23 Innføring av en ordning med bindende forhåndsuttalelser for oljeselskapenes salg av gass fra norsk sokkel
23.1 Innledning og sammendrag
Oljeselskapenes salg av naturgass fra norsk sokkel er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5. Ved salg av gass skal skattyters fakturerte priser i utgangspunktet legges til grunn ved inntektsfastsettelsen. Ligningsmyndighetene kan imidlertid fravike de fakturerte prisene med hjemmel i skatteloven § 13-1 dersom gassen selges til beslektet selskap og inntektene er redusert som følge av interessefellesskapet.
Det krever betydelige ressurser å vurdere om avtalte priser ved salg av gass til beslektet selskap kan legges til grunn for skatteformål. Videre medfører en eventuell skjønnsmessig fastsettelse av inntekt først ved ligningsbehandlingen usikkerhet for selskapene.
På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre en frivillig ordning med bindende forhåndsuttalelse for fastsettelse av gasspriser ved interne salg for skatteformål. Departementets forslag er nærmere beskrevet i avsnitt 23.5.3. Departementet viser til vedlagte forslag til § 6 ny nr. 5 i petroleumsskatteloven.
23.2 Bakgrunn
23.2.1 Omorganisering av tørrgassalg fra norsk sokkel
Fram til 2002 skjedde alt norsk tørrgassalg samordnet gjennom Gassforhandlingsutvalget (GFU) som besto av de faste medlemmene Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum. Selskapene på norsk kontinentalsokkel hadde ikke anledning til å selge egen gass, og deltagere i GFU måtte midlertidig tre ut av utvalget om de hadde interesser på kjøpersiden i forhandlingene. GFU framforhandlet for det meste langsiktige, feltnøytrale kontrakter, som ble lagt fram for myndighetene for godkjennelse. Ved inngåelse av nye kontrakter avgjorde myndighetene hvilke felt som skulle levere gassen, etter råd fra Forsyningsutvalget som bestod av gassressurseier på norsk sokkel. Ved denne ordningen var det et klart skille mellom selgere og kjøpere av norsk gass, og medlemmene i GFU hadde klare bedriftsøkonomiske interesser i å maksimere salgsinntektene for norsk gass. Ved skattlegging av de ulike selskapene kunne en dermed legge til grunn de avtalte kontraktsprisene i salgsavtaler mellom GFU og gasskjøpere.
GFU-ordningen ble avviklet fra 1. januar 2002. Etter avviklingen av GFU har den enkelte rettighetshaver på norsk sokkel ansvaret for avsetning av egen gass. Med selskapsbasert salg kan selskapene velge å selge en del av gassen til beslektede selskaper. Bakgrunnen for dette er at de fleste selskaper som opererer på norsk sokkel, er integrerte selskaper som både driver sokkelvirksomhet og nedstrømsvirksomhet (i Norge eller utlandet). Det har også blitt større integrasjon i gasskjeden de siste årene på grunn av fusjoner mellom oljeselskaper og økt internasjonalisering blant de norske selskapene, og ved at europeiske nedstrømsselskaper har etablert seg på norsk sokkel.
Selskaper som utvinner gass på norsk sokkel, står overfor en langt høyere skattesats enn i nedstrømsvirksomheten. Selskapene har dermed sterke skatteincentiver til å overføre mest mulig av inntekten fra norsk sokkel til nedstrømsvirksomhet, ved å avtale lave priser i interne gassalg. Dette er bakgrunnen for at det fastsettes normpriser for olje, og for at det er behov for å vurdere hvordan en best kan fastsette markedsbaserte skatteavregningspriser ved interne gassalg.
Finansdepartementet har vurdert hvordan en kan fastsette markedsbaserte skatteavregningspriser i gassalg mellom nærstående selskap. Departementet har både vurdert gjeldende regler, dagens normprissystem for olje, et system med frivillig forhåndsuttalelse og en ordning med fastsettelse av normerte gasspriser for den enkelte salgskontrakt mellom beslektede selskap.
23.2.2 Salg av norsk tørrgass
23.2.2.1 Homogent produkt - heterogene avtaler
Naturgass slik den utvinnes fra feltene består av tørrgass og våtgass (NGL). I felt med stort innhold av våtgass, blir våtgassen fraksjonert ut i store landanlegg som terminalen på Kårstø og Kollsnes. Tørrgassen blir så eksportert videre i transportsystemet og må oppfylle bestemte kvalitetskrav ift. salgsavtalene. Ved bruk av det britiske gasstransportsystemet kan norsk naturgass eksporteres uten å separere ut våtgassen da dette kan gjøres ved ilandføring i Storbritannia. Det er derfor aktuelt både med eksport av tørrgass og av rikgass. Det vil framover også være betydelig eksport av LNG og våtgassprodukter.
Etter at våtgass er separert ut, er tørrgassen et relativt homogent produkt med liten forskjell i selve gassproduktet ved levering til de ulike knutepunktene. Gassen kan variere i brennverdi mellom produsenter eller rørsystemer, og kontraktsprisene er derfor ofte oppgitt i betaling pr. enhet brennverdi.
Selv om tørrgassproduktet fysisk sett er relativt homogent, er det store forskjeller i kontraktsvilkår som gjør at markedsverdien kan variere betydelig for ulike gasskontrakter. Kontraktsvilkår som kan ha stor innvirkning på markedsverdien, er for eksempel:
Hvilket tidspunkt kontrakten ble inngått på. De største gassvolumene blir solgt i langsiktige avtaler. Partenes markedssyn og forhandlingsevne på avtaletidspunktet kan dermed påvirke prisvilkårene i avtalene. Relativt like salgsavtaler som er inngått på ulike tidspunkter, kan dermed ha ulik salgsverdi.
Norsk gass selges på ulike landingssteder og til ulike kundegrupper. Salg til ulike markedssegmenter kan medføre ulik markedsverdi for gassen.
Avtalene har også ulik leveringsprofil, noe som kan påvirke salgsverdien.
Det er vanlig å avtale at gasskjøperen får en viss fleksibilitet i avtaksprofilen innenfor døgnet og gassåret. Denne fleksibiliteten kan ha en betydelig verdi da kjøperen kan tilpasse avtaket etter varierende behov i markedet eller veksle mellom ulike leveransekilder ved forskjeller i gassprisen. Det er også ulike bestemmelser for når og hvordan kjøperen må notifisere selgeren om planlagt avtak. Graden av fleksibilitet i kontrakten har dermed stor innvirkning på markedsverdien.
For kjøper har leveransesikkerhet stor betydning og kan påvirke salgsverdien. Feltene kan ha store forskjeller i produksjonsprofil og leveransesikkerhet. I flere av de inngåtte langsiktige avtalene er det avtalt at kilden må være fra norsk sokkel. Slike bestemmelser vil påvirke verdien av leveransene. Videre vil et selskap med andeler i flere gassfelt ha mulighet til større fleksibilitet og kan dermed tilby kjøper større leveransesikkerhet. Salgsverdien kan dermed variere mellom leveransefelt, og mellom ulike selgere.
Det er også ulike regler for reforhandling av avtalene.
Selv om tørrgassen er et relativt homogent produkt, kan dermed forskjeller i kontraktsvilkårene ha betydelig virkning på markedsverdien mellom felt eller mellom selskap. Dette er en viktig forskjell fra oljesalg der oljekvaliteten kan variere, men kontraktsvilkårene er mer standardiserte.
23.2.2.2 Langsiktige avtaler versus kortsiktige avtaler
Det meste av tørrgassen fra norsk sokkel selges på langsiktige kontrakter til store gasskjøpere på kontinentet. Disse kontraktene vil i stor grad være inngått mellom uavhengige parter og dermed være inngått på markedsbaserte vilkår. De største gassprodusentene på norsk sokkel selger imidlertid også gass til beslektet selskap i utlandet (internsalg). Samlet internsalg av tørrgass økte fra 4,2 mrd. kroner i 2002 til om lag 8 mrd. kroner i 2003 og 10,8 mrd. kroner i 2004. Internsalg som andel av samlet tørrgassalg økte fra 9 pst. i 2002 til 15 pst. i 2003 og 18 pst. i 2004. Selv om det meste av gassalget skjer mellom uavhengige parter, vil også interne gassalg utgjøre betydelige verdier.
Utbygging av gassforsyning er kjennetegnet av store og langsiktige investeringer med betydelig samordningsbehov både mellom gassfelt, i transportsystemer og distribusjonssystemer i mottakslandene. Det europeiske gassmarkedet er derfor preget av store aktører der salget har skjedd ved langsiktige avtaler som har gitt forutberegnelighet både for gasskjøper og for gasselger.
Hovedtyngden av dagens avtaler på det kontinentale gassmarkedet er langsiktige avtaler med 10-30 års varighet. Dette gjelder også det meste av norsk gassalg. Selv om de konkrete utformingene og prissettingene i de langsiktige kontraktene ikke er allment kjent, er metoden for å fastsette de langsiktige kontraktsprisene kjent. Det har vært vanlig å fastsette prisen som en konstant basispris og et variabelt ledd som knytter gassprisen opp mot prisutviklingen på alternative energibærere som gassolje, fyringsolje, kull og elektrisitet. Dette sikrer kjøper og selger at gassprisen tilpasses over tid slik at den er konkurransedyktig i forhold til alternative energikilder.
Siden det meste av gassalget skjer i langsiktige avtaler med direkte kontakt mellom selger og kjøper, er det relativt lite åpen markedsinformasjon om salgsverdien av gassen (liten transparens).
Det britiske gassmarkedet skiller seg ut som det mest utviklede og transparente markedet i Europa, men også her leveres store volumer under langsiktige kontrakter.
