1 Hovedinnhold i proposisjonen

Regjeringen legger med dette frem forslag til ny lov om statsborgerskap. Den nye loven skal erstatte lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett. I likhet med gjeldende lov vil den nye loven omhandle vilkår for erverv og tap av statsborgerskap. Rettsvirkningene som følger av norsk statsborgerskap fremgår ikke av loven.

Regjeringen foreslår også at Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådskonvensjonen om statsborgerskap av 6. november 1997. Se nærmere punkt 15 om forslaget til samtykke til ratifikasjon. Regjeringen legger til grunn at forslaget til ny lov er i overensstemmelse med Europarådskonvensjonen om statsborgerskap av 1997 som Norge har signert, og øvrige internasjonale instrumenter som Norge er bundet av. Bakgrunnen for forslaget om ny lov om statsborgerskap er statsborgerlovutvalgets utredning, NOU 2000: 32 Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap, departementets høringsbrev av 10. april 2003 med forslag om nye bestemmelser i tillegg til forslagene i utredningen, samt høringsinstansenes uttalelser til utredning og høringsbrev. I motsetning til utvalgets forslag om å legge prinsippet om dobbelt statsborgerskap til grunn for ny lov, ønsker regjeringen å videreføre prinsippet om ett statsborgerskap. Statsborgerskap er et viktig symbol på tilhørighet og lojalitet til det norske politiske fellesskapet og de prinsipper som ligger til grunn for dette. Regjeringen mener at den enkelte kun bør ha politiske plikter og rettigheter i én stat. Se nærmere om dette under punkt 4.2. Prinsippet om at den som ved aktiv handling erverver nytt statsborgerskap ikke skal beholde annet statsborgerskap, medfører behov for regler om løsning fra annet statsborgerskap. Dette gjelder både når det søkes om norsk statsborgerskap og når en norsk borger søker annet lands statsborgerskap. Forslagene til regler om løsning fra annet statsborgerskap bygger i stor grad på gjeldende lov.

Det legges opp til at prinsippet om ett statsborgerskap skal håndheves mer effektivt enn etter gjeldende rett, ved bedre oppfølging av kravet om løsning fra annet statsborgerskap ved erverv av norsk statsborgerskap. Statsborgerskap som er innvilget under forutsetning av senere løsning fra annet statsborgerskap, skal etter forslaget tilbakekalles dersom slik løsning ikke dokumenteres. Også reglene om tap av norsk statsborgerskap når tilknytningen til Norge er svak foreslås strammet noe inn.

Et sentralt formål med forslaget til ny lov er at alle materielle vilkår for erverv og tap skal fremgå av selve loven. Det foreslås at dersom vilkårene i loven er oppfylt, skal søkeren gis et rettskrav på statsborgerskap. 1950-loven er i stor grad en rammelov, og de nærmere vilkårene for erverv fremgår av rundskriv. 1950-loven bygger i større grad på en forutsetning om at avgjørelsen av den enkelte søknad skal bygge på myndighetenes skjønn.

Ny lov bør fortsatt bygge på nedstamningsprinsippet. Det innebærer at norsk statsborgerskap overføres automatisk til barnet fra en eller begge foreldre ved fødsel. Det foreslås full likestilling mellom mor og far, slik at det blir uten betydning for barnets erverv av norsk statsborgerskap om det er mor eller far som er norsk ved barnets fødsel, om barnet er født i eller utenfor ekteskap, i eller utenfor Norge. Dette er behandlet under punkt 5 om erverv ved fødsel.

Barn under 12 år som adopteres av norske statsborgere får i dag automatisk norsk statsborgerskap ved adopsjonen, såfremt det er gitt forhåndssamtykke fra norske myndigheter. Det foreslås at reglene forenkles ved at alle norske adopsjonsvedtak og utenlandske adopsjonsvedtak som gjelder her i riket, likestilles når det gjelder erverv av statsborgerskap. Barn under 18 år skal automatisk få adoptivforeldrenes norske statsborgerskap ved adopsjonen. Dette er nærmere behandlet under punkt 6.

