10 Om kvalitetssystemene i Danmark, Sverige og Finland

Det er ikke unikt for Norge å ha et system for å vurdere og utvikle kvaliteten i skolen. I en internasjonal kontekst finnes det flere forskjellige kvalitetssystemer, med ulike rammer, komponenter og nyanser. Det er også flere likheter mellom de ulike landenes kvalitetssystemer. Utvalget mener derfor det er interessant å utforske kvalitetssystemene i noen andre land for å vurdere om de har løsninger, kunnskaper og erfaringer som kan inspirere til videreutviklingen av det norske kvalitetsvurderingssystemet.

Utvalget har i arbeidet med delinnstillingen valgt å se til Danmark, Sverige og Finland. Først og fremst fordi de tre landene har kvalitetssystemer og skolekontekster som kan være relevante for utvalgets arbeid. I tillegg pågår det også en videreutvikling av kvalitetssystemene i de tre landene, som det kan være nyttig å følge med på.

Beskrivelsene av kvalitetssystemene i Danmark, Sverige og Finland baserer seg i hovedsak på oppsummeringer som er gjort på bestilling fra utvalget, annen relevant forskning, offentlig tilgjengelig informasjon og dialog med nasjonale utdanningsmyndigheter. Omtalen av landenes systemer er ikke uttømmende, men beskriver noen sentrale aspekter ved innretningen av systemene.

Utover de nasjonale delene av kvalitetssystemene som blir beskrevet i kapitlet, deltar også Danmark og Sverige i mange av de samme internasjonale undersøkelsene som Norge deltar i (PISA, TIMSS, PIRLS, ICCS, ICILS og TALIS). Finland deltar i noen færre internasjonale undersøkelser. Alle landene benytter resultatene fra de internasjonale undersøkelsene på tilsvarende vis, som overordnete indikatorer for det nasjonale nivået på de områdene som undersøkelsene dekker.

Til hovedinnstillingen vil utvalget se nærmere på kvalitetssystemene i noen flere land.

Kvalitetsvurdering i Norden

Den nordiske utdanningsmodellen er tematisert og beskrevet i et omfattende antall publikasjoner og fra flere ulike perspektiver. Modellen er beskrevet med en rekke kjennetegn, blant annet at utdanningssystemene er offentlig finansiert og inngår som en del av de universelle velferdsordningene (Blossing mfl., 2014; Larsen mfl., 2022; Prøitz og Aasen, 2017; Telhaug mfl., 2006). Historisk sett har den nordiske modellen gjerne vært beskrevet som preget av sterk statlig og ofte sentralisert styring, og i hovedsak en offentlig skole til tross for at både Danmark og Sverige også har en stor andel private skoler. Andre kjennetegn er en høy grad av tillit til staten, barne- og elevsentrert pedagogikk og et likeverdig lærer-elev-forhold (Larsen mfl., 2020). Et annet kjennetegn er hvordan opplæring har vært et viktig virkemiddel for å fremme ulike typer samfunnsverdier. For eksempel verdier som likestilling og sosiale rettigheter, og elementer som at elevene går på den samme skolen, begrenset bruk av såkalt high-stakes-testing (tester der mye står på spill for den som tar den) og lite differensiering av elever etter prestasjoner (Larsen mfl., 2022).

Til tross for en relativt omfattende litteratur om den nordiske utdanningsmodellen er det vanskelig å finne litteratur som tar for seg og sammenlikner de nordiske landenes kvalitetsvurderingssystemer mer generelt. Det finnes studier som omtaler og sammenlikner eksamen og karaktersystemer i Norden (Hovdhaugen mfl., 2022a). Det finnes også studier som sammenlikner det norske og det svenske systemet for nasjonale prøver (Lundahl mfl., 2017; Olsen mfl., 2018) og som sammenlikner landenes tradisjoner for karaktersetting.

10.1 Kvalitetssikrings- og kvalitetssystemet i Danmark

Danmarks kvalitetsvurderings- og kvalitetsutviklingssystem består av flere ulike komponenter knyttet til de ulike nivåene i utdanningssystemet. I dette delkapitlet beskriver utvalget kvalitetssystemene for den danske offentlige grunnskolen (folkeskolen) og de studieforberedende utdanningsløpene på videregående nivå, gjerne omtalt som gymnasiale uddannelser. I Danmark blir systemet for grunnskolen omtalt som Kvalitetssikringssystemet. På Børne- og Undervisningsministeriets nettsider blir systemet for den videregående opplæringen referert til som Kvalitetssystemet. I kapitlet beskriver utvalget også noen viktige forskjeller ved kvalitetssikringssystemet for private grunnskoler i Danmark.

Folkeskolen omfatter et utdanningsløp som består av en barnehageklasse (0. trinn) og 1. til 9. trinn, i tillegg til et ettårig 10. trinn som er frivillig for elevene. Dette 10. trinnet retter seg mot elever som etter fullført grunnskole, trenger ytterligere faglig kvalifisering og avklaring av utdanningsvalg for å gjennomføre en utdanning på videregående nivå. De gymnasiale utdanningsløpene er i hovedsak treårige og omfatter fire ulike skoleløp, som kvalifiserer for studier på universitetsnivå (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022b). Det er mulig å sammenlikne disse gymnasieskolene på mange måter med de studieforberedende utdanningsprogrammene i den videregående opplæringen i Norge.

I Danmark er det Børne- og Undervisningsministeriet som har det overordnede ansvaret for utdanningssystemet, inkludert kvalitetssikringssystemet. Styrelsen for Undervisning og Kvalitet har det nasjonale ansvaret for å støtte kvalitetsutviklingen på de ulike nivåene av utdanningssystemet og ansvaret for å føre tilsyn med kvaliteten på utdanningstilbudet elevene får. På lokalt nivå er det Kommunalbestyrelsen som har eieransvaret for de offentlige skolene og som fastsetter mål og rammer for skolenes virksomhet. På den enkelte skolen er det skolelederen som har ansvaret for den administrative og pedagogiske ledelsen av skolen, og Skolebestyrelsen som fastsetter prinsippene for skolens virksomhet, inkludert prinsippene for organiseringen av undervisningen og skolens samarbeid med hjemmet. Skolebestyrelsen består av elever, foreldre og skolens personale, og samarbeider om å utvikle skolen. For de frie grunnskolene er det Bestyrelsen som er eier og står ansvarlig overfor Børne- og Undervisningsministeriet når det gjelder driften og utviklingen av skolene.

Kvalitetssikringssystemet for grunnskolen i Danmark har vært gjenstand for mye debatt, både innenfor forskningsfeltet og i den offentlige diskursen. Noen deler av systemet har fått mye kritikk, blant annet for å være upålitelige kilder til kunnskap om elevenes læring og om situasjonen i det danske skolevesenet (Ydesen, 2022). Det pågår i dag en større revidering og videreutvikling av kvalitetssikringssystemet for grunnskolen i Danmark. Det er nylig vedtatt flere endringer som danske myndigheter gradvis skal implementere fram mot slutten av 2020-tallet. Utvalget beskriver disse endringene nærmere etter en beskrivelse av kvalitetssikringssystemet for grunnskolen slik det har vært til nå.

10.1.1 Kvalitetssikringssystemet i folkeskolen

Kvalitetssikringssystemet for den danske grunnskolen har fram til i dag bestått av fire hovedkomponenter. De fire hovedkomponenter er

• sluttvurdering og eksamen

• nasjonale prøver

• individuelle elevplaner og skoleeieres kvalitetsrapporter

• trivselsmåling

De danske utdanningsmyndighetene offentliggjør all informasjon som har blitt samlet inn i forbindelse med avgangseksamener, nasjonale prøver, kommunale kvalitetsrapporter og trivselsmålinger, men ikke opplysninger som kommer fram av elevplanene. Dataene som samles inn på nasjonalt nivå skal i hovedsak brukes til å gi lærere og skoleledere kunnskap om elevenes faglige utvikling. Dataene skal også gi nasjonale skolemyndigheter informasjon om utviklingen innen grunnskolen (Ydesen, 2022).

Utover de nasjonalt tilgjengelige dataene, benytter også lærerne og skolene lokale former for vurdering. Dette kan for eksempel være lokalt utviklede prøver, eller tester, undersøkelser og verktøy som skolene kjøper inn på eget initiativ. For lærerne og skolene vil hovedformålet med denne typen vurdering ofte være å støtte elevenes læring og å utvikle undervisningspraksisen.

Sluttvurdering og eksamen

Sluttvurderingen i den danske grunnskolen består av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det er faglærerne som setter standpunktkarakterene på bakgrunn av lærernes vurderinger av i hvor stor grad elevene oppfyller kompetansemålene i faget. Lærerne setter standpunktkarakterer to ganger i året fra 8. til 10. trinn i de fagene hvor skolene avholder eksamen. Lærerne setter de siste standpunktkarakterene rett før de skriftlige avgangseksamenene. Det er bare disse karakterene elevene får på vitnemålet. Alle elevene får til sammen ti standpunktskarakterer, hvorav fire karakterer i dansk, tre i matematikk, to i språk og en karakter i et annet fag (Hovdhaugen mfl., 2022a).

På slutten av grunnskolen gjennomfører elevene i Danmark avgangseksamener (folkeskolens avgangseksamener). På 8. trinn gjennomfører elevene én avgangseksamen i ett valgfag. På 9. trinn har elevene sju obligatoriske eksamener, hvor av fem er faste og to er uttrekkseksamener. De faste eksamenene omfatter muntlig og skriftlig dansk, skriftlig matematikk og muntlig engelsk, i tillegg til en samlet muntlig eksamen i fysikk og kjemi, biologi og geografi. Det er Børne- og Undervisningsministeriet som trekker de to uttrekksprøvene som hvert år består av et humanistisk fag og et naturfag. De obligatoriske prøvene i 9. klasse er alltid like, mens uttrekksprøvene varierer fra år til år. Oppgavene til de skriftlige avgangseksamener er gitt fra nasjonalt hold. De øvrige prøvene er det skolelederne som har ansvaret for. For alle eksamensformer skal det minst være en ekstern sensor som vurderer elevenes eksamener. For de fleste er det en ekstern sensor og en faglærer, men for skriftlige eksamener med sentralt gitte oppgaver er det to eksterne sensorer som vurderer elevene. Sluttkarakterene brukes for å vurdere om elevene er klare for opptak til den videregående opplæringen (Hovdhaugen mfl., 2022a).

Formålet med sluttvurdering og eksamen i Danmark er å dokumentere i hvilken grad elevene oppfyller målene og kravene som er fastsatt for fagene og opplæringen i regelverket (Hovdhaugen mfl., 2022a). Siden 2017 har det vært relativt få obligatoriske mål i det danske læreplanverket, slik at de fleste målene er veiledende for lærerne og skolene. Lærerne og skolene må likevel planlegge og gjennomføre hvert fag i henhold til den overordnede formålsparagrafen for grunnskolen, i tillegg til det enkelte fagets formålsbeskrivelse. Lærerne har likevel nå større frihet til å bestemme innholdet og undervisningsformen overfor elevene sine (Hovdhaugen mfl., 2022a). I motsetning til undervisningsformen må all vurdering ta utgangspunkt i kompetansemålene for hvert fag. Dette resulterer i henhold til Lundahl mfl. (2016) i en situasjon hvor lærerne og sensorene er pålagt å gjennomføre vurdering basert på kompetansemålene samtidig som at det er frivillig for lærerne å undervise etter de samme målene (Hovdhaugen mfl., 2022a).

Nasjonale prøver i Danmark

Nasjonale prøver i Danmark ble vedtatt i 2006 og ferdig innført i 2010. Fram til skoleåret 2022–2023 målte de nasjonale prøvene kompetansen i fag som dansk, matematikk, engelsk, geografi, biologi, fysikk og kjemi. I tillegg var det en egen nasjonal prøve i dansk for elever med dansk som andrespråk. Elevene gjennomførte de ulike nasjonale prøvene på ulike trinn, men de første prøvene ble gjennomført på 2. trinn. Alle prøvene ble utviklet med utgangspunkt i det danske læreplanverket og elevene gjennomførte prøvene digitalt. Prøvene var såkalt adaptive, som vil si at vanskelighetsgraden fortløpende tilpasset seg elevenes kompetansenivå ut ifra hva de svarte på oppgavene (Flarup, 2020; Børne- og Undervisningsministeriet, 2022d).

Individuelle elevplaner og kommunale kvalitetsrapporter

Individuelle elevplaner og kommunale kvalitetsrapporter ble innført i 2006 som obligatoriske deler av kvalitetssikringssystemet. Elevplanene har fram til skoleåret 2022–2023 bestått av planer for den enkelte eleven for hvert fag. Planene tok utgangspunkt i elevens utvikling og ble brukt i skolens kvalitetsarbeid og i samarbeidet med eleven og foreldrene (Ydesen, 2022).

De kommunale kvalitetsrapportene har til nå vært årlige rapporter fra hver kommune, som har gitt styringsinformasjon til både lokale og nasjonale myndigheter. Nasjonale myndigheter har satt de overordnede retningslinjene for rapportene, men det kommunale nivået har kunnet tilpasse rapportene til den lokale politikken. Det er skolene som har hatt ansvaret for å skrive rapportene, og de har for eksempel inneholdt opplysninger om sykefravær, fordelingen av lærere og lønnstall. Skolene har også kunnet formulere egne mål for de nærmeste årene. Med utgangspunkt i disse målene har de evaluert seg selv etter i den påfølgende rapporteringen og brukt som et utgangspunkt for å sette seg nye mål (Ydesen, 2022).

Siden 2020 har skolene i de kommunale kvalitetsrapportene vært pålagt å inkludere opplysninger om blant annet

• andelen elever som tar avgangsprøver

• karakterer i fag og gjennomsnittet av vurderingen på avgangsprøvene

• karaktergjennomsnittet sett i lys av sosioøkonomisk status

• resultater på nasjonale prøver

• opplysninger om andelen elever som går videre til allmenn- eller yrkesfaglig videregående opplæring

• utdanningsstatus tre, ni og femten måneder etter fullført folkeskole

• andelen elever som er forventet å fullføre videregående opplæring innen seks år etter fullført folkeskole

• opplysningene fra de obligatoriske trivselsundersøkelsene.

Både elevplanene og de kommunale kvalitetsrapportene er i endring (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022m).

Trivselsmåling

I Danmark har alle grunnskolene siden 2010 gjennomført en årlig trivselsmåling med alle elevene fra barnehageklassen til og med 9. klasse (Ydesen, 2022). Siden skoleåret 2018–2019, har det vært obligatorisk å benytte Undervisningsministeriets verktøy for trivselsmåling. Dette er et digitalt spørreskjema, som handler om hvordan elevene har det på skolen. For elever på 4. til 9. trinn består skjemaet av 40 spørsmål. Elevene på 0. til 3. trinn svarer på en forenklet versjon med 20 spørsmål. Innholdet er utviklet med utgangspunkt i anbefalingene fra en ekspertgruppe på elevers trivsel. Resultatene blir offentliggjort på regionalt nivå, men skolene og kommunene har adgang til egne resultater på klassenivå. Klasser med under fem elevbesvarelser blir skjermet (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022o).

10.1.2 Videreutviklingen av kvalitetssikringssystemet for folkeskolen

I løpet av skoleåret 2021–2022 har det blitt vedtatt flere viktige endringer for kvalitetssikringssystemet i Danmark. Endringene ble lansert gjennom det politiske initiativet Sammen om Skolen, hvor det har vært en bred prosess med involvering av både lokale yrkesutøvere i skolefeltet, fagorganisasjoner og politiske partier (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022m; Ydesen, 2022). Danske myndigheter skal implementere endringene i perioden fra 2022 til 2027.

