14 Økonomiske og administrative konsekvenser

I dette kapittelet omtales de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets anbefalinger.

Basert på problemstillingene og oppgavene i mandatet, har utvalget en rekke forslag til tiltak. Tiltakene retter seg mot både nettselskapene, nettkundene (særlig større forbruksaktører), departementet og NVE, inkludert Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). Tiltakene vil også få virkning for berørte aktører som kommuner, fylkeskommuner, interesseorganisasjoner og sivilsamfunnet. Utvalget har i sin vurdering lagt til grunn at strømnettet fortsatt skal utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte i tråd med energilovens formål.

De økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets anbefalinger vil avhenge av utforming og omfang av de tiltakene som blir besluttet gjennomført. Noen tiltak innebærer endringer i administrative prosesser uten vesentlige økonomiske merkostnader, andre tiltak forutsettes å kunne iverksettes ved omprioriteringer innenfor gjeldende budsjetter, mens noen tiltak vil kreve økte budsjettrammer. Ut fra en faglig vurdering bør tiltakene gjennomføres når den forventede nytten ved tiltak er høyere enn kostnadene.

Utvalget anbefaler flere tiltak som i ulik grad vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Samtidig vil tiltakene utvalget foreslår, bidra til å redusere tiden det tar å utvikle nettanlegg, at nettet utnyttes og utvikles på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte og gi forbedringer i systemet med tilknytningsplikt. Dermed vil samfunnet blant annet kunne spares for kostnader som kan oppstå ved at ledetidene er for lange, eller at det gjøres unødvendige investeringer i nett.

Utvalget legger til grunn at tiltakene vil medføre økte kostnader og flere administrative konsekvenser. Imidlertid mener utvalget at dette vil være fornuftig bruk av ressurser, spesielt fordi det kan være med å redusere de økonomiske og administrative kostnadene på sikt. Tiltakene henger sammen. Anslag for virkning av tiltakene er basert på en samlet vurdering der tiltakene sees i sammenheng.

14.1 Digital samhandling i kraftbransjen

Økt digital samhandling i kraftbransjen er et tiltak som vil virke på tvers av de tre hovedproblemstillingene og oppgavene i mandatet. Utvalget mener det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å prioritere utvikling av digital samhandling i kraftbransjen høyere enn i dag. Utvalget mener derfor RME bør tilføres midler for å sikre finansieringen av prosjektet digital samhandling. Videre mener utvalget at nettselskapene må gi prosjektet tilstrekkelig prioritet og ressurser. Dette medfører økt ressursbruk. Forslaget om satsing på digital samhandling mellom nettselskaper vil medføre økt ressursbruk, både hos NVE/RME og i nettbransjen som helhet. Se også kapittel 14.2.1 og 14.3.3.

Digital samhandling mellom nettselskaper vil også støtte opp under og bidra til å gi høyere gevinster av digital støtte til både tilknytningsprosess, ordningen med kraftsystemutredninger og konsesjonsbehandling.

14.2 Tiltak for å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nye nettanlegg

14.2.1 Konsesjonsprosessen

Utvalgets anbefalte tiltak innebærer endret praksis hos myndigheter og nettselskaper/tiltakshaver, i tillegg til tilføring av ressurser og økt bemanning hos konsesjonsmyndighetene. Dette vil medføre budsjettmessige konsekvenser. Ingen av tiltakene som gjelder konsesjonsprosessen krever lov- eller forskriftsendringer og kan dermed iverksettes raskt. Gjennomføringen av flere av tiltakene krever ressurser, men forventes å gi betydelig netto tidsbesparelser.

For konsesjonsmyndighetene vil utarbeidelse og oppdateringer av veiledere ta noen ressurser fra saksbehandlingskapasiteten. Gevinsten antas imidlertid å være betydelig større ressursbesparelse i andre deler av prosessen.

Mer bruk av parallelle prosesser kan gi noe høyere kostnader for nettselskapene i forbindelse med planlegging og utredning under usikkerhet, ved at de for eksempel utreder for mye eller ikke treffer helt med tanke på utfallet av myndighetsbehandlingen. Gevinsten av dette tiltaket anses imidlertid som stor og en viktig del av løsningen for å få ned forskjeller i ledetid mellom nettanlegg og forbruksetableringer.

