14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Generelt

Forslagene til ny regnskapslov inneholder til dels betydelige endringer i forhold til gjeldende lov. I forhold til dagens lov innebærer forslagene i første rekke en mer detaljert regulering og dermed en kodifisering av gjeldende rett. Departementet er av den oppfatning at forslagene samlet sett vil gi grunnlag for en besparelse for næringslivet. Regnskapslovgivningen inneholder først og fremst privatrettslige regler. Lovforslaget vil likevel få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, bl.a. skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Regnskapsregisteret.

14.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Endringer i regnskapsloven medfører et forholdsvis omfattende opplæringsbehov i skatteetaten, hovedsakelig ved fylkesskattekontorene. Samtlige skatterevisorer, saksbehandlere ved skatteavdelingene, samt ligningspersonell som har fått opplæring i kontrollmetodikk, vil i første rekke være målgruppe for opplæringen. Skattedirektoratet har anslått at opplæringskostnadene vil beløpe seg til ca. 1,5 mill. kroner.

På lengre sikt antar departementet at et bedre og mer presist regelverk vil kunne medføre en viss lettelse i skatteetatens arbeid med ligning og kontroll av skattytere. På områder hvor det ikke er gitt særlige skatteregler vil den regnskapsmessige periodiseringen legges til grunn ved beskatningen. Mer presise regnskapsregler vil her kunne redusere mulighetene for tvister i forbindelse med ligningen. Slike effekter er imidlertid usikre og ikke mulig å kvantifisere.

Lovforslaget må i en overgangsperiode antas å medføre noe økt arbeid og kostnader for bl.a. Statistisk sentralbyrå som følge av at de regnskapspliktige må foreta en omlegging av regnskapssystemet, herunder opprette nye konti.

Departementet går inn for at plikten til å sende årsregnskapet m.v. til Regnskapsregisteret på sikt skal utvides til flere av de regnskapspliktige enn det som gjelder i dag. Dette vil kunne medføre økte driftskostnader og økte administrative oppgaver for Regnskapsregisteret.

Lovforslaget inneholder en del bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og aktuelle underliggende etater måtte sette av ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Det løpende arbeid som er knyttet til regnskapsregelverket i form av tolkningsspørsmål, dispensasjonssøknader mv. antas å bli mindre omfattende etter en ny lov, idet lovforslaget på flere områder er mer presist enn gjeldende regelverk.

14.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

Forslaget til ny regnskapslov vil ha ulike økonomiske virkninger for private virksomheter. Virkningene vil dels være knyttet til hvordan de ulike funksjoner som regnskapslovgivningen regulerer, virker inn på samfunnsøkonomisk effektivitet. Det er lagt til grunn at informative regnskaper gir bedre effektivitet gjennom bedre kapitalanvendelse. Mer enhetlige regnskapsregler vil også kunne redusere det samfunnsøkonomiske tapet som følger av økonomisk kriminalitet. En annen type økonomiske virkninger er de som gjelder foretakets ressursbruk ved å utføre regnskapsfunksjonene.

Det er et hovedmål for regnskapslovgivningen at den gir det mest mulig effektive bidrag til at norske regnskaper skal avspeile foretakenes reelle resultat og stilling. Regnskapene må bl.a. være presentert i en form som gjør informasjonen tilgjengelig, sammenlignbar og brukbar for de ulike regnskapsbrukerne. Lovforslaget er på flere områder mer presist enn gjeldende regelverk. Det er i tillegg lagt ned et betydelig arbeid i utvalgets utredning som i kompliserte regnskapsfaglige spørsmål vil kunne gi god veiledning for den regnskapspliktige. Departementet legger til grunn at et oppdatert og omfattende sett med forarbeider vil være til hjelp både for de som skal gjennomføre regnskapsfunksjonen og de som på annen måte skal ta stilling til innholdet i regnskapene, f.eks. ved domstolsbehandling.