Overgangstester og nye ferdighetsprøver erstatter nasjonale prøver

Utdanningsmyndighetene i Danmark har nylig besluttet å erstatte de nasjonale prøvene med nye nasjonale ferdighetsprøver i lesing og matematikk. I henhold til Børne- og Undervisningsministeriet skal de nye nasjonale prøvene måle lese- og matematikkferdigheter på 2., 3., 4., 6. og 8. trinn, og elevene skal gjennomføre prøvene på starten av skoleåret (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022i).

Målet med disse endringene er å oppnå en god spredning på testingen, og å gjøre det mulig å følge elevenes progresjon gjennom grunnskolen. Prøver som måler lesing og matematikk er prioritert fordi skolemyndighetene anser dette som gjennomgående nødvendig kompetanse for elevene. Gjennomføringen på starten av skoleåret skal gjøre det lettere for skolene å bruke resultatene til å planlegge undervisningen. Prøvene vil fortsatt være digitale, men ikke lenger ha et adaptivt design. De blir heller utformet slik at elevene gjennomfører en prøve med de samme oppgavene, en såkalt lineær prøve. Endringene i designet, fra adaptivt design til en lineær prøve med like oppgaver for alle, skal gjøre det lettere å sammenlikne elevenes progresjon og å bruke resultatene i organiseringen av undervisningen (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022i). Det adaptive designet har blitt debattert mye i Danmark og har fått kritikk for å være et svakt måleinstrument (Flarup, 2020).

I årene fram til de nye ferdighetsprøvene er klare, innfører myndighetene nasjonale overgangstester i dansk lesing og matematikk som elevene gjennomfører digitalt. Overgangstestene skal gi elevene, lærerne og skolene erfaringer med å gjennomføre disse prøvene i starten av skoleåret.

Både overgangstestene og de framtidige nasjonale ferdighetsprøvene vil være obligatoriske å gjennomføre for alle elever. Når de nye ferdighetsprøvene er klare, avvikler danske myndigheter overgangstestene og de adaptive prøvene (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022i).

Meddelelsesbogen erstatter individuelle elevplaner

I det nye kvalitetssikringssystemet blir de individuelle elevplanene fra skoleåret 2022–2023 endret til et dialogverktøy kalt Meddelelsesbogen (meldeboken) til bruk i samarbeidet mellom elevene, foreldrene og skolene. Dialogverktøyet skal omhandle elevens faglige og generelle (alsidige) utvikling. Alle elevene ha en egen meldebok fra barnehageklassen og fram til 9. trinn. Utdanningsmyndighetene har satt noen formelle krav til utformingen av dialogverktøyet, men også gitt rom for at skolene skal kunne utvikle og tilpasse verktøyet til det lokale arbeidet med å evaluere og følge opp elevene. De formelle kravene som er satt til meldeboken er at den skal

• være skriftlig

• brukes regelmessig og gjøres tilgjengelig for eleven og foreldrene minst én gang i året

• dekke kompetanseområdene språk og matematisk oppmerksomhet for elever i barnehageklassen

• dekke fagene dansk og matematikk for elever på 1. til 9. trinn

• inneholde vurderinger knyttet til elevens framtidige utdanning etter fullført grunnskole, og om prosessen for å oppfylle de faglige kravene som er knyttet til opptaksprosessen for elever på 7. til 9. trinn

• inneholde informasjon om den innsatsen og oppfølgingen skolen har iverksatt for å hjelpe elever som står i utfordringer

Skolene bør bruke meldeboken som utgangspunkt for en konstruktiv dialog mellom eleven, foreldrene og skolen. Den bør rette oppmerksomheten mot noen avgrensede områder knyttet til elevens faglige og generelle utvikling. De avgrensede områdene skal være praksisnære og konkrete (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022f).

Skoleutviklingssamtaler erstatter kvalitetsrapportene

Det nye kvalitetssikringssystemet fører til en endring i kvalitetsrapportene fra kommunene. Skoleutviklingssamtaler erstatter kvalitetsrapportene, og skal bli en ramme for dialogen mellom den enkelte skolen og kommunen knyttet til skolens utviklings- og innsatsområder. Endringen trer i kraft fra skoleåret 2022–2023. Heretter skal skolene og kommunen gjennomføre samtalene én gang i løpet av hvert skoleår. Det er folkeskoleloven som setter rammene for skoleutviklingssamtalene, men det er få formelle krav til samtalene (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022l). Rammene som er gitt av loven, er at

• kommunerådet eller byrådet skal holde én årlig skoleutviklingssamtale med skolens leder

• skolelederen skal ta initiativ til å beskrive utviklings- og innsatsområdene som samtalen skal dreie seg om

• kommunerådet eller byrådet skal supplere med temaer i henhold til den strategiske rammen for skolevesenet

• resultatene fra de obligatoriske prøvene og annen relevant kunnskap, skal tas inn i skoleutviklingssamtalen

• samtalen skal følge opp tidligere skoleutviklingssamtaler

• samtalen skal berøre status på eventuelle utviklingsplaner og handlingsplaner

• skolen skal opplyse om evalueringen av undervisningens kvalitet på skolens hjemmeside

Innføring av språkvurderingssverktøy, screeningprøver og risikotest

I tillegg til endringene av de eksisterende prøvene og verktøyene skal det nye kvalitetssikringssystemet inneholde

• et obligatorisk verktøy for å vurdere elevenes språkutvikling i barnehageklassen

• en klassebasert screeningprøve for å oppdage elever med utfordringer knyttet til lesing på 1. trinn

• en risikobasert test for å oppdage elever med risiko for å utvikle dysleksi på 1. trinn

• en screeningprøve for å oppdage elever med stort læringspotensial (højtbegavede elever).

Skolen skal følge opp elevene som oppfyller de ulike screeningkriteriene nærmere. De ulike screeningprøvene tas i bruk i løpet av perioden 2022–2026 (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022h).

Ny modell for å vurdere studieforberedthet

I løpet av skoleåret 2024–2025 innfører Danmark en ny modell for å vurdere om elevene er klare for å gå videre til en videregående opplæring. De danske myndighetene har satt ned en arbeidsgruppe som består av parter innen grunnskole og videregående opplæring, som skal foreslå nye modeller for hvordan denne vurderingen kan gjøres. Et viktig mål med denne prosessen er å gå bort fra praksisen med å vurdere elever som ikke utdanningsklare (ikkeuddannelsesparat) (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022g).

Innføring av kvalitetstilsyn med en utviklingsliste

I løpet av skoleåret 2024–2025 blir det innført en egen utviklingsliste for skolene med, eller som står i risiko for å få, utfordringer med undervisningskvaliteten eller skolemiljøet. Det er Styrelsen for Undervisning og Kvalitet som har ansvaret for å lage listen, og som velger ut skolene basert på en årlig screening av data fra skolene med vekt på utvalgte kvalitetsindikatorer. Med utgangspunkt i listen vil det bli ført kvalitetstilsyn med skolene. Denne endringen ble iverksatt fra skoleåret 2022–2023 (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022q).

10.1.3 Kvalitetssikringssystemet for private grunnskoler i Danmark

I det danske kvalitetssikringssystemet er det meste av offentlige prøver frivillig å bruke for de private grunnskolene (frie grundskoler). De kan velge selv om de vil benytte seg av de offentlige prøvene, men de har muligheten til å bruke alle prøvene om de ønsker det. Hvis en privat grunnskole velger å gjennomføre folkeskolens prøver, skal det skje på de samme vilkårene som for de offentlige folkeskolene. Det vil også være frivillig for dem å bruke de nye nasjonale ferdighetsprøvene når de blir klare. Den eneste prøven de private skolene blir pålagt å bruke, er verktøyet for å vurdere elevenesspråkutvikling i barnehageklassen. Fram til det nye språkvurderingsverktøyet blir klart, kan skolene selv velge hvilket verktøy de vil bruke.

