7 Lovfesting av rett til lempning i beskatningen av erstatning til barn

7.1 Innledning og bakgrunn

Når barn med livsvarig funksjonshemming får engangserstatning som kompensasjon for fremtidig tap av arbeidsinntekt, er barnet fritatt for beskatning ved utbetaling av erstatningsbeløpet. Barnet er imidlertid skattepliktig for avkastning av erstatningsbeløpet, samtidig som ubenyttet del av erstatningen er skattepliktig formue, jf. skatteloven § 5-1 første ledd og § 4-1 første ledd. Som følge av at barn under 17 år skal beskattes sammen med foreldrene, kan det i tillegg oppstå en merbeskatning av formue og avkastning i forhold til om barnet var blitt beskattet ved egen ligning.

Skattedirektoratet har gitt retningslinjer om lempning for den merbeskatningen som oppstår som følge av sambeskatning med foreldrene. I tillegg følger det av retningslinjene at barn som er minst 50 prosent uføre, ikke skal betale formuesskatt av erstatningskapitalen frem til og med fylte 16 år, eventuelt 21 år hvis barnet bor fast sammen med foreldrene. Avkastning av erstatningsbeløpet er imidlertid fullt ut skattepliktig som kapitalinntekt. Ettersom reglene er fastsatt i retningslinjer og ikke i lov eller forskrift, må de pårørende søke om lempning for hvert enkelt år. Søknaden blir regulært innvilget, men på grunn av manglende lovfesting og komplisert saksbehandling kan man risikere ulik behandling lokalt. Den årlige søknadsprosessen kan også fremstå som en belastning for de pårørende.

Departementet foreslår at disse lempningsreglene lovfestes, med virkning fra og med inntektsåret 2006. Departementet foreslår også at retten til fritak for formuesskatt på erstatningskapitalen skal gjelde frem til og med fylte 21 år, uavhengig av om barnet bor sammen med foreldrene eller ikke.

7.2 Gjeldende behandling av lempning etter Skattedirektoratets retningslinjer

Skattdirektoratet har, med hjemmel i Finansdepartementets forskrift av 18. juni 1997 nr. 608 (billighetsforskriften), gitt retningslinjer om lempning av skatter og avgifter med renter og omkostninger av billighetshensyn. Lempning av skatter med renter og omkostninger er hjemlet i lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 (skattebetalingsloven) § 41, jf. billighetsforskriften § 1 annet punktum. Skattedirektoratets retningslinjer angir i hvilke tilfeller skattemyndighetene bør innvilge lempning av skatter som er beregnet i henhold til lovgivningen. Dette gjelder blant annet for barn som har en finanskapital, normalt et bankinnskudd med renteavkastning, som følge av en mottatt erstatning for livsvarig personskade.

I henhold til Skattedirektoratets retningslinjer bør skatten på avkastning og formue av slik erstatningskapital for barn settes ned i tre tilfeller. For det første gjelder det hvor barnet som følge av personskadeerstatning må sambeskattes med foreldrene, og dette fører til en merbeskatning av formuen og avkastningen av denne, sammenlignet med om barnet hadde blitt lignet særskilt. Hovedregelen for ligning av barn er at formue og avkastning av den skal lignes sammen med foreldrenes formue og inntekt når barnet ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret, jf. skatteloven § 2-14 første ledd. Det innebærer i praksis at barnets formue og kapitalinntekt lignes på toppen av foreldrenes formue og inntekt, noe som i en del tilfeller kan gi en uforholdsmessig høy skatt på erstatningskapitalen. Etter retningslinjene bør skatten settes ned til det beløp som ville ha blitt utlignet om barnet var blitt lignet selvstendig for denne formuen og avkastningen av den.