I tillegg til langsiktige salgsavtaler har det utviklet seg europeiske spotmarkeder for salg av gass. I et spotmarked fastsettes prisene løpende på basis av kjøps- og salgsbud.
Spothandelen i Storbritannia begynte å utvikle seg fra 1993. Det britiske gassmarkedet er relativt likvid, og det er et åpent system for kurssikring, spekulasjoner og i enkelte tilfeller fysisk levering. Det meste av spothandelen på markedsknutepunktet (National Balancing Point) er konfidensiell, men estimater av markedsprisen for ulike kategorier av spothandler publiseres av byråer. Disse estimatene brukes videre som grunnlag for prisindeksering i andre kontrakter. Prisingen både av kortsiktige og mer langsiktige gasskontrakter i Storbritannia knyttes dermed i større grad opp til utviklingen i markedsnoterte gassprisindekser, men det omsettes også gass under kontrakter med oljeprisindeksering. Inntil nylig var Storbritannia i stor grad selvforsynt med gass, og det ble solgt lite norsk gass til det britiske markedet. I framtiden vil Storbritannia bli et viktig marked for norsk gass ettersom britisk gassproduksjon synker og etterspørselen i markedet stiger.
Det er også organisert spothandel av gass i det kontinentale gassmarkedet, blant annet belgiske Zeebrugge Hub. Det omsettes imidlertid mindre volum i dette spotmarkedet, og det er ikke så utviklet som det britiske.
Forskjeller i kontraktsvilkårene for gass medfører som nevnt betydelige variasjoner i markedsverdien for gassen, og det er i dag liten åpen markedsinformasjon om prisene for gass i ulike kontrakter. Dette gir større utfordringer når en skal vurdere markedsverdien for gass ved internsalg, og skatteavregningsprisen må vurderes separat for den enkelte avtale for å kunne ta hensyn til relevante forhold som påvirker verdien.
23.2.2.3 Utviklingen i den norske gasseksporten
Norsk gasseksport er inne i en sterk vekstperiode. I 2004 eksporterte Norge om lag 76,5 mrd. Sm3 tørrgass mot 50 mrd. Sm3 gass i 2000. En forventer at gassalget vil øke videre i den nærmeste perioden, og et gassalgsnivå på 120 mrd. Sm3 pr. år innen 2011 anses som et realistisk scenario. Norges andel av Europas totale gassforbruk er ventet å øke fra 14 pst. i 2004 til om lag 20 pst. i 2010.
Størstedelen av norsk gasseksport går til Tyskland og Frankrike, der norsk tørrgass utgjør om lag 30 pst. av det samlede gassforbruket. Når Ormen Lange-feltet kommer i drift, vil norsk gass utgjøre 15-20 pst. av gassforbruket i Storbritannia. Norske gassprodusenter har i tillegg gassalgsavtaler med kjøpere i Belgia, Nederland, Italia, Spania, Tsjekkia, Østerrike, Polen og Danmark.
Transportkapasiteten i de norske gasseksportrørene er i dag om lag 95 mrd. Sm3 pr. år, og vil øke til 120 mrd. Sm3 pr. år når Langeled og Tampen Link (begge til Storbritannia) kommer i drift. I tillegg er det ledig kapasitet i det britiske gasstransportsystemet som ligger nær opp til grensen for norsk kontinentalsokkel.
Fra 2006 vil Norge også bli eksportør av LNG når utbyggingen av Snøhvit er ferdigstilt. Anlegget vil årlig levere 5,7 mrd. Sm3 som vil bli transportert til markedene i USA og Europa.
23.3 Gjeldende regler
23.3.1 Ordinær ligningsbehandling
Ved salg av gass skal skattyters fakturerte priser i utgangspunktet legges til grunn ved inntektsfastsettelsen. Dette gjelder uansett om salget skjer til nærstående eller uavhengig selskap.
Ligningsmyndighetene kan imidlertid fravike de fakturerte prisene ved salg til nærstående selskap etter reglene i skatteloven § 13-1. Bestemmelsen statuerer det såkalte armlengdeprinsippet i norsk rett. Prinsippet går ut på at hvis en skattyter har fått sitt skattefundament redusert som følge av interessefellesskap med en annen person eller selskap, kan beskatningen skje på basis av et skjønn over hva skattefundamentet ville ha vært om interessefellesskapet ikke hadde foreligget. Prinsippet innebærer således at beskatningen skal skje i samsvar med priser og vilkår som anses markedsmessige ut fra sammenligning med tilsvarende transaksjoner mellom uavhengige parter.
Skatteloven § 13-1 første ledd oppstiller tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at ligningsmyndighetene skal kunne fastsette ligningen ved skjønn:
Det må foreligge direkte eller indirekte interessefellesskap mellom skattyter og en annen person, selskap eller innretning
Skattyters inntekt eller formue må være redusert
Inntektsreduksjonen må skyldes interessefellesskapet
I tilfeller der avtaleparten er hjemmehørende i utlandet, har man lempet noe på bevisbyrdekravene for ligningsmyndighetene, jf. § 13-1 annet ledd. Det fremgår av denne bestemmelsen at dersom medkontrahenten er hjemmehørende i utlandet, og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskapet med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfellet.
Dersom vilkårene i første (og eventuelt annet) ledd er oppfylt, skal skjønnet fastsettes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget, dvs. ut fra en armlengdevurdering, se § 13-1 tredje ledd.
Også OECDs mønsterskatteavtale artikkel 9 nr. 1 om nærstående foretak bygger på en armlengdevurdering. Det heter her at dersom det mellom to nærstående foretak «blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver inntekt som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets inntekt.» Norge har i sine skatteavtaler inntatt en bestemmelse tilsvarende mønsterskatteavtalen artikkel 9 nr. 1.
Ved anvendelsen av artikkel 9 nr. 1 vil man finne adskillig veiledning i OECDs Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations (i det følgende benevnt "OECDs retningslinjer" eller "retningslinjene"). Retningslinjene slår fast at armlengdeprinsippet er overordnet andre alternative måter å fastsette riktig skattegrunnlag for enkeltselskap som tilhører et flernasjonalt konsern. Videre i retningslinjene beskrives de forskjellige internprisingsmetodene. Retningslinjene er ikke rettslig bindende, verken for medlemslandene eller for skattyterne, men de anbefales fulgt.
OECDs retningslinjer vil også kunne gi veiledning ved anvendelsen av skatteloven § 13-1, jf. Høyesteretts uttalelse i Rt. 2001 s. 1295 (Norsk Agip) om at skatteloven § 13-1 (tidligere skatteloven 1911 § 54) «i prinsippet er uttrykk for det samme som fremgår av OECDs retningslinjer. Det er derfor ikke tale om noen innskrenkende eller utvidende tolkning av lovbestemmelsen når OECDs retningslinjer tillegges betydning. Men retningslinjene gir et mer presist uttrykk for innholdet i skatteloven § 54 første ledd.»
Dersom ligningsmyndighetene i en stat ikke legger selskapets fakturerte priser til grunn, men fastsetter inntekten ved skjønn, kan det oppstå økonomisk dobbeltbeskatning. I OECDs mønsterskatteavtale artikkel 9 nr. 2 er det gitt en regel for å unngå dette. Bestemmelsen pålegger den annen stat å foreta korresponderende retting, men bare dersom denne stat er enig i den justering som er gjort. Resultatet kan derfor bli at økonomisk dobbeltbeskatning ikke avverges.
Finansdepartementet har i samarbeid med Skattedirektoratet iverksatt et arbeid med å utrede og vurdere hvordan regelverket i ligningsloven om informasjons- og dokumentasjonsplikt angående internprising kan gjøres bedre og klarere. I dette arbeidet vil det bli sett hen til de retningslinjer for krav til dokumentasjon som er inntatt i OECDs retningslinjer for internprising, samt til hvordan andre land i OECD-området har forbedret sine regelverk i de seneste år. Et høringsnotat om disse spørsmålene og med forslag til regelendringer er under utarbeidelse.
OECDs retningslinjer for internprising inneholder i kapittel IV F omtale og anbefalinger angående forhåndsprisingsordninger, herunder bindende forhåndsavtaler om internprising, jf. nedenfor under avsnitt 23.5.3.1.
23.3.2 Normprissystemet
Ved salg av råolje skal ikke skattyters oppnådde salgspriser legges til grunn ved inntektsfastsettelsen. I stedet blir det administrativt fastsatt en normpris til bruk ved ligningen etter reglene i petroleumsskatteloven § 4. Normprisen skal svare til hva petroleum kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter. Normprisreglene innebærer at faktisk salgsinntekt vil være skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt.
I forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 26 (1974-75), er normprisreglene begrunnet i de særlige internprisingsproblemer som gjør seg gjeldende i oljeindustrien. Reglene er gitt for å unngå «tapping» av petroleumsinntekt til utlandet og for å lette ligningsmyndighetenes kontrollarbeid.
Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet. I hovedsak fastsettes det normpris for hver måned og for hvert felt. Foreløpig har det bare vært fastsatt normpriser for råolje, men petroleumsskatteloven § 4 gir også hjemmel til å fastsette normpris for gass. Petroleumsprisrådet gjør også hvert kvartal en verdivurdering av de ulike våtgassprodukter.
Fastsettelse av normpris må bygge på bestemte forutsetninger blant annet med hensyn til leveringssted. Dette stedet, som kalles normprispunktet, kan for eksempel være ved lastebøyen på feltet eller der ilandføring finner sted. Normprispunktet har skatterettslig betydning i flere sammenhenger, blant annet for den geografiske avgrensningen av rekkevidden for særreglene i petroleumsskatteloven. Ved normprisfastsettelsen må det også gjøres forutsetninger om kredittid og hvilke utgifter som skal dekkes av salgsvederlaget. Normprisen har vært fastsatt fob feltet, eventuelt fob ilandføringsstedet hvor ilandføring skjer i rørledning. Det er gitt regler om den skattemessige behandlingen for de tilfeller hvor vilkårene i den faktiske salgsavtalen avviker fra de forutsetningene normprisvedtaket bygger på. Se nærmere om dette i forskrift 17. desember 1976 nr. 7 om bruk av normpris ved ligningsbehandlingen.
