12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Administrative konsekvenser

Lovforslaget innebærer omfattende endringer av organiseringen av vergemålsmyndigheten på alle nivåer. Det foreslås at overformynderioppgavene blir overført til fylkesmannen, og at fylkesmannen dermed blir lokal vergemålsmyndighet. Forslaget innebærer videre at fylkesmannens oppgaver som klage- og tilsynsmyndighet overføres til en sentral klage- og tilsynsmyndighet for hele landet. Det vises til punkt 5 der forslaget er behandlet mer i detalj. Det foreslås at ordningen med politisk valgte overformyndere ikke vil bli videreført. Det følger av § 19 i den gjeldende vergemålsloven at det skal være ett overformynderi i hver kommune. Overformynderiet består som utgangspunkt av to overformyndere. Disse velges hvert annet år av kommunen og sitter i fire år.

Behovet for egne overgangsbestemmelser om avløsningen av de valgte overformynderne må vurderes i forbindelse med vedtaket om ikraftsetting av loven.

Forslaget om at oppgavene skal legges til fylkesmannen, innebærer en økt profesjonalisering, og dermed er det ikke behov for skifteforvalterens (tingrettsdommerens) medvirkning i de sakene som etter dagens lov skal avgjøres av overformynderiet og skifteforvalteren i fellesskap. Dette vil redusere tingrettenes arbeid. Videre foreslås det at retten kan treffe beslutning om delvis fratakelse av den rettslige handleevnen, jf. lovforslaget § 22. Dette vil antakelig innebære at det blir noen flere saker for domstolene. Samlet sett antar departementet likevel at omfanget av oppgavene for domstolene i liten grad blir endret.

12.2 Økonomiske konsekvenser

Kostnadene etter vergemålsloven er i dag knyttet til overformynderienes, fylkesmannens, Justisdepartementets og til dels domstolenes og enkelte lønnede vergers arbeid med vergemålsakene.

Mye av arbeidet etter gjeldende lov foregår på ulønnet basis. Dette gjelder i stor grad de valgte overformynderne som ikke får ordinær lønn, men i varierende grad ulike honorar og utgiftsdekning. I tillegg utfører nesten alle verger vervet ulønnet. Der vergene lønnes, vil betalingen i en del tilfeller finansieres av den vergetrengende selv.

I dag er det ca 430 kommunale overformynderier. I omlag 375 av kommunene er det bare valgte, ulønnede overformyndere. For disse kommunene har Justisdepartementet bedt om ekstern bistand for å gjennomføre en nærmere beregning av den eksisterende ressursbruken i kommunene til oppgavene etter vergemålsloven. Justisdepartementet antar inntil videre at disse kostnadene utgjør omlag 20 millioner kroner.

Det er noe over 40 overformynderier som har fast formann, det vil si en ansatt jurist eller advokat med dommerkompetanse som leder overformynderiet. I overformynderiene med fast formann var brutto kostnader for 2008 om lag 57 millioner kroner. Inntektene, primært fra forvaltningsavgiften, var på om lag 18 millioner kroner. Det er varierende i hvilken grad de ulike overformynderiene gir vederlag til verger. Disse kostnadene er imidlertid inkludert i de brutto kostnadene til overformynderiene.

I tillegg bruker fylkesmannen ressurser til vergemålsområdet i dag - siden fylkesmannen er landsdekkende klage- og tilsynsorgan for overformynderiene. Det foreslås at disse midlene forblir hos fylkesmannen, og at fylkesmannen tilføres de merkostnadene som endrede oppgaver tilsier. Foreløpige beregninger tilsier at eksisterende ressursbruk samlet sett utgjør noe over 60 millioner kroner.

På grunnlag av vurderinger foretatt av kostnadene og oppgaveløsningen i dagens overformynderier med fast formann, har Justisdepartementet kommet til at det vil være behov for om lag 170 årsverk hos fylkesmannen for å ivareta oppgavene som lokal vergemålsmyndighet. I tillegg antar departementet at det vil være behov for om lag 12 årsverk i den nasjonale klage- og tilsynsfunksjonen. Det vil også være behov for enkelte investeringer. Det vil blant annet være behov for administrative verktøy for vergemålsmyndigheten. Det vil så langt det er mulig, søkes å benytte organenes eksisterende verktøy, men med de tilpasninger som oppgaven krever. Det er videre behov for elektronisk samhandling mellom fylkesmannen og klage- og tilsynsorganet på dette området. I iverksettingsfasen av reformen vil man også måtte ha rom for enkelte uforutsette kostnader.

Videre vil det være behov for avlønning av verger for personer som ikke skal betale dette selv, jf. § 30. Behovet her er anslått til 25 millioner kroner i året. Reglene om politiattest for verger, jf. punkt 6.3, anslås til å utgjøre 250 000 kroner i året.

Samlet sett har Justisdepartementet kommet til at vergemålsreformen vil innebære om lag 165 millioner kroner i brutto årlige kostnader. Dette beløpet vil kunne reduseres med om lag 60 millioner kroner om eksisterende ressursbruk trekkes ut fra kommunene. Netto årlig merbehov antas å være om lag 105 millioner kroner.

I tillegg vil det påløpe kostnader til en omorganiseringsprosess. Dette er beregnet til 42 millioner kroner. Dette omfatter blant annet en prosjektorganisasjon, midler for å sikre kunnskapsoverføring, arkivkostnader og tilpasning av IKT-verktøyene i vergemålsmyndigheten og informasjonstiltak.

Merutgiftene vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen. Loven vil ikke bli satt i kraft før det er satt av tilstrekkelige midler til dette i budsjettet.