Å sette tidsfrister for delprosesser vil kreve noe administrasjon og prioritering av oppgaver hos alle parter, og risikoen er at det kan gi noe redusert kvalitet på arbeidet som leveres. Samtidig er det mange store fordeler med å sette frister, som riktig ressursallokering til riktig tid hos alle parter, mer kontinuitet i arbeidet, tydelig prioritering og generelt kortere ledetider.

Å gi betingede anleggskonsesjoner vil kreve ekstra saksbehandlingskapasitet, og bør først prioriteres når det er kapasitet til behandling av slike saker, sett opp mot behandling av saker med større sikkerhet i behovet. Tiltaket kan samtidig gi muligheter for å redusere gapet i ledetid mellom nettanlegg og forbruksanlegg.

Å fastsette oppdaterte retningslinjer for kabling krever noe administrasjon og ressursbruk, men gevinsten antas å være større enn administrasjonen og ressursbruken.

Å utvikle digitale støttesystemer i konsesjonsbehandlingen vil være et stort og ressurskrevende arbeid hos konsesjonsmyndighetene. Det forutsettes også at arbeidet sees i sammenheng med andre pågående digitaliseringsprosjekter for å oppnå samlede effekter gjennom hele prosessen fra behovet kartlegges til anlegget er i drift.

Innføring og bruk av digitale styringssystemer hos myndighetene vil ha en kostnad, og vil kreve at saksbehandlere bruker tid på å registrere arbeidsoppgaver. Det er viktig at det gir synlig nytte, slik at systemene følges godt opp og dataene blir pålitelige. Det er en forutsetning for å kunne bruke informasjon i prosessevaluering og -forbedring. Evaluering og iverksetting av effektiviseringstiltak vil også kreve ressurser hos myndighetene, men nytten av mer effektive prosesser antas å være større enn kostnaden.

14.2.2 Tiltak for ordningen med konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring

Det vil kreve noe ressurser i departementet å gjennomføre en oppdatering av veilederen til KVU-ordningen, men vil trolig gjøre arbeidet lettere på sikt. Det vil også være noe ressursbruk knyttet til gjennomføring av forskriftsendring. Det at departementet, istedenfor nettselskapet, skal være oppdragsgiver for den eksterne kvalitetssikringen av KVUen, vil kreve mer saksbehandlingsressurser fra departementet tidligere i prosessen. Samtidig vil endringen gjøre at departementet bærer kostnaden med å anskaffe kvalitetssikringen, anslått til mellom om lag 1 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Videre anbefaler utvalget at departementet får en frist for behandling av KVU på 9 måneder. Alt annet likt, vil dette føre til omprioritering av interne ressurser i departementet.

Samlet sett kan tiltakene bidra til en bedre prosess, bedre beslutningsgrunnlag, og tidsbesparelse for ledetiden for KVU-pliktige anlegg, og til mer forutsigbarhet i tidsbruken. Med en frist på 9 måneder for behandling av KVUen, vil dette sette den øvre grensen for departementets saksbehandling.

14.3 Tiltak for samfunnsmessig rasjonell utvikling av nettet

14.3.1 Foreslåtte forbedringer av prissignaler

Utvalget mener de foreslåtte tiltakene vil bidra til bedre utnyttelse av eksisterende nett og redusere usikkerhet rundt behovet for nytt nett.

Endringen i effektleddet i nettleien i regional- og transmisjonsnettet slik at det baseres både på målt effekt og avtalt effekt, vil i større grad enn i dag synliggjøre at kapasitet har en verdi.

Innføringen av en tilsvarende pris for å reservere kapasitet i eksisterende nett vil redusere omfanget av kapasitet som reserveres uten å bli bestilt og tatt i bruk.