23.4 Høring
Finansdepartementet sendte 3. juni 2005 ut et høringsnotat med forslag om innføring av en ordning med bindende forhåndsuttalelser for oljeselskapenes salg av tørrgass. Høringsfristen var 15. august 2005.
Departementet har mottatt realitetsmerknader fra følgende høringsinstanser:
Olje- og energidepartementet
Oljeskattekontoret
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
Marathon Oil Company (Norway)
Statoil ASA
Norsk Hydro Produksjon a.s.
ExxonMobil Exploration and Production Norway AS
BP Norge AS
TOTAL E&P Norge AS
ConocoPhillips Skandinavia AS
Eni Norge AS
A/S Norske Shell
I dette avsnittet refereres generelle synspunkter på departementets høringsforslag. Høringsinstansene er generelt positive til å innføre en ordning som foreslått, jf. nedenfor. Øvrige vesentlige merknader i høringsrunden gjennomgås i forbindelse med de konkrete forslagene de gjelder.
Oljeskattekontoret uttaler:
«Kontoret er positiv til innføring av en slik ordning, og finner også at rammen rundt ordningen - slik den er beskrevet i høringsnotatet - er hensiktsmessig. Ordningen vil fremtre som et supplement til ordinær ligningsbehandling, der gassprisen ved interne salg kan bli fastsatt ved skjønn etter sktl. § 13-1.
Det er vanskelig å si i hvilket omfang den foreslåtte ordningen vil bli benyttet og hvordan den vil fungere. Kontoret legger til grunn at eventuell ordning som vedtas må evalueres fortløpende, både med tanke på forbedringer eller alternativt at andre kontrollverktøy som normert gasspris vurderes ytterligere. I denne sammenheng bør det også ses hen til at et bedre og klarere regelverk i ligningsloven om plikt til å fremlegge informasjon og dokumentasjon kan gi et bedre og mer effektivt grunnlag for å gjennomføre en ordinær ligningskontroll.»
Oljeindustriens Landsforening (OLF)uttaler generelt om forslaget:
«OLF er derfor i utgangspunktet positivt innstilt til departementets forslag om en ordning med bindende forhåndsuttalelser. OLF er innstilt på å bidra konstruktivt til at en ordning med bindende forhåndsuttalelser for oljeselskapenes salg av tørrgass skal nå de felles mål som vi oppfatter deles av Finansdepartementet. Salg til nærstående parter utgjør en ikke ubetydelig og trolig voksende del av gassmarkedet. OLF har i lang tid etterlyst forutsigbare vilkår for skattemessig behandling av denne type gass-salgskontrakter. Det er derfor positivt at Finansdepartementet har tatt fatt i problemstillingen slik at forutsigbarheten kan økes og man kan redusere mengden av saker der ligningsmyndighetene har avvikende skattemessige vurderinger av selskapenes salgskontrakter.»
Marathon Oil Company (Norway)har følgende synspunkt:
«Marathon Oil Company (Norway) stiller seg positiv til den anbefalte ordningen ettersom den vil kunne gi økt forutsigbarhet og vil kunne lette ligningsbehandlingen. Vi forutsetter her at det administrative meromfanget ved mulig rapportering av salgsdata er minst mulig.»
23.5 Departementets vurderinger og forslag
23.5.1 Innledning
Uansett hvilken ordning man velger for fastsettelse av skatteavregningspriser for gass, bør det overordnede målet være å komme fram til den prisen som gassen kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige foretak i et fritt marked, det vil si en armlengdepris. Se nærmere om dette under avsnitt 23.3.1.
For øvrig er det etter departementets vurdering viktig at ordningen som velges for fastsettelse av skatteavregningspriser for gass, gir god forutberegnelighet for selskapene. Ordningen bør videre gi ligningsmyndighetene god tilgang til informasjon om forhold av betydning for markedsverdien av gassen. Det er også viktig at den ikke er unødvendig krevende å administrere for ligningsmyndighetene og selskapene.
I det følgende vurderer departementet alternative metoder for fastsettelse av skatteavregningspriser for gass, se avsnitt 23.5.2. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av departementets forslag om en ordning med frivillig bindende forhåndsuttalelse ved internsalg av gass, se avsnitt 23.5.3.
23.5.2 Departementets vurdering av alternative metoder for fastsettelse av skatteavregningspriser for gass
23.5.2.1 Gjeldende regler
Etter gjeldende regler er utgangspunktet at transaksjonsprisen legges til grunn ved ligningen. Ved salg mellom uavhengige parter vil interessemotsetninger mellom partene normalt være tilstrekkelig garanti for at transaksjonsprisene er på markedsbaserte (armlengdes) vilkår. Ved internsalg vil gassprisen være et vurderingstema i den ordinære ligningsbehandlingen etter inntektsåret. En svakhet med gjeldende regler er derfor at det er usikkert for selskapene hvilken pris som fastsettes ved ligningen. En annen svakhet er at ligningsmyndighetene normalt har mindre informasjon enn selskapene til å vurdere om kontraktspriser ved internsalg tilsvarer markedsbaserte priser for gasskontrakten. Det ville derfor være fordelaktig med en ordning der selskapene kan få større forutberegnelighet ved at ligningsprisen fastsettes i forkant, og der selskapene gir mer informasjon til ligningsmyndighetene om forhold av betydning for markedsverdien av gassen. Departementet har på denne bakgrunn vurdert ulike alternativer for fastsetting av ligningsprisen for gassalg.
23.5.2.2 Normpris
Petroleumsskatteloven § 4 gir hjemmel for fastsetting av normpris for petroleum til bruk ved ligningen. Denne hjemmelen gjelder for all petroleum inklusive gass, men har så langt kun blitt brukt for olje. Når det gjelder våtgass foretar Petroleumsprisrådet hvert kvartal en vurdering, men har til nå ikke fastsatt normpris for denne type gass. Tørrgass har ikke blitt vurdert av Petroleumsprisrådet.
Normprisen for olje fastsettes som et gjennomsnitt for hver oljekvalitet og hver måned. Som omtalt i avsnitt 23.2.2, er tørrgass et relativt homogent produkt, men forskjeller i avtalevilkårene i gasskontraktene kan gi betydelige utslag i markedsverdien av gassen. Markedsverdien må derfor vurderes ut fra kontraktsvilkårene, og en gjennomsnittsbetraktning for et felt eller en gruppe selskaper vil normalt ikke gi en markedsbasert gasspris. Ut fra at vilkårene i gasskontrakter er relativt heterogene, og at det i dag ikke er et likvid og transparent gassmarked, har departementet derfor kommet til at det nå ikke er hensiktsmessig å fastsette normpris for gass slik det i dag gjøres for olje.
23.5.2.3 Frivillig bindende forhåndsuttalelse for internsalg
I salg der kontrakten blir inngått mellom uavhengige parter i et fritt marked, kan en legge kontraktsprisen mellom partene til grunn for ligningen. Det er dermed for de interne gassalgene (mellom parter med interessefellesskap) det er behov for å vurdere en metode for å fastsette gasspris for skatteformål. Fordi gasskontrakter må regnes som heterogene produkter, og det i dag ikke er et likvid og transparent marked for gassalg, vil markedsverdien for gassen måtte vurderes ut fra de nærmere kontraktsvilkårene. For selskapene kan det som tidligere omtalt være en fordel med større forutberegnelighet ved at de på forhånd kjenner til hvilken gasspris som vil bli lagt til grunn ved ligningen. Et alternativ til den gjeldende ordinære ligningsbehandlingen er derfor at selskapet på frivillig basis kan be ligningsmyndighetene om en bindende forhåndsuttalelse om skattepliktig gasspris ved interne salg. Med dette alternativet kan selskapene oppnå forutberegnelighet ved at prisen fastsettes på forhånd, forutsatt at selskapet i prosessen gir ligningsmyndighetene nødvendig informasjon om relevante forhold for vurdering av markedsverdien av gasskontrakten.
I forhåndsuttalelsen vil ligningsmyndighetene ta utgangspunkt i vilkårene i gassalgskontrakten for å fastsette en markedsbasert pris. Den bindende forhåndsuttalelsen vil gjelde for en avgrenset periode, og ligningsprisen kan dermed justeres for neste periode dersom det framkommer ny informasjon om hva som ville være en markedsbasert pris på avtaletidspunktet, jf. nærmere omtale i avsnitt 23.5.3.5. Dersom selskapet ikke ønsker en forhåndsuttalelse, eller dersom ligningsmyndighetene ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi en forhåndsuttalelse, vil gassprisen vurderes ved ordinær ligningsbehandling. En ordning med frivillig bindende forhåndsuttalelse vil ha mange fellestrekk med det britiske systemet for fastsetting av ligningspriser ved gassalg. Ut fra dagens situasjon har departementet vurdert det som hensiktsmessig å etablere en ordning med frivillig bindende forhåndsuttalelse for skattepliktig gasspris ved interne gassalgskontrakter, jf. nærmere omtale i avsnitt 23.5.3. Det vises til vedlagte forslag til § 6 ny nr. 5 i petroleumsskatteloven.
