14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Erverv av statsborgerskap ved fødsel og adopsjon

De foreslåtte bestemmelsene om barns erverv av norsk statsborgerskap ved fødsel og adopsjon antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Automatisk erverv av norsk statsborgerskap etter ugift far vil være en besparelse i forhold til dagens ordning som krever melding. Noen kontrolloppgaver vil imidlertid bestå. Når et barn skal registreres som norsk eller skal få utstedt norsk reisedokument, må det kontrolleres at den barnet får sitt statsborgerskap fra faktisk er mor eller far til barnet og at vedkommende er norsk.

Automatisk erverv av norsk statsborgerskap ved adopsjonen, for barn mellom 12 og 18 år, innebærer også en forenkling. Det er imidlertid svært sjelden at norsk statsborgerskap erverves etter gjeldende meldingsordning.

14.2 Endring av alderskravet ved søknad om statsborgerskap

Alderskravet ved søknad om norsk statsborgerskap foreslås endret fra 18 år til 12 år. Det kan forventes at en del personer mellom 12 år og 18 år som tidligere ikke fylte alderskravet, vil fremsette søknad om statsborgerskap når loven settes i kraft. Endringen i alderskravet antas ikke å medføre økning i antall søknader over tid, men kan føre til en midlertidig merbelastning for Utlendingsdirektoratet. En eventuell merbelastning er vanskelig å anslå.

14.3 Endring av ordningen med erverv av statsborgerskap ved melding

I dag kan statsborgerskap erverves ved melding eller etter søknad. Det forslås at en adgang til erverv ved melding kun skal bestå for nordiske borgere og at Utlendingsdirektoratet skal være adressat for slike meldinger. Overføring av oppgaven med å motta og behandle meldinger fra fylkesmannsembetene til Utlendingsdirektoratet vil ha ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Som nevnt under punkt 14.1 foreslås det at adgangen til erverv ved melding for barn av norsk far som ikke er gift med barnets mor, og for adoptivbarn, erstattes av regler om automatisk erverv. Dette gjelder imidlertid ikke erverv etter §§ 3 og 4 i gjeldende lov. Personer som omfattes av disse bestemmelsene må etter forslaget til ny lov fremme søknad om norsk statsborgerskap. Dermed vil det gjelde et vandelskrav. Som forberedende organ vil politiet få noe merarbeid med å utstede politiattester. En søknad vil også utløse et krav om løsning som ikke gjelder ved erverv etter § 3. Fordi det er et svært begrenset antall personer som erverver norsk statsborgerskap etter §§ 3 og 4 må det legges til grunn at det at disse meldingsbestemmelsene erstattes med erverv etter søknad ikke vil medføre behov for økte ressurser, verken i politiet eller i Utlendingsdirektoratet.

14.4 Krav om løsning fra annet statsborgerskap ved søknad om statsborgerskap

Departementet foreslår å videreføre prinsippet om ett statsborgerskap i ny lov. Det foreslås at prinsippet skal effektiviseres ved strengere krav om løsning fra annet statsborgerskap. Søker som bare kan løses fra annet statsborgerskap etter å ha blitt innvilget norsk statsborgerskap, må innen ett år fra innvilgelsen av norsk statsborgerskap fremlegge erklæring fra hjemlandets myndigheter om at vedkommende er løst. Etter gjeldende praksis er manglende dokumentasjon på løsning ikke fulgt opp av norske myndigheter. Dersom løsningserklæring ikke fremlegges, vil det norske statsborgerskapet etter forslaget bli tilbakekalt.

En strengere praktisering av løsningskravet vil medføre noe merarbeid for Utlendingsdirektoratet. Kontroll av at løsningserklæring fremlegges innen ettårsfristen vil reelt sett innebære nye oppgaver for direktoratet. Selv om statsborgerskapet kan bli tilbakekalt, vil det antagelig være en del nye statsborgere som ikke dokumenterer løsning innen fristen. Arbeidet med forhåndsvarsel om tilbakekall for personer som ikke løser seg innen tidsfristen forutsettes automatisert. Vedtak om tilbakekall må likevel behandles individuelt. Ved behandlingen må det tas stilling til innsigelser på varselet om tilbakekall.

En del land løser ikke egne borgere før de har oppnådd en viss alder, vanligvis myndighetsalderen. Fordi alderskravet for å søke om norsk statsborgerskap foreslås senket fra 18 år til 12 år, blir det et særlig behov for å følge opp løsningskravet for nye borgere fra denne aldersgruppen. Departementet foreslår at dersom barn ikke kan løses før norsk statsborgerskap innvilges, må de løses når dette blir mulig, vanligvis når en viss alder er oppnådd. Utlendingsdirektoratet må derfor skaffe seg oversikt over løsningsreglene for umyndige barn fra forskjellige land. Å skaffe slik oversikt og holde den oppdatert, samt behandle løsningskravet i den enkelte søknad, vil medføre noe merarbeid for Utlendingsdirektoratet. Dersom løsningskravet ikke oppfylles innen ett år etter at løsning anses mulig, må direktoratet også iverksette sak om tilbakekall av norsk statsborgerskap.

