7 Kvalitetsvurderingssystemet

En gjennomgående beskrivelse av kvalitetsvurderingssystemet i Norge kan ved første øyekast synes å være en enkel sak. Utvalget har imidlertid erfart at å gi en fullgod beskrivelse av systemet ikke er så enkelt. Dette handler til dels om at systemet har vært tegnet opp i flere omganger og at innholdet, formålene og begrunnelsene har blitt endret over tid.

Systemet har blitt beskrevet som lite sammenhengende og uten tydelige grenser, og det er også stilt spørsmål ved om det egentlig er mulig å betrakte kvalitetsvurderingssystemet som et system. Det har over tid vært ulike oppfatninger om kvalitetsvurderingssystemets formål, omfang og bruken av resultatene.

I dette kapitlet redegjør utvalget for hva kvalitetsvurderingssystemet består av overordnet og samlet sett. I dette kapitlet legger også utvalget et grunnlag for nærmere beskrivelser av systemets innhold og ordninger i kapittel 8 og 9.

7.1 Om beskrivelsen av og innholdet i kvalitetsvurderingssystemet

Kvalitetsvurderingssystemet består av en rekke prøver, verktøy og datakilder som nasjonale myndigheter har bestemt er obligatoriske for skolene og skoleeierne å gjennomføre og følge opp. Med unntak av tilsyn, standpunkt- og eksamenskarakterer er gjennomføringen og oppfølgingen av det obligatoriske innholdet hjemlet i kapittel 2 i forskrift til opplæringsloven og kapittel 2 i forskrift til privatskoleloven. I kapittel 8 redegjør utvalget nærmere for hva det obligatoriske innholdet i kvalitetsvurderingssystemet består av og hva man vet om bruken av det.1

I tillegg til det nasjonale myndigheter har bestemt er obligatorisk for skolene og skoleeierne, består kvalitetsvurderingssystemet også av en rekke frivillige prøver, verktøy og datakilder. Dette innholdet er utviklet med tanke på å kunne støtte skolene, kommunene og fylkeskommunene i det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet, og det er opp til skoleeierne, eller skolene om skoleeieren har delegert beslutningsmyndigheten, å velge å ta dette i bruk. I kapittel 9 redegjør utvalget nærmere for hva dette innholdet er og hva man vet om bruken av det.

Skolene og skoleeierne benytter også annen lokal informasjon i kvalitetsutviklingsarbeidet, som for eksempel andre prøver, verktøy og datakilder utviklet av private aktører eller fagmiljøer fra universiteter og høgskoler. Utvalget har merket seg at det finnes et omfattende tilbud av andre prøver, verktøy og datakilder tilgjengelig, og omtaler noen eksempler på hva dette tilbudet består av og hva man vet om bruken av det til slutt i kapittel 9. Det finnes i tillegg flere andre nasjonale undersøkelser som samler inn informasjon om elever i skoler som utvalget også belyser i kapittel 9.

I tillegg til prøvene, verktøyene og datakildene som er utviklet av nasjonale myndigheter og andre aktører i sektoren, benytter skolene selvsagt også informasjon fra blant annet prøver og undersøkelser som lærerne har laget selv. Utvalget omtaler imidlertid ikke dette i denne delinnstillingen.

Med utgangspunkt i hvordan systemet er formelt organisert og regulert i form av pålegg, ansvar og plikter, anser utvalget todelingen av systemet med obligatoriske og frivillige ordninger som en hensiktsmessig måte å beskrive systemet. Utvalget har i denne sammenhengen merket seg at også andre har valgt å orientere seg i systemet på en liknende måte (se for eksempel rapportene fra ekspertgruppen for skolebidrag, 2020, 2021).

Figur 7.1 viser en oversikt over de obligatoriske og frivillige prøvene, verktøyene og datakildene i dagens kvalitetsvurderingssystem utviklet av eller på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter. Figuren viser også hvem som ut ifra de fastsatte formålene er målgruppene for innholdet. Oversikten viser at det er et mangfold av prøver, verktøy og datakilder i kvalitetsvurderingssystemet og at systemet er omfattende.

Forstørr bilde

Det finnes en god del kunnskap som sier noe om hvordan skolene og skoleeierne bruker og følger opp noen av de ulike prøvene, verktøyene og datakildene. Her har spesielt de nasjonale prøvene i stor grad vært gjenstand for forskning og evalueringer (Skedsmo, 2022). Det finnes færre studier som sier noe om bruken av for eksempel kartleggingsprøvene og Elevundersøkelsen eller av standpunkt- og eksamenskarakterene. Denne skjevheten i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget gjenspeiler seg i gjennomgangen av de ulike prøvene, verktøyene og datakildene som systemet inneholder i de to neste kapitlene.

