4 Rettstilstanden i enkelte andre land

4.1 Sverige

Hvilke midler som finnes til bobehandling, er avhengig av reglene om pantsettelse og fortrinnsrett i konkurs. På dette punktet er den svenske rettstilstanden nokså forskjellig fra den norske.

I svensk rett opereres det med to former for fortrinnsrett i konkurs, såkalte særskilte og allmenne fortrinnsretter (förmånsrätter). Til de særskilte fortrinnsrettene, som gir fortrinnsrett i bestemte eiendeler, hører panterettene. I Sverige er det som i Norge adgang til å pantsette fast eiendom og løsøre. De tre norske tingsinnbegrepspantene driftstilbehørspant, varelagerpant og factoringpant finnes ikke i Sverige. Det finnes i stedet en form for tingsinnbegrepspant for næringsdrivende som heter «företakshypotek». Företakshypoteket gir en underpanterett i løsøret og kundefordringene som tilhører den næringsdrivende og virksomheten. Blant annet aksjer, obligasjoner og banktilgodehavender inngår ikke i företakshypoteket.

De allmenne fortrinnsrettene, som best kan sammenlignes med fortrinnsberettigede fordringer i norsk rett, gir fortrinnsrett i all eiendom som inngår i konkursboet, og tilkommer bl.a. visse kostnader i forbindelse med gjeldsforhandling, og fordringer på skatter og avgifter, lønn og pensjon.

De særskilte fortrinnsrettene går foran de allmenne, og pant i individuelt bestemte aktiver går foran företakshypoteket.

Av den svenske konkurslagen følger det at konkurskostnader skal dekkes av boet fremfor annen gjeld som boet har pådratt seg. I den grad konkurskostnadene ikke dekkes av boet skal de betales av staten, dersom ikke konkursrekvirenten er ansvarlig. I innstillingsboer rekvirert av andre enn staten er rekvirentansvaret på maksimalt en tiendedel av grunnbeløpet «basbeloppet» i loven om «allmän försäkring» (folketrygdloven). For 2003 er grunnbeløpet SEK 38 600.

I en viss grad kan kostnader til bobehandlingen dekkes av eiendeler som er beheftet med fortrinnsrett. Konkurslagen bestemmer at kostnader som spesielt knytter seg til behandlingen av eiendom beheftet med en særskilt fortrinnsrett, kan betales av avkastningen eller salgssummen av eiendommen. For eiendeler beheftet med företakshypotek gjelder imidlertid at disse kan brukes til betaling av også øvrige konkurskostnader i den grad det ellers ikke er midler i boet. Sagt med andre ord vil bokostnadene og kostnader forbundet med rekonstruksjonsforsøk (gjeldsforhandlinger) gå foran företakshypoteket. Konkurskostnadene dekkes ellers foran fordringer som har allmenn fortrinnsrett.

Bobehandlingen skal innstilles dersom retten finner at boets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke inntrådte og forventede bokostnader.

Den svenske Riksdagen vedtok 5. juni 2003 betydelige endringer i reglene om fortrinnsrett i konkurs. Den allmenne fortrinnsretten for skatter og avgifter ble vedtatt opphevet. Samtidig ble reglene om företakshypotek vedtatt opphevet og erstattet med regler om såkalt företaksinnteckning. Företaksinnteckningen skal være en allmenn fortrinnsrett, som utvides til å gjelde alle eiendeler som skyldneren eier, men samtidig begrenses til å gjelde maksimalt 55 % av disse eiendelenes verdi. De vedtatte lovendringene vil tre i kraft 1. januar 2004.

Bakgrunnen for at reglene om företakshypotek ble vedtatt opphevet, var blant annet at man anså at företakshypoteket kan ha en negativ rolle ved kredittgivingen. Kredittyteren kan stole for mye på företakshypoteket som sikkerhet og dermed ikke gjøre en tilstrekkelig inngående prøving av tilbakebetalingsevnen. Det ble også lagt vekt på at oppfølgningen av kreditten kan bli dårligere når kredittyteren har sikkerhet, og på hensynet til likebehandling mellom fordringshaverne, jf. proposisjon 2002/03:49 Nya förmånsrettsreglers. 93 flg.. I betenkningen til Förmånsrättskomiteen, SOU 1999: 1, som utgjør bakgrunnen for proposisjonen, heter det at företakshypoteket etter de gjeldende svenske reglene er egnet til å bidra til seriekonkurser (s. 290).

4.2 Danmark

Etter den danske konkursloven hefter konkursrekvirenten for kostnader til bobehandlingen dersom boets midler ikke strekker til. Rekvirenten hefter kun for «egentlige administrasjonskostnader», herunder honorarer, kunngjøringsutgifter og vurderingsutgifter, og således f.eks. ikke for kostnader boet kan pådra seg ved å føre rettssaker, eller kostnader til drift av boets virksomhet. Skifteretten skal kreve sikkerhet for ansvaret dersom det ikke er utvilsomt at boet kan dekke omkostningene. Sikkerheten fastsettes etter skifterettens skjønn, men settes vanligvis ikke lavere enn DKK 20 000. Sikkerhetsstillelse kan unnlates i særlige tilfelle, hvilket er praktisk hvis konkurs begjæres av en arbeidstaker. Da dekkes omkostningene av staten.

Omkostninger forbundet med boets administrasjon og realisasjon av pantsatt eiendom skal dekkes av den som overtar pantet på auksjon.

Bobehandlingen skal innstilles dersom det viser seg at boet ikke har midler utover det som går med til dekning av boomkostningene. Det er et stort antall boer som avsluttes fordi det ikke er midler til bobehandlingen.

Omkostninger ved konkursens inntreden og bobehandlingen har prioritet foran annen gjeld. Pantesikrede krav går likevel foran så langt pantekravet rekker.

Pantsettelsesadgangen i Danmark er noe snevrere enn i Norge. Fast eiendom kan underpantsettes. Pant i fast eiendom som er innrettet for ervervsvirksomhet, kan også omfatte driftsinventar og driftsmateriell som tingsinnbegrep. Dette må da pantsettes sammen med den faste eiendommen eller med en leierett til denne. Løsøre kan håndpantsettes, og det er en viss adgang til underpantsettelse av individuelt bestemt løsøre. Det er imidlertid et forbud mot tingsinnbegrepspant i annet enn driftstilbehør som er knyttet til fast eiendom, og enkelte andre spesielle pantobjekter. Underpant i varelager og utestående kundefordringer som tingsinnbegrep er altså ikke tillatt. Fordringer kan som hovedregel ikke underpantsettes.

Den danske regjeringen har på sitt lovprogram for 2002/2003 å overveie behovet for og mulighetene for å tillate tingsinnbegrepspant i en virksomhets aktiver, såkalt virksomhetspant. Det danske Konkursrådet avga i april 2003 en vurdering av fordeler og ulemper ved å tillate et slikt virksomhetspant omfattende varelager, utestående fordringer og immaterielle aktiva. Konkursrådet anbefaler at et eventuelt virksomhetspant utformes som en fortrinnsrett (lignende det svenske företakshypoteket) som viker for boomkostninger, og ikke som en egentlig panterett. Panteretten bør etter Konkursrådets syn stå tilbake for omkostninger ved bobehandlingen og omkostninger knyttet til forsøk på rekonstruksjon av virksomheten. Konkursrådet anbefaler at det også overveies å begrense virksomhetspantet, f.eks. til 50 % av de pantsatte verdiene. Konkursrådet anbefaler videre at man vurderer å utvide omstøtelsesfristen vedrørende pant for eldre gjeld i slikt pant.

Konkursrådet peker blant annet på at erfaringene fra Sverige og Norge tyder på at et virksomhetspant ikke vil føre til færre konkurser. Konkursrådet fremhever også problemene med manglende bobehandling og dermed manglende kontroll av forholdene i virksomheten som vil oppstå dersom virksomhetspantet gjøres til en egentlig panterett. Det uttales at et virksomhetspant som omfatter samtlige aktiva i virksomheten etter de gjeldende panterettslige prinsipper effektivt ville legge beslag på de aktiva som i dag er frie aktiva i konkurs.

Den danske regjeringen har i 2003 vedtatt at det skal innføres regler om virksomhetspant, men det er ikke tatt standpunkt til den nærmere utforming av reglene. Det vil bli nedsatt et utvalg høsten 2003, som skal utrede spørsmålet nærmere innen 1. desember 2004. I Justitsministeriets mandat blir utvalget blant annet bedt om å overveie om en del av aktivenes verdi bør reserveres til dekning av boomkostninger.

4.3 Finland

I Finland er det adgang til pantsettelse av fast eiendom, underpantsettelse av enkelte realregistrerte løsøregjenstander og håndpantsettelse av løsøre. Virksomheter som er registrert i handelsregisteret, kan stille såkalt «företagsinteckning», som er et tingsinnbegrepspant. Det omfatter både bygninger, maskiner og annet driftstilbehør, immaterialrettigheter, varelager og andre omsetningsaktiva, likvide midler, fordringer, verdipapirer og andre finansielle aktiva. En fordring som er sikret ved företagsinteckning står tilbake for massekrav, herunder boomkostninger. En fordring som er sikret ved företagsinteckning har ellers fortrinnsrett for femti prosent av verdien av de aktiva som inngår i inntegningen. Den resterende del av fordringen er uprioritert.

I Finland innstilles om lag halvparten av konkursboene på grunn av manglende midler til bobehandling. Den finske regjeringen har i 2003 fremmet en proposisjon (RP 26/2003) med forslag om ny konkurslov. Det foreslås blant annet å innføre en ordning med offentlig utredning som alternativ til at boet innstilles når det mangler midler. Forslaget går ut på at konkursbehandlingen kan fortsette også når boet er tomt for midler, dersom man oppdager at det er grunn til dette, særlig for å gjøre undersøkelser knyttet til skyldneren og dennes virksomhet. Konkursbehandlingen skal da fortsette under konkursombudsmannens myndighet. Konkursombudsmannen skal i tilfelle oppnevne en offentlig utreder for boet. Fortsettelse av bobehandlingen ved offentlig utreder kan i særlige tilfelle skje også der det er midler i boet. Beslutning om å overføre boet til offentlig utredning skal treffes av domstolen.