Det følger videre av retningslinjene at barn som er blitt minst 50 prosent uføre, og som sambeskattes med foreldrene, dvs. til og med 16 års alder, ikke bør betale formuesskatt av erstatningen. Lempning av formuesskatten bør for det tredje også gjelde for uføre barn mellom 17 og 21 år, selv om de ikke sambeskattes med sine foreldre, så lenge de bor fast sammen med foreldrene. Omfanget av nedsettelsen skal vurderes etter de faktiske omstendigheter. Avkastning av erstatningen (formuen) kan det imidlertid ikke lempes for etter disse retningslinjene, utover den merbeskatningen som følger av sambeskatning. Fra og med det året barnet blir 22 år, er det ikke noen særlige lempningsregler ved beskatningen.

Hensynet bak lempningsreglene ved personskadeerstatning til barn er den belastende situasjonen disse barna og familien er i, og at det således anses som uforholdsmessig tyngende å fastholde hele skatten for denne gruppen skattytere. Erstatningen skal være en kompensasjon for behandlingsutgifter og fremtidig tapt arbeidsinntekt i mange år fremover, og bør ikke utsettes for en for høy skattlegging. Bl.a. fordi antatt fremtidig skatt av erstatningskapitalen kan være innbakt i selve erstatningsutmålingen for barnet, har det ikke vært aktuelt å praktisere et enda mer omfattende skattefritak, for eksempel også for renteavkastning og uansett alder.

For at kompensasjon for merbeskatningen og skattefritak for formuesskatt på erstatningen i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer skal innvilges, må det søkes om lempning av skatten. Det innebærer at foreldrene årlig må søke de lokale ligningsmyndigheter om ettergivelse av den skatten som er beregnet i henhold til loven for det enkelte inntektsår. Selv om det følger av retningslinjene at lempning bør innvilges i de nevnte tilfeller, er det opp til de lokale skattemyndigheter å avgjøre hvorvidt lempning skal gis eller ikke. Anbefalingen om lempning skal komme fra den ligningsmyndighet som treffer avgjørelse om ligningen, jf. lov om ligningsforvaltning av 13. juni 1980 nr. 24 (ligningsloven) § 9-12. Anbefalingen skal så avgjøres av den rette kommunale myndighet i henhold til skattebetalingsloven § 42. Denne myndigheten ligger hos formannskapet (skatteutvalget), skatteoppkreveren eller skattefogdkontoret, avhengig av lempningsbeløpets størrelse. Denne til dels kompliserte saksbehandlingen kan føre til ulik behandling i de forskjellige kommuner. Ved siden av dette kan den årlige søknadsprosessen fremstå som tyngende for familien.

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Etter dagens regler må barn med engangserstatning for tap av fremtidig arbeidsinntekt på grunn av livsvarig funksjonshemming søke om lempning av merskatt og formuesskatt på avkastning og formue av erstatningskapitalen for hvert enkelt inntektsår. Dette må gjøres fordi retten til lempning følger av retningslinjer og ikke av lov eller forskrift. Lempningssøknadene kan videre bli behandlet ulikt lokalt, da retningslinjene kun innebærer en anbefaling og ikke en plikt til å sette med skatten.

På bakgrunn av de hensyn som ligger til grunn for Skattedirektoratets retningslinjer ved personskadeerstatning til barn, og de konsekvenser saksbehandlingen i de lokale skattemyndigheter kan ha for den enkelte familie, foreslår departementet at den gjeldende retten til lempning lovfestes. Ved en lovfesting av retningslinjene vil man unngå søknadsbehandlingen, samtidig som man sikrer ensartet praksis. Klare lovregler på dette området vil dessuten gjøre det lettere å tilpasse regelverket om erstatningsutmåling til skattesystemet.

Når det gjelder lempning av formuesskatt for barn mellom 17 og 21 år som er minst 50 prosent uføre, finner ikke departementet noen grunn til å skille mellom barn som bor sammen med foreldrene og barn som for eksempel bor på en institusjon. Departementet foreslår derfor at retten til lempning av formuesskatt av erstatningskapitalen skal gjelde alle barn som er under 22 år og som er blitt minst 50 prosent uføre på grunn av den skade som erstatningen gjelder.

