekter som følge av redusert inntak av varene.12

Det avgiftspliktige vareomfanget var knyttet til varenummer i tolltariffen. Avgiften omfattet sukkervarer og sukkervarelignende produkter, sjokolade, kakaoprodukter, iskrem og saftis. Visse søtsaker tilsatt søtningsmiddel var også omfattet av avgiften. Avgiften utgjorde 95 cent per kilo eller liter, uavhengig av varens sukkerinnhold.

Kjeks, bakervarer, yoghurtprodukter, puddinger, gele, mousse og sukker i granulatform var unntatt fra avgiften. Det samme var råvarer som brukes til fremstilling av avgiftspliktige varer og varer som benyttes i industriell produksjon. Det var dermed bare sluttproduktet som var avgiftspliktig. I tillegg var det unntak for matvarer med spesielle medisinske formål, morsmelkerstatning, barnemat og kosttilskudd.13

Ved innføringen av avgiften i 2011 vurderte man å avgiftslegge sukkermengden i varen. I forarbeidene vises det til at dette kan føre til at forbrukerne velger produkter som inneholder lite sukker, samt at det kan påvirke matindustriens utvikling av slike varer. Det ble imidlertid også vist til at dette kunne være teknisk vanskelig for importerte produkter og at det ville medføre betydelige administrative kostnader.14

I 2013 ble det igjen vurdert ulike modeller for å avgiftslegge sukker og sukkerholdige varer, herunder en avgift per vektenhet sukker i visse produkter uten at slik avgift ble innført.15

Avgiften ble klaget inn for kommisjon og det ble anført at den innebar forskjellsbehandling av produsenter. Avgiften ble opphevet i 2016, før kommisjonen fattet vedtak i saken. I den finske regjeringens proposisjonen 137/2016 angis at kommisjonens uoffisielt har uttalt at avgiften kan inneholde elementer som kan betraktes som statsstøtte til produkter som ikke omfattes av avgiften.16 Samtidig angis at EU-domstolen ennå ikke har avgjort hvorvidt et skattegrunnlag med et finansielt formål er forenlig med statsstøttereglene.

7.5 Storbritannia

Storbritannia har særavgift på sukkerholdige leskedrikker.

Næringsmidler er fritatt for merverdiavgift, likevel slik at noen varer avgiftsberegnes med standardsatsen på 20 pst. Dette gjelder blant annet sjokolade, potetgull, is og brus.

7.5.1 Avgift på sukkerholdige leskedrikker

Avgift på sukkerholdige leskedrikker ble innført 1. april 2018. Avgiften omfatter drikker som er tilsatt sukker eller annet næringsmiddel som inneholder sukker, for eksempel honning. Avgiften omfatter drikkevarer som har et totalt sukkerinnhold på minimum fem gram per 100 ml i drikkeferdig eller utblandet form. Avgiften omfatter både varer som er drikkeferdig, dvs. kunne drikkes direkte fra sin emballasje, og varer som er ment å blandes ut med vann, is eller karbondioksid eller en kombinasjon av disse. Avgiften omfatter drikkevarer som har alkoholinnhold på 1,2 volumprosent eller lavere.

Avgiften er differensiert etter totalt sukkerinnhold. For drikke som har et totalt sukkerinnhold på mellom fem og åtte gram per 100 ml er avgiften 18 pence per liter. For drikke som har totalt sukkerinnhold over åtte gram per 100 ml er avgiften 24 pence per liter. Det er regler om hvordan sukkerinnholdet i utblandingsvarer skal fastsettes og dokumenteres og når avgiftsmyndighetene kan fastsette sukkerinnholdet.

Avgiften omfatter ikke drikker som kun er tilsatt søtstoff, ikke sukker. Videre omfatter avgiften ikke drikker som består av minst 75 pst. melk eller melkeerstatning som soya eller mandelmelk. Alkoholfri vin og øl, drikker tilsatt eller laget av frukt- eller grønnsaksjuice uten annet tilsatt sukker, flytende smakstilsetninger, drikkevarer i pulverform, drikkevarer ment for rent medisinsk eller helsemessig formål, samt flytende produkter ment til nyfødte eller små barn, er også unntatt. Unntaket for frukt- og grønnsaksjuice omfatter blant annet fruktpuré, konsentrat og fruktjuice i pulverform. De-ionisert17 fruktjuice og juice-drikker med tilsatt sukker omfattes ikke av unntaket, dvs. at slike drikkevarer er avgiftspliktige.

7.6 Irland

Irland har særavgift på sukkerholdige leskedrikker.

Næringsmidler er i fritatt for merverdiavgift. Enkelte næringsmidler avgiftsberegnes med den generelle merverdiavgiftssatsen på 23 pst. Dette gjelder blant annet sjokolade, potetgull og is, samt de fleste drikkevarer.