Skolene kan også velge å melde fra til Børne- og Undervisningsministeriet at den er prøvefri. Elever som har gått på en prøvefri skole, må ta en opptaksprøve hvis de etter 9. klasse vil fortsette på en utdannelse med et karakterbasert opptakskrav. Elevene kan også velge å ta folkeskolens prøver som privatister på en annen skole (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022c).

Alle de private grunnskolene er pålagt å evaluere både elevenes utbytte av undervisningen og skolens samlede undervisningstilbud. Evalueringen skal sikre at det er lagt nok vekt på elevenes utbytte og faglige progresjon i undervisningen. Det stilles krav til de private grunnskolene om at de informerer elevene og foreldrene fortløpende om evalueringsresultatene. Det er ingen krav om at dette skal skje skriftlig, men det stilles krav om at evalueringene skal være allsidige og at karakterene ikke kan utgjøre det eneste kunnskapsgrunnlaget.

Når det gjelder å evaluere det samlede undervisningstilbudet, velger skolene selv hvilke metoder og hvilken form de benytter. Det er bare et krav om at evalueringen skal foregå regelmessig, og skolene utarbeider en plan for å følge opp evalueringen. I oppfølgingsplanen skal skolen beskrive hva den har lært og hvilke nye tiltak den vil sette i gang ut fra det. Oppfølgingsplanen skal inneholde opplysninger om når skolen gjennomfører den neste samlede evalueringen. De private grunnskolene er pliktige å publisere resultatene fra den samlede evalueringen og oppfølgingsplanen på nettsiden sin (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022c).

10.1.4 Kvalitetssystemet for de gymnasiale utdanningsinstitusjonene

Kvalitetssystemet for de gymnasiale utdanningsinstitusjonene består av flere deler. I denne sammenhengen er det spesielt relevant å trekke fram fem hovedkomponenter. De fem hovedkomponentene er

• nasjonale retningsgivende mål

• selvevaluering og oppfølgingsplan

• trivselsmåling

• tilsyn

• skolebasert rådgivning fra gymnasiale læringskonsulenter

I tillegg til disse fem hovedkomponentene bruker skolene og skoleeierne resultatene fra prøver, eksamener og internasjonale undersøkelser i arbeidet med å utvikle kvalitet. Børne- og Undervisningsministeriet tilgjengeliggjør også noe støtte- og veiledningsmateriell på nettsidene sine (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022k).

Nasjonale retningsgivende mål

De nasjonale retningsgivende målene skal sikre at de gymnasiale utdanningsinstitusjonenes kvalitetsutviklingsarbeid står i forhold til elevenes faglige nivå, trivsel og overgang til utdanning på universitets- og høyskolenivå. I Danmark er det i dag tre retningsgivende mål. De tre målene er at

• gymnasieskolene skal utfordre alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn, så de blir så dyktige som de kan

• en større andel av elevene skal begynne på en høyere utdanning

• trivselen i de gymnasiale utdanningene skal styrkes

Disse retningsgivende målene danner utgangspunktet for de gymnasiale utdanningsinstitusjonenes arbeid med selvevaluering og oppfølgingsplan (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022j).

Selvevaluering og oppfølgingsplan

Alle de gymnasiale institusjonene er pålagt å ha et lokalt kvalitetssystem som består av selvevaluering og en oppfølgingsplan. Med utgangspunkt i de nasjonale retningsgivende målene skal institusjonene konkretisere egne mål som hjelper dem å nå de nasjonale målene. Disse konkrete målene skal tydeliggjøre den enkelte skolens faglige og pedagogiske innsatsområder. Hvert år skal den enkelte skolen gjennomføre en selvevaluering og utarbeide en oppfølgingsplan med utgangspunkt i målene som er satt. Oppfølgingsplanen skal inneholde opplysninger om behovet for endringer, løsningsforslag og operasjonelle mål, og vise hvilke konkrete tiltak skolen skal sette i gang. Planen skal også vise hvordan skolen skal evaluere disse tiltakene. Skolene overleverer oppfølgingsplanen til skoleeier og publiserer den opp på nettsiden sin. Den nye oppfølgingsplanen og planene fra de tre siste årene skal ligge åpent tilgjengelig til enhver tid (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022e).

Trivselsmåling

Alle gymnasieskolene skal gjennomføre trivselsmålinger med elevene hvert år for å få systematisk kunnskap om hvordan elevene har det på skolen. Siden målingen fra skoleåret 2019–2020 har det vært obligatorisk å bruke et nasjonalt trivselsverktøy. Formålet med målingen er å følge med på og å styrke utviklingen i elevenes trivsel (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022p).

Tilsyn

I Danmark fører nasjonale myndigheter tilsyn med gymnasieskolene. Tilsynet legger vekt både på faglig kvalitet, regeletterlevelse og på den økonomiske styringen av skolene. Tilsynet kan være risikobasert, tematisk basert eller rettet mot enkeltsaker.

Det er Styrelsen for Undervisning og Kvalitet som har ansvaret for utvelgelseskriteriene og for å gjennomføre tilsynet med skolene. Det er utvalgte indikatorer hvor opplysninger om eksamensresultater, andelen elever som går videre til høyere utdanning, frafall, skolenes løfteevne med tanke på sosioøkonomisk bakgrunn (skolebidrag) og elevtrivsel er inkludert, som ligger bak utvelgesen av skolene til det risikobaserte tilsynet. Det tematiske tilsynet tar utgangspunkt i overordnede utfordringer som flere av skolene står i samtidig, eller i politiske initiativer. Styrelsen for Undervisning og Kvalitet kan også velge å gjennomføre enkeltsakstilsyn på bakgrunn av konkrete henvendelser eller opplysninger fra elever, foreldre eller andre som har en generell bekymring for skolen (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022n).

Skolebasert rådgivning

I Danmark har de en egen ordning for å hjelpe de gymnasieskolene som opplever utfordringer i arbeidet med å nå de retningsgivende målene. Ordningen baserer seg på veiledning fra erfarne rådgivere, som tilbyr tjenester til den enkelte gymnasieskolen. Rådgiverne blir omtalt som gymnasiale læringskonsulenter. Det vil typisk være de gymnasieskolene som blir trukket ut i det risikobaserte tilsynet som får tilbud om rådgivning fra læringskonsulentene.

Læringskonsulentene har erfaring fra skoleledelse, pedagogisk ledelse, teamledelse, prosjektledelse og undervisning på gymnasieskolenivå, og de arbeider primært med skoleutvikling på gymnasienivå. Noen av læringskonsulentene er fulltidsansatte i Børne- og Undervisningsministeriet, mens andre har kombinasjonsstillinger hvor de både arbeider i departementet og ved en utdanningsinstitusjon. Når læringskonsulentene kommer inn, analyserer og vurderer de skolens situasjon i samarbeid med skolen. Deretter formulerer konsulentene en beskrivelse av skolens ønskede forandring og hvordan de skal forankre endringsønsket. Endringsønskene blir som regel utarbeidet i samsvar med skolens oppfølgingsplan og de nasjonale retningsgivende målene. Til slutt legger skolen og læringskonsulentene opp en rådgivningsprosess med månedlige oppfølgingsmøter og begynner kvalitetsutviklingsarbeidet (Børne- og Undervisningsministeriet, 2022a).

10.2 Kvalitetssystemet i Sverige

Sveriges kvalitetssystem består av flere hovedkomponenter. Dette er blant annet nationella prov (nasjonale prøver), et felles nasjonalt indikatorsett, allmenne råd, nettbaserte støtteressurser og en ordning for kvalitetsvurdering. Det er også en nasjonal satsing på systematisk kvalitetsarbeid, opprettelsen av en tilsynsordning med vekt på kvalitet og en kompensatorisk ordning for å støtte barnehager, skoler og skoleeiere med svake resultater på utvalgte mål.