23.5.2.4 Alternativt normert pris for den enkelte interne gassalgskontrakt
Forslaget om en frivillig adgang til å be om forhåndsuttalelse bygger på at selskapene har incentiver til å avklare gassprisen på forhånd og bidra med informasjon til ligningsmyndighetenes vurdering av markedsverdien av gasskontrakten. Dersom det viser seg at selskapene i liten grad ber om en forhåndsuttalelse, eller dersom ligningsmyndighetene fortsatt får liten informasjon om markedsverdien, vil situasjonen bli som ved dagens ligningsbehandling. Departementet vil derfor følge med på erfaringene med en ordning med frivillig forhåndsuttalelse og vurdere om ordningen fungerer etter hensikten.
Dersom ordningen med frivillig forhåndsuttalelse ikke fungerer etter hensikten, vil et alternativ være å fastsette normerte gasspriser for den enkelte gassalgskontrakt ved ligningen av interne salg. Den normerte gassprisen skal svare til verdien i en tilsvarende gassalgskontrakt mellom uavhengige parter i et fritt marked. Denne ordningen vil ligne på den frivillige forhåndsuttalelsen med unntak av at den er obligatorisk for alle interne gassalgskontrakter, og at prisen for skatteformål fastsettes endelig av et eget normprisråd for gassalg. Gassalgskontrakter mellom uavhengige parter bør lignes til avtalt pris. For interne salg vil ligningsmyndighetene i dette alternativet ikke vurdere gassprisen, men erstatte den avtalte internprisen for gassen med den normerte gassprisen for denne kontrakten.
Gassmarkedet er i utvikling og kan i framtiden bli et mer likvid og transparent marked. Dermed kan utfordringene ved vurdering av markedsverdien av gassalgskontrakter endres, og det kan være behov for å vurdere ordningen for fastsetting av ligningspris for gassalg på nytt.
23.5.3 Nærmere om departementets forslag
23.5.3.1 Området for ordningen med bindende forhåndsuttalelse
Etter gjeldende rett foreligger det allerede i dag ulike ordninger som gir skattyter adgang til å be om bindende forhåndsuttalelse om skattespørsmål. Ligningsloven kapittel 3 A og petroleumsskatteloven § 6 nr. 4 bestemmer at en skattyter kan anmode om en bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Disse reglene gjelder også for særskattepliktige selskaper, men gir bare hjemmel for å få avklart rettsspørsmål. Spørsmål om bevisvurdering, verdsetting eller andre skjønnsmessige vurderinger utenom selve rettsanvendelsen, kan ikke tas opp. Ordningen som foreslås her, om at ligningsmyndighetene bindende kan fastsette hvilken markedspris som skal legges til grunn ved ligningen, skiller seg dermed på dette punktet fra de nevnte reglene om bindende forhåndsuttalelse. Det vises til vedlagte forslag til § 6 ny nr. 5 i petroleumsskatteloven.
Ordningen med bindende forhåndsuttalelse for fastsettelse av gasspriser ved interne salg for skatteformål skal bare gjelde for selskaper som er særskattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.
I høringsnotatet var ordningen foreslått begrenset til selskapenes realisasjon av tørrgass. Uttak av gass fra særskattepliktig område, var heller ikke omfattet etter høringsforslaget.
Flere høringsinstanser har kommet med merknader til forslaget om å begrense ordningen til realisasjon av tørrgass.
Olje- og energidepartementet uttaler:
«I den foreslåtte endringen heter det at «Oljeskattekontoret kan på anmodning avgi forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter § 5 første ledd ved realisasjon av tørrgass.» Det bør vurderes å benytte formuleringen rik- eller tørrgassi stedet for tørrgass.Det kan være hensiktsmessig å ha muligheten til å avgi forhåndsuttalelse også for rikgass.»
Oljeskattekontoret har følgende synspunkt:
«Den foreslåtte ordningen er begrenset til salg av tørrgass. Etter kontorets oppfatning kan det være hensiktsmessig å vurdere en utvidelse av området for ordningen:
Gass fra Snøhvit vil som kjent bli prosessert og nedkjølt til flytende form (LNG) og levert til markedet i spesialbygde skip. Gassen vil bli solgt som LNG og ikke som gass i rør. Ordningens virkeområde bør kanskje presiseres nærmere for evt. også å omfatte salg av tørrgass i nedkjølt, flytende form (LNG).
Videre bør en vurdere om det er hensiktsmessig å utvide ordningen til også å omfatte rikgass og våtgass. Hvis selskapene kan dokumentere markedsmessigheten av kontraktsbetingelsene på en tilfredsstillende måte, kan det være fordelaktig med forhåndsuttalelser også for slik gass.»
OLF uttaler på dette punktet:
«OLF ser imidlertid ikke noen grunn til at ordningen med forhåndsuttalelser kun skal gjelde «tørrgass» som definert i departementets forslag. OLF foreslår derfor at ordningen utvides til å omfatte all gass som sådan. Når det gjelder avgrensningen av hva som skal omfattes av ordningen, vil dette naturlig følge som en negativ avgrensning i forhold til anvendelsesområdet for råoljeslaget som er underlagt normprissystemet.»
OLF uttaler videre at ordningen med bindende forhåndsuttalelser også bør omfatte uttak av gass fra særskattepliktig område.
Departementet er enig med høringsinstansene i at ordningen ikke bør begrenses til salg av tørrgass. Selv om bakgrunnen for forslaget nå er omorganiseringen av salget av tørrgass fra norsk sokkel, jf. avsnitt 23.2.1, vil det som et utgangspunkt være hensiktsmessig at ligningsmyndighetene kan fastsette bindende forhåndsuttalelse også for rikgass, LNG og våtgass. Ligningsmyndighetene må uansett fastsette prisen på slik gass ved ligningen, og herunder anvende skatteloven § 13-1. De hensynene som begrunner ordningen, gjelder også for annen gass. Det foreslås derfor at adgangen til å be om en bindende forhåndsuttalelse i utgangspunktet skal gjelde for alle typer gass. Departementet legger til grunn at formuleringen «naturgass» dekker de nevnte formene for gass.
Forutsetningen for å benytte bindende forhåndsuttalelse, er at det ikke fastsettes normpris for slik petroleum. Når det gjelder våtgass, foretar Petroleumsprisrådet i dag en nærmere vurdering av prisene, men har til nå ikke fastsatt normpris. Departementet vil vurdere om våtgass bør inngå i ordningen med bindende forhåndsuttalelse. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å bestemme at enkelte typer naturgass skal være unntatt fra ordningen, jf. vedlagte forslag til § 6 ny nr. 5 tredje ledd i petroleumsskatteloven. En eventuell fastsatt normpris vil uansett gå foran en bindende forhåndsuttalelse.
Videre støtter departementet forslaget fra OLF om at ordningen også bør omfatte gass som skattyter tar ut fra særskattepliktig virksomhet og over i annen aktivitet skattyter driver. Også i slike tilfeller skal gassen ved ligningen verdsettes etter et armlengdeprinsipp, jf. avsnitt 23.3.1 og bl.a. Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2003 s. 1324 (Statpipe).
Det er bare salg som er særskattepliktig, som faller innenfor ordningen. Hvis et oljeselskap videreselger et annet selskaps gass, og videresalget anses som landaktivitet atskilt fra utvinningsvirksomheten, faller salget utenfor ordningen med bindende forhåndsuttalelse.
Departementet foreslår at det bare skal være anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse ved salg til nærstående selskap (internsalg). Ved salg til uavhengig tredjepart som ikke omfattes av skatteloven § 13-1 vil fakturert pris normalt bli lagt til grunn ved ligningen fordi det foreligger armlengdes vilkår. Det er derfor ikke behov for å få bindende forhåndsuttalelse for slike salg.
Når det gjelder den nærmere avgrensningen av hva som skal regnes som internsalg, foreslår departementet at ordningen skal ha samme virkeområde som skatteloven § 13-1. Skatteloven § 13-1 gir ligningsmyndighetene adgang til å fastsette inntekten ved skjønn hvis det foreligger «direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning». Med interessefellesskap menes både juridisk/eiermessig og faktisk interessefellesskap. Den nærmere forståelsen av hva som ligger i dette kravet, skal være den samme som etter skatteloven § 13-1. Det vises også til artikkel 9 i OECDs mønsterskatteavtale som har en tilsvarende bestemmelse om fastsettelse av internpriser mellom nærstående foretak (associated enterprises), og OECDs retningslinjer for internprising, se avsnitt 23.3.1 ovenfor. Det er skattyter som i utgangspunktet må vise at en planlagt transaksjon vil bli foretatt mellom beslektede selskaper. På dette punktet antas det likevel at kravene ikke bør praktiseres for strengt. Hvis et selskap er usikker på om det foreligger interessefellesskap, bør det ha anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse om verdsettelse av kontrakten. Ligningsmyndighetene vil uansett ha mulighet til ikke å avgi uttalelse, jf. nedenfor avsnitt 23.5.3.7.