Forenklinger i fastsettelsen av kostnadsgrunnlag og forholdsmessige andeler for anleggsbidrag vil bidra til at kundene raskere får forpliktende tilbud om anleggsbidrag, og at nettselskapene bruker mindre ressurser på å beregne anleggsbidrag. Dette vil være et viktig tiltak for å tidligere kunne avdekke at kunder har betalingsvillighet for tilknytning, noe som vil redusere usikkerheten i behov for nytt nett.

Forslaget om tidlig utredning av nettanlegg i regional- og transmisjonsnettet vil bidra til å redusere gap i ledetid mellom nettutvikling og kundenes prosjekter. Selv om dette kan føre til at det gjennomføres noen flere utredninger av prosjekter som ikke gjennomføres, vurderer utvalget de økte kostnadene ved dette til å være begrensede, ettersom det legges til grunn at kunder fortsatt skal betale utrednings- og anleggsbidragskostnader.

En eventuell innføring av flere prisområder vil gjøre at begrensninger i overføringsnettet i større grad inngår ved prisdannelsen i kraftmarkedet, og vil føre til bedre utnyttelse av det eksisterende nettanlegg. Det vil også være noe ressursbruk knyttet til gjennomføring av forskriftsendringer.

14.3.2 Tiltak som gir bedre utnyttelse av dagens nett

Utvalgets anbefaling av tiltak som innebærer bedre utnyttelse av dagens nett, vil også innebære redusert behov for nytt nett og raskere tilknytning av nytt forbruk eller produksjon. Tiltakene inkluderer vurdering av endringer i driftspolicy, satsing på digital samhandling mellom nettselskaper, energieffektivisering som reduserer effekttopper, større utnyttelse av fleksibilitet og distribuert produksjon kombinert med energilager. Som omtalt i kapittel 14.1 vil satsing på digital samhandling mellom nettselskaper medføre økt ressursbruk, både hos NVE/RME og i nettbransjen som helhet. Økte ressurser til NVE og RME har budsjettmessige konsekvenser.

Å satse mer på energieffektivisering og bruk av andre energibærere for å redusere behovet for nytt nett når det er samfunnsmessig rasjonelt, og utarbeide en ambisiøs handlingsplan for dette, kan også ha budsjettkonsekvenser og medføre noe ressursbruk.

14.3.3 Tiltak for bedre nettutredningsprosesser

Utvalget støtter opp under og mener det bør tilføres ytterligere midler til NVEs igangsatte arbeid med videreutvikling av ordningen med kraftsystemutredninger (KSU), herunder etablering av digital KSU, samt krav og føringer til utredningsprosessen. Dette forventes å gi redusert behov for tilleggsutredninger, eller endringer av søknader i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, og vil trolig redusere ledetid for nettanlegg. Tiltaket forventes også å bidra til en samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling. Digital KSU vil gi støtte til en bedre samordning i nettutviklingen på tvers av eiergrenser, bedre prioritering, og potensielt føre til at noen prosjekter skrinlegges, nedskaleres eller oppskaleres. Videreutvikling av ordningen med kraftsystemutredninger vil medføre økt ressursbruk, hovedsakelig hos NVE, men også hos nettselskapene.

14.3.4 Samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling

Utvalget foreslår at energimyndighetene utarbeider en veileder for samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak. Det vil medføre ressursbruk knyttet til å utvikle en veileder. Deretter vil veilederen få virkning for nettselskaper som tar dem i bruk, ved at det kan medføre noe økt ressursbruk. Det kan også bli behov for opplæring og veiledning i bruk av veilederen, som kan oppta noe ressurser. Det vil også få virkninger for konsesjonsmyndighetene, ved at bruk av veileder kan bidra til bedre konsesjonssøknader og redusert behov for tilleggsopplysninger.

På sikt forventes det at utvikling av en slik veileder og bruken av denne, vil kunne bidra til å forbedre beslutningsgrunnlaget for konsesjonsmyndighetene, og dermed bidra til en mer samfunnsmessig rasjonell nettutvikling. En veileder vil også på sikt kunne bidra til at saksbehandlingen kan gå raskere, ettersom prinsipielle og/eller metodiske avklaringer vil være avklart på forhånd, slik at en da unngår å håndtere slike spørsmål i enkeltsaker.