I Sverige er det Skolverket, Specialpedagogiska skolmyndigheten (SPSM) og Skolforskningsinstitutet som har i oppdrag å støtte og fremme kvalitetsarbeid i skolen, mens Skolinspektionen (Skoletilsynet) har ansvaret for å føre tilsyn og gjennomføre kvalitetsundersøkelser. Det er kommunen som er eier for de offentlige skolene, og skolestyret som er eier for de private skolene.

De fleste delene av det svenske kvalitetssystemet gjelder for alle nivåene av skolevesenet. Eksempelvis både for barnehagene, grunnskolene, de videregående skolene, sameskolene og den kommunale voksenopplæringen. De fleste delene skiller heller ikke mellom de offentlige eller de private skoleeierne, noe som er viktig ettersom det også er en stor andel private skoleeiere i Sverige.

Det pågår i dag en videreutvikling av det svenske kvalitetssystemet.

10.2.1 Dagens kvalitetssystem i Sverige

Det svenske kvalitetssystemet består i dag av blant annet allmenne råd, nasjonale kvalitetsindikatorer og prosesstøtte, kvalitetsrettet tilsyn, nasjonale prøver, en modell for systematisk kvalitetsarbeid og en kompensatorisk støtteordning (Lundahl, 2022; Skolverket, 2022e). De ulike delene av kvalitetssystemet har blitt innført på ulike tidspunkt, men utvalget har valgt å avgrense omtalen i hovedsak til utviklingen som har skjedd omkring og utover 2000-tallet.

Kvalitetsredovisning og allmenne råd

I 1997 introduserte den svenske regjeringen begrepet kvalitetsredovisning (kvalitetsregnskap) i utviklingsplanen for barnehagen, skolen og voksenopplæringen. Begrepet var ment å omfatte en helhetlig tilnærming til kvalitetsutvikling, med vekt på at skolene kontinuerlig skulle vurdere, analysere og dokumentere praksisen sin, utvikle målrettede handlingsplaner og gjennomføre tiltak. Innføringen av begrepet ble etterfulgt av en nasjonal ordning for kvalitetsvurdering innenfor det svenske skolevesenet.

Bakgrunnen for dette var at kommunene fortløpende skulle vurdere virksomheten sin og følge opp resultatene sine i henhold til nasjonale mål og lokale utviklingsplaner. Denne egenkontrollen ble deretter rapportert videre til Skolverket, som ved hjelp av kommunenes rapporter skulle utforme et overordnet nasjonalt bilde på kvaliteten i skolevesenet. For å utarbeide dette nasjonale bildet, gjennomførte Skolverket også egne utredninger og benyttet seg av statistikk fra blant annet karakterer. Karakterene ble brukt både som en indikator på elevene, skolene og skoleeiernes måloppnåelse. Det var mange kommuner som manglet kompetanse og ressurser til å kunne drive med denne formen for egenkontroll (Lundahl, 2022). I den forbindelsen innførte svenske skolemyndigheter allmenne råd for arbeidet med kvalitetsregnskap i 1999 og senere også et nasjonalt sett med kvalitetsindikatorer.

De første allmenne rådene fra 1999 ble revidert flere ganger gjennom det tidlige 2000-tallet, og i 2012 ble de erstattet med allmenne råd for systematisk kvalitetsarbeid i skolevesenet (Lundahl, 2022).

Systematiskt kvalitetsarbete (SKA)

Systematiskt kvalitetsarbete (systematisk kvalitetsarbeid) er en lovfestet modell for kvalitetsutviklingsarbeid, som bygger på egenvurdering og mål om forandring i skolen. Hensikten med systematiskt kvalitetsarbete er å synliggjøre de overordnede målene om kvalitet og likeverd og rette oppmerksomheten mot skolens egen praksis og det å stille kritiske spørsmål til den (Lundahl, 2022). Systematisk kvalitetsarbete kom inn i skoleloven i 2010, og sommeren 2022 trådte en del nye bestemmelser i kraft og erstattet bestemmelsene fra 2010. De nye bestemmelsene bygger i stor grad videre på bestemmelsene fra 2010, men med noen nye formuleringer som presiserer og tydeliggjør ansvaret til ulike aktører. I tillegg ble det blant annet innført et krav om å dokumentere det systematiske kvalitetsarbeidet, både for skoleeiere og på skolenivået.

Kapitlet i skoleloven om det systematiske kvalitetsarbeidet omhandler blant annet de ulike aktørenes ansvar og oppgaver. Her omtales for eksempel de nasjonale myndighetenes ansvar for å føre tilsyn og gjennomføre kvalitetsundersøkelser og oppgaven om å følge opp skolevesenet. For eiernivået omtales kravene om at alle skoleeierne innenfor skolevesenet, på eiernivået, skal arbeide systematisk og kontinuerlig med å planlegge og følge opp opplæringen i skolene sine. I henhold til skoleloven skal de også analysere årsakene for resultatene av oppfølgingen av dem, og ut fra analysen skal de gjennomføre tiltak med mål om å utvikle opplæringen videre. For den enkelte skolen presiserer skoleloven at kvalitetsarbeidet på enhetsnivå skal gjennomføres med medvirkning fra lærerne, annet personale og elevene. Skoleloven presiserer også at elevenes foreldre skal få mulighet til å delta i arbeidet. Det er skolelederne som har ansvaret for at kvalitetsarbeidet ved enheten gjennomføres i henhold til kravene som stilles til kvalitet og medvirkning (Skollag, 2010).

I 2012 publiserte Skolverket allmenne råd for det systematiske kvalitetsarbeidet. Disse rådene er forskriftsfestede og omfatter seks hovedområder. De seks hovedområdene handler om

• å styre og lede kvalitetsarbeid

• å dokumentere kvalitetsarbeid

• å følge opp resultater og måloppnåelse

• å analysere og vurdere utviklingsbehovet

• å planlegge og gjennomføre utviklingen

• å ha rutiner for å følge opp klagesaker

De to første områdene handler om styring, ledelse og dokumentasjon. Områdene tar opp temaer som rutiner, kompetanse og deltakelse. De neste tre områdene handler om ulike faser i kvalitetsarbeidet, og den siste handler om skoleeierens håndtering av klagesaker.

De allmenne rådene for systematisk kvalitetsarbeid for skolevesenet er utviklet som støtte til skolelederne og skoleeierne. Rådene gjelder for alle som arbeider innenfor skolevesenet, og omfatter både de offentlige og private skolene (Skolverket, 2012).

BRUK og Kvalitetsverkstaden

I 2003 innførte Skolverket et eget indikatorsett for å vurdere kvaliteten i skolene eller kommunene. Det bestod av fire hovedindikatorer som samlet omtales som BRUK –Bedömning, Reflektion, Utveckling og Kvalitet (vurdering, refleksjon, utvikling og kvalitet). Disse fire indikatorene utgjorde kjernen i et digitalt refleksjonsverktøy som alle skolene og skoleeierne har hatt tilgang til. BRUK-verktøyet ble utviklet for å støtte kollektiv refleksjon ved den enkelte skolen eller skoleeierens virksomhet, og ble utformet digitalt for å gjøre støtten mer tilgjengelig og enkel å bruke i refleksjons- og analyseprosesser. I forbindelse med hver av hovedindikatorene ble det utviklet påstander som de ansatte i skolen eller kommunen tar stilling til før resultatene ble sammenstilt i verktøyet. Påstandene ble utviklet med utgangspunkt i nasjonale styringsdokumenter som Skollagen (skoleloven), læreplanene og Skolverkets allmenne råd. Ifølge Skolverket egnet BRUK-verktøyet seg til å sammenlikne skolens eller skoleeierens egne resultater over tid, men ikke til å sammenlikne kvaliteten mellom de ulike skolene eller kommunene (Lundahl, 2022; Skolverket, 2022d).

