2 Utvalgets forslag til retningslinjer for kabel som alternativ til luftledning

I kapittel 13.6.4 har utvalget vurdert det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget for kabel som alternativ til luftledning, og anbefaler på bakgrunn av dette ingen vesentlige endringer i de nasjonale retningslinjene for når kabel skal vurderes, utredes og velges. Utvalget foreslår at gjeldende retningslinjer for kabel som alternativ til luftledning i all hovedsak videreføres, jf. dette vedlegget.

Dette innebærer at prinsippene for bruk av kabel fortsatt bør være gradvis mer restriktive med økende spenningsnivå, fordi både naturinngrep, kostnader og ulemper for kraftsystem og forsyningssikkerhet ved kabling, øker med høyere spenningsnivå.

2.1 Forslag til retningslinjer

Forslag til språklige og innholdsmessige endringer fra dagens retningslinjer står i kursiv:

• Ledninger i distribusjonsnettet, med spenning til og med 22 kV skal som hovedregel bygges som jordkabel, unntatt der naturgitte forhold tilsier at kabling gir betydelige naturinngrep og/eller betydelige ekstrakostnader, i tråd med vilkåret i dagens områdekonsesjoner.

• Ledninger i regionalnettet, med spenning høyere enn 22 kV til og med 132 kV, skal som hovedregel bygges som luftledning. Jord- eller sjøkabel kan vurderes dersom:

  • luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter

  • luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster

  • kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning, alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at jordkabel inn og ut av transformatorstasjoner kan vesentlig redusere samlet belastning for bebyggelse og nærmiljø

  • kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå for å oppnå en vesentlig bedre trasé med vesentlig mindre negative virkninger for ledningen med høyere spenningsnivå

  • kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel er akseptabelt ut fra andre hensyn

• Transmisjonsnettetpå 300 og 420 kV spenning skal bygges som luftledning, men kabel kan vurderes i følgende unntakstilfeller:

  • der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved kryssing av større sjøområder

  • dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning, og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning

  • kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel er akseptabelt ut fra andre hensyn1

Utredning av jord- og sjøkabel skal gis en overordnet omtale i konseptvalgutredninger, meldinger og søknader om nye kraftledninger i regional- og transmisjonsnettet. Grundigere utredninger av konkrete kabelalternativer skal gjøres der det er grunn til å anta at kabel og luftledning har tilnærmet like investeringskostnader, eller der ett eller flere av unntakene beskrevet ovenfor er til stede.

2.2 Dagens prinsipper for bruk av jord- og sjøkabel:

• Distribusjonsnettet: For nett inntil 22 kV skal nettselskap som hovedregel benyttet jordkabel. Unntaket er der naturgitt forhold tilsier at kabling gir betydelige naturinngrep og/eller betydelige ekstrakostnader. Dette blir lagt inn som vilkår i nye og fornyede områdekonsesjoner.

• Regionalnettet: For nett over 22 kV og til og med 132 kV skal luftledningen velges som hovedregel. Jord- og sjøkabel kan velges på begrensede delstrekninger dersom:

  • luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter

  • luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster

  • kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø

  • kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traséer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen

  • kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn

• Sentralnettet: 300 og 420 kV skal bygges som luftledning, bortsett fra i følgende unntakstilfeller:

  • der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved kryssing av større sjøområder

  • dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning.