19 Tilpasninger i rederiskatteordningen som følge av ESAs reviderte retningslinjer for støtte til sjøtransportvirksomhet - flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet
19.1 Innledning og sammendrag
ESA, EFTAs overvåkningsorgan, vedtok 31. mars 2004 reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen som erstatter retningslinjene av 1997. ESAs reviderte retningslinjer bygger på EU-kommisjonens reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen av 17. januar 2004 (se meddelelse C(2004) 43 fra Kommisjonen) og skiller seg fra retningslinjene av 1997 på enkelte punkter. Medlemslandene er av ESA gitt frist til 30. juni 2005 med å endre sine støtteordninger i tråd med de nye retningslinjene.
De reviderte retningslinjenes definisjon av sjøtransportvirksomhet nødvendiggjør visse endringer i den norske rederiskatteordningen. Finansdepartementet sendte derfor 11. mars 2005 ut et høringsnotat med forslag til endringer i rederiskatteordningen som følge av dette.
På bakgrunn av høringsnotatet og høringsrunden foreslo departementet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) å innføre flaggkrav i rederiskatteordningen. Forslaget ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 74.
Etter ESAs reviderte statsstøteretningslinjer kan flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) kapittel 11 varslet departementet at en ville fremme forslag om tilpasninger til de reviderte retningslinjene på dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Departementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i rederiskatteordningen slik at flyttbare inntretninger for bruk i petroleumsvirksomhet i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger skal være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Det foreslås samtidig en overgangsregel som letter overgangen til ordinær beskatning for selskaper som må tre ut av rederiskatteordningen som følge av endringene. Overgangsregelen innebærer at de aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden kan komme til fradrag i avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler.
For flyttbare innretninger i form av hjelpefartøy til bruk i petroleumsvirksomhet foreslås visse justeringer i lovteksten, uten at dette innebærer materielle endringer.
19.2 Gjeldende rett, høringsnotatet og høringsmerknadene
Etter de gjeldende reglene for den særskilte rederiskatteordningen kan selskaper innenfor ordningen blant annet eie skip i fart og flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a og b. Selskaper innenfor ordningen kan imidlertid som hovedregel ikke drive virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, dvs. undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, jf. skatteloven § 8-13 tredje ledd første punktum. Dersom selskap innenfor ordningen for eksempel eier en boreplattform, må denne derfor enten leies ut til et selskap utenfor ordningen, eller eierselskapet må drive virksomhet med plattformen på utenlandsk sokkel, jf. Ot.prp. nr. 11 (1996-97) side 64.
Av skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum følger at selskaper innenfor rederiskatteordningen kan ha inntekter fra drift av skip som driver transport av personell eller forsyninger, taubåter eller andre hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet, selv om virksomheten omfattes av petroleumsskatteloven § 1. Selskaper innenfor rederiskatteordningen kan derfor drive virksomhet direkte med slike fartøyer på norsk sokkel.
ESAs reviderte statsstøtteretningslinjer for sjøtransportnæringen innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet av 11. mars 2005 om forslag til endringer i rederiskatteordningen som følge av ESAs reviderte statsstøtteretningslinjer at selskap innenfor den norske tonnasjeskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 2006 ikke lenger skal kunne eie flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv.
Norges Rederiforbund ga i høringsrunden uttrykk for at endringen må følges opp av overgangsregler som er tilpasset offshoreentreprenørenes situasjon. Rederiforbundet foreslo at det gis særskilte overgangsregler for de selskapene som må tre ut av ordningen som følgte av endringen. Det vises til den nærmere omtalen av Rederiforbundets høringsmerknader i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) under avsnitt 11.4.2.1.
19.3 Behandlingen i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) og Innst.O. nr. 125 (2004-2005)
Departementet varslet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005), på bakgrunn av høringsnotatet av 11. mars 2005 og høringsmerknadene, at en i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ville fremme forslag om endringer i rederiskatteordningen slik at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Fra proposisjonens avsnitt 11.4.2.2 hitsettes:
«De reviderte statsstøtteretningslinjene innebærer som nevnt ovenfor at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Ingen av høringsinstansene har reist innvendinger mot dette.
