6 Økning av rekvirentansvaret

6.1 Forslaget i høringsnotatet

I departementets høringsnotat het det bl.a.:

«Rekvirentansvaret ble i forskrift 17. juli 1989 nr. 566 om rekvirentens ansvar for kostnader ved bobehandling begrenset til kr 20 000. Beløpet har stått uendret siden 1989, noe som taler for å heve grensen, om ikke annet for å justere for inflasjonen. Dersom beløpet på kr 20 000 hadde vært oppjustert etter Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, som viser en prisvekst på 34,2 % fra august 1989 til juli 2001, ville rekvirentansvaret i juli 2001 vært kr 26 840.

Blant de boomkostninger rekvirentansvaret skal dekke, er rettsgebyret. I innstillingsboer er gebyret 12,5 ganger grunngebyret (R) i rettsgebyrloven. Grunngebyret er jevnlig blitt oppregulert og har økt fra kr 390 i 1989 til kr 655 i 2001. I innstillingsboene utgjorde utgifter til rettsgebyret kr 4 875 i 1989. I juli 2001 utgjør den samme utgiften kr 8 187,50. Følgende tabell viser hvordan prisveksten og økningen i rettsgebyret har medført at det innenfor rekvirentansvaret reelt sett er blitt betydelig mindre igjen til bobehandlingen enn det var i 1989:

	August 1989	Juli 2001
Rekvirentansvar	20 000	20 000
- Rettsgebyr (12,5 R)	4 875	8 187,50
= Rest	15 125	11 812,50
Rest justert til 2001 kr	20 298	11 812,50

Dersom beløpet som er igjen til bobehanding etter at rettsgebyret er fratrukket i 1989 prisjusteres, ville dette tilsvare kr 20 298 i juli 2001. Legger en til rettsgebyret vil en få det beløp som i 2001 er nødvendig for at rekvirentansvaret skal sikre den samme bobehandlingen som i 1989. Dette beløpet er kr 28 485,50.

En mulig innvending mot å øke rekvirentansvaret er at det kan lede til at færre private kreditorer vil begjære konkurs åpnet. Det har vært tatt til orde for at rekvirentansvaret i stedet burde oppheves fordi det ville føre til at flere private kreditorer begjærte konkurs åpnet, noe som kan lede til at konkurs åpnes på et tidlig tidspunkt, mens det fremdeles kan være midler igjen i boene, eller i alle fall mer midler. Konkursåpning på et tidlig tidspunkt kan også medføre at eventuelle pågående straffbare handlinger i den konkursrammede virksomheten stanses. En opphevelse av rekvirentansvaret vil imidlertid medføre fare for at konkursbegjæringer vil bli brukt som inkassomiddel og kan etter departementets syn ikke anbefales. Arbeidstakere og konkursdebitor er fritatt fra å betale rekvirentbeløpet. Disse gruppene vil derfor ikke bli berørt av en eventuell økning i rekvirentansvaret.

Departementet antar at det kan være hensiktsmessig å knytte rekvirentansvaret til grunngebyret i rettsgebyrloven slik at det automatisk justeres ved endringer i grunngebyret. Dersom rekvirentansvaret prisjusteres direkte og knyttes til rettsgebyret, kan ansvaret passende settes til 40 R (40 x kr 655 = kr 26 200). Dersom en i tillegg skal ta høyde for økningen i rettsgebyret og sikre at det reelt blir like mye igjen til bobehandlingen som i 1989, kan rekvirentansvaret passende settes til 45 R (45 x kr 655 = kr 29 475). Forskrift 17. juli 1989 nr. 566 om rekvirentens ansvar for kostnadene ved konkursbehandling kan i såfall endres slik:

«Dersom et konkursbo som er åpnet i henhold til konkursloven § 60 ikke har tilstrekkelige midler til å dekke kostnadene ved bobehandlingen, er den som har begjært konkurs åpnet ansvarlig for de bokostnadene boet ikke kan dekke inntil et beløp svarende til 40 / 45 ganger grunngebyret i rettsgebyrloven.»

Dersom ansvaret ikke knyttes til grunngebyret i rettsgebyrloven, kan ansvarsgrensen i forskriften økes fra 20 000 kroner til 25 000 kroner (avrundet prisjustering av rekvirentansvaret) eller 30 000 kroner (avrundet prisjustering av «resten» tillagt rettsgebyret).»

6.2 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, ønsker en økning av rekvirentansvaret til 45 R. Dette gjelder Nærings- og handelsdepartementet, Konkursrådetmed støtte av ØKOKRIM, Bergen skifterett, Den norske Advokatforening, og Den norske Dommerforening, Rusmiddeldirektoratet med støtte av Sosial- og helsedepartementet (ønsker 40 eller 45 R), Skattedirektoratet, Oslo skifterett og byskriverembete og Trondheim byfogdembete.

Nærings- og handelsdepartementetuttaler:

«En fjerning av rekvirentansvaret vil kunne medføre at konkursbegjæringer vil bli brukt som inkassomiddel. Vi er derfor enig i JD's vurdering om å beholde dette ansvaret og er enig i at det bør knyttes til grunngebyret i rettsgebyrloven, og vi er enig i at det passende kan settes til 45 ganger grunnbeløpet i rettsgebyrloven.»

Konkursrådet uttaler:

«Rekvirentansvaret har stått stille siden forskriften ble vedtatt i 1989 mens gebyrene for skifterettens behandling samtidig har økt, noe som har ført til at beløpet til disposisjon til bobehandlingen i dag er betydelig lavere enn i 1989. I samme periode har bobestyrers utgifter økt i takt med inflasjonen. Etter konkursrådets oppfatning er det derfor riktig å knytte rekvirentansvaret opp til grunnbeløpet i rettsgebyrloven. Dette vil være med på å sikre at rekvirentansvaret i framtiden følger med i forhold til andre økninger av utgifter og gebyrer.»

Rusmiddeldirektoratetuttaler at rekvirentansvaret bør økes og at et beløp svarende til 40/45 R synes å være passende. Direktoratet understreker likevel viktigheten av at rekvirentansvaret ikke bør bli så stort at private kreditorer unnlater å begjære konkurs i tide med de negative konsekvenser det kan ha.

Oslo skifterett og byskriverembeteuttaler:

«Skifteretten er også enig [i] at rekvirentansvaret bør økes. Beløpet på kr. 20 000 har stått stille siden 1989 og gir i dag stadig mindre midler til bobehandling idet rettsgebyr og timepriser for bobestyrer og andre involverte har steget betraktelig. Videre er kravet til grundighet i § 120 innberetninger etter konkursloven skjerpet, omstøtelse skal også vurderes, noe som også fordrer mer arbeid. I de boer hvor mva. ikke tilbakeføres dekkes dette i dag i henhold til Oslo skifteretts praksis av § 73 når dette går utover rekvirentansvaret. Mva. kan utgjøre en betydelig del av rekvirentansvaret. Mva. bør i de boer som ikke har refusjonsrett uavhengig av om man overstiger rekvirentansvaret eller ikke kunne dekkes av staten etter kkl. § 73 idet dette ellers vil bli en ren inntekt for staten.

Det er videre en god løsning å knytte rekvirentansvaret opp mot rettsgebyret. Ved å gjøre dette unngår man nettopp at ansvaret «spises opp av tiden». Ansvaret bør passende kunne settes til 45 R slik at man opprettholder nivået fra 1989.

At en økning av rekvirentansvaret mulig kan redusere muligheten for konkursbegjæringer fra kreditorer kan ikke være avgjørende. Begjæringer som kanskje ville medføre åpning av konkurs på et tidligere tidspunkt og således begrense evt. straffbare handlinger og tapping av boet må veies opp mot de fordeler som et øket rekvirentansvar gir. Skifteretten mener at det primære må være å sikre gode arbeidsforutsetninger for en god og grundig bobehandling når konkurs først åpnes.

En eventuell fjerning av rekvirentansvaret ville nok medføre økt bruk av skifteretten som inkassomiddel og ses ikke som hensiktsmessig eller nødvendig. Det vil også kunne føre til merutgifter fra staten, da boutgiftene jo må betales av noen.»