7.2 Formålene med prøver, verktøy og datakilder i kvalitetsvurderingssystemet

Utvalget har valgt å beskrive innholdet i kvalitetsvurderingssystemet ut fra formålsbeskrivelsen til hver prøvetype, verktøy eller datakilde. Formålsbeskrivelsene er viktige i og med at de angir begrunnelsen, avgrensningen så vel som intensjonene med de forskjellige prøvene, verktøyene og datakildene. Formålsbeskrivelsene omtaler ofte hva slags informasjon og resultater ordningene skal gi, hvem som er målgruppen for informasjonen og resultatene og hvem som er forventet å ta informasjonen i bruk.

Det er viktig å merke seg at formålene først og fremst er en beskrivelse av intensjoner som skal gi retning til utviklingen og gjennomføringen av ordninger i systemet. Uavhengig av hvor gode formålsbeskrivelsene er, så betyr de ikke at formålene nødvendigvis blir oppnådd eller reflektert i praksis.

Formålene med obligatoriske prøver, verktøy og datakilder

Tabell 7.1 gir en oversikt over formålsbeskrivelsene for obligatoriske prøver, verktøy og datakilder i kvalitetsvurderingssystemet slik disse er nasjonalt fastsatt. Oversikten i tabellen gjengir hva de ulike prøvene, verktøyene og datakildene skal bidra til. I tillegg omfatter formålsbeskrivelsene gjerne hvordan prøven, verktøyet eller innsamlingen av datakilden er hjemlet i lover eller forskrifter, og ofte også mer utfyllende informasjon blant annet om hvem som har ansvaret for gjennomføringene eller datainnsamlingene. Dette har utvalget beskrevet nærmere i de to påfølgende kapitlene.

Formålene med frivillige prøver, verktøy og datakilder

Det varierer hvor tydelige formålsbeskrivelsene for de frivillige prøvene, verktøyene og datakildene er. Utvalget har i hovedsak tatt utgangspunkt i formålsbeskrivelsene slik de framkommer i tilgjengelige rammeverk eller på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Når det gjelder formålet med de frivillige kartleggingsprøvene i lesing og regning for 1. trinn er dette ifølge rammeverket for kartleggingsprøver identisk med formålet med de obligatoriske kartleggingsprøvene (Utdanningsdirektoratet, 2022m). For de frivillige gjennomføringene av Elevundersøkelsen, og for de frivillige brukerundersøkelsene Foreldreundersøkelsen i skolen og Lærerundersøkelsen, gjelder også tilsvarende formål slik det er beskrevet for Elevundersøkelsen i tabell 7.1 (Utdanningsdirektoratet, 2020c, 2022e, 2022f).

Formålsbeskrivelsen for Norges deltakelse i TALIS-undersøkelsen er å få mer kunnskap om læreres og skolelederes holdninger til og opplevelser av undervisningen og læringsmiljøet på skolene. Undersøkelsen gir kunnskap om hvilke muligheter og behov norske lærere har for faglig og profesjonell utvikling, og om hvordan deres ledere fremmer deres utvikling.

Skolebidragsindikatorene skal gi en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes resultater. Indikatorene skal brukes i det lokale arbeidet og må ses i sammenheng med annen informasjon skoler og skoleeiere har om skolen (Utdanningsdirektoratet, 2022i). Formålet med analysebrettet for barnehage, grunnskole og videregående skole er å presentere statistikk på en brukervennlig måte og gi økt nytteverdi for sektoren gjennom at brukerne får tilgang til utvalgte indikatorer ett sted (Utdanningsdirektoratet, 2022a).

Formålsbeskrivelsen for Mal for tilstandsrapport er at verktøyet skal være et utgangspunkt for dialog, drøfting og planlegging av arbeidet med kvalitetsutvikling i kommunene og fylkeskommunene (Utdanningsdirektoratet, 2021i). Refleksjons- og prosessverktøyet Ståstedsanalysen for skole er et verktøy for støtte til kvalitet i skolen. Verktøyet gir støtte til å identifisere styrker og utfordringer, reflektere sammen og sette mål og tiltak for videre arbeid (Utdanningsdirektoratet, 2022t).