Det anslås at merarbeidet for Utlendingsdirektoratet ved oppfølgning av nye regler om løsning fra annet statsborgerskap og tilbakekall av norsk statsborgerskap vil utgjøre om lag tre årsverk eller ca. 1,8 mill. kr. Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget.

Departementet foreslår at det stilles krav om løsning ved erverv av statsborgerskap ved melding fra nordiske borgere. Kravet antas ikke å få nevneverdige konsekvenser av økonomisk art. Det vises til at dette gjelder et fåtall saker og at meldingssakene avgjøres uten skjønnsmessige vurderinger.

Forslaget om at pass til nye borgere som ikke er løst fra opprinnelig statsborgerskap bare skal gis med ett års gyldighet, vil innebære merarbeid for politiet med å fornye pass, etter at løsning er dokumentert. En adgang til å tilbakekalle norsk statsborgerskap kan føre til at færre søker norsk statsborgerskap, fordi de ikke ønsker å tape sitt opprinnelige statsborgerskap. Dette innebærer mindre arbeid med søknader.

14.5 Overføring av klagebehandling til Utlendingsnemnda

Forslaget om å overføre klagebehandlingen fra Kommunal- og regionaldepartementet til Utlendingsnemnda forventes ikke å medføre vesentlige merutgifter totalt sett. Antall klagesaker har den senere tiden ligget på gjennomsnittlig 140 saker pr. år. Innføringen av behandlingsgebyr fra 1. oktober 2003 forventes over tid å redusere antall søknader som resulterer i avslag, og dermed også antall klager. Det antas at de fleste klager vil avgjøres av nemndsleder alene eller av Utlendingsnemndas sekretariat, og at det heller sjelden vil være aktuelt med utgifter som følger med nemndmøter og personlig fremmøte av klageren. Departementet anslår at overføringen av klagesakene til Utlendingsnemnda vil frigjøre ca. 1/3 årsverk i departementet eller ca. 0,2 mill. kr, som antas å tilsvare økt ressursbehov i Utlendingsnemnda.

14.6 Statsborgerseremoni

De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget om seremoni for dem som har ervervet norsk statsborgerskap, knytter seg først og fremt til merarbeidet for fylkesmennene, samt utgifter til å utarbeide en gavebok. Det er knyttet usikkerhet til beregningen av utgifter til seremoni og gavebok. Ressursbruken avhenger av hvor mange som søker om norsk statsborgerskap og av interessen for å delta på seremonien. I 2003 fikk ca. 7 900 personer norsk statsborgerskap, hvorav ca. 2 700 var barn. Utlendingsdirektoratet må underrette fylkesmennene om innvilgede søknader som kan danne grunnlag for invitasjon til seremoni. Noen ressurser vil gå til å utarbeide en veiledning til fylkesmannsembetene om gjennomføring av seremoni for nye statsborgere. Departementet anslår fylkesmennenes merarbeid i tilknytning til seremonier til ca. 9 mill. kr pr. år. I tillegg anslås det behov for ca. 2 mill. kr til utarbeidelse av veiledning og utarbeidelse og trykking av gavebok det første året. Senere opptrykk vil bli vesentlig rimeligere.

14.7 Oppsummering

Fylkesmennene må som følge av forslaget om seremoni ved innvilgelse av statsborgerskap styrkes med ca. 9 mill. kr. pr. år.

Departementet og Utlendingsdirektoratet vil det første året ha behov for ca. 2 mill. kr til å utarbeide gavebok og veiledning. I tillegg vil Utlendingsdirektoratet ha et årlig merbehov på ca. kr. 1,8 mill. kr for oppfølgning av nye regler om løsning fra annet statsborgerskap ved erverv av norsk statsborgerskap.

Utlendingsnemnda vil ha behov for ca. 0,2 mill. kr pr. år som følge av at det overtar klagebehandlingen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Departementets mindrebehov utgjør tilsvarende.

Forslaget til ny statsborgerlov anslås totalt å medføre et merbehov på ca. 12,8 mill. kr det første året og deretter ca.10,8 mill. kr pr. år, gitt at antallet som søker om og får innvilget statsborgerskap er på samme nivå som de seneste årene.

Departementet vil komme tilbake til finansiering i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene.