20 Presisering av kommuners og fylkeskommuners skattefrihet ved realisasjon av aksjer og andeler i kraftforetak etter innføringen av fritaksmetoden

Fylkeskommuner og kommuner er i utgangspunktet ikke skattepliktige, jf. skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c. Det er gjort unntak fra dette utgangspunktet i skatteloven § 2-5.

Fylkeskommuner og kommuner plikter å betale skatt av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft, jf. skatteloven § 2-5 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a.

En kommune eller et fylke som driver et kraftforetak i form av en forvaltningsbedrift plikter følgelig å betale skatt av virksomheten. Drives virksomheten sammen med andre fylker eller kommuner i form av et interkommunalt selskap, er det interkommunale selskap skattepliktig for all inntekt etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav g.

Fylkeskommuner og kommuner plikter videre å betale inntektsskatt av gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt (eksempelvis interkommunalt selskap) og som på tidspunktet for fylkeskommunens eller kommunens erverv eller senere driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft, jf. skatteloven § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Tilsvarende tap er fradragsberettiget. Fylkeskommuner og kommuner er ikke skattepliktig for aksjeutbytte etter § 2-5.

Ved innføringen av fritaksmetoden ble det bestemt at fylkeskommuner og kommuner skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav g. Dette innebærer bl.a. at kommuner og fylkeskommuner er fritatt for skatt på gevinst ved realisasjon av aksjer og visse andeler og har ikke fradragsrett for tap, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav g og § 2-38 annet ledd bokstav a og b.

Ved innføringen av den nye § 2-38 i skatteloven ble det ikke gjort uttrykkelig klart i lovteksten at reglene om fritaksmetoden for inntekter av aksjer og andre eierandeler innebærer unntaksregler som så langt de rekker, går foran andre bestemmelser i loven som fastslår skatteplikt.

Det foreligger dermed tilsynelatende motstrid mellom ordlyden i skatteloven § 2-5 om skatteplikt og § 2-38 om skattefrihet. Denne motstriden har ført til usikkerhet hos kommuner, fylker og ligningsmyndigheter mht. riktig tolkning av loven.

I brev av 5. juli 2005 til Skattedirektoratet uttalte departementet at loven må tolkes slik at skattefriheten i § 2-38 første ledd bokstav g går foran skattepliktbestemmelsen i § 2-5 så langt det er motstrid mellom de to bestemmelsene.

Ved innføringen av fritaksmetoden uttalte departementet i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) side 59:

«Det foreslås at kommuner og fylkeskommuner skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden.»

Videre skrev departementet på samme side i proposisjonen:

«Når fritaksmetoden innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan realisere skattefritt enkelte gevinster som etter gjeldende rett ville utløst beskatning, vil det bidra til nøytralitet mellom kommunalt eide virksomheter uavhengig av organisasjonsform.»

Departementet mener det er behov for å presisere skatteloven § 2-5 slik at en fjerner dagens motstrid. Det er bare deler av skatteloven § 2-5 som er i motstrid med skatteloven § 2-38. Det foreslås derfor at § 2-5 beholdes med en tilleggsbestemmelse om at skattefriheten etter § 2-38 skal gå foran så langt det foreligger motstrid. Det vises til forslaget til nytt tredje ledd i skatteloven § 2-5.

Lovforslaget er en presisering og medfører ingen endring av gjeldende rett. Forslaget har derfor ikke provenymessige eller administrative konsekvenser.