Utvalget anbefaler at det settes av ressurser til å forbedre kommunikasjonen av teorien bak samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak, samt selve resultatet av analysene. I tillegg mener utvalget at samfunnsøkonomiske analyser for utvikling av kraftnett bør være et tema for kontinuerlig forskning, og etablering av et metodeutvalg for å ta i bruk resultater fra forskningen i nettbransjen. Bedre kommunikasjon av teorien bak og resultater fra, samfunnsøkonomisk analyse, samt kontinuerlig forskning vil medføre at vurderingene som gjøres vil fremkomme tydeligere, øke kvaliteten på utredningene og dermed bidra til samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling. Etablering av et metodeutvalg for å ta i bruk resultater fra forskningen i nettbransjen, vil innebære ressursbruk, men også gjøre at nettbransjen kan bruke oppdatert forskning i sitt arbeid med å utarbeide gode analyser som grunnlag for konsesjonssøknader.

14.4 Tiltak for bedre tilknytningsprosess

14.4.1 Tilknytningsprosessen

Tiltakene forventes å gi en betydelig bedre og mer forutsigbar tilknytningsprosess både for nettselskap og nettkunde, og til at tilknytningsprosessen nettkundene møter, blir mer standardisert. Det vil bli tydeliggjort på hvilket tidspunkt, hvor lenge, og på hvilke vilkår kundene har fått tildelt kapasitet i eksisterende nett, og gjøre «køen» betydelig mer oversiktlig. Dette kan potensielt også redusere ressursbruken hos nettselskapene og kundene. Tilsyn og måling av tidsbruk vil kunne bidra til at nettselskapene håndterer tilknytningssaker uten ugrunnet opphold. Tiltakene vil virke positivt også for å redusere usikkerheten i den fremtidige etterspørselen etter nettkapasitet. Økte ressurser til RME både for oppfølging av tilknytningsprosessen og økt tilsyn vil medføre økonomiske konsekvenser. Det vil også være noe ressursbruk knyttet til gjennomføring av forskriftsendringer.

Disse tiltakene vil gi noe økte kostnader og mer administrasjon for myndighetene og for nettselskapene, men vil gi gevinster på sikt.

14.4.2 Utvidet tilknytningsplikt, planrolle og dispensasjon

Utvalgets anbefaling om å innføre utvidet tilknytningsplikt for utvalgte anleggskonsesjonærer, er forventet å føre til en klarere definering av roller og ansvar i regionalnettet. Dette kan igjen gi en mer helhetlig utvikling av regionalnettet og mindre behov for at NVE koordinerer nettutviklingen i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Tiltaket forventes å føre til økt ressursbruk for anleggskonsesjonærene som blir utpekt til å ha plikten, men omtrent tilsvarende redusert ressursbruk for andre konsesjonærer som slipper denne oppgaven.

I forbindelse med at departementet utreder nærmere hvordan utvidet tilknytningsplikt kan gjennomføres, er det forventet økt ressursbruk i departementet og NVE, inkludert RME. På sikt kan imidlertid ressursbruken i konsesjonsbehandlingen bli noe redusert ved at søkere på nye tilknytningsledninger er mer profesjonelle på prosesser og utredninger for nettanlegg.

14.5 Samlet vurdering

De økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets anbefalinger vil avhenge av utforming og omfang av de tiltakene som blir besluttet gjennomført. Utvalget har ikke tallfestet kostnader eller ressursbruk av tiltakene. Utvalget legger til grunn at tiltakene vil medføre økte kostnader og flere administrative konsekvenser i form av flere oppgaver for regulerings-, energi- og konsesjonsmyndighetene. Imidlertid mener utvalget at dette vil være fornuftig bruk av ressurser, spesielt fordi det kan være med å redusere de økonomiske og administrative kostnadene på sikt.

Utvalget anbefaler flere tiltak som i ulik grad vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Samtidig vil tiltakene utvalget foreslår ha en stor gevinst ved å bidra til å redusere tiden det tar å utvikle nettanlegg, en samfunnsmessig rasjonell utvikling av strømnettet og en bedre tilknytningsprosess.