16 Økonomiske og administrative konsekvenser

16.1 Endringen i panteloven

Forslaget til ny § 6-4 i panteloven om legalpant til sikkerhet for nødvendige boomkostninger vil medføre at konkursboene og tvangsavviklingsboene tilføres mer midler til bobehandling.

Tall innhentet fra Brønnøysundregistrene viser at det i 48 % av konkurs- og tvangsavviklingsboene i 2002 var registrert pantheftelser i Løsøreregisteret. Pantsatt fast eiendom kommer i tillegg. Det finnes ikke statistikk eller tallmateriale over hvor mange boer som har pantsatt fast eiendom. Det må uansett være grunnlag for å anta at det finnes pantsatte verdier i over 50 % av boene.

Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det i 2831 tvangsavviklingsbo og konkursbo som hadde registrerte heftelser i Løsøreregisteret i 2002, var registrert heftelser for til sammen ca. 12,7 milliarder kr. De ti boene som hadde størst omfang av registrerte heftelser sto for ca. kr. 2,1 milliarder av heftelsene. Dette gir et gjennomsnitt for de øvrige boene med 3,75 millioner kr. i registrerte heftelser i Løsøreregisteret per bo. Det finnes ikke tall på verdien av pantobjektene, men omfanget av de registrerte heftelsene tilsier at verdien av denne gruppen pantobjekter var betydelig i disse boene. Når omfanget av pantsatt fast eiendom kommer i tillegg, må det kunne forventes at legalpantregelen vil innbringe en god del midler til boomkostninger i de boene som har pantsatte formuesgoder. I forhold til allerede inngåtte pantsettelsesavtaler vil virkningen utsettes med tre år etter ikraftsettingen, på grunn av overgangsregelen i lovutkastet del VI nr. 3.

Statistikk fra Løsøreregisteret kan gi et inntrykk av omfanget av nye pantsettelser årlig. I 2002 ble det registrert 9 195 factoringavtaler, 7 337 avtaler om pant i varelager, 8 267 avtaler om pant i driftstilbehør og 7 940 avtaler om pantsettelse av motorvogner og anleggsmaskinger. Antallet årlige pantsettelser (med unntak for driftstilbehørspant) har vært forholdsvis stabilt i perioden 1998-2002.

For eldre kontraktspanthavere vil legalpantregelen etter at treårsperioden i overgangsbestemmelsen har gått ut, medføre at panthavere som har sikkerhet innenfor de laveste 5 % av pantobjektets verdi rammes økonomisk, innenfor det beløp som i hvert bo anses for å være «nødvendig boomkostning».

Det må forventes at legalpantregelen på sikt vil medføre noe øket kredittpris for de næringsdrivende. Dette beror på at kredittgiverne ikke kan forvente å få ut mer enn 95 % av verdien av formuesobjektet ved en eventuell konkurs. Dersom en næringsdrivende vil låne penger utenfor verdien av 95 % av sine pantsettbare formuesgoder, må det forventes at denne del av lånet blir en usikret kreditt, som normalt har høyere kredittpris enn realkreditt. Dette kan likevel ikke forventes å bli virkningen ved låneopptak med sikkerhet i særskilt verdifulle pantobjekter. Legalpantet vil på grunn av begrensningen til nødvendige boomkostninger i alminnelighet ikke bli utnyttet fullt ut i særskilt verdifulle formuesgoder.

Det må ellers kunne forventes at legalpantregelen får størst betydning i bransjer hvor det erfaringsmessig er betydelig fare for konkurs. I 2002 var det i følge statistikk fra Brønnøysundregistrene bransjene butikk/handelsvirksomhet, bygge/anleggsvirksomhet og hotell/restaurant som hadde det høyeste antallet konkurser.