Rederiforbundet påpeker at rene riggselskaper i liten grad har reelle muligheter til å forbli innenfor ordningen, og skisserer en overgangsordning med skattefritak for en andel av den skattepliktige gevinsten ved uttreden.
Siden avskrivningsgrunnlaget for driftsmidler innenfor ordningen settes til markedsverdi ved uttreden av ordningen, vil det være sterk sammenheng mellom avskrivningsgrunnlaget, selskapets verdi og den skattepliktige gevinsten på uttredelsestidspunktet. I forbundets forslag til overgangsregler er det ikke tatt hensyn til denne sammenhengen.
For å få et fullstendig bilde av den samlede skattebelastningen for selskapene ved uttreden må man inkludere effekten av avskrivningene av riggenes markedsverdi. Avskrivningenes betydning for den samlede skattebelastningen kan illustreres ved et eksempel: Anta at et selskap som trer ut av rederiskatteordningen har driftsmidler med markedsverdi på 4 mrd. kroner og en beregnet skattepliktig gevinst på 2 mrd. kroner. Inntektsføringen av skattepliktig gevinst det første året blir da 400 mill. kroner (20 prosent av gevinsten). Selskapet kan imidlertid også avskrive 14 prosent av driftsmidlenes markedsverdi, dvs. 560 mill. kroner det første året etter uttreden. I eksempelet må altså selskapet ha et overskudd på 160 mill. kroner før avskrivninger for at det skal betale skatt av sine ordinære driftsinntekter. Foreløpige beregninger departementet har gjort tyder på at eksempelet gir en god illustrasjon på den gjennomsnittlige samlede skattebelastningen riggselskapene vil stå overfor ved uttreden fra ordningen uten særlige overgangsregler.
Departementet vil imidlertid vurdere nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene som må gjennomføres på grunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene med hensyn til definisjonen av sjøtransporttjenester og flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet. Til denne vurderingen trenger departementet noe mer tid. En legger derfor opp til å fremme forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene på dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Det understrekes at forslaget vil måtte innebære at flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet ikke lenger skal være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Departementet tar sikte på å foreslå at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2006.
Departementet antar at det kan bli reist spørsmål om et forslag om ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2006 oppfyller de reviderte retningslinjenes forutsetninger når det gjelder tidspunktet for ikrafttredelse av endringen som er omtalt her. Etter departementets oppfatning vil et ikrafttredelsestidspunkt som nevnt imidlertid være i samsvar med retningslinjenes anvisninger.
Departementet antar at det må legges til grunn at riggselskapene i alle tilfelle vil måtte belastes med ordinær selskapsskatt for perioden fra 1. juli til 31. desember 2005, dog slik at beskatningen utsettes gjennom beskatningsreglene ved uttreden i skatteloven § 8-17 annet ledd, eller eventuelt gjennom særlige overgangsregler som gis i forbindelse med endringen. Fordelen for selskapene ligger altså i at beskatningen for perioden 1. juli til 31. desember 2005 utsettes.
Departementet vil også peke på at en løsning som innebærer endring av skatteregimet midt i ett inntektsår, med ordinær beskatning i perioden fra 1. juli til 31. desember 2005, vil innebære store praktiske ulemper for skattyterne og skatteetaten.
På denne bakgrunn er det etter departementets oppfatning grunn til å anta at et ikrafttredelsestidspunkt som nevnt vil kunne godkjennes i henhold til EØS-avtalen.»
I Innst. O. nr. 125 (2004-2005) under avsnitt 12.2 viste finanskomiteen til at ESAs reviderte statsstøteretningslinjer innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen, og at medlemslandene har fått frist til å endre sine støtteordninger innen 30. juni 2005.
Komiteen støttet i innstillingen enstemmig Regjeringens forslag om at endringen som innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen skal tre i kraft først fra og med inntektsåret 2006. Komiteen understreket imidlertid at det er behov for overgangsregler, og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår og konkurransemuligheter vektlegges. På denne bakgrunn fremmet komiteen følgende forslag til anmodningsvedtak:
Vedtak nr. 586, av 17. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.»
Forslaget ble vedtatt enstemmig av Stortinget.
19.4 Departementets vurderinger og forslag
19.4.1 Flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv.
Som varslet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) foreslår departementet at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger skal være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen fra og med inntektsåret 2006. Forslaget får betydning for rigger mv. som leies ut til selskap utenfor ordningen, eller som inngår i virksomhet på utenlandsk sokkel, jf. avsnitt 19.2.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b.
19.4.2 Hjelpefartøy til bruk i petroleumsvirksomhet
Som nevnt under avsnitt 19.2 kan selskaper innenfor rederiskatteordningen ha inntekter fra drift av skip som driver transport av personell eller forsyninger, taubåter og andre hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet, selv om virksomheten omfattes av petroleumsskatteloven § 1, jf. skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum.
Departementet vil ikke foreslå materielle endringer i reglene for rederiskatteordningen når det gjelder hjelpefartøy for bruk i petroleumsvirksomhet. Slike fartøy vil derfor fortsatt kunne være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Det vises til omtalen av hjelpefartøy til bruk i petroleumsvirksomhet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) under avsnitt 11.4.3.
Det foreslås tekniske endringer i lovteksten ved at hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet tas inn i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b, mens det nåværende § 8-13 tredje ledd annet punktum oppheves. Det vil dermed fremgå uttrykkelig av § 8-11 første ledd bokstav b at hjelpefartøy mv. er lovlige eiendeler, og bestemmelsene om hva som er lovlige og kvalifiserende eiendeler innenfor rederiskatteordningen vil samles i skatteloven § 8-11. Bestemmelsen i § 8-13 tredje ledd første punktum foreslås endret siden borerigger mv. ikke lenger er tillatte eiendeler, mens hjelpefartøyer er lovlige eiendeler uavhengig av om disse brukes i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Dermed er § 8-13 tredje ledd kun aktuell for entreprenørfartøy, som foreslås spesialregulert i første punktum.
Begrepet hjelpefartøy i forslaget til § 8-11 første ledd bokstav b vil omfatte de fartøy som omfattes av det nåværende skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum, og i tillegg entreprenørskip. Se nedenfor under avsnitt 19.4.3 om de sistnevnte fartøytypene.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b og § 8-13 tredje ledd.
19.4.3 Særlig om entreprenørskip til bruk i petroleumsvirksomhet
Etter gjeldende regler må begrepet hjelpefartøy, slik dette er brukt i skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum, avgrenses mot såkalte entreprenørskip. Entreprenørskip er fartøy som utøver visse selvstendige funksjoner tilknyttet petroleumsvirksomhet. Det vises til den nærmere omtalen av begrepet entreprenørskip i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) under avsnitt 11.4.3.3.
Ettersom entreprenørskip ikke er omfattet av det någjeldende skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum, kan et slikt fartøy bare være omfattet av rederiskatteordningen dersom det leies ut til et selskap utenfor ordningen, eller eierselskapet driver virksomhet med fartøyet på utenlandsk sokkel, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b og § 8-13 tredje ledd første punktum.
I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) foreslo departementet å innta en henvisning til entreprenørskip i skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum. Formålet med dette var å klargjøre at entreprenørfartøy fortsatt er lovlige eiendeler innenfor ordningen. I brev til finanskomiteen av 6. juni 2005 uttalte departementet imidlertid at den foreslåtte henvisningen til entreprenørskip i skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum ville kunne forstås slik at rederiskatteordningen etter endringen kunne omfatte virksomhet i form av drift av entreprenørskip også på norsk sokkel, noe som ikke var tilsiktet. Departementet henstilte derfor til komiteen om at den i sin innstilling ikke skulle foreslå å innta en henvisning til entreprenørskip i skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum. Departementet ga i brevet uttrykk for at en i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ville foreslå de nødvendige tilpasninger i skatteloven slik at virksomhet i form av drift av entreprenørskip på utenlandsk sokkel og virksomhet i form av utleie av entreprenørskip til andre skattesubjekter som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være lovlig virksomhet innenfor rederiskattordningen. Forslaget til endring i skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum ble etter dette ikke tatt opp av finanskomiteen i Innst. O. nr. 125 (2004-2005).
Departementet foreslår i denne proposisjonen ingen materielle endringer i reglene for rederiskatteordningen når det gjelder entreprenørskip for bruk i petroleumsvirksomhet. Det foreslås imidlertid at det tas inn en henvisning til entreprenørskip i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b, slik at det klargjøres at entreprenørskip etter endringen er en lovlig eiendel og omfattet av begrepet hjelpefartøy.
Når det gjelder entreprenørskip, skal virksomhet som omfattes av petroleumsskatteloven § 1 fortsatt være ulovlig virksomhet innenfor rederiskattordningen. Et entreprenørskip vil derfor fortsatt bare kunne være en lovlig eiendel innenfor rederiskatteordningen dersom det leies ut til et selskap utenfor ordningen, eller eierselskapet driver virksomhet med skipet på utenlandsk sokkel. Ettersom begrensningen i skatteloven § 8-13 tredje ledd første punktum etter endringene bare vil være aktuell for entreprenørskip, foreslås det at denne bestemmelsen endres slik at dette fremgår av lovteksten.
Departementet foreslår i denne proposisjonen ingen materielle endringer i reglene for hvilke fartøyer som skal unntas fra forbudet i det tidligere § 8-13 tredje ledd første punktum. Som tidligere vil dette bare omfatte hjelpefartøyer som nevnt i bestemmelsens tidligere annet punktum.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b og § 8-13 tredje ledd.
19.5 Overgangsregel for selskaper som må tre ut av rederiskatteordningen som følge av de foreslåtte endringene
19.5.1 Nærmere om skattebelastningen ved uttreden av rederiskatteordningen
Uttreden av rederiskatteordningen innebærer at det skal foretas et inntektsoppgjør, jf. skatteloven § 8-17. Ved dette inntektsoppgjøret tilsvarer inngangsverdien tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet, tillagt innbetalt aksjekapital og overkurs. Utgangsverdien ved inntektsoppgjøret settes til verdien av selskapets eiendeler ved uttreden fratrukket gjeld. Verdien av selskapets eiendeler fastsettes i hovedregelen til markedsverdien ved uttreden. For finansielle eiendeler som ville vært fritatt for beskatning ved realisasjon etter skatteloven § 2-38, og for aksjer i underliggende selskaper innenfor ordningen, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav g, settes verdien imidlertid til kostpris.
Den beregnede gevinsten eller det beregnede tapet skal føres på selskapets gevinst- og tapskonto, noe som innebærer en inntektsføring eller fradragsføring med 20 prosent av gjenstående gevinst eller tap per år.
Selskapene får etter uttreden anledning til å avskrive sine driftsmidler i form av skip, rigger mv. med 14 prosent av gjenstående saldo per år, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav e. Avskrivningsgrunnlaget skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av driftsmidlenes markedsverdi ved uttreden.
Unntak fra regelen om at avskrivningsgrunnlaget skal fastsettes på grunnlag av driftsmidlenes markedsverdi ved uttreden gjelder der et selskap eier et driftsmiddel gjennom et deltakerlignet selskap, og det er fastsatt et avskrivningsgrunnlag for driftsmiddelet til bruk ved fastsettelsen av inntekt fra det deltakerlignede selskapet for deltakere utenfor rederiskatteordningen. I slike tilfeller skal det ikke fastsettes et nytt avskrivningsgrunnlag på grunnlag av markedsverdien ved uttreden. Etter gjeldende regler vil imidlertid differansen mellom deltakerens andel av avskrivningsgrunnlaget ved uttreden og deltakerens andel av markedsverdien for driftsmiddelet ved uttreden fremkomme som overpris eller underpris for andelen.
Med virkning fra og med inntektsåret 2006 utvides fritaksmetodens anvendelsesområde til å omfatte tilfeller der et aksjeselskap realiserer andel i et deltakerlignet selskap, jf. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) på side 24-25 og skatteloven § 2-38 annet ledd, slik denne bestemmelsen skal lyde med virkning fra og med inntektsåret 2006. Dette kan få betydning for selskaper som ved uttreden av rederiskatteordningen eier driftsmidler gjennom deltakerlignede selskaper. Der fritaksmetoden får anvendelse, vil en eventuell differanse mellom deltakerens andel av avskrivningsgrunnlaget og deltakerens andel av markedsverdien for driftsmiddelet ved uttreden av rederiskatteordningen ikke lenger fremkomme som en overpris eller underpris for andelen. Departementet vil vurdere nærmere om utvidelsen av fritaksmetoden til å omfatte tilfeller der et aksjeselskap realiserer andel i et deltakerlignet selskap gir grunn til å foreslå endringer i bestemmelsene i skatteloven § 8-17 om beregning av gevinst eller tap ved uttreden fra rederiskatteordningen.
For å få fram den samlede reelle skattebelastningen for selskapene ved uttreden fra rederiskatteordningen, må en ta hensyn til effekten av adgangen til å avskrive på nytt grunnlag etter uttreden. Ettersom avskrivningsgrunnlaget normalt settes til markedsverdien av driftsmidlene ved uttreden av ordningen, vil det være en klar sammenheng mellom avskrivingsgrunnlaget, selskapets verdi og den skattepliktige gevinsten på uttredelsestidspunktet. Høye markedsverdier på driftsmidlene ved uttreden vil bidra til høy gevinst, men også høye avskrivingsgrunnlag. Det er derfor etter departementets syn viktig å se skattebelastningen som følge av gevinst ved uttreden i sammenheng med avskrivingsgrunnlagene.
19.5.2 Overgangsregel for selskaper som må tre ut av ordningen
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet en overgangsregel som innebærer at de aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden kan komme til fradrag i avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler. Dersom beregnet gevinst overstiger det samlede avskrivningsgrunnlaget, innebærer dette at det overskytende skal inntektsføres årlig med 20 prosent av saldo over selskapets gevinst- og tapskonto. Dersom avskrivningsgrunnlaget overstiger beregnet gevinst, kan det overskytende på vanlig måte fradragsføres med 14 prosent av saldo årlig, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav e. Hvor selskapet eier flere avskrivbare driftsmidler, skal gevinsten fordeles forholdsmessig på driftsmidlene etter driftsmidlenes verdi ved uttreden. Overgangsregelen vil ikke få betydning for selskaper som går ut av ordningen med et beregnet tap.
Det kan forekomme tilfeller der et selskap som trer ut av rederiskatteordningen eier et driftsmiddel gjennom et deltakerlignet selskap som også har deltakere utenfor rederiskatteordningen med skatteplikt til Norge, noe som medfører at det ikke fastsettes et nytt avskrivningsgrunnlag på grunnlag av markedsverdien ved uttreden, jf. omtalen av dette under avsnitt 19.5.1 ovenfor. En eventuell beregnet gevinst ved uttreden etter skatteloven § 8-17 skal i slike tilfeller ikke komme til fradrag i dette driftsmiddelets avskrivningsgrunnlag. Som nevnt under avsnitt 19.5.1 vil departementet imidlertid vurdere om det er grunn til å gjøre endringer i bestemmelsen i skatteloven § 8-17, når det gjelder beregning av gevinst og tap knyttet til andeler i deltakerlignede selskaper ved uttreden av rederiskatteordningen.
Overgangsregelen som foreslås innebærer ikke et permanent fritak for skatt av den beregnede gevinsten for selskapene, men gir en gunstigere tidfesting av gevinsten. Etter departementets oppfatning er det ikke i tråd med forutsetningene for rederiskatteordningen å gi overgangsregler som innebærer et permanent fritak for hele eller deler av den beregnede skattepliktige gevinsten. Et permanent fritak for hele eller deler av gevinsten ved uttreden ville også stå i dårlig sammenheng med det forhold at avskrivningsgrunnlaget for selskapenes driftsmidler i hovedregelen skal fastsettes på grunnlag av driftsmidlenes markedsverdi ved uttreden.