Et vesentlig element i forslaget til ny lov er vilkårene for å erverve norsk statsborgerskap etter søknad som behandles under punkt 8. Vilkårene er delvis nye og delvis en lovfesting av gjeldende praksis. Til forskjell fra gjeldende lov foreslås det oppstilt krav til søkerens identitet, krav om bosettingstillatelse, krav om at barn kan erverve statsborgerskap uavhengig av foreldrenes statsborgerskap fra fylte 12 år, og at hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn ikke må tale mot innvilgelse av statsborgerskap. Kravet om 7 års opphold i riket som vilkår for statsborgerskap foreslås videreført. Innenfor en ramme av de 10 siste årene behøver ikke de 7 årene være sammenhengende. Som etter gjeldende lov foreslås det krav om løsning fra annet statsborgerskap og vandelskrav. I tillegg foreslås det krav om gjennomført norskopplæring. Bidragsgjeld skal ikke lenger gi grunnlag for avslag på søknad om statsborgerskap. Særvilkår, dvs. gunstigere ervervsvilkår enn de som følger av hovedregelen, foreslås for person som er ankommet riket før fylte 18 år, som er norskgift, registrert partner eller samboer med norsk borger, som er nordisk statsborger, som er tidligere norsk statsborger eller som er statsløs.

Under punkt 10 behandles forslag til regler om tap av statsborgerskap. Norsk statsborgerskap foreslås tapt automatisk dersom annet statsborgerskap erverves ved søknad eller etter melding. Den som har dobbelt statsborgerskap eller skal søke annet statsborgerskap kan også tape norsk statsborgerskap etter søknad. Den som er født norsk kan tape statsborgerskapet ved langvarig fravær fra riket. Kravet til botid i Norge for å hindre automatisk tap i slike tilfeller foreslås tydeliggjort i forhold til kravet i gjeldende lov. I tillegg til disse tapsgrunnene foreslås det lovfestet at norsk statsborgerskap kan tapes ved tilbakekall. Dette kan skje fordi det er ervervet på bakgrunn av uriktige opplysninger som kan bebreides søkeren eller, som allerede nevnt, fordi den som er blitt norsk har unnlatt å løse seg fra annet statsborgerskap der dette er mulig etter at norsk statsborgerskap er innvilget.

Det er ingen politisk oppgave å behandle klagesaker, og disse foreslås flyttet ut av departementet til behandling i Utlendingsnemnda. Departementet foreslår samtidig at gjeldende styringsforhold på utlendingsfeltet, jf. utlendingsloven § 38 flg. om instruksjonsmyndighet mv., skal gjelde på statsborgerfeltet. Etter at Stortinget har behandlet Ot.prp. nr. 31 (2004-2005) Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet), vil departementet vurdere om de løsningene man kommer frem til bør foreslås på statsborgerfeltet. Dette behandles under punkt 11.1.

Ved å innføre et rettskrav på statsborgerskap i bestemte tilfeller blir det som hovedregel unødvendig å skille mellom erverv ved melding og etter søknad. Det foreslås at erverv etter søknad blir den sentrale ervervsmåte, slik at erverv ved melding som hovedregel ikke videreføres i ny lov. Ett unntak gjøres for nordiske borgere på bakgrunn av avtalen mellom de nordiske land, se nærmere punkt 9.

I punkt 4.5 foreslås innført en frivillig seremoni for nye, norske borgere, som skal finne sted etter at statsborgerskapet er innvilget. En seremoni skal være en verdig markering for nye borgere av at de er blitt norske statsborgere med de rettigheter og plikter dette innebærer. Fordi deltakelse i seremoni ikke forslås gjort til et vilkår for statsborgerskap, og fordi det er fylkesmennene som foreslås gitt oppgaven med å avholde seremonier, er ordningen ikke foreslått lovfestet.