I forbindelse med at BRUK-verktøyet etter hvert har blitt utdatert, både med tanke på innholdet og den digitale løsningen, har Skolverket besluttet å erstatte BRUK med et nytt system. Fra og med februar 2023 er det ikke lenger være mulig å ta i bruk det gamle verktøyet. For støtte i arbeidet med kvalitetsutvikling, henviser Skolverket i dag heller lærere, skoleledere og skoleeiere til den digitale plattformen Kvalitetsverkstaden (Kvalitetsverkstedet) som ble lansert tidlig i 2020 (Skolverket, 2022a).

Kvalitetsverkstedet er en nettbasert prosesstøtte til lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med kvalitetsutvikling. Det er også et verktøy for den som skal lede utviklingsarbeidet, som skal gjøre det lettere å samarbeide rundt prosessen. Arbeidet med verktøyet kan kvalifisere skolene til å søke om offentlige tilskudd for å drive det videre kvalitetsutviklingsarbeidet.

Ett av hovedformålene med verktøyet er å hjelpe lærere, skoleledere og skoleeiere med å arbeide kontinuerlig med kvalitetsutvikling. Kvalitetsverkstedet er derfor sentrert rundt fem deler som til sammen skal støtte aktørene i å gjennomføre en helhetlig og kontinuerlig utviklingsprosess.

• Den første delen handler om å skape en felles forståelse for hva det vil si å arbeide med kvalitetsutvikling. Denne delen legger vekt på hva det betyr for lærerne, skolelederne og skoleeierne som står i prosessen, og på å støtte dem i å finne fram til en felles forståelse.

• Den andre delen handler om å få en felles forståelse for her-og-nå-situasjonen, og å finne fram til et kunnskapsgrunnlag som kan si noe om den.

• I den tredje delen analyserer aktørene her-og-nå-situasjonen og velger mål og tiltak for den videre prosessen.

• Den fjerde delen handler om å finne fram til konkrete aktiviteter og handlinger som kan føre organisasjonen nærmere målene.

• I den femte og siste delen vurderer og rapporterer lærerne, skolelederen eller skoleeieren om hvordan det har gått med prosessen. Etter dette kan aktørene gjenta prosessen.

Kvalitetsverkstedet har blitt utviklet slik at aktørene skal bygge videre på det eksisterende lokale kvalitetsarbeidet i fellesskap med hele organisasjonen. Verktøyet inneholder filmer, støttetekster og annet støttemateriale, som ifølge Skolverket bygger på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Gjennom arbeidet dokumenteres prosessen fortløpende, slik at det skal være mulig å bygge videre på prosessen i framtiden. Verktøyet har med andre ord en arkivfunksjon for de som arbeider med kvalitetsutviklingsarbeidet på skole- og skoleeiernivå (Skolverket, 2022a).

Samverkan för bästa skola

Sverige har siden 2016 hatt en nasjonal ordning for å støtte systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid med mål om å øke graden av likeverd i skolene. Ordningen Samverkan för bästa skola (Samarbeid for den beste skolen) ble utviklet for å støtte skoleeiere med svake kunnskapsresultater eller lavere gjennomføringsgrad blant elever og som nasjonale myndigheter vurderer å ha dårlige forutsetninger for å forbedre resultatene på egen hånd.

Samverkan för bästa skola er prosessorientert og legger vekt på å formulere mål og gjennomføre analyser med utgangspunkt i lovverket, og å planlegge og gjennomføre tiltak gjennom kollektive læringsprosesser. I det lokale arbeidet med ordningen deltar representanter for Skolverket, Specialpedagogiska skolmyndigheten (SPSM) og universiteter som dialogpartnere for skolene.

Samverkan för bästa skola ble innført på bakgrunn av negative resultater på de internasjonale undersøkelsene som PISA og TIMSS, som viste en synkende trend for likeverdet mellom de svenske skolene. Resultatene utover 2010-tallet viste at det var for mange av skolene som hadde svake resultater over tid. Derfor fikk Skolverket i 2015 et oppdrag av regjeringen om å gjennomføre et tiltak for å heve kunnskapsresultatene i grunnskolen og i den videregående opplæringen (gymnasieskoler). Tiltaket skulle utvikles i samarbeid og dialog med skoleeierne, og bidra til å øke likeverdet innenfor og mellom skolene.

Etter en innledende utprøvning høsten 2015, startet Skolverket et treårig samarbeid med de første skoleeierne og skolene våren 2016. I januar 2017 fikk Skolverket et tilleggsoppdrag om å utvide tiltaket for å kunne samarbeide med barnehager innenfor rammene av Samverkan för bästa skola. Høsten 2021 hadde i alt 105 skoleledere, 416 skoleenheter og 124 barnehager takket ja til å delta.

Skolverket publiserte i 2019 og 2021 evalueringer som viste at Samverkan för bästa skola overordnet sett ser ut til å ha bidratt positivt til at skoleeierne har utviklet det systematiske kvalitetsarbeidet sitt, og det pedagogiske lederskapet og faglige fellesskapet ved skolene innenfor rammene av kvalitetsutvikling. Flere av deltakerne i evalueringene, spesielt skolelederne, hadde en positiv opplevelse av at skolene kunne forbedre kunnskapsresultatene over tid gjennom å fortsette med systematiskt kvalitetsarbete. Samarbeidsdialogene mellom de lokale og nasjonale aktørene, som er en viktig del av Samverkan för bästa skola, er utgangspunktet for de nye kvalitetsdialogene som er i ferd med å innføres i Sverige (Lundahl, 2022).

Tilsyn og kvalitetsundersøkelser

I 2008 ble Skolinspektionen (Skoletilsynet) opprettet som et tiltak for å sikre regelverksetterlevelsen og kvaliteten i de svenske skolene (Lundahl, 2022). Skolinspektionen fører ulike typer tilsyn, avhengig av situasjonen skolen står i. I tillegg til å være skoleverkets tilsynsorgan, ivaretar Skolinspektionen rollen som barne- og elevombud i saker om krenkende behandling. Skolinspektionen fører blant annet

• regelverksbundet tilsyn med risikobasert utvelgelse av skoler, med utgangspunkt i faktorer som økonomi, resultater og medieomtale

• tematisk tilsyn med utgangspunkt i overordnede utfordringer som flere skoler står i samtidig

• enkeltsakstilsyn, som gjøres på bakgrunn av konkrete henvendelser eller opplysninger fra elever, foreldre eller andre interessenter

Disse tre formene for tilsyn skal sikre et minimumsnivå for skolens etterlevelse av regelverket, men i Sverige har de også en egen type tilsyn rettet mot å løfte kvaliteten ut over det som kreves av regelverket. Denne formen for tilsyn omtales som kvalitetsgranskning (kvalitetsundersøkelser), og gjennomføres både som regelverksbundet kvalitetsundersøkelser og tematiske kvalitetsundersøkelser.

De regelverksbundne kvalitetsundersøkelsene gjennomføres med samtlige av grunnskolene og de videregående skolene i løpet av en syklus på tre til fem år, og vurderer skolene på fire områder som regnes å være særskilt viktige for kvalitetsutviklingen på skolen. De fire områdene er

• skoleledernes lederskap

• undervisningen ved skolen

• trygghet og studiero

• vurdering og karaktersetting

I tillegg vurderes skoleeiernes arbeid med å legge til rette for skolenes kvalitetsutviklingsarbeid. De tematiske kvalitetsundersøkelsene gjennomføres i forbindelse med nasjonale satsninger. For eksempel i forbindelse med tiltak som Systematiskt kvalitetsarbete og Kvalitetsdialoger (Skolinspektionen, 2022).