Departementet har på bakgrunn av data fra Sentralskattekontoret for storbedrifter anslått virkningene for de aktuelle selskapene av en uttreden av rederiskatteordningen, og hvordan den foreslåtte overgangsregelen vil påvirke selskapenes skattebelastning. Anslagene viser at overgangsregelen vil lette overgangen til beskatning etter ordinære regler. Overgangsregelen innebærer første år etter uttreden en lettelse for selskapene på i størrelsesorden 70 mill. kroner målt i forhold til en situasjon uten overgangsregler.
Rederiskatteordningen gir en betydelig skattekreditt ved at selskapene er fritatt for løpende beskatning av blant annet inntekter fra drift og utleie av egne og innleide fartøyer. Skatteplikt inntrer ved utdeling av ubeskattet inntekt og ved uttreden fra rederiskatteordningen. Denne utsettelsen av beskatning kan ha en så vesentlig betydning for nåverdien av skatteforpliktelsen at selskapene må benytte nåverdi ved beregning av utsatt skatt i regnskapene. Etter det departementet er kjent med, benytter flere selskaper innenfor rederiskatteordningen seg av en nåverdimodell ved beregningen av utsatt skatt, basert på en praktisk tilnærmingsmetode.
En uttreden fra rederiskatteordningen innebærer ikke at all ubeskattet inntekt i selskapet kommer til beskatning i året for uttreden. Som nevnt ovenfor under avsnitt 19.5.1 kan en eventuell beregnet gevinst ved uttreden føres på selskapets gevinst- og tapskonto, med en inntektsføring på 20 prosent av gjenstående saldo per år, og den foreslåtte overgangsregelen gir en ytterligere lemping av skattebelastningen knyttet til en eventuell gevinst ved uttreden. Ved uttreden skal imidlertid utsatt skatt i regnskapene beregnes etter nominell verdi, og forskjellen mellom utsatt skatt beregnet etter nominell verdi og utsatt skatt beregnet etter nåverdi basert på en praktisk tilnærmingsmetode skal kostnadsføres. Dette innebærer at endret regnskapsføring av utsatt skatt ved uttreden fra rederiskatteordningen kan medføre en reduksjon av selskapenes regnskapsmessige egenkapital. Denne eventuelle reduksjonen av regnskapsmessig egenkapital som følge av en endret regnskapsføring av utsatt skatt etter uttreden må imidlertid ses i sammenheng med at fordelen som ligger i utsatt tidfesting etter de ordinære reglene om uttreden, og fordelen som ligger i utsatt tidfesting etter den foreslåtte overgangsregelen, ikke vil fremgå av balansen i årsregnskapet.
På bakgrunn av det ovennevnte legger departementet til grunn at den foreslåtte overgangsregelen vil innebære at de aktuelle selskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen i selskapene heller ikke blir urimelig belastet i overgangsårene. Forslaget er dermed i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak av 17. juni 2005, jf. avsnitt 19.5.1 ovenfor.
Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 8-11.
19.6 Administrative og økonomiske konsekvenser
Med departementets forslag til overgangsregel anslås den påløpte provenyøkningen ved at selskaper som eier flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. trer ut av rederiskatteordningen på usikkert grunnlag til om lag 100 mill. kroner i 2006. Anslaget omfatter både gevinstbeskatning ved uttreden og provenyvirkningen av at selskapene underlegges ordinær beskatning. Det er også tatt hensyn til at dagens tonnasjeskatt bortfaller. Selskapene er etterskuddspliktige, noe som innebærer at den bokførte provenyvirkningen ikke vil komme før i 2007.
Det særskilte rederiskattesystemet gjør det nødvendig med særlig kontroll fra myndighetenes side, blant annet i forbindelse med avgrensing mot ordinær beskattet virksomhet og internprising. Å underlegge de aktuelle selskapene ordinær beskatning, kan derfor antas å innebære en administrativ forenkling.
19.7 Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Departementet legger til grunn at dette ikrafttredelsestidspunkt er i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Det vises til omtalen av dette spørsmålet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) under avsnitt 11.4.2.2, som er gjengitt ovenfor under avsnitt 19.3.