7.6.1 Avgift på sukkerholdige leskedrikker

Avgift på sukkerholdige leskedrikker ble innført 1. mai 2018. Avgiften omfatter vann- og juice-baserte drikker som inneholder tilsatt sukker, og som har et totalt sukkerinnhold på fem gram eller mer per 100 ml drikke. Avgiften omfatter ikke drikker som kun er tilsatt kunstig søtstoff.

Avgiften gjelder både drikkeferdige varer og varer som kan blandes ut med vann, is eller karbondioksid.

Avgiften er differensiert etter totalt sukkerinnhold. For drikkevarer med totalt sukkerinnhold per 100 ml på mellom fem og åtte gram er avgiften 16,26 euro per hektoliter (0,16 euro per liter). For drikkevarer med totalt sukkerinnhold på åtte gram eller mer er avgiften 24,39 euro per hektoliter (0,24 euro per liter).

Avgiften er knyttet til tolltariffen og omfatter produkter som faller inn under tolltariffens posisjoner 22.02 eller 20.09. Posisjon 20.09 omfatter frukt- og grønnsakssafter (herunder druemost), ugjærede og ikke tilsatt alkohol, også tilsatt sukker eller annet søtningsstoff, mens posisjon 22.02 omfatter vann, herunder mineralvann og karbonisert vann, tilsatt sukker, andre søtningsstoffer eller smaksstoffer, og andre alkoholfrie drikkevarer, unntatt frukt- og grønnsaksafter som hører under posisjon 20.09. Enkelte produkter omfattet av posisjon 22.02 omfattes ikke av avgiftsplikten, deriblant melkeerstatningsprodukter med kalsiuminnhold over en viss mengde, alkoholfri øl og vin og smakstilsetninger.

Fra 1. januar 2019 omfatter avgiften også drikkevarer med planteprotein og melkefett dersom de har et kalsiuminnhold under 119 mg per 100 ml.

7.7 Kort om andre land

Blant annet Frankrike (fra 2012), Mexico (fra 2015) og Berkeley i California (fra 2015) har avgift på sukkerholdig drikke. Mexico (fra 2014) og Ungarn (fra 2011) har også avgift på usunne matvarer.

Frankrike innførte 1. januar 2012 en avgift på drikkevarer med tilsatt sukker inkludert brus, smaksatt vann og frukt- og grønsaksjuice.18 Fra 1. juli 2018 ble avgiften gjort proporsjonal etter sukkerinnhold. Avgiftsnivået angis per kilo tilsatt sukker per hektoliter. Per 1. januar 2019 vil eksempelvis drikke med fem gram tilsatt sukker per liter avgiftslegges med 0,056 euro per liter og drikke med ti gram tilsatt sukker per liter avgiftslegges med 0,1364 euro per liter. Det er den avgiftspliktiges ansvar å dokumentere hvilken andel av sukkermengden som ikke er tilsatt og dermed avgiftsfri.19 For de samme typer drikke med kunstig søtstoff er avgiften 0,0303 euro per liter.20 Dersom drikkevaren inneholder både tilsatt sukker og kunstig søtstoff skal begge avgifter betales. I tillegg er det særskilt avgift på vann, inkludert mineral- kilde- og kullsyreholdig vann. Satsen er 0,0054 euro per liter.21

Berkeley-avgiften omfatter distribusjon av sukkerholdige drikke med høyt kaloriinnhold og få næringsstoffer, som brus og energidrikker, samt sirup brukt til produksjon av slike produkter i dispensere o.l. Enkelte drikker, som melkeprodukter, babymat og frukt- og grønnsaksjuice, er unntatt avgift. For ferdige drikkevarer skal det betales avgift med én cent per ounce drikke. For sirup skal det betales avgift med én cent per ounce ferdig drikk sirupen maksimalt kan brukes til å lage. For å omfattes av avgiften må drikken inneholde minst to kalorier per ounce, og den må inneholde et tilsatt energiholdig søtningsmiddel.

Ungarn innførte avgift på en rekke usunne matvarer i 2011, omtalt som Public Health Product Tax. Hensikten var å redusere inntak av matvarer som ikke er gunstig fra et folkehelseperspektiv, samt å promotere et sunt kosthold ved å gjøre sunnere matvalg enklere. Avgiften omfatter en rekke mat- og drikkevarer som blant annet brus, energidrikker, søte ferdiginnpakkede produkter som sjokolade og iskrem og saltede snacks. Hva som omfattes av avgiften baseres på innhold av salt, sukker og koffein i matvarer som er ferdiginnpakket. Avgiftsnivået varierer mellom produktene. Brus avgiftslegges for eksempel med syv forints per liter (0,21 kroner) og ferdigpakkede, sukkersøtede produkter med 130 forints per kilo (3,90 kroner).