OECDs retningslinjer for internprising inneholder under punkt 4.163 en anbefaling om at forhåndsprisingsordninger, hvis mulig, bør inngås på bilateralt eller multilateralt grunnlag mellom kompetente myndigheter gjennom skatteavtalenes prosedyre for gjensidig avtale. Departementet anser ikke en ordning med bindende forhåndsuttalelse som foreslås, for å være uforenlig med denne anbefalingen. Ordningen utelukker ikke at myndighetene drøfter spørsmål av relevans med myndighetene i andre berørte land med grunnlag i konsultasjonsprosedyrene i skatteavtalene før bindende forhåndsuttalelse avgis. Et eventuelt krav om at resultatet skal være avklart med og bindende avtalt med andre lands myndigheter ville imidlertid måtte innebære en langt mer omfattende og omstendelig forhandlings- og saksbehandlingsprosedyre enn det det legges opp til, og medføre at forhåndsuttalelser bare kunne avgis i et lite antall saker. Den vesentlige betydningen av å avgi bindende forhåndsuttalelse om avregningsprisen for gass for en begrenset periode, vil ligge i at det tas standpunkt til internprisingsspørsmålet på forhånd i stedet for under ligningsbehandlingen - eller ved senere endring av ligning. En slik forhåndsavklaring for en begrenset tidsperiode vil ikke øke faren for at dobbeltbeskatning oppstår. Særlig når det gjelder langsiktige kontrakter, herunder ved inngåelse av rammeavtaler som skal gjelde for gassalgsavtaler gjennom flere år, kan det imidlertid være behov for konsultasjoner mellom de kompetente myndigheter i Norge og berørte skatteavtaleland. Departementet vil være åpen for å benytte konsultasjonsprosedyrene i skatteavtalene der det er behov for det, for å redusere faren for inkonsistent behandling i de berørte land, med dobbeltbeskatning som følge.
Det legges til grunn at bestemmelsen i ligningsloven § 9-5 nr. 2 bokstav c (om ligningsmyndighetenes plikt til å ta opp spørsmål om endring som følge av skatteavtale eller avtale med annet lands myndighet i en dobbeltbeskatningssak), også vil gjelde for ligning som bygger på bindende forhåndsuttalelse. Det betyr at ligningen/forhåndsuttalelsen på dette punkt vil bli endret dersom departementet inngår avtale med annet lands myndighet. Departementet antar at det i disse sakene i praksis bare vil være aktuelt å endre ligningen i Norge i skattyters favør, dvs. å redusere skattepliktig inntekt ved salg av gass.
23.5.3.2 Kompetent myndighet
Departementet vurderte i høringsnotatet hvilket organ som er best egnet til å avgi bindende forhåndsuttalelse for selskapenes salg av gass. Det ble foreslått at Oljeskattekontoret gis kompetansen til å avgi bindende forhåndsuttalelser etter ordningen.
OLF er kritisk til at kompetansen til å avsi bindende forhåndsuttalelser for gassalg blir lagt til Oljeskattekontoret:
«Årsaken er først og fremst at dette ville medføre et markant brudd med den etablerte forvaltningsmessige oppbygning av de respektive organers rolle og myndighet.
Dagens ordning med vedtak om bindende forhåndsuttalelser fattes av Oljeskattenemnda og gjelder prinsipielle skatterettslige sider ved et prosjekt. OSK er saksbehandler for Oljeskattenemnda. Det ville derfor medføre en forskyvning av ligningskompetansen fra Oljeskattenemnda til OSK dersom OSK blir tildelt myndigheten med bindende forhåndsuttalelser for verdien av avtalene ved ligningen. Det samme spørsmålet vil bli avgjort av Oljeskattenemnda dersom et selskap i stedet velger ikke å be om en forhåndsuttalelse. OLF anser dette som en uheldig form for forhåndsligning i og med at OSK deretter ved den ordinære ligning skal fungere som forberedende organ for Oljeskattenemnda som foretar den endelige ligning. [...]
De samme hensyn som talte mot at Oljeskattekontoret ble tillagt kompetansen til å avgi alminnelige bindende forhåndsuttalelser [jf. Ot.prp nr. 34 (1990-1991) avsnitt 7.3], taler etter OLFs vurdering også mot å gi Oljeskattekontoret kompetansen til å avgi bindende forhåndsuttalelser om prising av gass.
Når det gjelder hvilket organ som kan være kompetent myndighet til å foreta denne type forhåndsuttalelser, kan flere hensyn spille inn. Dette tillegges ulik vekt blant OLFs medlemmer. OLF som organisasjon ønsker derfor ikke å fremme forslag om dette i denne høringen.»
TOTAL E&P Norge AS, ConocoPhillips Skandinavia AS, Eni Norge ASog A/S Norske Shell (fellesuttalelse) viser til OLFs høringsbrev. Nevnte selskaper fremmer følgende forslag til hvilket organ som bør tillegges myndighet til å avgi bindende forhåndsuttalelse etter ordningen:
«Etter SELSKAPENE sin oppfatning, bør kompetansen tillegges et uavhengig og spesialisert organ oppnevnt særskilt for å avsi forhåndsuttalelser vedrørende markedsmessigheten av interne gassalgskontrakter [...]
Av de institusjoner som Finansdepartementet vurderer som aktuell kompetent myndighet er, etter SELSKAPENE sin mening, Petroleumsprisrådet eller et tilsvarende Gassprisråd best egnet som organ til å avgi bindende forhåndsuttalelser. SELSKAPENE ser det som en forutsetning for at ordningen skal kunne fungere i praksis at kompetansen til å avsi forhåndsuttalelse vedrørende interne gassalg legges til et organ uavhengig av ligningsmyndighetene.
Etter SELSKAPENE sin vurdering vil et spesialisert Gassprisråd opprettet kun for dette formål raskt kunne oppbygge den nødvendige ekspertise. Hensynet til rask saksbehandlingstid vil dermed også kunne ivaretas på en effektiv måte i og med at prisrådet ikke vil ha andre oppgaver av betydning. [...]
Etter det SELSKAPENE forstår, vil dagens forhåndsgodkjenning av alle gassalgskontrakter opphøre. OED vil dermed få frigjort ressurser med den nødvendige kunnskapen om gassmarkedet og kontrakter som kan ivareta oppgaven som forberedende organ og sekretariat til det nyopprettede Gassprisrådet. Sekretariatet vil også kunne fungere som sekretariat for klageinstansen.»
Statoil ASA, Norsk Hydro Produksjon a.s., ExxonMobil Exploration and Production Norway ASog BP Norge AS(fellesuttalelse) viser også til OLFs høringsbrev, men fremmer forslag om at myndighet til å avgi bindende uttalelser etter ordningen bør legges til Oljeskattenemnda:
«Ettersom det er valgfrihet, kan selskapene velge om de vil be om forhåndsuttalelse eller avvente en ordinær ligningsbehandling. Etter vår oppfatning er det viktig at vurderingene som foretas og resultatet av disse blir det samme enten selskapene ber om forhåndsuttalelse eller avventer ordinær ligning. Det taler for at det bør være det samme organ som gjennomfører den ordinære ligning som også avgir forhåndsuttalelse.
Dette vil også være best i tråd med hva som gjelder innenfor ligningsforvaltningen for øvrig. [...] Det er også Oljeskattenemnda som er gitt kompetanse til å gi bindende forhåndsuttalelser under den gjeldende ordning innen petroleumsvirksomhet som er hjemlet i petroleumsskatteloven § 6. Vi kan ikke se at det er gode grunner som taler for å fravike denne løsningen for det området som høringsnotatet omhandler.[...]
Ettersom ligningsmyndighetene uansett vil måtte ha kompetanse til å behandle de saker hvor det ikke er blitt avgitt en forhåndsuttalelse, vil etableringen av et eget organ også innebære at det må bygges opp tilsvarende kompetanse to plasser, noe som er lite effektivt.
På denne bakgrunn vil vi anbefale at kompetansen tillegges Oljeskattenemnda.»
Departementet har vurdert ulike alternativer når det gjelder hvilket organ som bør avgi uttalelser etter ordningen.
Oljeselskapene lignes av Oljeskattenemnda i første instans, mens Klagenemnda for oljeskatt er klageinstans. Ligningskontor er Oljeskattekontoret, som bl.a. er sekretariat for og forbereder sakene for nemndene. Når det gjelder fastsettelse av normpris til bruk ved ligningen, jf. petroleumsskatteloven § 4, er det oppnevnt et eget sakkyndig utvalg, Petroleumsprisrådet. Sekretariatet for Petroleumsprisrådet ligger i Olje- og energidepartementet.
Et alternativ kunne være å legge kompetansen til Petroleumsprisrådet, som i dag fastsetter normpris for olje, og har kompetanse på oljemarkedet. I motsetning til kontrakter om salg av olje, er det imidlertid store individuelle forskjeller på gassalgskontrakter, jf. ovenfor avsnitt 23.2.2.1. Fastsettelse av bindende markedspris vil kreve at det foretas en skjønnsmessig vurdering og eventuell justering av individuelle forhold, herunder selskapsspesifikke omstendigheter. Dette er forhold som ligningsmyndighetene er nærmere til å vurdere. Ordningen med bindende forhåndsuttalelse antas i praksis dessuten ikke å bli benyttet for alle gassalg. Ligningsmyndighetene må derfor uansett ha kompetanse når det gjelder markedet for gass. For å unngå at det unødvendig bygges opp samme type spesialkompetanse flere steder, mener departementet at kompetansen bør legges til ligningsmyndighetene.
Et alternativ kunne derfor være å legge myndigheten til Oljeskattenemnda, som ligner oljeselskapene i første instans. Ordningen med bindende forhåndsuttalelse for oljeselskapenes salg av gass vil imidlertid kunne gjelde mange saker og medføre en stor arbeidsbyrde for nemnda. For at ordningen skal fungere effektivt, må sakene behandles fortløpende etter hvert som anmodningene sendes inn. Til forskjell fra Oljeskattekontoret som arbeider med forberedelse av ligningen på heltid, er Oljeskattenemnda et organ som vil ha et begrenset antall møter til rådighet for å behandle tillagte oppgaver. Det er en fare for at saksbehandlingen delvis vil falle sammen med det ordinære ligningsarbeidet, og at behandlingstiden blir lang som følge av manglende kapasitet i Oljeskattenemnda. Ordningen ville dermed ikke virke som forutsatt. Hensynet til rask og effektiv saksbehandling tilsier etter departementets oppfatning at Oljeskattekontoret, i stedet for Oljeskattenemnda, får ansvaret for å avgi uttalelsene. Kontoret vil uansett måtte ha kompetanse på dette området som sekretariat for nemndene. Departementet ser ikke prinsipielle betenkeligheter ved at kontoret også er forberedende organ for saker om prising av gass som behandles ved ordinær ligning.