Nationella prov

Nationella prov, de svenske nasjonale prøvene, har eksistert i Sverige siden midten av 1900-tallet (Gustafsson og Erickson, 2018). Prøvene er obligatoriske på 3., 6. og 9. trinn i Sverige, som tilsvarer 4., 7. og 10. trinn i Norge. I grunnskolen måler prøvene

• svensk og svensk som andrespråk

• matematikk

• engelsk

• biologi, fysikk eller kjemi

• geografi, historie, religionskunnskap eller samfunnsfag

I den videregående opplæringen har elevene prøver i svensk, svensk som andrespråk, matematikk og engelsk. Prøvene har flere nivåer. For eksempel finnes det fire nivåer for de nasjonale matematikkprøvene for elevene i den videregående opplæringen. Elevene gjennomfører de nasjonale prøvene på bestemte datoer, og prøvene har siden 2018 bare vært obligatoriske i avsluttende fag. Ordningen med bare å ha obligatoriske prøver i avsluttende fag, ble innført av nasjonale skolemyndigheter som svar på kritikk mot at prøvene tidligere opplevdes som svært omfattende. Det er skoleeier eller skolene som bestemmer om elevene skal gjennomføre nasjonale prøver utover det som er obligatorisk (Skolverket, 2022b).

Flere av universitetene og høgskolene i Sverige utvikler de nasjonale prøvene, og de blir prøvd ut av elever og lærere før de blir tatt i bruk slik også de norske kartleggingsprøvene og nasjonale prøvene blir. For hver prøve er det mellom 200 og 1000 elever som er med i utprøvingsfasen. Innholdet i prøvene er konstruert med utgangspunkt i analyser av læreplanen og emne- og kursplaner og har til hensikt å dekke så mye som mulig av planene (Skolverket, 2022c). Det tar mellom 1,5 og 2,5 år å utvikle hver enkelt prøve, noe som tilsvarer det fagmiljøer i Norge bruker på å lage og kvalitetssikre de norske nasjonale prøvene.

Svenske myndigheter offentliggjør resultatene fra de svenske nasjonale prøvene på skolenivå, og resultatene blir brukt til å sette karakterer i fag og å kvalitetssikre lærernes sluttvurderinger (Kunnskapsdepartementet, 2014; Skedsmo, 2022). Formålet med og bruken av de nasjonale prøvene i Sverige kan derfor minne om norske eksamener heller enn om norske nasjonale prøver, ettersom de er en del av grunnlaget for karaktersettingen i faget. I nordisk sammenheng er det bare Sverige som bruker resultatene fra de nasjonale prøvene på denne måten, og det er flere forskningsrapporter som peker på utfordringer knyttet til å balansere både likeverdig og rettferdig karaktersetting og kvalitetsvurdering innenfor rammene av de nasjonale prøvene. Utfordringene er spesielt knyttet til prøvenes stabilitet over tid, som varierer fra år til år i både utforming og anvendelse, og til at prøvene utvikles med flere ulike formål som kan gjøre at de er bedre tilpasset ett formål framfor ett annet (Gustafsson og Erickson, 2018). Det er iverksatt en større utviklingsprosess med hensikten om å gjøre de nasjonale prøvene digitale i løpet av 2023. I en delrapportering slår Skolverket (2021) fast at EU-dommen Schrems II gir nye personvernproblemstillinger knyttet til digitaliseringen som forsinker denne implementeringen.

Sluttvurdering

Sluttvurderingene i Sverige skal bygge på all tilgjengelig informasjon som kan si noe om hvordan elevene ligger an i forhold til de nasjonale kunnskapskravene, og elevene skal fortløpende få informasjon om måloppnåelsen sin i løpet av skoleåret (Hovdhaugen mfl., 2022a). Målet med sluttvurderingen er at den skal representere i hvilken grad elevene har oppnådd de nasjonale kunnskapskravene for de ulike fagene. Kunnskapskravene er fastsatt i læreplanverket for grunnskolen og den videregående opplæringen, både i form av overordnede mål og gjennom konkrete kursplaner for hvert enkelt fag. Sluttvurderingene gjøres blant annet gjennom utviklingssamtaler mellom elevene og lærerne, bruken av individuelle utviklingsplaner og karaktersetting. I grunnskolen settes det karakterer fra og med 6. trinn, men sluttvurdering gis bare ved slutten av 9. trinn. I den videregående opplæringen gis sluttvurdering når et kurs (fag) er gjennomført, noe som innebærer at elevene vil få noe sluttvurdering på alle trinn (Hovdhaugen mfl., 2022a).

I Sverige inneholder sluttvitnemålet bare karakterer satt av lærere, og det finnes ingen felles eksamen i verken grunnskolen eller i den videregående opplæringen som kvalitetssikrer elevenes karakterer. I Sverige benytter de seg heller av tiltak som lærergodkjenning og nationella prov (nasjonale prøver) for å sikre god og likeverdig karaktersetting. Lærergodkjenning ble innført i 2011, etter et vedtak i Riksdagen. Godkjenningsordningen omfatter alle lærere i grunnskolen og den videregående opplæringen, og er ment å sikre at bare lærere som har godkjent utdanning får lov til å sette karakterer. Det er Skolverket som godkjenner lærerne. Nyutdannede lærere må ha et prøveår, hvor de veiledes av en erfaren lærer, før de kan få godkjenning til å sette karakterer på egenhånd (Hovdhaugen mfl., 2022a).

10.2.2 Videreutviklingen av kvalitetssystemet i Sverige

Kvalitetssystemet i Sverige er i endring. Det nye kvalitetssystemet i Sverige, består av nasjonale målsettinger, delmål, indikatorer og utviklingsfaktorer (framgångsfaktorer) (Skolverket, 2022f). Systemet legger stor vekt på at skolene og skoleeierne skal få et bedre utgangspunkt for å identifisere viktige utviklingsområder, og bidra til å skape en felles forståelse for hva kvalitet og likeverd innebærer for skolevesenet. Det nye kvalitetssystemet består av

• nasjonale målsettinger

• delmål og indikatorer som synliggjør virksomhetenes resultater i forhold til de nasjonale målsettingene

• utviklingsfaktorer som beskriver kvalitative aspekter ved opplæringen som også kan bidra til at skolene og skoleeierne oppnår de nasjonale målsettingene

Med utgangspunkt i disse tre delene skal skolene og skoleeierne analysere resultatene sine og forutsetningene for å drive med systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Deretter skal denne analysen brukes som utgangspunkt i den påfølgende kvalitetsdialogen som skoleeierne får tilbud om. Kvalitetsdialoger vil dermed bli en sentral del av det nye systemet, hvor skoleeiere i løpet av en to-årsperiode får tilbud om et samarbeid med Skolverket og Specialpedagogiska skolmyndigheten. Kvalitetsdialogen skal i hovedsak bestå av tre deler. Disse er

• introduksjon til kvalitetsdialog, i form av digitale møter med vekt på prosessplanlegging, forutsetninger og analysegrunnlag

• gjennomføring av kvalitetsdialog, hvor deltakerne i hovedsak møtes fysisk og samarbeider om skoleeierens styrker, utfordringer og behov. Dialogen i denne fasen baserer seg på skoleeierens systematiske kvalitetsarbeid (SKA)

• oppfølging mot slutten av kvalitetsdialogen, hvor partene møtes fysisk eller digitalt og arbeider med viktige refleksjoner og erfaringer fra kvalitetsdialogen

Kvalitetsdialogene er frivillige, og Skolverket og Specialpedagogiska skolmyndigheten kan gjennomføre dialogene med flere skoleeiere samtidig. Dette skiller kvalitetsdialogene fra tilsynsarbeidet til Skolinspektionen. Kvalitetsdialogen er i 2022 i en utprøvingsfase hvor bare et mindre utvalg skoleeiere er involvert (15 skoleeiere totalt). Utvalget skal i perioden 2022–2023 øke betraktelig, fra 15 til 600, før ordningen med kvalitetsdialog skal være fullt implementert i andre halvdel av 2025. Det er om lag 1100 skoleeiere i Sverige, hvorav 299 er kommunale. Alle skoleeiere får tilbud om én kvalitetsdialog i løpet av implementeringsfasen. Når implementeringsfasen er over, går ordningen over i toårssyklusen (Skolverket, 2022a).