Finansdepartementet uttaler:

«Finansdepartementet deler Justisdepartementets oppfatning om at rekvirentansvaret bør økes for å kompensere det misforholdet som er oppstått som følge av at beløpet har stått uendret siden 1989. Vi vil imidlertid påpeke at en økning av rekvirentansvaret først og fremst vil påføre de offentlige konkursrekvirentene økte utgifter, fordi det vanligvis er det offentlige som i dag begjærer konkurs. Forslaget har således en budsjettmessig side for det offentlige som må vurderes nærmere.»

Brønnøysundregistreneuttaler at rekvirentansvaret bør økes for å justere for utviklingen i konsumprisindeksen siden 1989 og at en tilknytning til rettsgebyret synes hensiktsmessig.

Heggen og Frøland tingrett ønsker en rask og vesentlig økning i rekvirentansvaret. Tingretten uttaler:

«I praksis vil dette ikke skape problemer for private kreditorer. I de fleste saker er det offentlige myndigheter som begjærer konkurs/tvangsoppløsning, og i et fåtall av tilfeller er det private kreditorer med så skrøpelig økonomi at de ikke kan stå inne for en påkrevet økning.

Dersom man imidlertid skulle fjerne rekvirentansvaret, ville man sannsynligvis oppleve en klar økning av konkursbegjæringer brukt som inkassomiddel - noe som er et problem også i dag. Det er heller ingen grunn til å innføre ordninger som inviterer til økt antall konkursbegjæringer der det uansett forbrukes ressurser uten at det skapes nye verdier. (...)

Slik sett burde man også vurdere å øke gebyret ved tilbakekalte konkursbegjæringer, idag 3 R, opp til for eksempel 6 R. Dette ville redusere antall konkursbegjæringer brukt som inkassomiddel. Gebyret på 3 R er for lavt i forhold til omkostningene ved en inkassosak, og begge parter ville anstrenge seg mer for å løse konflikten før kreditor begjærer konkurs.

Etter at det er innført merverdiavgift på advokattjenester, må man som et absolutt minimum øke rekvirentansvaret til 45 R, dersom man skal gjenopprette en forsvarlig situasjon.»

Salten tingrettuttaler at dersom det offentlige gebyr- og avgiftsnivået skal opprettholdes, må rekvirentansvaret økes og at det bør settes til ca. kr. 30 000 og knyttes opp mot rettsgebyrets størrelse.

Enkelte høringsinstanser ønsker en større økning av rekvirentansvaret.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen uttaler med støtte av Finansieringsselskapenes Forening:

«Vi er enige i at rekvirentansvaret bør heves betydelig. Dette beløpet er reelt sett vesentlig redusert siden den gang, noe som åpenbart har bidratt til å aktualisere problemstillingen med manglende midler til bobehandling. Vi gir derfor vår tilslutning til departementets forslag om å knytte størrelsen på rekvirentansvaret til grunngebyret for å motvirke tilsvarende verdireduksjon i fremtiden. Etter vårt skjønn bør imidlertid rekvirentansvaret med bakgrunn i de foreliggende problemer økes utover 1989-nivået, og vi foreslår et beløp tilsvarende 55 R (f.t. kr 36 850). Det er vår erfaring at det i hovedsak er det offentlige, som kreditor for skatte- og avgiftskrav, som er konkursrekvirent. En heving av rekvirentansvaret vil etter vår vurdering ikke utgjøre noe problem for det offentliges konkursbegjæringer, slik at mulige uheldige virkninger i form av senere eller færre konkursbegjæringer, neppe bør tillegges særlig vekt.

Vi peker på at det i første rekke bør være en offentlig oppgave å sørge for at bobehandlingen blir forsvarlig, ikke minst med henblikk på å avdekke indikasjoner på økonomisk kriminalitet som politiet kan etterforske videre. I tilknytning til foranstående minner vi om at verdien av rekvirentansvaret for bobehandlingen etter gjeldende regler reduseres gjennom det offentlige gebyret etter rettsgebyrloven § 16 nr 1 jfr. § 18 annet ledd. Dette utgjør i dag kr 8 375. Vi foreslår at dette gebyret i det minste halveres. Dette innebærer at nettobeløpet for dekning av boomkostninger med utgangspunkt i vårt forslag mht. størrelse på rettsgebyret, vil bli i overkant av kr 32 000.»

Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbunduttaler at for å bedre kvaliteten på bobehandling må man være villig til å øke nettobeløpet som blir igjen til faktisk bobehandling. Forbundet foreslår at rekvirentansvaret generelt bør økes til 80 rettsgebyr. I tillegg foreslås det at bostyrer og kreditorutvalg uten å forespørre skifteretten skal gis alminnelig fullmakt til å anvende 40 rettsgebyr til borevisor/regnskapskyndig bistand, og at Justisdepartementet skal bevilge dette beløpet, med mulighet for regress mot styremedlemmer eller daglig leder i det konkursrammede selskapet.

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«NHO støtter forslaget om å øke rekvirentansvaret. (...) Slik vi ser det, vil det ikke være tilstrekkelig kun å øke ansvaret til et nivå som tilsvarer det man hadde i august 1989. Bakgrunnen for forslaget er jo nettopp å gi tilgang til større midler til boet enn det som fulgte av innbetalingen på dette tidspunktet. (...) Vi er enige med Departementet i at det vil være hensiktsmessig å knytte rekvirentansvaret til et beløp som justeres regelmessig, slik at man påny unngår å komme i den situasjon man nå er; en desimering av den reelle verdien av rekvirentansvaret. Vi vil derfor foreslå at beløpet knyttes til rettsgebyret, og utgjør et beløp som i 2002-kroner vil være minimum kr. 35.000,-.»

Enkelte høringsinstanser er mer skeptiske til en økning av rekvirentansvaret. Nord-Østerdal tingrettuttaler:

«Erfaring fra våre innstillingsbo tilsier at kr. 20.000 i rekvirentansvar er noe knapt til å sikre den nødvendige utredning, og ut i fra dette burde rekvirentansvaret økes. Vår oppfatning er like fullt at dette ikke bør skje. Blant våre konkursbo åpnet i 2001 er det tilnærmet ingen som er begjært fra privat[e] kreditorer med rekvirentansvar. Nesten alle konkursåpninger har skjedd etter oppbud, begjæring fra arbeidstakere eller etter begjæring fra statlig kreditor. Vi finner det derfor lite heldig at rekvirentansvaret økes til tross for at ansvaret har stått uregulert i 13 år.

(...)

Etter vår vurdering bør rekvirentansvaret settes til 30 rettsgebyr som i 2002 vil gi kr. 20.100. Samtidig bør skifterettens gebyr i konkursbo reduseres til 20 rettsgebyr som ved innstillingsbo vil medføre 10 rettsgebyr. Vi finner det rimelig at gebyret til retten reduseres siden bostyrer nå har fått ansvaret for gjennomføringen av utlodningen.»

Den norske Revisorforening mener at rekvirentansvaret ikke bør økes, og uttaler:

«Ut fra det som må være hovedformålet med utvidet bobehandling, sikring av at boet kommer til behandling «i tide» og eventuelt avdekking av straffbare forhold, er vi uenig i at rekvirentansvaret skal økes. Vi slutter oss i den sammenheng i hovedsak til de innvendinger som fremkommer øverst s. 8 i høringsnotatet. Så langt vi har kunnet registrere, fører rekvirentansvaret allerede i dag til at mange private kreditorer kvir seg for å begjære konkurs åpnet. Dette skyldes naturligvis at rekvirentansvaret normalt kommer på toppen av det tap som vedkommende i alle tilfelle kommer til å lide.

Vi forstår imidlertid departementets argument for ikke å fjerne rekvirentansvaret og foreslår derfor at dette blir stående uendret. Når det gjelder argumentet om at det, i forhold til 1989, er blitt så mye mindre til bobehandlingen, ikke minst på grunn av økningen i rettsgebyret, er dette etter vår oppfatning et dårlig argument. Vi peker i den sammenheng på at rettsgebyret har økt med nærmere 70 % siden 1989 mens det har vært en prisvekst på 34.2 %. Det betyr i realiteten at det offentlige tar en stadig større del av rekvirentansvaret, noe som neppe styrker bobehandlingen generelt sett og er et dårlig signal i bestrebelsene på å få en mer omfattende bobehandling. Knytter man rekvirentansvaret til R, vil dette ansvaret også bli stadig mer tyngende, forutsatt [at] R utvikler seg på samme måte som hittil.»