Etter en helhetsvurdering foreslår departementet at kompetansen til å avgi bindende forhåndsuttalelser etter ordningen legges til Oljeskattekontoret.
23.5.3.3 Krav til saker som skal omfattes av ordningen
Departementet legger til grunn at skattyter må ha et aktuelt behov for å kunne be om en bindende forhåndsuttalelse. Det må foreligge en konkret, forestående disposisjon om salg av gass. Det er ikke meningen at skattyter skal kunne bruke ordningen for å «prøve seg fram». Intensjonen om å inngå en gassalgsavtale må være reell.
Derimot stilles det ikke krav om at endelig avtale er inngått. Selskapene kan ha holdt åpen en adgang til å justere prisen, eller eventuelt andre avtalevilkår. Et minstekrav er at det foreligger et utkast til avtale, der alle forhold som kan ha betydning for prisen, er angitt.
Også en endelig inngått avtale om salg av gass kan forelegges for bindende forhåndsuttalelse. I så fall kan avtalen tenkes fraveket for skatteformål, jf. nedenfor om behandlingen av anmodningen om forhåndsuttalelse. I og med at ordningen gjelder beslektede selskaper, er det etter departementets oppfatning nærliggende at partene endrer avtalen tilsvarende, men det er ikke et krav at de justerte avtalevilkårene formelt blir innarbeidet i salgsavtalen.
Skattyter har ingen plikt til å be om bindende forhåndsuttalelse. Ordningen er frivillig. Hvis det ikke er avgitt noen bindende forhåndsuttalelse for gassalget, fastsettes prisen for skatteformål ved ligningen etter de alminnelige reglene, herunder skatteloven § 13-1.
23.5.3.4 Virkningen av en bindende forhåndsuttalelse
I høringsnotatet foreslo departementet at en forhåndsuttalelse som var akseptert av selskapet, i utgangspunktet skulle være bindende for ligningsmyndighetene og skattyter. Videre ble det foreslått at en bindende forhåndsuttalelse som var akseptert av selskapet, ikke kunne påklages eller bringes inn for domstolene. Det ble også foreslått at ligning der forhåndsuttalelsen var lagt til grunn, ikke kunne påklages eller bringes inn for domstolene.
OLFuttaler på dette punktet:
«Industrien ser på dette forslaget som en urimelig og ubegrunnet innskrenking av det etablerte forvaltningsmessige klagesystem.
OLF er fullt ut klar over at klageadgang er avskåret i ligningsloven og petroleumsskatteloven når det gjelder søknader om andre forhåndsuttalelser etter lignl § 3A-3 og psktl § 6 nr 4, men etter de øvrige ordningene er det adgang til å få en uttalelse prøvet ved den senere ligning og for domstolene. Også dette avskjæres her. Det bør derfor innføres en klageadgang i denne type saker.»
TOTAL E&P Norge AS, ConocoPhillips Scandinavia AS, Eni Norge ASog A/S Norske Shell(fellesuttalelse) skriver om dette:
«Når det gjelder konkret hvilket organ som bør oppnevnes som rette klageinstans, vil dette naturlig nok avhenge av hvor det organet som skal avsi forhåndsuttalelser innordnes.
Som det fremgår at forskrift til psktl § 4, jf. Forskrift om fastsetting av normpriser 1976-06-25 nr 05, § 5, 1. ledd, kan petroleumsprisrådets fastsetting av normpris kreves overprøvd av Olje- og energidepartementet. Av § 5, 2. ledd fremgår det at før departementet treffer sin uttalelse, kan parten kreve prisfastsettingen forelagt for et utvalg av sakkyndige til uttalelse, oppnevnt av Justitiarius i Høyesterett etter at departementet og parten har fått uttale seg om oppnevnelse.[...] Dersom kompetansen legges til et utvidet petroleumsprisråd eller eget Gassprisråd, vil en tilsvarende oppbygging av administrasjon og oppgaver virke fornuftig og naturlig.»
Hvis en forhåndsuttalelse skal gi forutberegnelighet for skattyter, må den være bindende ved ligningen. Departementet foreslår derfor at ligningsmyndighetene i utgangspunktet har plikt til å legge uttalelsen til grunn. Dessuten mener departementet at forhåndsuttalelsen bør være bindende for skattyter. Det betyr at skattyter ikke har valgadgang hvis han først har akseptert en bindende forhåndsuttalelse, jf. nedenfor. En forutsetning for å innføre ordningen er at den skal virke effektivt og ikke være vesentlig mer krevende administrativt enn gjeldende regler. Det motsatte kan bli resultatet hvis selskapene først kan anmode om forhåndsuttalelse, men deretter unnlate å påberope seg uttalelsen ved ligningen. Det vises til at ordningen vil være aktuell for et stort antall transaksjoner på sokkelen (avhengig av hvor stor andel av gassalgene som over tid vil skje til nærstående selskap).
Administrative hensyn og hensynet til at ordningen skal virke effektivt tilsier også at en bindende forhåndsuttalelse, som foreslått her, ikke kan påklages eller bringes inn for domstolene. Det samme gjelder ligningen så langt den omfattes av den bindende forhåndsuttalelsen.
Etter departementets syn er hensynet til skattyter ivaretatt på dette punktet ved at ordningen som sådan er frivillig, dvs. at selskapet kan la være å be om bindende forhåndsuttalelse i første omgang. Selv om selskapet i utgangspunktet har anmodet om bindende forhåndsuttalelse, kan det også unnlate å akseptere et utkast til bindende forhåndsuttalelse (eller eventuelt endret forslag fra Oljeskattekontoret), jf. avsnitt 23.5.3.7 nedenfor. Systemet skiller seg på dette punktet fra normprissystemet, som det er vist til i høringsuttalelsen, og som er obligatorisk. Ordningen som foreslås her, skiller seg også fra de andre ordningene med bindende forhåndsuttalelser innenfor skatteretten, og som gjelder avklaring av rettspørsmål. Den foreslåtte ordningen går ut på å fastsette hvilken pris som skal legges til grunn for oljeselskapenes salg av gass i en nærmere angitt periode eller for nærmere angitte salg. Uttalelsen vil dermed ha begrenset rekkevidde. Hvis skattyter er misfornøyd med og ikke vil akseptere den prisen som følger av Oljeskattekontorets utkast til uttalelse, går spørsmålet til ordinær ligningbehandling. Under ligningsbehandlingen vil selskapet ha full anledning til å fremme sine anførsler om hvilken pris som bør legges til grunn. Ordinær ligning kan påklages og bringes inn for domstolene på vanlig måte. En klageadgang for den bindende forhåndsuttalelsen ville uansett medføre at saksbehandlingstiden forlenges. Uttalelsen ville dermed ikke gi den ønskede forutberegneligheten for skattyter. Det forelås derfor at det ikke skal være adgang til å påklage eller bringe inn for domstolene en bindende forhåndsuttalelse som er akseptert av selskapet, eller ligningen som bygger på slik forhåndsuttalelse.
Departementet foreslår likevel ett unntak fra utgangspunktet om at uttalelsen er bindende for ligningsmyndighetene ved ligningen. En uttalelse vil bygge på et nærmere bestemt faktum, som i stor grad er fremskaffet av selskapet. Hvis det viser seg at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, må ligningsmyndighetene kunne se bort fra uttalelsen ved ligningen. Formuleringen «uriktige eller ufullstendige opplysninger» skal forstås på samme måte som i ligningsloven § 9-6 nr. 3 a, som gjelder kriteriene (fristen) for endring av ligning til ugunst for skattyter. Dette omfatter også at endelig avtale inngås på andre vilkår enn det som er angitt i anmodningen om forhåndsuttalelse, uten at ligningsmyndighetene får opplysninger om dette i forbindelse med ligningsbehandlingen. I disse tilfellene kan det også være aktuelt med tilleggsskatt etter de alminnelige reglene hvis skattyter ikke har gitt de nødvendige opplysningene.
Hvis det etter at bindende forhåndsuttalelse er avgitt, likevel ikke blir inngått noen endelig gassalgsavtale som forutsatt, skal uttalelsen selvfølgelig heller ikke legges til grunn for skattleggingen av selskapet. Det samme vil være tilfelle om skattyter ikke etterlever vilkårene i gassalgskontrakten på samme måte som uavhengige parter ville ha gjort.
23.5.3.5 For hvilken periode mv. uttalelsen er bindende
En avtale om gassalg kan gjelde et enkeltstående salg eller leveringer som strekker seg over kortere eller lengre tid, for eksempel mange år (langsiktige kontrakter). I forhåndsuttalelsen må det fastsettes for hvor lang tid eller for hvilke konkrete salg uttalelsen skal gjelde.
I høringsnotatet uttalte departementet at en bindende forhåndsuttalelse normalt ikke skulle gjelde for mer enn ett år selv om kontraktsperioden er lengre. Departementet foreslo imidlertid at det ikke skulle fastsettes en uttrykkelig regel om at den bindende forhåndsuttalelsen skulle gjelde for en nærmere bestemt periode, fordi det ville kunne variere fra kontrakt til kontrakt hva som anses som en hensiktsmessig bindingsperiode.
Oljeskattekontoret antar at det kan være fornuftig med en begrenset bindingsperiode for forhåndsuttalelsene i oppstartsfasen, men at en gjennom erfaring med ordningen bør vurdere hensiktsmessigheten av en slik tidsbegrensning.