Det vises til de foreslåtte bestemmelser i skatteloven § 2-14 femte ledd og § 4-22. Det forutsettes at særskilt ligning etter den førstnevnte bestemmelse ikke gjennomføres hvis fellesligning etter hovedregelen i § 2-14 gir lavere skatt enn særskilt ligning.

Avkastning av erstatningsbeløp er skattepliktig kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-1 jf. § 5-20. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer at det skal lempes for den merbeskatning av avkastningen som påløper som følge av at barnet skal beskattes sammen med foreldrene. En ytterligere lempning, som for formuesskatten, kan man imidlertid ikke få for avkastning av erstatningsbeløpet. Det vil si at renteinntektene av erstatningskapitalen blir beskattet som alminnelig inntekt. For at skadelidte skal få full erstatning ved en kapitalisering av skaden, må det derfor gis et tillegg i erstatningen for denne skatteplikten. Dette er slått fast av Høyesterett. Skatteplikt for formue i og avkastning av erstatningskapital i fremtiden (kalt skatteulempen) skal således øke erstatningsutmålingen.

Ved beregningen av skatteulempen for barn mellom 16 og 21 år skal det foretas en objektiv vurdering etter hva som er en rimelig og fornuftig disponering av erstatningsbeløpet. Etter fastsettelsen av de objektive premissene, beregnes skatteulempen i standardiserte utregninger.

For barn under 16 år som får erstatning for tap i fremtidig erverv for livsvarig funksjonshemming, skal erstatningen utmåles som en standarderstatning, jf. skadeserstatningsloven § 3-2a. Det skal i disse tilfellene ikke gjøres særskilt tilleggsberegning for skatteulempen som følge av skatt på erstatningskapitalen og renteavkastning av den. Slik skatteulempe anses i stedet inkludert i standarderstatningen for ervervstapet, jf. Ot.prp. nr. 81 (1986-1987) side 11. Også for barn under 16 år innebærer dermed erstatningsutmålingen at det er tatt hensyn til fremtidig skatteplikt på den utmålte erstatningskapital.

Fordi skatteplikten på denne måte blir medregnet i erstatningsutmålingen, ville skattefritak for renteinntektene være en bristende forutsetning ved selve erstatningsutmålingen, og ville resultere i kompensasjon to ganger. Ettersom det gis lempning for merskatt som følge av sambeskatning, og det også gis skattefritak for formuesskatt av erstatningsbeløpet frem til og med fylte 21 år, er de særlige hensyn som gjør seg gjeldende for denne gruppen skattytere tatt vare på i skattesystemet. Fordi mindreårige, uføre barn ofte ikke har andre skattepliktige inntekter (utenom evt. uførepensjon fra fylte 18 år), vil barnets personfradrag (klassefradrag) på 34 200 kroner også kunne avdempe denne skattebelastningen i stor grad. Departementet vil derfor foreslå å videreføre dagens regler om ordinær skatteplikt på avkastning av erstatningskapitalen.

Det kan bli behov for en nærmere regulering av det foreslåtte, lovfestede skattefritaket, bl.a. for å sikre reell identitet mellom den opprinnelig utbetalte erstatning og den senere finanskapital som skal ha skattefritak. Departementet foreslår derfor en forskriftsfullmakt til utfylling og gjennomføring av fritaket. Et nærliggende vilkår i denne forbindelse vil være at den erstatningskapital som fortsatt er i behold, holdes atskilt fra andre midler og er plassert i en finansinstitusjon som kan innberette formue og avkastning med særskilt, skattefri kode til skattemyndighetene. Det vil være aktuelt for departementet å delegere forskriftsfullmakten til Skattedirektoratet.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2006.

7.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte lovfestingen av Skattedirektoratets retningslinjer om lempning i beskatningen for barn som har fått erstatning for livsvarig personskade innebærer redusert arbeid for skattemyndighetene og en forenkling for skattyter. Lovfestingen har ikke provenyvirkninger av betydning.