8 Konsernregnskap

8.1 Innledning

Departementet foreslår i hovedsak en videreføring av gjeldende regler om plikt til å avgi konsernregnskap. Den nærmere avgrensning av konsernregnskapsplikten er drøftet i punkt 8.2. I punkt 8.3 er det redegjort for konsolideringens omfang, dvs. hvilke foretak som skal inngå i konsolideringen.

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet utgjør sammen årsregnskapet, jf. omtale i punkt 2.5. De generelle grunnleggende prinsipper og vurderingsregler kommer til anvendelse på konsernregnskapet, med mindre annet framgår av særrregler. Av metodespørsmål knyttet konsernregnskapet vil det i dette kapittelet bare redegjøres for regnskapsføringen av transaksjoner mellom konsoliderte selskaper, jf. punkt 8.4. Regnskapsføring av konserndannelse skal normalt følge transaksjonsprinsippet og er nærmere omtalt under vurderingsreglene i punkt 7.14.

I punkt 8.5 er det gitt en vurdering av føringen av regnskapet i forbindelse med opphør av konsernforhold.

Begrepsbruken i gjeldende regler, EØS-reglene og utvalgets forslag varierer. Aksjeloven har regler om konsernoppgjør. I EØS-reglene omtales tilsvarende regler som regler om konsolidert regnskap. Utvalget foreslår på sin side å bruke begrepet «konsernregnskap». Departementet har valgt å benytte tilsvarende begrepsbruk som utvalget i lovforslaget.

8.2 Konsernregnskapsplikten

8.2.1 Gjeldende rett

Regler om avgivelse av konsernoppgjør framgår av aksjeloven § 11-13. Konsernoppgjør er en del av årsoppgjøret, og plikt til å utarbeide konsernoppgjør faller sammen med årsoppgjørsplikten, jf. aksjeloven § 11-1. Som konsern regnes etter aksjeloven § 1-2 mor- og datterselskap. Eier et aksjeselskap så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses det førstnevnte selskap som morselskap og det sistnevnte som datterselskap. Eier morselskap sammen med datterselskap eller eier ett eller flere datterselskaper tilsammen så mange aksjer eller andeler i et selskap som nevnt, anses også sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet. Har et aksjeselskap ellers som eier av aksjer eller selskapsandeler eller på grunn av avtale bestemmende innflytelse over et annet selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses også det førstnevnte selskap som morselskap og det andre som datterselskap.

Dersom det på grunn av konsernets sammensetning eller av andre grunner ikke uten store vansker lar seg gjøre å følge reglene om konsernoppgjør, kan det gjøres slike unntak fra bestemmelsene som forholdet tilsier, jf. aksjeloven § 11-13 sjette ledd. I tillegg er det fastsatt at Kongen i det enkelte tilfelle kan gjøre unntak fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør hvor samtlige aksjer i morselskapet eies av et annet aksjeselskap.

For regnskapspliktige som er ansvarlig selskap eller kommandittselskap er det gitt bestemmelser tilsvarende aksjeloven § 11-13 i regnskapsloven § 21B. Bestemmelsen gjelder for konsern der den regnskapspliktige er morselskap som nevnt i selskapsloven § 1-2. Definisjonen av mor- og datterselskap i selskapsloven § 1-2 tilsvarer definisjonen i aksjeloven § 1-2.

8.2.2 EØS-rett

Det følger av syvende direktiv artikkel 1 at medlemsstatene skal pålegge ethvert foretak som hører inn under nasjonal lovgivning, å sette opp et konsolidert regnskap og en konsolidert årsberetning dersom dette foretaket (hovedforetaket):

1. har flertallet av stemmene til aksjeeierne eller deltakerne i et annet foretak (underforetak), eller

2. har rett til å oppnevne eller avsette et flertall av medlemmene i et annet foretaks (underforetaks) administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan og samtidig er aksjeeier eller deltaker i dette foretaket, eller

3. har rett til å utøve en bestemmende innflytelse på et foretak (underforetak) der det er aksjeeier eller deltaker, i henhold til en avtale med dette foretaket eller i henhold til en bestemmelse i foretakets vedtekter, når den lovgivning dette underforetaket hører inn under tillater at det hører inn under slike avtaler eller vedtektsbestemmelser. Medlemsstatene kan unnlate å bestemme at hovedforetaket skal være aksjeeier eller deltaker i underforetaket. Medlemsstater der lovgivningen ikke inneholder bestemmelser om en slik avtale eller vedtektsbestemmelse, skal ikke pålegges å anvende denne bestemmelse, eller

4. er aksjeeier eller deltaker i et foretak, og

   • flertallet av medlemmene i dette foretakets (underforetakets) administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan som har fungert i løpet av regnskapsåret og i det foregående regnskapsår og inntil oppstillingen av det konsoliderte regnskap, er blitt oppnevnt bare i kraft av å utøve hovedforetakets stemmer, eller

   • foretaket, i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltakere i dette foretaket (underforetaket), alene kontrollerer flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmer i dette foretaket. Medlemsstatene kan fastsette nærmere bestemmelser om avtalens form og innhold.

Anvendelsen av bokstav d første strekpunkt kan gjøres avhengig av at eierandelen skal utgjøre 20 pst. eller mer av aksjeeierens eller deltakernes stemmer. Det er gitt nærmere regler i artikkel 2 om beregningen av rettigheter knyttet til et annet foretak.

I tillegg til de nevnte bestemmelser følger det av direktivet at det kan pålegges konsernregnskapsplikt i enkelte nærmere angitte tilfeller.

Det er gitt enkelte unntaksregler for såkalte underkonsern i direktivets artikkel 7 til 11. Det er også unntaksregler for små konsern i artikkel 6.

8.2.3 Lovutvalgets forslag

Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende regler om at morselskap skal avgi konsernregnskap. Det foreslås at en regnskapspliktig skal anses som morselskap hvis vedkommende har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Slik bestemmende innflytelse vil det etter forslaget alltid være dersom den regnskapspliktige har stemmeflertall i dette foretaket eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i styret eller tilsvarende ledelsesorgan i dette foretaket.

Etter utvalgets forslag skal det ved beregningen av stemmeflertall og rett til å velge eller avsette flertallet av medlemmer til styret, regnes med rettigheter som morselskapet og dets datterselskaper innehar. Det samme gjelder rettigheter som innehas av andre på vegne av morselskapet eller et datterselskap.

Utvalget foreslår et unntak fra konsernregnskapsplikten for foretak som både er morselskap og datterselskap (underkonsern) hvis foretaket og dets datterselskaper er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av foretakets morselskap, og dette morselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat og dets konsernregnskap er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Av hensyn til minoritetsaksjonærene foreslår utvalget at det i foretak hvor én deltaker representerer mer enn 90 pst. av selskapskapitalen, skal kreves godkjenning fra de øvrige deltakerne dersom det ikke skal utarbeides et konsernregnskap. For øvrig foreslås det at deltaker som representerer minst 10 pst. av selskapskapitalen kan kreve at det skal utarbeides et konsernregnskap. Utvalget uttaler bl.a. følgende om forslaget (NOU 1995:30 s. 115):

«Långivere til underkonsernspissen vil ofte kreve garanti fra den kontrollerende eieren, og behovet for informasjon om underkonsernet vil da være mindre. For øvrig vil långiver ved avtaleinngåelse kunne stille vilkår som sikrer den ønskede informasjonen. Långivernes interesser nødvendiggjør derfor ikke et obligatorisk konsernregnskap for underkonsernet.

Minoritetseierne vil ha interesse av underkonsernets konsernregnskap når dette reflekterer deres direkte eierinteresse i virksomheten. Minoritetseierne har ingen direkte mulighet til å gripe inn og kreve informasjon utover det loven sikrer. Hensynet til minoritetseierne er derfor et reelt argument for å beholde konsernregnskapsplikt for underkonsern. Dette argumentet må avveies mot behovet for ukompliserte regler. Ut fra en samlet vurdering mener utvalget at minoritetseiere som representerer en betydelig eierandel, bør kunne kreve utarbeidet konsernregnskap. Etter gjeldende lov kan en andel på minst 10 pst. av aksjonærene kreve granskning (aksjeloven § 10-13) eller gjøre erstatningskrav gjeldende (aksjeloven § 15-5). Disse grensene ble i Ot.prp. nr. 36 (1993-94) foreslått videreført. Etter aksjeloven § 14-9 kan morselskapet eller minoritetseierne kreve innløsning av minoritetsaksjonærenes aksjer når deres eierandel er på 10 pst. eller mindre. I andre land er også en grense på 10 pst. vanlig for disse forholdene. Utvalget ser derfor 10 pst. som en passende grense.»

Utvalget (flertallet) foreslår videre et unntak fra konsernregnskapsplikten for morselskap i konsern som oppfyller vilkårene for å defineres som små foretak. Unntaket skal etter forslaget ikke gjelde for morselskap som er aksjeselskap. Utvalget uttaler følgende om forslaget (NOU 1995:30 s. 114):

«Utvalget har merket seg at samtlige EU-land har innvilget fritak fra konsolideringsplikten for mindre konsern. Utvalgets flertall mener imidlertid at små virksomheter hvor det er valgt en komplisert organisasjonsform, ikke er en opplagt målgruppe for forenklingsregler. Dette flertallet går derfor inn for at det ikke gis unntak for små konsern, når morselskapet er aksjeselskap.»

To av utvalgets medlemmer mener at unntaket for små selskaper også bør omfatte aksjeselskaper.

Utvalget viser for øvrig til at formålet med regnskapet tilsier at den regnskapspliktige må gi opplysninger om den samlede virksomhet og ikke bare den del av virksomheten som er lokalisert i Norge.

8.2.4 Høringsinstansenes merknader

Norsk RegnskapsStiftelse sier seg enig i utvalgets forslag til definisjon av datterselskap, morselskap og konsern. Også Oslo Børs er i utgangspunktet enig i utvalgets definisjoner, men mener at spørsmålet om hva som skal regnes som bestemmende innflytelse bør reguleres nærmere i god regnskapsskikk. Økokrim og HSH viser til forslaget fra utvalgets mindretall og gir uttrykk for tilsvarende syn som børsen. Økokrim uttaler bl.a.:

«Økokrim er enig i at faktisk kontroll også må omfatte de tilfeller hvor det foreligger stemmeflertall ved avtale med andre aksjeeiere/selskapsdeltakere, uavhengig av om slike avtaler er skriftlige eller muntlige, og selv om formelt (nominelt) aksjeeie/eie av selskapsandeler ikke foreligger i det hele tatt. Dette bør etter vår mening fremgå direkte av lovteksten.»

Oslo Børs viser for øvrig til at EU-direktivet åpner for horisontal konsolidering. Slik konsolidering kan etter børsens oppfatning i enkelte særskilte tilfeller gi verdifull informasjon. Det foreslås derfor en bestemmelse om at «når foretak som sammen med ett eller flere foretak som ikke faller inn under bestemmelsen i § 1-2 annet og fjerde ledd, er underlagt en felles ledelse, kan det settes opp konsernregnskap».

Norsk RegnskapsStiftelse er enig i utvalgets forslag om unntak fra konsernregnskapsplikten for foretak som er morselskap i underkonsern.

Kredittilsynet viser til at forslaget må vurderes i relasjon til kravene til innsendelse av årsregnskap etter § 9-2. Det er vist til at ansvarlige selskap etter denne bestemmelsen i utgangspunktet ikke har innsendelsesplikt. Dersom et ansvarlig selskap er morselskap til et aksjeselskap som igjen har datterforetak, vil fritak fra konsolideringsplikt for underkonsernet etter Kredittilsynets syn medføre at vesentlig regnskapsinformasjon ikke vil bli innsendt. Kredittilsynet mener at det i slike tilfeller bør stilles krav til innsendelsesplikt for hele konsernet.

Oslo Børs foreslår at unntaket for underkonsern ikke skal omfatte morselskap i underkonsern som er børsnotert selskap.

Når det gjelder det foreslåtte unntak for små foretak, gir Kredittilsynet, Gruppen av store industriforetak og HSH uttrykk for at de ikke kan se at det foreligger forhold som tilsier at ikke også aksjeselskap bør omfattes. Justisdepartementet og Finansieringsselskapenes Forening gir på sin side uttrykkelig støtte til at alle konserner som har et aksjeselskap som morselskap må utarbeide konsernregnskap.

Nærings- og energidepartementet, Økokrim, Finansieringsselskapenes Forening og Bankforeningen går mot forslaget om unntak for små selskaper. Nærings- og energidepartementet uttaler bl.a.:

«En slik regel vil kunne danne utgangspunkt for misbruk, ved at verdier og omsetning blir blåst opp i selskapsregnskapene uten å være «reelle». Regelen om at dette ikke skal gjelde for aksjeselskaper synes også lite heldig, da det via omdanning av konsernspissen til et ansvarlig foretak eksempelvis synes å være utenfor konsolideringsplikten. Dette kan føre til omgåelser, og taler for at det bør gis like regler både for aksjeselskaper og andre selskaper. En slik unntaksregel vil også svekke de ulike selskapsregnskapenes informasjonsverdi for eksterne brukere, da det er vanskelig å skille ut de enkelte transaksjoner. Det bør derfor vurderes om det ikke heller skal åpnes for betinget adgang til å gjøre unntak for små konserner via forskrift eller i enkelttilfelle.»

Bankforeningen uttaler bl.a.:

«Etter vårt syn er dette unntaket lite vel begrunnet. Hvis en eier av en virksomhet velger å dele denne opp i flere selskaper, selv om det er en liten bedrift, må man også ta den regnskapsmessige konsekvensen, dvs. å oppfylle konsernregnskapsplikten. Etter vårt syn kan det, bl.a. av hensyn til kreditorene, være grunner til å skjerpe konsernregnskapsplikten slik at det blir plikt til å utarbeide konsernregnskap dersom to eller flere selskaper har samme eier, selv om eieren ikke faller inn under regnskapspliktbestemmelsen etter opplistingen i § 1-1.»

8.2.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag til definisjoner av morselskap, datterselskap og konsern. Forslaget er i samsvar med tilsvarende definisjoner i de nye aksjelovene. Etter den foreslåtte definisjonen vil det avgjørende for om en regnskapspliktig skal regnes som morselskap være om vedkommende har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Datterselskapet kan være en annen regnskapspliktig eller f.eks. et utenlandsk foretak. Den regnskapspliktige skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende representerer flertallet av stemmene i foretaket eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i foretakets styre eller tilsvarende ledelsesorgan. Som påpekt av Økokrim vil det foreligge faktisk kontroll både der det foreligger stemmeflertall som følge av eierforhold og som følge av avtale. Etter departementets syn framgår dette av utvalgets forslag. Departementet har likevel foreslått enkelte språklige endringer som klargjør dette og som også innebærer en tilpasning til den konserndefinisjonen som framgår av de nye aksjelovene. Ettersom departementet foreslår at også enkeltmannsforetak i noen grad skal være regnskapspliktige, foreslås det presisert i lovteksten at disse ikke skal kunne anses som morselskap. Departementet legger for øvrig til grunn at den nærmere avgrensning av hva som skal anses som bestemmende innflytelse vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ved beregning av stemmeflertall og rett til å velge eller avsette medlemmer til styret m.v. skal regnes med rettigheter som morselskapet og dets datterselskaper innehar. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til en slik bestemmelse.

I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet et unntak fra konsernregnskapsplikt for såkalte underkonsern, dvs. konsern hvor det regnskapspliktige foretaket både er datterselskap og morselskap. Unntaket skal bare gjelde der foretaket og dets datterselskap er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av foretakets morselskap. I tillegg skal det være et krav at dette morselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat og at dets konsernregnskap er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at behovet for informasjon om et underkonsern primært bør anses dekket gjennom konsernregnskapet for det større konsernet. Ved den foreslåtte bestemmelse vil det sikres tilsvarende informasjon som det som følger av det norske regelverket, ved at det forutsettes at det utarbeides konsernregnskap i samsvar med lovgivningen i EØS-stat.

Departementet foreslår videre at i morselskap i underkonsern hvor én deltaker representerer mer enn 90 pst. av selskapskapitalen, må de øvrige deltakerne godkjenne at det ikke skal utarbeides konsernregnskap. Ved andre eierkonstellasjoner vil deltaker som representerer minst 10 pst. av selskapskapitalen etter forslaget kunne kreve at det utarbeides et konsernregnskap. Slikt krav må etter forslaget framsettes senest seks måneder før regnskapsårets utgang. Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets forslag og også syvende direktiv artikkel 8. I likhet med utvalget legger departementet vekt på at eierne vil kunne ha interesse av underkonsernets konsernregnskap når dette reflekterer deres direkte eierinteresse i virksomheten, og at minoritetseierne derfor bør gis en lovfestet rett til å kreve slike opplysninger. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet.

Oslo Børs har foreslått at unntaket for underkonsern ikke skal omfatte «morselskap i underkonsern som er børsnotert selskap». Departementet er enig med Oslo Børs i at morselskap i underkonsern bør utarbeide konsernregnskap dersom selskapets aksjer er børsnotert. Etter det departementet har fått opplyst av Oslo Børs er det pr. 12. februar 1997 kun seks selskaper med aksjer notert på Oslo Børs som faller inn under definisjonen av datterselskaper. En har ikke oversikt over hvor mange av disse som er morselskap. Ett av de seks er utenlandsk selskap. Departementet legger til grunn at særskilte regler for slike selskaper mest hensiktsmessig kan fastsettes i børsregelverket.

Etter departementets syn bør det gis mulighet for unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap også der foretaket er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av morselskap som hører hjemme i annen stat enn EØS-stat. Det foreslås at departementet kan gjøre slike unntak i enkeltvedtak. Unntak vil ikke kunne gis med mindre morselskapet utarbeider regnskap etter de samme prinsipper som det som gjelder i EØS-stater, jf. syvende direktiv artikkel 11.

Departementet slutter seg for øvrig til Kredittilsynets vurdering av at plikten til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret bør gjelde for regnskapspliktige som er morselskap til aksjeselskap som igjen har datterselskap. Departementet foreslår i motsetning til utvalget en generell plikt til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret. Det er dermed ikke behov for noen særskilt bestemmelse når det gjelder konsernforhold bortsett fra der morselskapet er utenlandsk. I slike tilfeller vil det være den regnskapspliktige som ikke utarbeider konsernregnskap som vil være ansvarlig for at det konsernregnskapet foretaket omfattes av, sendes Regnskapsregisteret i samsvar med reglene i lovens kapittel 4. Dersom oppfyllelse av reglene i kapittel 9 ikke viser seg praktisk mulig, vil foretaket selv måtte utarbeide konsernregnskap.

Utvalget har foreslått unntak fra konsernregnskapsplikten for såkalte små konsern. Enkelte av høringsinstansene går mot forslaget. Det er bl.a. vist til at også mindre virksomheter bør ta de regnskapsmessige konsekvenser av eventuelt å dele opp virksomhet i flere selskaper. Som det framgår i kapittel 4 har departementet lagt vekt på å fastsette forenklede krav til regnskapsføring for små selskaper der dette kan anses forsvarlig på bakgrunn av de hensyn regnskapsreglene skal ivareta. Enkelte av høringsinstansene har gitt uttrykk for at utvalgets forslag med fordel kunne gått lenger på dette punktet. Departementet legger til grunn at en adgang til ikke å avgi konsernregnskap vil innebære en vesentlig forenkling for de små foretakene. Departementet legger videre til grunn at utvalgets forslag i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til selskapenes kreditorer mv. Det vises i denne sammenheng til det foreslåtte kravet til noteopplysninger vedrørende mellomværende med foretak i samme konsern m.v. som vil gjelde tilsvarende for små selskaper. Etter denne bestemmelsen skal det for fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld angis de beløp som gjelder bl.a. foretak i samme konsern. Som påpekt av utvalget er et unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap for små konserner vanlig i andre europeiske land. Departementet slutter seg til at små foretak skal være unntatt fra konsernregnskapsplikt. Departementet har videre kommet til at unntaket bør gjelde også for aksjeselskaper som er små foretak. Unntaket vil bare gjelde dersom konsernselskapene samlet oppfyller vilkårene for å anses som små foretak. Lovteknisk er dette gjennomført ved definisjonsbestemmelsen for små foretak som fastsetter at morselskaper bare regnes som små foretak når konsernet sett under ett oppfyller disse vilkårene. Departementet foreslår for øvrig et ytterligere krav til noteopplysninger når det ikke utarbeides konsernregnskap. Det foreslås at det i tillegg til mellomværende med foretak i samme konsern, skal opplyses om transaksjoner og interngevinst mellom slike selskaper.

Når det gjelder Oslo Børs» forslag om at det bør åpnes for såkalt horisontal konsolidering, dvs. konsolidering av selskap med felles ledelse, viser departementet til at lovforslaget ikke er til hinder for dette. Så lenge det avgis årsregnskap som inkluderer et eventuelt konsern i samsvar med lovens krav, vil selskapene for øvrig stå fritt til å utarbeide «alternative» regnskap for informasjonsformål.

8.3 Konsolideringens omfang

8.3.1 Gjeldende rett

Etter norsk regnskapslovgivning skal morselskapet og alle dets datterselskaper konsolideres i konsernregnskapet. Det er ikke adgang til å utelate enkelte av datterselskapene fra konsolidering.

8.3.2 EØS-rett

Etter syvende direktiv artikkel 3 skal hovedforetaket og alle dets underforetak i utgangspunktet inngå i konsolideringen uansett hvor underforetakene har sitt forretningskontor. I artikkel 13 til 15 er det imidlertid gitt adgang til å fastsette enkelte unntak.

Etter artikkel 13 kan et foretak holdes utenfor det konsoliderte regnskapet når:

• det er av uvesentlig betydning i forhold til formålet om å gi et pålitelig bilde av eiendeler og gjeld (når flere foretak oppfyller kravet skal de likevel tas med i det konsoliderte regnskap dersom de samlet er av vesentlig betydning i forhold til det nevnte formålet)

• alvorlige og langvarige begrensninger i vesentlig grad er til hinder for hovedforetakets utøvelse av dets rettigheter over underforetakets aktiva eller ledelse, eller utøvelsen av dette foretakets felles ledelse har en slik tilknytning som nevnt i artikkel 12 nr.

• de opplysninger som er nødvendig for å sette opp konsoliderte regnskaper ikke kan innhentes uten uforholdsmessig store kostnader og innen en rimelig frist

• foretakets aksjer eller andeler utelukkende eies med sikte på senere avhendelse

Etter artikkel 14 skal underforetak holdes utenfor konsolideringen dersom formålet om å gi et pålitelig bilde av eiendeler og gjeld ikke kan oppnås fordi foretaket utøver forskjellig virksomhet.

Etter artikkel 15 kan medlemsstatene tillate at hovedforetak som ikke utøver industri- eller forretningsvirksomhet, holdes utenfor konsolideringen når hovedforetaket har aksjer eller andeler i et underforetak i henhold til en felles ordning med ett eller flere foretak som holdes utenfor konsolideringen.

8.3.3 Lovutvalgets forslag

Utvalget foreslår at konsernregnskapet i utgangspunktet skal omfatte morselskapet og alle datterselskapene. Datterselskap skal likevel utelates fra konsolideringen hvis det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet i å utøve innflytelse over datterselskapet, eller hvis aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie. Det foreslås videre at datterselskap som er av uvesentlig betydning for konsernregnskapet, kan utelates fra konsolideringen.

Utvalget uttaler bl.a. følgende om forslaget om utelatelse dersom det foreligger vesentlige begrensninger i morselskapets innflytelse (NOU 1995:30 s. 117):

«En del eksempler på hindringer for utøvelse av innflytelse er opplistet i foreløpig norsk regnskapsstandard om investeringer i tilknyttet selskap og datterselskap. Disse er i hovedsak hjelpekriterier for tilknyttet selskap. Andre eksempler på begrensninger er vanskelige politiske forhold eller valutarestriksjoner i datterselskapets vertsland, og betydelige restriksjoner på utbytteutdelingen. (...) Når det foreligger vesentlige hindringer for utøvelse av rettigheter, vil stemmeflertall mv. ikke gi grunnlag for konsolidering. I slike tilfelle skal datterselskapet ikke konsolideres.»

Når det gjelder unntaket for midlertidig eie, viser utvalget til at det neppe er naturlig å kalle et forhold av rent forbigående art noe egentlig konsernforhold. Utvalget legger til grunn at bestemmelsen bare skal gjelde selskaper som er anskaffet med sikte på midlertidig eie. Beslutning om salg av datterselskap vil etter utvalgets syn ikke i seg selv være grunnlag for å unnlate konsolidering.

Når det gjelder den foreslåtte bestemmelse om at datterselskap kan utelates fra konsolidering dersom det er av uvesentlig betydning viser utvalget til at «det bør være adgang til å utelate uvesentlige selskap fra konsolidering i samsvar med god regnskapsskikk», og at en slik bestemmelse følger av syvende direktiv artikkel 13 nr. 1. Utvalget mener at regelfravik på grunn av uvesentlighet er en del av god regnskapsskikk, og at det derfor «er overflødig med egne lempingsregler for den type fravik». Utfra informasjonshensyn anser utvalget det likevel hensiktsmessig å fastsette en egen lovbestemmelse.

Utvalget viser til at syvende direktiv også gir adgang til å holde datterselskap utenfor konsernregnskapet dersom opplysningene som er nødvendige for å utarbeide regnskapet, ikke kan innhentes innen en rimelig tidsfrist eller er forbundet med uforholdsmessig store kostnader. Utvalget finner det vanskelig å se i hvilke situasjoner denne adgangen kan få betydning, og foreslår ikke noen bestemmelse i samsvar med direktivet.

Utvalget foreslår heller ikke noen adgang til å utelate datterselskap med forskjellig virksomhet slik direktivets artikkel 14 åpner for. Utvalget anser bestemmelsen uheldig. Det er vist til at i den grad konsolidering av forskjellig virksomhet er et problem for finansinstitusjoner kan dette reguleres særskilt.

8.3.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har merknader til at det fastsettes regler om at datterselskap i enkelte tilfelle skal og i enkelte tilfelle kan utelates fra konsolidering i samsvar med utvalgets forslag.

Når det gjelder den konkrete utformingen av utvalgets forslag ber Oslo Børs departementet presisere at en ikke kan utelate konsolidering av datterselskaper som enkeltvis er uvesentlige, dersom disse samlet er vesentlige for å få et riktig bilde av konsernet. Børsen ber videre om at definisjonen av midlertidig eie som er gitt i «Exposure Draft-Proposed Statement of Financial Accounting Standards «Consolidated Financial Statements: Policy and Procedures» legges til grunn i proposisjonen inntil begrepet er nærmere definert i en regnskapsstandard.

Enkelte av høringsinstansene foreslår ytterligere adgang til å utelate konsernselskaper utover det som følger av utvalgets forslag.

Kredittilsynet er enig med lovutvalget i at det i utgangspunktet ikke bør åpnes for konsolideringsutelatelse av datterselskap med forskjellig virksomhet. Kredittilsynet mener imidlertid at det for finansinstitusjoner kan være behov for å åpne for en slik utelatelse etter nærmere fastsatte kriterier og med krav til tilleggsinformasjon vedrørende hvilke foretak som er utelatt fra konsolidering og hvorfor. Bankforeningen gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.

Sparebankforeningen ønsker anvendelse av direktivets mulighet for at datterselskaper kan utelates fra konsolidering dersom dette ikke kan gjøres uten uforholdsmessige store kostnader og innen en rimelig frist. Nærings- og energidepartementet gir uttrykk for tilsvarende syn. Det er vist til viktigheten av å gi næringslivet fleksible rammebetingelser og det foreslås at det ved forskrift eller i enkelttilfeller skal kunne gjøres unntak fra bestemmelsene om konsolidering. På denne måte kan selskap ifølge Nærings- og energidepartementet gis mulighet for å slippe å utarbeide konsernregnskap dersom det vil innebære store kostnader og dette ikke er ubetenkelig.

Økokrim går på sin side mot en utvidet adgang til å utelate selskaper fra konsolidering utover det som følger av utvalgets forslag. Økokrim uttaler:

«Etter vår mening er det ikke ønskelig å gå ut over flertallets forslag når det gjelder konsolideringsunnlatelse. Vi vil tvert imot peke på at den nye unntaksbestemmelsen basert på uvesentlighet som nå foreslås innført, bør vurderes nøye. For øvrig vil vi på dette punktet foreslå at det minst bør foreligge opplysningsplikt om hvilke foretak som er holdt utenfor konsolideringen og med hvilken begrunnelse.»

8.3.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at datterselskap skal utelates fra konsolidering hvis det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet å utøve bestemmende innflytelse over datterselskapet. Denne bestemmelsen om konsolideringsutelatelse må ses i sammenheng med at konsernforhold etter hovedregelen kjennetegnes ved bestemmende innflytelse. Ved stemmeflertall vil det alltid være konsernforhold. Som påpekt av utvalget vil imidlertid stemmeflertall m.v. ikke gi grunnlag for konsolidering der det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet å utøve innflytelse over datterselskapet.

Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at midlertidig eid datterselskap skal utelates fra konsolideringen. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at utelatelse fra konsolidering ved midlertidig eie bare skal kunne foretas for selskap som er anskaffet med sikte på midlertidig eie. Beslutning om salg av datterselskap vil ikke være tilstrekkelig grunnlag til å unnlate konsolidering. Etter departementets syn bør det videre framgå av loven at det kun er midlertidig eie der det ikke tas sikte på å bruke den innflytelse i selskapet som eierandelen gir, som skal medføre utelatelse fra konsolidering. Bestemmelsen skal i første rekke omfatte selskaper som er overtatt i forbindelse med misligholdte lån o.l. Departementet legger til grunn at denne forutsetningen kan ivaretas ved at det fastsettes at datterselskap skal utelates fra konsolideringen dersom aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie i påvente av salg. Den nærmere avgrensning av hva som skal anses som midlertidig eie, bør utvikles gjennom god regnskapsskikk.

I samsvar med utvalget forslag foreslår departementet at datterselskap som ikke har betydning for konsernregnskapet kan utelates fra konsolideringen. Utvalget har foreslått at utelatelse fra konsolidering kan skje der datterselskapet er av «uvesentlig betydning». Departementets forslag til endret formulering må ses på bakgrunn av den inndeling i henholdsvis opplysninger som er nødvendige og opplysninger som er uten betydning, som departementet foreslår i reglene om noteopplysninger. Departementet er enig med Oslo Børs i at det bør presiseres at det ikke kan utelates datterselskap som enkeltvis er uten betydning dersom disse samlet er av betydning for å få et riktig bilde av konsernet. En slik bestemmelse er i samsvar med ordlyden i syvende direktiv artikkel 13.

Kredittilsynet og Bankforeningen har vist til at det for finansinstitusjoner kan være behov for å åpne adgang for konsolideringsutelatelse av datterselskap med forskjellig virksomhet. Departementet viser til at det følger av syvende direktiv artikkel 14 at datterselskaper skal holdes utenfor konsolideringen dersom formålet om å gi et pålitelig bilde av eiendeler og gjeld ikke kan oppnås fordi foretaket utøver forskjellig virksomhet. Departementet foreslår at denne bestemmelsen gjennomføres i norsk lovgivning ved en bestemmelse om at datterselskap som driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig, skal utelates fra konsolideringen dersom konsolidering vil være i strid med god regnskapsskikk. Bestemmelsen vil gjelde alle foretak, og det er dermed ikke behov for særskilte regler for finansinstitusjoner. Departementet viser for øvrig til at utviklingen av god regnskapsskikk på dette punktet må foretas innen de rammer som følger av bl.a. syvende direktiv artikkel 14 nr. 2 (om industri- og handelsvirksomhet med forskjellige produkter).

Enkelte av høringsinstansene har gitt uttrykk for at det i samsvar med syvende direktiv bør åpnes adgang til konsolideringsutelatelse av datterselskap dersom konsolidering ikke kan gjøres uten uforholdsmessige kostnader. Departementet viser til at direktivets adgang til utelatelse gjelder der de opplysningene som er nødvendige for å utarbeide konsernregnskapet, ikke kan innhentes innen en rimelig tidsfrist eller er forbundet med uforholdsmessig store kostnader. Som påpekt av utvalget er det vanskelig å se at et slikt unntak kan ha særlig praktisk betydning på bakgrunn av det norske regelverket. Morselskapet vil etter lovforslaget ha 6 måneder til å fastsette konsernregnskapet. Det må kunne forutsettes at morselskapet har rutiner i forhold til sine datterselskaper som gjør at denne fristen kan overholdes. Tilsvarende må morselskapet kunne etablere rutiner som sikrer at utarbeidelse av konsernregnskapet ikke medfører «uforholdsmessige store kostnader». Dette underbygges av det sentrale kritieriet om morselskapets bestemmende innflytelse over datterselskapet. Departementet anser det på denne bakgrunn ikke nødvendig eller hensiktsmessig med et unntak som foreslått av enkelte av høringsinstansene.

Departementet viser for øvrig til at dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen, skal dette etter forslaget opplyses og begrunnes i noter til regnskapet. Økokrims merknader på dette punktet er dermed ivaretatt.

8.4 Transaksjoner mellom konsoliderte selskaper

8.4.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 11-13 tredje ledd at konsernets resultatregnskap skal vise konsernets årsresultat etter korreksjon for endringer i interngevinster, for utbytte og for konsernbidrag som er utdelt mellom konsernselskapene. Som interngevinst anses vinning ved overdragelse innen konsernet for så vidt ikke eiendelen senere er overdratt til kjøper utenfor konsernet eller forbrukt, eller dens verdi nedsatt hos det konsernselskap som ervervet den.

Etter aksjeloven § 11-13 fjerde ledd skal konsernbalansen vise konsernets egenkapital etter korreksjon for internt aksjeinnehav og for aksjer i datterselskaper som ikke eies av et konsernselskap.

I anbefaling til god regnskapsskikk om regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon er det lagt til grunn at 100 pst. av datterselskapets eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader skal inngå i konsernregnskapet selv om det er minoritetsinteresser. Urealisert gevinst for konsernet skal elimineres fullt ut uten hensyn til om gevinsten kan anses realisert for minoritetsinteressene.

8.4.2 EØS-rett

Etter syvende direktiv artikkel 26 skal følgende utelates fra de konsoliderte konsernregnskapene:

• passiva og fordringer mellom de foretak som inngår i konsolideringen

• inntekter og utgifter i forbindelse med transaksjoner mellom de foretak som inngår i konsolideringen

• overskudd og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom foretakene som inngår i konsolideringen, og som er medregnet i eiendelenes bokførte verdi

Inntil en senere samordning kan det tillates at forhold som nevnt i tredje strekpunkt foretas i forhold til den andel av kapitalen hovedforetaket har i hvert av underforetakene som inngår i konsolideringen. Det kan dessuten gjøres unntak fra bestemmelsen når transaksjonen er skjedd i samsvar med normale markedsvilkår og når det vil medføre uforholdsmessig store kostnader å utelate overskudd og tap.

Unntak fra bestemmelsene i artikkel 26 skal bare tillates når de aktuelle beløp er av uvesentlig betydning i forhold til formålet om at det konsoliderte regnskapet skal gi et pålitelig bilde av selskapets økonomiske stilling.

8.4.3 Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til at transaksjoner mellom konsoliderte selskaper skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet i selskapsregnskapene. Det foreslås en bestemmelse om at transaksjoner mellom konsoliderte selskaper ikke skal regnskapsføres i konsernregnskapet. Utvalget uttaler bl.a. følgende (NOU 1995:30 s. 167-168):

«Transaksjoner mellom konsoliderte selskaper skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet i selskapsregnskapene. Det betyr at transaksjonene skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Når de konsoliderte selskapene betraktes som en enhet, er transaksjoner mellom dem interne transaksjoner. Transaksjoner mellom konsoliderte selskaper skal derfor ikke regnskapsføres i konsernregnskapet. Transaksjoner mellom selskapene kan inneholde gevinst. Ved salg av eiendel som ikke er solgt videre til en uavhengig part på balansedagen, oppstår interngevinst som ikke skal regnskapsføres i konsernregnskapet. (...)

Ved salg fra datterselskap er spørsmålet om minoritetsinteressenes resultatandel skal beregnes av korrigert resultat. Dette må ses i sammenheng med beregning av minoritetsinteressene på oppkjøpstidspunktet. Utvalget har foran gått inn for synet i anbefalingen om at alle identifiserbare eiendeler og gjeld skal vurderes til verdien på oppkjøpstidspunktet uavhengig av om det er minoritetsinteresser. Minoritetsinteressene skal dermed vurderes på samme grunnlag som de kontrollerende interessene. Det følger av dette at minoritetsinteressenes resultatandel er av korrigert resultat. (...)

Transaksjoner mellom konsoliderte selskaper kan inneholde tap. Ved salg av eiendel som ikke er solgt videre til en uavhengig part på balansedagen, oppstår interntap. Dette tapet bør regnskapsføres i konsernregnskapet som urealisert tap. Dette følger av nedskrivningsplikten og er dermed ikke i konflikt med direktivets krav om eliminering av interntap.»

8.4.4 Høringsinstansenes merknader

Norsk RegnskapsStiftelse er enig i utvalgets forslag til lovbestemmelse. Oslo Børs mener bestemmelsen er overflødig og foreslår at den tas ut.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet.

8.4.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å ta inn en lovbestemmelse om at transaksjoner mellom konsoliderte selskaper ikke skal regnskapsføres i konsernregnskapet. En slik bestemmelse er i samsvar med anbefalingen til god regnskapsskikk om regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon.

8.5 Opphør av konsernforhold

8.5.1 Gjeldende rett

Regnskapsføring ved opphør av konsernforhold er ikke direkte regulert i norsk regnskapslovgivning. I anbefalingen om foretaksintegrasjon er det uttalt følgende om salg av datterselskap:

«For datterselskap som går ut av konsernet skal inntekter og kostnader fram til utgangstidspunktet inngå i konsernregnskapet. For konsernet vil salgsgevinsten/tapet ved utgangen være forskjellen mellom mottatt vederlag for aksjene/andelene og nettoverdien av datterselskapets eiendeler og gjeld slik det fremkommer i konsernbalansen på utgangstidspunktet. Denne verdien inkluderer uavskrevne merverdier. Med nettoverdien menes eiendeler fratrukket gjeld.»

8.5.2 EØS-rett

Regnskapsføring ved opphør av konsernforhold er ikke omtalt i EØS-direktivene.

8.5.3 Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til at endringer i sammensetningen av et konsern med betydning for konsernregnskapsplikten kan skje ved salg av aksjer i datterselskap, ved konkurs eller oppløsning, eller ved kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse i datterselskapet.

Utvalget legger til grunn at opphør av konsernforholdet som følge av salg av aksjene i selskapet skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet. Dette nødvendiggjør etter utvalgets syn ingen særskilt lovbestemmelse. Utvalget viser til at regnskapsføring av salgstransaksjonen skal være slik som beskrevet i anbefalingen om foretaksintegrasjon.

Når det gjelder opphør av konsernforhold som følge av kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse uttaler utvalget (NOU 1995:30 s. 167):

«Ved kapitalnedsettelse og amortisering av andre aksjonærers andel i datterselskapet, vil morselskapets eierandel øke. Tilsvarende kan en kapitalforhøyelse som utvanner morselskapets eierandel, føre til at konsernforholdet opphører. Konserndannelsen eller utgang datterselskap skyldes i disse tilfellene en egenkapitaltransaksjon i datterselskapet hvor morselskapet ikke direkte er part. Transaksjonen er mellom datterselskapet og andre aksjonærer.

Spørsmålet om slike forhold skal anses som transaksjon for konsernet og for morselskapet er ikke enkelt å besvare. Utvalget er tilbøyelig til å mene at de ikke skal regnes som transaksjon. Kapitalendringene må imidlertid reflektere en endret intensjon eller strategi i forhold til datterselskapet. Derfor bør regnskapsføringen ganske enkelt reflektere endringene som en omklassifisering, jf. avsnitt 4.2.3. Vurdering skal fullføres inntil tidspunkt for omklassifisering, og det skal være kontinuitet på dette tidspunktet.»

Når det gjelder opphør av konsernforholdet i forbindelse med kapitalforhøyelse uttaler utvalget videre:

«Ved utgang datterselskap som skyldes utvanning ved kapitalforhøyelse, skal dermed inntekter og kostnader i datterselskapet tas med i konsernregnskapet frem til utgangstidspunktet. Aksjer i morselskapets behold må videreføres i selskapsregnskapet og konsernregnskapet med verdien på utgangstidspunktet. I konsernregnskapet vil dette være nettoverdien av datterselskapets eiendeler og gjeld, inklusive uavskrevet goodwill, minus verdien av minoritetsinteressene. Dette tilsvarer eiendelen vurdert etter egenkapitalmetoden. Hvis aksjene i selskapsregnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, blir vurderingen som i konsernregnskapet. En emisjonskurs lavere enn balanseført verdi reiser spørsmål om eventuell nedskrivning av merverdi og goodwill (...). Nedskrivningsplikt må også iakttas ved vurdering av aksjeinvesteringen etter generelle vurderingsregler.»

Utvalget viser for øvrig til at opphør av konsernforhold som skyldes konkurs eller oppløsning av datterselskap ikke er en transaksjon.

8.5.4 Høringsinstansenes merknader

Oslo Børser enig i utvalgets vurdering av at oppløsning av konsernforhold som følge av oppløsning av datterselskap, ikke er en transaksjon. Når det gjelder oppløsning av konsernforhold som følge av konkurs, uttaler børsen:

«Ved konkurs overlates eiendeler og gjeld til en tredjepart (konkursbo). Det kan ikke være avgjørende at overføringen ikke er frivillig. Effekten for konsernet er at konsernet gir fra seg eiendeler, til dekning for gjeldsforpliktelser. Etter Oslo Børs» mening har dette likhetstrekk med avhendelse, og må i så fall kunne sies å være en transaksjon, dersom ikke konsernet reelt sett beholder en ikke uvesentlig kontinuerlig økonomisk interesse i datterselskapets eiendeler og gjeld.»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har uttalt seg om utvalgets vurdering på dette punktet.

8.5.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at opphør av konsernforhold som følge av salg av aksjer eller andeler i datterselskap skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet.

Departementet er videre enig i utvalgets vurdering av hvordan regnskapsføringen skal foretas i forbindelse med opphør av konsern ved bl.a. endringer i selskapskapitalen og oppløsning av datterselskap.

Oslo Børs har gitt uttrykk for at oppløsning av konsernforhold som følge av konkurs kan likestilles med avhendelse og dermed må kunne sies å være en transaksjon. Etter departementets syn bygger transaksjonsprinsippet på at uavhengige parter hver for seg fatter transaksjonsbeslutning på grunnlag av en vurdering av ytelse og vederlag. Disse kriteriene kan ikke sies oppfylt ved en konkursbehandling. Det vises for øvrig til at konkursloven bygger på at et selskap ikke slettes før konkursbehandlingen er avsluttet, og under forutsetning av at det ikke er grunnlag for tilbakelevering av boet til selskapet.