Etter departementets syn legger forslagene i særlig grad til rette for besparelser for små foretak. Små personlig eide virksomheter blir unntatt fra alminnelig regnskapsplikt etter regnskapsloven. For disse vil endringene bety en besparelse i form av reduserte administrative kostnader knyttet til regnskapsføring og revisjon. Små regnskapspliktige vil i tillegg dra nytte av en mer detaljert lovtekst. Når det gjelder regnskapsmessig behandling av mer kompliserte transaksjoner f.eks. knyttet til konserndannelse og fusjon, antar departementet at regelverket kun i begrenset grad vil være relevant for små virksomheter. Små foretak er for øvrig unntatt fra en rekke bestemmelser knyttet til verdivurdering mv. For større foreninger som tidligere ikke har hatt regnskapsplikt, vil forslaget medføre økte kostnader og administrasjon. For øvrig antas forslaget ikke å medføre endret ressursbruk av betydning når det gjelder utarbeidelse av årsregnskapet.

Forslaget om nye bestemmelser om registrering av transaksjoner til erstatning for gjeldende bokføringsbestemmelser, vil trolig over tid medføre besparelser. På den ene siden utvides virkefeltet for denne typen bestemmelser noe i forhold til den tradisjonelle bokføringen. Denne utvidelsen antas imidlertid stort sett å medføre plikter som allerede oppfylles av foretak med tilfredsstillende intern økonomistyring. På den andre siden foreslås det betydelige lettelser i kravene til oppbevaring av regnskapsmateriale, i det elektroniske lagringsformer tillates i betydelig grad.

Innføring av nye regnskapsregler vil innebære engangskostnader for de regnskapspliktige knyttet til omlegging av regnskapssystemer og nye konti. Ny regnskapslov vil også medføre et visst behov for opplæring hos brukerne og andre, på samme måte som annen ny omfattende lovgivning medfører et betydelig opplæringsbehov, omlegging av rutiner mv. Det er vanskelig å anslå omfanget av dette. Kostnadene for de enkelte regnskapspliktige vil dessuten avhenge av bl.a. ulike bransjeorganisasjoners og regnskapskyndiges innsats for å informere om den nye lovgivningen. Departementets hovedsynspunkt er likevel at lovutkastet samlet sett vil innebære såvidt betydelige forbedringer formelt og materielt i forhold til gjeldende lovgivning at disse fordelene klart oppveier de kostnadene som alltid vil være forbundet med en lovrevisjon.

På flere områder utgjør årsregnskapet grunnlaget for beregningen av skatt. Endringer i regnskapsregelverket vil derfor kunne ha skattemessige konsekvenser. Skattedirektoratet har bl.a. pekt på at utsatt inntektsføring vil påvirke skattemessig inntekt. Slik utsatt inntektsføring synes vanskelig forenlig med hensynene bak skatteloven § 50 femte ledd som fastsetter at avsetninger etter god regnskapsskikk ikke kommer til fradrag ved ansettelsen av skattemessig inntekt. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet. Departementet vil også vurdere behovet for særregler i merverdiavgiftsregelverket.

Det foreslås endringer knyttet til regnskapsmessig behandling av fusjon og fisjon. Fusjon og fisjon kan i utgangspunktet foretas uten beskatning dersom transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet for selskapene og deltakerne, jf. selskapsskatteloven § 8-7. Med skattemessig kontinuitet menes at skattemessige verdier på ervervstidspunktet mv. må videreføres etter transaksjonen. Etter selskapsskatteloven § 8-1 nr. 2 er det bestemt at fritaket fra beskatning bare gjelder når fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler. Så lenge transaksjonen gjennomføres innenfor de nevnte lovers rammer, utløses ikke umiddelbar beskatning dersom de skattemessige vilkår er oppfylt. Dette innebærer at det er uten betydning for beskatningen om en fusjon eller fisjon gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet eller til virkelige verdier, forutsatt at dette kan gjennomføres regnskaps- og selskapsrettslig, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) s. 6 (pkt. 1.3.3). Dette innebærer at det vil kunne oppstå nye forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier etter en skattefri fusjon dersom fusjonen regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet. Departementet vil vurdere om dette utløser behov for justeringer i skattelovgivningen i forbindelse med den generelle gjennomgangen av behovet for endringer i skattelovgivningen som følge av innføring av ny regnskapslov.

Det vil kunne være en viss skatteskjerping ved de foreslåtte reglene om markedsverdiprinsippet og omregning av fordringer og gjeld i utenlandsk valuta. For øvrig vil forslaget ha betydning for beregning av egenkapital og dermed alle skatterettslige, selskapsrettslige og tilsynsmessige bestemmelser som knytter an til egenkapitalens størrelse.