OLF er uenig med departementet i at en bindende forhåndsuttalelse normalt bare skal ha gyldighet i ett år selv om kontraktstiden er lengre. Det fremheves at dette svekker den nødvendige forutsigbarheten for ordningen. OLF uttaler blant annet:
«OLF forventer ikke at en forhåndsuttalelse skal ha gyldighet i hele kontraktens varighet, dersom den strekker seg over 10, 20 eller 30 år. Imidlertid inneholder de fleste langsiktige gassalgskontrakter prisrevisjonsklausuler. Det bør kunne gis bindende forhåndsuttalelser for et tidsrom tilsvarende tidsintervallet for slike prisrevisjonsperioder som tilsvarer betingelsene i avtaler mellom uavhengige parter.
OLF anbefaler derfor at det legges opp til en mer individuelt tilpasset ordning, der det foretas en konkret vurdering av hver enkelt kontrakt når det gjelder bindingsperioden for forhåndsuttalelsen.»
Departementet viser til at en bindende forhåndsuttalelse som foreslått innebærer en endelig fastsettelse av grunnlaget for ligningen så langt den rekker, jf. ovenfor. Dette tilsier at uttalelsen bør gjelde for en relativt begrenset periode. På den annen side kan hensynet til forutberegnelighet for selskapene og administrative hensyn tilsi en lengre bindingsperiode. Det vil variere fra kontrakt til kontrakt hva som anses som en hensiktsmessig bindingsperiode. Perioden kan for eksempel avhenge av hvilken prismekanisme som er valgt, og hvor godt grunnlag Oljeskattekontoret har for å vurdere den anmodede pris. I noen saker kan det være hensiktsmessig å binde prisen for flere år. I andre saker kan det være momenter som tilsier at uttalelsen ikke skal gjelde for mer enn ett år, selv om kontraktsperioden er lengre. Antakelig vil det være aktuelt å fastsette kortere bindingstid i oppstartsfasen for ordningen, inntil ligningsmyndighetene har opparbeidet større erfaring på området. Bindingsperioden bør etter departementets oppfatning fastsettes konkret av ligningsmyndighetene i den enkelte uttalelse med utgangspunkt i anmodningen fra selskapet.
Departementet foreslår etter dette at det ikke tas inn i loven en uttrykkelig regel om at den bindende forhåndsuttalelsen skal gjelde for en nærmere bestemt periode. Det foreslås i stedet at kontoret i den enkelte uttalelse fastsetter lengden på bindingsperioden, eller eventuelt hvilke gassalgskontrakter uttalelsen omfatter.
Hvis en uttalelse gjelder for en kortere periode enn kontraktsperioden, må ny anmodning om bindende forhåndsuttalelse sendes for etterfølgende periode (med mindre selskapet ønsker at prisingsspørsmålet skal avgjøres ved ordinær ligningsbehandling). Oljeskattekontoret står i utgangspunktet fritt ved fornyet vurdering av markedsverdien i en flerårig kontrakt. Dersom den nye vurderingen av markedsverdien på avtaletidspunktet tilsier at tidligere pris ikke (lenger) er riktig, vil den nye uttalelsen måtte gå ut på en annen pris. Siktemålet er uansett at skatteavregningsprisen i forhåndsuttalelsen skal tilsvare markedsprisen eller armlengdeprisen på avtaletidspunktet. Utvikling i gassmarkedet i ettertid av avtaleinngåelsen vil ikke i seg selv gi grunnlag for endring av prisen for neste periode. Dette følger av de alminnelige reglene for transaksjoner mellom beslektede selskaper, jf. bl.a. OECDs retningslinjer om internprising. Av hensyn til forutberegnelighet for selskapene bør også tidligere bindende forhåndsuttalelser om armlengdepris på avtaletidspunktet i den aktuelle kontrakten tillegges vekt. Ved en fornyet vurdering vil selskapet stå fritt til å akseptere den prisen som følger av Oljeskattekontorets utkast til uttalelse.
I langsiktige avtaler mellom uavhengige parter vil det ofte inngå klausuler om prisrevisjon og mulighet for reforhandlinger som følge av endringer i markedsbetingelser som oppstår etter tidspunktet for avtaleinngåelsen. Ved langsiktige avtaler mellom nærstående foretak må det kunne forventes at det i avtaleverket ligger inne en viss fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til endringer etter avtaletidspunktet. Videre må det generelt forutsettes at avtaleverket etterleves som om det ikke hadde foreligget interessefellesskap. Ved fastsettelsen av den bindende forhåndsuttalelsen må ligningsmyndighetene på dette punktet foreta de samme vurderingene som gjelder etter skatteloven § 13-1.
Det understrekes at en eventuell justering av prisen for skatteformål på grunnlag av ovennevnte forhold bare vil ha virkning for fremtidige uttalelser, og ikke uttalelser som allerede er avgitt.
Departementet foreslår ikke å lovfeste føringer for ligningsmyndighetene når det gjelder hva som bør gi grunnlag for å endre skatteavregningsprisen i fremtidige uttalelser, jf. ovenfor. På dette området kan det imidlertid være aktuelt å gi nærmere regler i forskrift når en har fått mer erfaring med ordningen, jf. nedenfor i avsnitt 23.5.3.8.
23.5.3.6 Formelle krav til anmodningen om forhåndsuttalelse
Det er selskapene som i første hånd sitter med faktisk informasjon om markedet for gassalg, og som med nærmere dokumentasjon overfor ligningsmyndighetene må godtgjøre at den prisen som ønskes lagt til grunn i forhåndsuttalelsen, er markedsmessig. I høringsnotatet la departementet til grunn at skattyter i søknaden om bindende forhåndsuttalelse måtte legge fram informasjon som er relevant for ligningsmyndighetenes vurdering av den anmodede pris. Videre uttalte departementet at det kunne være aktuelt å pålegge selskapene å fortløpende sende inn alle inngåtte kontrakter om salg av tørrgass fra norsk sokkel, for å bedre ligningsmyndighetenes grunnlag for å vurdere markedspris.
OLF er enig i utgangspunktet om at selskapene må fremlegge den dokumentasjon som ligger til grunn for selskapets vurdering av riktig markedspris. OLF understreker imidlertid at relevant dokumentasjon i utgangspunktet må være den dokumentasjon selskapet har hatt tilgjengelig og lagt til grunn for sin vurdering av markedsmessige vilkår for den aktuelle kontrakten, forutsatt at selskapet har foretatt en forsvarlig vurdering basert på OECDs retningslinjer om internprising. Foreningen støtter forslaget om at krav til dokumentasjon reguleres nærmere i forskrift. Ordningen bør imidlertid etter OLFs syn åpne for at selskapene kan ettersende informasjon ved forespørsel fra Oljeskattekontoret uten at anmodningen om bindende forhåndsuttalelse blir avvist på grunn av manglende innsendt dokumentasjon. OLF går mot et eventuelt forslag om å pålegge selskapene å sende inn inngåtte kontrakter om salg av tørrgass.
Etter departementets oppfatning må skattyter i søknaden om bindende forhåndsuttalelse, i tillegg til (utkast til forestående) gassalgsavtale, legge fram annen informasjon som er relevant for ligningsmyndighetenes vurdering av den anmodede pris. Det må redegjøres for alle forhold som kan tenkes å påvirke prisen (leveringssted og leveringstidspunkt, risiko- og funksjonsdeling, fordeling av kostnader og rabatter osv., jf. blant annet OECDs retningslinjer for internprising). Relevant dokumentasjon kan for eksempel være sammenlignbare priser i det uavhengige markedet, videresalgspris til tredjepart, faktisk noterte priser osv. Det er opp til skattyter å fremlegge et godt grunnlag for Oljeskattekontorets avgjørelse. Grundig dokumentasjon vil lette saksbehandlingen og gi raskere saksbehandlingstid. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at selskapet ettersender eventuell tilleggsinformasjon, men forutsetningen må være at nødvendig dokumentasjon så langt som mulig legges fram i anmodningen.
Dersom Oljeskattekontoret ikke anser prisen tilstrekkelig godtgjort, kan det velge å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse, jf. avsnitt 23.5.3.7. Hvis selskapet har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan virkningen også bli at uttalelsen ikke er bindende ved ligningen, jf. avsnitt 23.5.2.4 ovenfor. Departementet vil vurdere om det i forskrift skal gis mer spesifikke krav til hvilke opplysninger som må legges ved anmodningen om bindende forhåndsuttalelse. For å bedre ligningsmyndighetenes grunnlag for å vurdere markedspris, kan det etter departementets oppfatning også være aktuelt å pålegge selskapene å fortløpende sende inn alle inngåtte kontrakter om salg av gass fra norsk sokkel. Fram til i dag har oljeselskapene forelagt avtalene om salg av tørrgass fra norsk sokkel for Olje- og energidepartementet. Etter departementets oppfatning er det imidlertid mest hensiktsmessig å vurdere behovet for regulering av kravet til dokumentasjon når en har fått mer erfaring med den foreslåtte ordningen, og departementet vil eventuelt komme tilbake med forskrifter på dette punktet senere. Det vises også til pågående arbeid med å vurdere regelverket om informasjons- og dokumentasjonsplikt angående internprising, jf. omtale i avsnitt 23.3.1.
