4 Valg av gjennomføringsmåte - lovteknisk modell
4.1 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen har foreslått å gjennomføre forpliktelsene i medhold av direktivet gjennom en egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Dette begrunnes med at direktivet har en saklig og personell avgrensning som ikke er tilpasset eksisterende lovverk. Arbeidsgruppen bemerker for øvrig at en egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse bedre vil fremheve at det er tale om spesialregulering i forhold til situasjoner som for øvrig reguleres av en rekke mer generelle lover på området.
4.2 Høringsinstansenes merknader
Norges Fondsmeglerforbund har uttalt følgende om valg av gjennomføringsmåte:
«Forbundet deler i utgangspunktet arbeidsgruppens oppfatning om å gjennomføre Norges forpliktelser i medhold av direktivet gjennom en ny lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Dette blant annet fordi loven vil være lex specialis i forhold til bestemmelser i en rekke øvrige lover - herunder dekningsloven, konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Vi vil imidlertid bemerke at det kan anføres at direktivet til en viss grad representerer en utvidelse og videreføring av verdipapirhandelloven kapittel 10 om motregning av enkelte finansielle instrumenter. For å unngå at lovverket for finansmarkedet fragmenteres i for stor grad, bør det derfor vurderes om lovforslaget kan tas inn som et eget kapittel 10a i verdipapirhandelloven.»
Norsk TillitsmannASA har videre uttalt:
«Direktivet blir innført gjennom en særlov. Dette kan ha sine fordeler, men kan også bidra til en fragmentering av regelverket på området. Et eksempel på dette er nettingbestemmelsen i lovutkastet § 6 sammenholdt med reglene i betalingssystemloven § 4-2 og vphl kap 10. Regelsettet fremstår samlet sett som uoversiktlig. Vi mener at det nå bør kunne innføres nettingbestemmelser for sluttavregningsavtaler for alle finansielle instrumenter, og at reglene bør forankres i vphl kap 10. Tilsvarende er gjennomført i en rekke andre land.»
4.3 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om en egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse og viser til gruppens begrunnelse for dette. Det kan også vises til at høringsforslagene i både Finland og Danmark legger opp til samme fremgangsmåte som den norske arbeidsgruppen, og således foreslår en egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse. I det svenske høringsforslaget har en valgt en mer fragmentert gjennomføringsmodell, med endringer i konkurslagen 1987:672 og lagen om handel med finansiella instrument 1991:980.
Høringsinstansene har pekt på at den valgte løsning kan føre til en fragmentering av lovverket på enkelte områder. I forhold til verdipapirhandelloven kapittel 10 om motregning, viser departementet til at disse reglene gjelder alle personer, både fysiske og juridiske. Reglene i gjennomføringsloven skal imidlertid kun gjelde en avgrenset gruppe avtaleparter, og gjelder i motsetning til verdipapirhandelloven enhver forpliktelse (og ikke kun for forpliktelser etter derivatavtaler mv.). Det anses derfor mer hensiktsmessig at reglene for denne gruppen juridiske personer fremgår samlet på ett sted. Gjennomføringsloven inneholder for øvrig en rekke regler som ikke hører hjemme i verdipapirhandelloven kapittel 10. Lignende innvendinger får anvendelse i forhold til spørsmålet om å foreslå et eventuelt nytt kapittel 10a i verdipapirhandelloven eller endringer i betalingssystemloven § 4-2, jf. Fondsmeglerforbundets og Norsk Tillitsmanns høringsuttalelser.
Slik lovforslaget fremstår vil reglene om sluttavregning i gjennomføringsloven gå foran eller utfylles av lignende regler i andre lover, såfremt gjennomføringsloven kommer til anvendelse. I andre tilfeller vil verdipapirhandellovens eller betalingssystemlovens regler gjelde. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet dersom erfaringer viser at den valgte lovtekniske løsning medfører vesentlige problemer.