I videreutviklingen av kvalitetssystemet har svenske skolemyndigheter lagt vekt på å etablere et mer oversiktlig system. Et hovedmål har vært å konsentrere seg om et mindre antall nasjonale målsettinger som går på tvers av skoleformer. I videreutviklingen har myndighetene tenkt at skoleeiere skal benytte støttemateriellet som Skolverket utvikler i forbindelse med Systematiskt kvalitetsarbete i kvalitetsdialogene. Arbeidet med et nytt kvalitetssystem skal ses i sammenheng med arbeidet med Samverkan för bästa skola. Det nye systemet skal være ferdig utviklet før sommeren 2023 (Lundahl, 2022; Skolverket, 2022a, 2022f).

10.3 Kvalitetsstyringssystemet i Finland

I Finland er det Nationella centret för utbildningsutvärdering (NCU – Nasjonalt senter for utdanningsevaluering) som har ansvaret for kvalitetssikringsarbeid på nasjonalt nivå. Gjennom eksterne evalueringer produserer NCU-informasjon og anbefalinger om kvalitetsutvikling for lokale, regionale og nasjonale beslutningstakere. NCU har også i oppgave å støtte kommunene i deres arbeid med å evaluere og kvalitetssikre opplæringen.

I Finland blir grunnskolene og de videregående skolene administrert av kommunene. Ansvaret for lokal tilrettelegging og prioriteringer i skolene er i stor grad desentralisert til lokale myndigheter. Det vil si til kommunene og til skolene selv.

Ifølge opplæringsloven plikter kommunene å evaluere egen opplæring og delta i eksterne evalueringer av opplæringsvirksomheten. Kommunene som er ansvarlige for videregående skoler, plikter i tillegg å ha et fungerende kvalitetsstyringssystem (Huusko mfl., 2021).

Kommunale selvevalueringer

I Finland benytter kommunene selvevalueringer til å utvikle kvaliteten i skolen. Tanken er at kommunene, ved hjelp av informasjon fra selvevalueringene, skal utvikle egen virksomhet og undervisningskvalitet. Kommunene kan selv velge hvilken evalueringsmetode de vil benytte, men det er krav om at de publiserer de mest sentrale resultatene sine. Formålet med selvevalueringen er å støtte utviklingen av utdanningen og bedre forholdene for læring.

En evaluering av selvevalueringssystemet viste at mange kommuner ikke utvikler kvalitetsstyringen sin i tilstrekkelig grad og dermed ikke utvikler en systematisk evalueringskultur. I tillegg viste evalueringen at mange kommuner ikke har tid, ressurser eller kompetanse til å gjennomføre arbeidet (Harjunen mfl., 2017). Etter at evalueringsresultatene ble gjort kjent, har det finske kunnskapsdepartementet utarbeidet en plan for hvordan staten skal utvikle støttetiltak for å forbedre kvalitetsstyringen i kommunene. Blant annet skal det utvikles nye nasjonale kvalitetskriterier for grunnskolen som skal gjelde i perioden 2022–2028.

Nasjonale utvalgsundersøkelser av elevenes læringsresultater

På nasjonalt nivå er Nationella centret för utbildningsutvärdering (NCU) ansvarlig for å gjennomføre eksterne evalueringer i de ulike skolene og kommunene. Evalueringene gir informasjon om i hvilken grad skolene og kommunene oppnår læringsmålene, og de undersøker nivået på elevenes læringsresultater. NCU gjennomfører evalueringene som utvalgsundersøkelser og velger ut skoler og kommuner til å gjennomføre prøver i utvalgte fag. På denne måten får nasjonale myndigheter informasjon om elevenes kunnskaper og læringsresultater i ulike fag som de benytter i kvalitetsutviklingsarbeidet.

På bakgrunn av resultatene fra utvalgsprøvene utarbeider NCU egne resultatrapporter til alle deltakerskolene og til kommunene som skolene tilhører. Rapportene er digitale og utformet slik at skolen eller kommunen kan sammenlikne egne resultater med gjennomsnittlige resultater på nasjonalt nivå. I tillegg får skolene tilgang til den nasjonale sluttrapporten som oppsummerer situasjonen for bestemte fag. Sluttrapporten er også viktig som en situasjonsbeskrivelse for det finske kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for læreplanutviklingen og lærerutdanningen.

Utover dette gjennomfører NCU tematiske evalueringer innenfor ulike temaer som det er behov for å evaluere. Disse temaevalueringene har de siste årene eksempelvis handlet om effektene av bedre undervisningspraksis og morsmålsundervisning for elever med innvandrerbakgrunn, i tillegg til ulike metoder for å forebygge mobbing. Også i slike tilfeller får kommunene vite hvordan deres eget resultat er opp mot det nasjonale gjennomsnittet.

Nasjonale myndigheter i Finland gjennomfører andre evalueringer i skolene i tillegg til kvalitetsstøttearbeidet. De gjennomfører både nasjonale evalueringer og internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS. Finske myndigheter er i en prosess hvor de vurderer om det er behov for å evaluere flere fag parallelt, enn det som er tilfellet i dag.

I dialogen med de finske skolemyndighetene trekker de også fram viktigheten av den forskningsbaserte universitetsutdanningen for lærere, som de mener er med på å opprettholde kvaliteten i grunnopplæringen i Finland.

Sluttvurdering og eksamen

Formålet med vurdering i det finske utdanningssystemet er å veilede og følge med på elevenes opplæring, styrke deres forutsetninger for å drive med egenvurdering og å fremme en enhetlig og likeverdig grunnskoleopplæring. Dette bidrar lærerne til ved blant annet å gi elevene tilbakemeldinger som beskriver elevens framgang i forhold til opplæringsmålene som er satt for faget. Overordnet sett skal lærerne basere vurderingene av elevene på prestasjoner som eleven har vist, hvor det blir tydelig hvor godt elevene har nådd målene som er satt for faget. Formålet er med andre ord å støtte og veilede undervisning og skolearbeid, og å fremme en enhetlig grunnopplæring på like vilkår.

Elevene i den finske grunnopplæringen gjennomfører ingen nasjonale prøver eller eksamener. Sluttvurdering gjøres i stedet av læreren på alle trinn, basert på de målene som er spesifisert for hvert fag i de lokale læreplanene. Dette gjelder også karakterene i grunnskolebeviset som elevene får når de fullfører 9. trinn, som danner grunnlaget for elevenes opptak til en videregående utdanning. For å bidra til stabilitet og likeverd i lærernes vurderinger, på tvers av klasser og skoler, inneholder den nasjonale læreplanen retningslinjer for vurdering i alle grunnskolens fellesfag. Disse kan benyttes av lærerne når de skal vurdere elevenes måloppnåelse i fagene.

I Finland er det bare ved avslutningen av den studieforberedende videregående opplæringen at elever må gjennomføre eksamener. Disse eksamenene omtales som studenteksamen, og er de eneste eksamenene som finnes i den finske skolen. Studenteksamen består av en obligatorisk eksamen i finsk eller svensk morsmål og tre eksamener som eleven velger selv. Elevene kan da velge å ta eksamen i matematikk, finsk eller svensk språk (det språket som ikke tas som morsmålseksamen), fremmedspråk eller generelle fag (realfag, humaniora eller samfunnsfag). Elevene kan også velge å gjennomføre flere eksamener om de selv ønsker det. Elevene kan gjennomføre eksamener både på våren i mars og på høsten i oktober, som er de finske eksamensperiodene (Hovdhaugen mfl., 2022a).

10.4 Oppsummering og utvalgets vurdering

Utvalget merker seg at det er mange likhetstrekk, men også forskjeller i de danske, svenske og finske kvalitetsvurderingssystemene, sammenliknet med det norske systemet. Utvalget merker seg også at systemene og de enkelte delene i systemene blir debattert både i Danmark og Sverige. Utvalget merker seg også at det er enten vedtatt endringer for å legge større vekt på kvalitetsutvikling eller at slike endringer blir diskutert. Utvalget vil ta med seg disse betraktningene og diskutere dette videre inn i arbeidet med hovedinnstillingen.