Det foreslås ikke noen uttrykkelig frist i loven for å sende inn anmodning om bindende forhåndsuttalelse. Det betyr at selskapet kan sende inn anmodning løpende gjennom hele inntektsåret. Normalt antas det at selskapet vil avvente gjennomføringen av gassalget til anmodningen om bindende forhåndsuttalelse er ferdigbehandlet. Men hvis skattyter velger å gjennomføre et salg før en bindende forhåndsuttalelse foreligger, vil ligningsmyndighetene likevel kunne avgi bindende forhåndsuttalelse om prisen som skal legges til grunn ved ligningen. Særlig for langsiktige kontrakter som strekker seg over flere år, kan det være aktuelt å behandle anmodningen uavhengig av ligningsbehandlingen det enkelte inntektsår. Ordningen med bindende forhåndsuttalelse vil dermed være et eget, alternativt system for fastsettelse av skatteavregningsprisen ved ligningen som løper parallelt med den ordinære ligningsbehandlingen. Dersom behandlingen av en bindende forhåndsuttalelse for et kortsiktig salg strekker seg inn i den ordinære ligningsperioden, må Oljeskattekontoret kunne velge den behandlingsmåten som anses mest hensiktsmessig. Det vises til at kontoret har anledning til å ikke avgi forhåndsuttalelse, se nedenfor.
23.5.3.7 Behandling av anmodningen
For selskapene vil det være viktig å få avklart prisen så raskt som mulig. Det legges derfor opp til at Oljeskattekontoret bør behandle anmodningen med relativt kort saksbehandlingstid. Her vil det være opp til selskapene å gi fyldig dokumentasjon, slik at kontoret har et godt grunnlag for å treffe sin avgjørelse. Oljeskattekontoret kan også be om ytterligere opplysninger hvis det er behov for det.
Oljeskattekontoret kan godkjenne den prisen selskapet har anmodet om å få lagt til grunn basert på den foreliggende søknad og øvrig faktum. Før bindende uttalelse avgis, må kontoret sende selskapet et utkast til bindende forhåndsuttalelse til selskapet for aksept. Hvis selskapet aksepterer, foreligger det en bindende forhåndsuttalelse. Hvis kontoret kommer til at prisen mellom uavhengige parter ville vært høyere eller lavere (eventuelt at enkelte vilkår ikke ville ha vært avtalt mellom uavhengige parter, jf. skatteloven § 13-1 og OECDs retningslinjer om internprising), kan kontoret be om en justering av avtalevilkårene eller selv foreslå en justert pris (eventuelt vilkår) for skatteformål. Selskapet bør deretter få en kort frist for å akseptere dette forslaget fra Oljeskattekontoret.
I høringsnotatet forslo departementet at Oljeskattekontoret ikke skulle ha plikt til å avgi bindende forhåndsuttalelse. Videre ble det foreslått at kontorets avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse, ikke kunne påklages.
OLF er uenig i departementets forslag om at Oljeskattekontoret ikke skal ha plikt til å avgi en bindende forhåndsuttalelse. OLF uttaler blant annet:
«OLF anbefaler på det sterkeste at Finansdepartementet pålegger kompetent organ en plikt til å gi en forhåndsuttalelse, forutsatt at de formelle krav til søknaden er oppfylt. Dersom kompetent organ nekter å akseptere de vilkår som selskapet har søkt godkjent, må organet i det minste ha en plikt til å gi en begrunnelse for hvorfor de aktuelle vilkår ikke aksepteres.
Selskapene vil ofte legge ned et betydelig arbeid og ressurser for å kunne legge frem en søknad som oppfyller alle formalia og dokumentasjonskrav. Selskaper som søker om forhåndsuttalelse, med alt det arbeid en slik søknad krever, bør da kunne kreve at saken behandles.
Dersom det mot formodning likevel blir avslått å avgi forhåndsuttalelse, vil det virke prosessbesparende og styrke forutberegneligheten for industrien dersom avslagene begrunnes.»
Videre mener OLF at ordningen med forhåndsuttalelser for oljeselskapenes interne gassalg bør åpne for en mer forhandlings- og avtalebasert ordning enn den formelle søknadsbaserte ordningen som departementet legger opp til. OLF uttaler blant annet:
«Årsaken er at det er tale om til dels svært komplekse vurderinger når det gjelder å komme frem til akseptable markedsvilkår samtidig som det er et stort behov for individuelle tilpasninger for den enkelte kontrakt. OLF ber derfor departementet se på erfaringene fra Storbritannia og Nederland der skattemyndighetene ved tilsvarende ordninger om ulike forhåndsuttalelser (særlig Advance Pricing Agreements) er åpne for både forhandlinger og mer avtalebaserte ordninger.[...]
Når det gjelder antallet langsiktige internsalgskontrakter det er tale om, er det OLF sin oppfatning at en forhandlingsbasert ordning ikke vil skape en uoverkommelig arbeidsmengde for det organ som blir tillagt kompetansen.»
Departementet viser til at utgangspunktet er at ligningsmyndighetene ved ligningsbehandlingen skal fastsette hva som er riktig pris ved salg av gass, det vil si den prisen som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter. Spørsmålet om hvilken pris som skal legges til grunn i en bindende forhåndsuttalelse, kan derfor ikke være gjenstand for forhandlinger mellom selskapene og ligningsmyndighetene. Samtidig vil det i saker om internprising normalt måtte utøves en stor grad av skjønn.
Etter departementets oppfatning gir den foreslåtte ordningen noe større fleksibilitet enn ordinær ligningsbehandling når det gjelder å komme fram til en pris som kan aksepteres av selskapene og myndighetene i det enkelte tilfellet. Uttalelsen er formelt bare bindende for hvilken faktisk pris som skal legges til grunn for en begrenset periode eller nærmere angitte salg. Det stilles ikke samme krav til sannsynliggjøring fra ligningsmyndighetenes side som ved ordinær ligningsbehandling, for å godta, eventuelt foreslå fraveket, en anmodet pris. Den bindende forhåndsuttalelsen vil dermed legge mindre føringer på hva som skal legges til grunn for fremtidige kontrakter, og kan dermed være lettere å akseptere for selskapene og ligningsmyndighetene. Det forholdet at den bindende forhåndsuttalelsen etter forslaget ikke kan påklages, vil også kunne legge et visst press på selskapene og ligningsmyndighetene om å komme fram til en pris som er akseptabel. Hvis bindende forhåndsuttalelse ikke avgis, vil forholdet gå til ordinær ligningsbehandling.
Departementet foreslår etter dette at det ikke bør oppstilles et absolutt krav om at Oljeskattekontoret må sannsynliggjøre hvorfor det foreslås en justert pris, men kontoret bør så langt mulig oppgi grunnen til at den anmodede prisen ikke aksepteres. Hvis selskapet godtar den justerte prisen innen fristen, foreligger det en bindende forhåndsuttalelse. Dersom selskapet ikke godtar forslaget fra Oljeskattekontoret, avgjøres prisen for skatteformål ved ordinær ligningsbehandling.
Departementet foreslår videre at Oljeskattekontoret ikke skal ha plikt til å avgi en bindende forhåndsuttalelse, men stå fritt til selv å velge å ikke avgi uttalelse. Manglende ønske om eller mulighet til å avgi forhåndsuttalelse kan for eksempel skyldes at det faktiske grunnlaget anses for dårlig. Etter departementets oppfatning ville det være uheldig om kontoret hadde plikt til å fastsette en pris dersom det ikke har tilstrekkelig informasjon til å fastsette en forsvarlig pris. Videre kan årsaken til at det ikke avgis uttalelse være at et spørsmål ikke hører under ordningen, dvs. at vilkårene ikke er oppfylt. Oljeskattekontorets beslutning om å ikke behandle anmodningen bør så langt mulig begrunnes. Spørsmålet om skattepliktig inntekt for gassalget avgjøres da ved ordinær ligningsbehandling.
Departementet fastholder forslaget om at Oljeskattekontorets vedtak om ikke å behandle en anmodning om bindende forhåndsuttalelse, ikke kan påklages. Det vises her til departementets drøftelse i avsnitt 23.5.3.4 om at selskapene ikke kan påklage en akseptert bindende forhåndsuttalelse.
23.5.3.8 Kompetanse til å gi utfyllende forskrifter
Det kan være behov for i forskrift å gi mer detaljerte og utfyllende regler om krav til innholdet i anmodningen, saksbehandlingsregler osv. Departementet legger til grunn at den generelle bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 8 gir hjemmel til å gi utfyllende regler om dette.
23.5.3.9 Forslag om § 6 ny nr. 5 i petroleumsskatteloven - ikrafttredelse
Departementet foreslår at ordningen med bindende forhåndsuttalelse for oljeselskapenes salg av naturgass tas inn i petroleumsskatteloven § 6 ny nr. 5. Det vises til vedlagte forslag til lovbestemmelse.
Det kan være behov for noe mer tid til å forberede ordningen før den trer i kraft, eventuelt også å fastsette nærmere forskrifter, jf. ovenfor. Departementet foreslår at ordningen trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det vises til vedlagte forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
23.6 Administrative og økonomiske konsekvenser
Forslaget om frivillig bindende forhåndsuttalelse for skatteavregningspris bygger på at ligningsmyndighetene får grunnlag til å vurdere og fastsette skatteavregningspriser som i størst mulig grad gjenspeiler markedsbaserte priser. Økt sikkerhet for at skatteavregningsprisene sammenfaller med markedspriser kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom riktigere beslutninger om produksjon og salg av gass. For en gitt gassalgskontrakt vil ikke forslaget ha provenyvirkning idet det forutsettes at ordinær ligningsbehandling i samme grad ville ført til at markedsbaserte priser ble lagt til grunn.
Med den foreslåtte ordningen kan en unngå den tid- og ressurskrevende prosessen som er knyttet til endringsvedtak, klagebehandling og eventuelle rettstvister ved ordinær ligning. I den grad ordningen blir brukt, antar departementet at den på lang sikt kan bidra til å redusere ressursbruken hos selskapene og ligningsmyndighetene. På kort sikt vil det imidlertid kreves ressurser for å bygge opp et nytt system.