Verktøyet RefLex skal gi hjelp til alle som arbeider i skolen til å vurdere om egen praksis er i samsvar med lover og forskrifter (Utdanningsdirektoratet, 2019d). Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er et verktøy som skal støtte lærerne i å finne ut om elever med norsk som andrespråk trenger særskilt språkopplæring og når elevene er klare for å gå over til ordinær opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2021c, u.å-c).

Formålet med undervisningsvurdering er å medvirke til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fagene. Ekstern skolevurdering er en form for skolebasert vurdering som kan bidra til å gi fart og energi til skolens utviklingsarbeid. Formålsbeskrivelsene til de tidligere læringsstøttende prøver var å gi informasjon om alle elever som støtte i underveisvurderingen. For de tidligere karakterstøttende prøvene var formålet å gi informasjon om alle elever som støtte i underveisvurderingen og for å kunne se underveisvurdering og sluttvurdering i sammenheng (Utdanningsdirektoratet, 2020d).

7.3 Kvalitetsvurderingssystemets omfang og innvirkning

I forbindelse med beskrivelsen av kvalitetsvurderingssystemet og dets omfang, har utvalget diskutert hvordan innholdet i systemet kan prege elevenes skolehverdag gjennom opplæringsløpet. Tabell 7.2 viser hvordan de obligatoriske og frivillige prøvene og undersøkelsene er fordelt og spredt utover trinn i grunnopplæringen. Oversikten viser at det er noen trinn som har flere obligatoriske gjennomføringer av prøver og undersøkelser, enn andre trinn. Spesielt vil dette gjelde for skolene som blir trukket ut til å delta i en av de internasjonale undersøkelsene, som for eksempel på 5, 8 og 9 trinn.2 Elevene på 10. trinn og i den videregående opplæringen gjennomfører i første rekke Elevundersøkelsen på Vg1 og eksamener, i tillegg til at elevene får standpunktvurderinger. Inndelingen i obligatoriske og frivillige prøver, verktøy og datakilder synliggjør at hvor mange prøver, verktøy og datakilder elever, lærere, skoleledere og skoleeiere skal gjennomføre og forholde seg til, delvis er bestemt av nasjonale pålegg og delvis av lokale beslutninger. Dette blir mer inngående beskrevet i kapittel 9.

Som vist i tabelloversikten skal skoleeiere sørge for at Elevundersøkelsen blir gjennomført på skoler på 7. og 10. trinn og Vg1 i høstsemesteret. Det er også mulig for skoleeierne, eller skolene om skoleeieren har delegert beslutningsmyndigheten, å velge å gjennomføre undersøkelsen på flere trinn på høsten og i vårsemesteret. Elevundersøkelsen skiller seg også fra de andre obligatoriske ordningene i og med at det alltid er frivillig for elevene å delta uansett obligatorisk gjennomføring eller ikke. Siden det er lite som skiller utformingen av den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen fra den frivillige, er dette omtalt samlet i kapittel 8.

7.4 Oppsummering og utvalgets vurderinger

En viktig del av utvalgets arbeid med delinnstillingen har vært å redegjøre for hva dagens kvalitetsvurderingssystem består av og hvordan aktørene i skolesektoren tar i bruk de ulike prøvene, verktøyene og datakildene i kvalitetsutviklingsarbeidet. Gjennom arbeidet med delinnstillingen har utvalget erfart at det ikke har vært en enkel oppgave å ramme inn og beskrive hva dagens kvalitetsvurderingssystem er. Det er ikke tydelig hva som inngår i kvalitetsvurderingssystemet eller om det kan betegnes som et eget system for kvalitetsvurdering. Utvalget vil i hovedinnstillingen, i tråd med mandatet, vurdere om det er hensiktsmessig å definere de ulike prøvene, verktøyene og datakildene som et eget system.

Utvalget vurderer at dagens kvalitetsvurderingssystem er omfattende og samlet sett består av mange obligatoriske og frivillige prøver, verktøy og datakilder.

Utvalget har merket seg at enkelte trinn har flere obligatoriske prøver og undersøkelser enn andre trinn.

Utvalget har merket seg at kvalitetsvurderingssystemet består, i tillegg til det som nasjonale myndigheter har bestemt er obligatorisk for skolene og skoleeierne, av en rekke frivillige prøver, verktøy og datakilder. Disse er opp til skoleeierne å bestemme om skolene skal benytte seg av.