Departementet antar at legalpantregelen vil få liten praktisk betydning for privatpersoner som tar opp boliglån. Antallet konkurser der privatpersoner er involvert, er så lite at en legalpantregel neppe vil påvirke renten på boliglån. Flertallet av konkursskyldnerne er selskaper. Statistikk fra Konkursregisteret viser at det i 2002 ble åpnet 1 601 personlige konkurser, noe som utgjorde ca. 36 % av det totale antall åpnede konkurser. Tallet på personer som går personlig konkurs er således svært lavt sett i sammenheng med hvor mange personer som har boliglån. Det var i 2001 knapt 2 millioner bebodde boliger i Norge, hvorav ca. 77 % var eierboliger. Det finnes ikke nøyaktig statistikk over antall belånte boliger, men Norsk Gallup gjorde en undersøkelse for NOVA i 2001 der et representativt utvalg på 1877 husholdninger ble spurt om de hadde boliglån. Undersøkelsen indikerte at 64 % av selveierne og andelseierne hadde boliglån. Dersom den samme prosenten gjelder på landsbasis, indikerer det at det er knapt 1 million belånte boliger i Norge. Det må samtidig tas i betraktning at ikke alle personlige konkursskyldnere eier sin bolig.

Det kan forventes at grundigere bobehandling vil tilføre boene og fordringshaverne ytterligere midler. Tall fra Skattedirektoratet vedrørende Finansdepartementets garantiordning for videre bobehandling i bo uten midler viser at det i 2002 ble utbetalt ca. kr. 5 millioner til fortsatt bobehandling, og at dette ga en merinntekt til boene på kr. 19 millioner (herav kr. 11 millioner til staten). I 2001 ble det utbetalt kr. 4,1 millioner, som gav en merinntekt på kr. 7,7 millioner (herav kr. 6 millioner til staten). Dette viser at økte midler til bobehandlingen også innebærer økte muligheter for oppsporing av aktiva og dermed økt dekningsgrad til fordringshaverne. Også Justisdepartementets garantiordning har vist at økt ressursbruk i bobehandlingen er lønnsomt. Det ble for 2002 gitt garantitilsagn på kr. 7 millioner. Utbetalingene var imidlertid begrenset til ca. kr. 4 millioner. Dette viser at bobehandlingen har gitt resultater ved at det er sporet opp midler slik at det ikke har vært nødvendig med utbetaling av det totale garantibeløp.

Legalpantregelen vil medføre at tingrettene som behandler konkursboer får noe økt arbeidsmengde, blant annet ved fastsetting av pantets verdi i boene hvor innløsning er aktuelt, og ved å avgjøre hva som er nødvendige boomkostninger. I boer der legalpantet ikke benyttes fullt ut, vil det bli noe merarbeid for bostyreren i forbindelse med at det overskytende skal fordeles på og utbetales til panthaverne. Bostyreren vil også få oppgaver knyttet til vurdering av pantobjektets verdi.

Når bobehandlingen blir mer grundig, vil det medføre høyere sannsynlighet for at økonomisk kriminalitet blir oppdaget. Dette vil bidra til å motvirke useriøs næringsdrift.

16.2 Økning av rekvirentansvaret

En økning av rekvirentansvaret til 50 R vil maksimalt medføre en årlig økning av det offentliges utbetalinger til rekvirentansvar med 16,2 mill. kr. i oppbudssakene. Statistikk Konkursrådet har innhentet over konkurser registrert i en periode i Kristiansand, Oslo, Lofoten og Svolvær, tyder på at om lag 53 % av oppbudsboene er innstillingsbo. Med et anslått antall oppbudsbo på 1800, vil 954 bo være innstillingsbo, noe som med en økning av rekvirentansvaret med kr. 17 000 vil gi økte utbetalinger under Justisdepartementets kapittel 475 i statsbudsjettet med 16,2 mill. kr. Den reelle kostnaden vil imidlertid bli vesentlig lavere, fordi legalpantet vil begrense antall saker der rekvirentansvaret blir benyttet eller ikke blir benyttet fullt ut. Særlig etter at treårsperioden i overgangsbestemmelsen til panteloven § 6-4 er gått ut, vil legalpantet begrense antall boer hvor rekvirentansvaret blir benyttet fullt ut. I tillegg må det tas hensyn til at grundigere bobehandling også kan tilføre boene mer midler. Det er ikke mulig å foreta noen nøyaktig beregning av i hvor mange boer rekvirenten ikke vil bli belastet.

Det antas at økningen av statens årlige utbetalinger til dekning av rekvirentansvaret i konkurser begjært av en arbeidstaker maksimalt vil være ca. 2,9 mill. kr. Konkursrådets statistikk tyder på at 80 % av boene der lønnstakere begjærer konkurs, i dag er innstillingsbo. Med et anslått antall bo begjært av lønnstaker på 220, vil 176 være innstillingsbo. Med en økning av rekvirentansvaret på kr. 17 000, vil det innebære økte utbetalinger under Arbeids- og administrasjonsdepartementets kapittel 2542 i statsbudsjettet med 2,9 mill. kr. På samme måte som for oppbudsboene vil den reelle kostnaden bli vesentlig lavere på grunn av at legalpantet vil medføre at antallet innstillingsboer går ned.

Det antas at økningen av statens årlige utbetalinger til dekning av rekvirentansvaret i konkurser begjært av skattefogden, blir mellom 10 og 14 mill. kr. I 2002 var det regnskapsført utgifter på 14,9 mill. kr. til utbetalinger av rekvirentansvar ved skattefogdkontorene. Samtidig var det inntektsført 3,8 mill. kr., hvorav noe gjaldt tilbakebetalt ubenyttet rekvirentansvar. En økning av rekvirentansvaret med kr. 17 000 per bo tilsier en økning av kostnadene med kr. 10 mill. Dersom en i stedet legger Konkursrådets statistikk til grunn for et anslag over økningen i utbetalinger, tyder den på at økningen blir på 14 mill. kr. Statistikken tyder på at 77 % av boene som blir begjært åpnet av skattefogden er innstillingsbo, og om lag 25 % av konkursene ble begjært åpnet av skattefogden. Den reelle økningen av kostnadene for boene som begjæres åpnet av skattefogdene, vil på samme måte som for de øvrige boene bli vesentlig lavere, på grunn av at legalpantet vil redusere antall innstillingsbo.

For saker hvor skatteoppkreveren begjærer konkurs, vil økningen i utbetalinger komme til uttrykk gjennom reduserte inntekter over skatteregnskapet. Inntektene fra skatteregnskapet fordeles mellom stat, kommune, fylkeskommune og folketrygdfondet etter fordelingsnøkler som fastsettes årlig. Økningen av utbetalinger under rekvirentansvaret vil redusere inntektene som kommer til fordeling. Grovt anslått fordeles inntektene med en tredjedel på staten, en tredjedel på folketrygdfondet og en tredjedel på kommune og fylkeskommune, med størstedelen på kommunen. Det antas at den reduserte inntekten på grunn av skatteoppkrevernes utbetalinger til rekvirentansvar kan bli maksimalt 27,2 mill. kr. Konkursrådets statistikk tyder på at 85 % av boene der skatteoppkreveren er rekvirent, i dag er innstillingsbo. Med et anslått antall bo begjært av skatteoppkreveren årlig på 1885, vil om lag 1600 være innstillingsbo. En økning av rekvirentansvaret med 17 000 kr. per bo tilsier økte kostnader med 27,2 mill. kr. Den reelle kostnaden vil bli vesentlig lavere også her, fordi innføringen av legalpantet og den grundigere bobehandlingen vil medføre at det blir færre antall innstillingsbo og færre bo der rekvirentansvaret benyttes fullt ut.

Økningen av rekvirentansvaret vil gjøre det dyrere også for privatpersoner og næringsdrivende å begjære en skyldner konkurs. Det er få konkurser som åpnes etter begjæring av en privat fordringshaver med rekvirentansvar. Konkursrådets undersøkelse tyder på at under 5 % av boene blir åpnet etter begjæring fra en privat fordringshaver med rekvirentansvar. Økningen av rekvirentansvaret kan medføre at antall private konkursbegjæringer går ned.

16.3 Øvrige endringer i konkurs- og dekningsloven

Endringen i konkursloven § 117 annet ledd om kunngjøringsregler ved tilbakesalg av boets eiendeler vil medføre noe merarbeid for bostyreren, og utgifter med kunngjøring, samtidig som den forventes å medføre at inntekten ved salg av eiendeler blir høyere i enkelte boer.

Endringen i dekningsloven § 7-10 om overføring av leiekontrakter vil bedre stillingen i boer hvor det er aktuelt med overføring av slik leiekontrakt sammen med virksomheten som drives i lokalet. Endringen kan ikke ses å ha andre økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringene i reglene om sletting av foretak i Foretaksregisteret vil medføre noe merarbeid for Brønnøysundregistrene, samtidig som registerinformasjonen blir mer korrekt ved at flere «døde» foretak blir slettet.