Norske Sivilingeniørers Forening uttaler:

«Hva angår den foreslåtte økning i rekvirentansvaret, og å knytte dette opp mot rettsgebyret så stiller ikke NIF seg direkte avvisende til dette. Det stilles likevel spørsmål ved hvorvidt effekten av tiltaket vil være av særlig betydning. Samtidig vil det når det gjelder kreditorer med små krav bli mindre praktisk å begjære konkurs. NIF anser det i så fall uheldig dersom dette vil medføre at konkurser som burde vært begjært (...) ikke blir åpnet.»

6.3 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at et flertall av høringsinstansene ønsker en økning av rekvirentansvaret, og at forslaget om økning til 45 R har størst tilslutning i høringsrunden. Forslaget i høringsnotatet om økning til 45 R à kr. 655 tok høyde for både prisstigningen siden august 1989 og det forhold at rettsgebyret har økt forholdsmessig mer enn prisstigningen i denne perioden. Rettsgebyret er økt til kr. 740 fra 1. juli 2003. En beregning etter samme prinsipper som i høringsnotatet gir følgende resultater, når det tas utgangspunkt i konsumprisindeksen for mai 2003:

20 000 kr. i august 1989 tilsvarte 27 767 kr. i august 2003. Dette tilsvarer en prisstigning fra august 1989 til august 2003 på 38,8 prosent. Fra juli 2003 utgjør rettsgebyret i innstillingsboer kr. 9 250.

Legger en rettsgebyret på kr. 9 250 til kr. 20 999, får en det beløp som i 2003 er nødvendig for å sikre den samme bobehandlingen som i 1989. Dette beløpet er kr. 30 249.

Departementet går inn for å øke rekvirentansvaret noe mer enn en slik ren prisjustering innebærer, og foreslår at rekvirentansvaret settes til 50 R. Med et rettsgebyr på kr. 740 vil 50 ganger rettsgebyret utgjøre kr. 37 000. Departementet finner at det er hensiktsmessig med en økning som er noe større enn en ren prisjustering tilsier, blant annet fordi bobestyrerne etter lovendringen i 1999 har fått noen flere oppgaver, og at gebyret for omadressering av post har økt de seneste år.

Økning av rekvirentansvaret må skje ved endring av forskrift 17. juli 1989 nr. 566 om rekvirentens ansvar for kostnadene ved konkursbehandling. Departementet er innstilt på å foreta en forskriftsendring slik at rekvirentansvaret heves til 50 ganger rettsgebyret. Departementet fremhever at økning av rekvirentansvaret og innføring av en regel om legalpant må ses som en pakkeløsning for å skaffe midler til bobehandlingen.

Enkelte av høringsinstansene har vært inne på spørsmålet om rettsgebyret i innstillingsboer bør reduseres. Etter rettsgebyrloven § 18 annet ledd jf. § 16 første ledd skal det for innstillingsboer betales 12,5 ganger rettsgebyret, dvs. for tiden kr. 9 250. Multiplikatoren på 12,5 har vært uendret siden rettsgebyrloven trådte i kraft. Da multiplikatorene i rettsgebyrloven ble fastsatt i sin tid, la man vekt på hvilke kostnader man forventet at de forskjellige sakstypene kostet for det offentlige. Når rettsgebyrenes størrelse fastsettes årlig, har det i de senere år i stedet blitt lagt vekt på det samlede inntektsbehovet for domstolene. Departementet har valgt å ta hensyn til den historiske økningen av rettsgebyret ved økningen av rekvirentansvaret til 50 R. Rekvirentansvaret vil i de fleste tilfeller bli betalt av det offentlige. Siden rekvirentansvarets størrelse foreslås knyttet til rettsgebyret, vil størrelsesforholdet mellom rettsgebyret for innstillingsboer og rekvirentansvaret bli uendret ved fremtidige økninger av rettsgebyret.