1 Proposisjonens hovedinnhold

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

• lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

• lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt

• lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting

• lov 6. juni 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

• lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

• lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

• lov 22. mai 1902 nr. 10 om almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven)

Forslagene tar sikte på forenkling og klargjøring. Endringene har ikke økonomiske konsekvenser av betydning. De fleste av forslagene fremmes etter forslag fra Rikstrygdeverket, Trygderetten og styret for Pensjonsordningen for sykepleiere.

Forslagene til endringer i folketrygdlovengjelder:

• Hjemmel for forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester.Formålet er å forenkle betalingsordningen for personer som vet at de vil nå opp til egenandelstaket som utløser frikort (punkt 2).

• Unntak fra kravet om minst seks måneder med omsorgsarbeid per kalenderår for godskriving av pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid. Unntaket omfatter etter forslaget bare langvarig omsorgsarbeid, og de tilfellene som avbrytes ved institusjonsopphold eller ved dødsfall (punkt 3).

• Fastsetting av inntektsnivå før uførhet for selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende som har hatt reduserte inntekter på grunn av sykdom i en tid før selve uføretidspunktet, får etter dagens regler lagt til grunn en lavere gjenværende inntektsevne enn om vedkommende ikke hadde vært syk før uføretidspunktet. Fastsettelsen av inntektsnivå er knyttet til uføretidspunktet, og ikke til det tidspunkt sykdommen oppstod, slik som for arbeidstakere. Dersom sykdommen har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, foreslås at det tas utgangspunkt i inntektsnivået før sykdommen oppstod (punkt 4).

• Medregning av «gavepensjon» ved inntektsprøving av forsørgingstillegg fra folketrygden.Etter forslaget blir det presisert at «gavepensjon» fra arbeidsgiver skal regnes med på lik linje med arbeidsinntekt og pensjon fra annen offentlig eller privat pensjonsordning (punkt 5).

• Fastsettelse av uføregrad ved yrkesskader.Når en person har rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter særreglene for yrkesskader, skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskaden. Forslaget til endringer er ment å klargjøre i hvilke tilfeller man kan fravike dette utgangspunktet (punkt 6).

• Rett til å velge høyeste ytelse når medlemmet samtidig fyller vilkårene for sykepenger og rehabiliteringspenger.I de tilfellene en person fremdeles har rett til sykepenger når trygdekontoret gjør vedtak om yrkesrettet attføring, blir det foreslått at medlemmet kan velge sykepenger derssom det er den høyeste ytelsen (punkt 7).

• Refusjon til kommunene for forskutterte sykepenger til lærere under skoleferien.Lærere opptjener lønn i en komprimert arbeidsperiode på 44 uker som utbetales med en gjennomsnittlig månedslønn i hele året. I dag kan kommunene kreve refusjon for forskutterte sykepenger fra folketrygden etter den lønnen som er opptjent i denne perioden, med unntak for perioden som blir avspasert i skoleferien. Det foreslås at kommunene skal kunne kreve refusjon også i perioder av sommerferie som lærere vanligvis avspaserer. Refusjon blir da gitt ut fra månedslønnen (punkt 8).

• Justeringer i stønadsordningen for enslig mor eller far, i hovedsak knyttet til praktiseringen av kravet til yrkesrettet aktivitet. Etter at regelendringen er praktisert i vel ett år, har det vist seg behov for enkelte mindre tilpasninger av regelverket, bl. a. forholdet til arbeidsmarkedsetaten (punkt 12).

• Supplering i bestemmelsen om at iverksatt trekk i framtidig ytelse avbryter foreldelse av tilbakebetalingskravet ved feilutbetalinger.Trygdens krav på tilbakebetaling foreldes etter tre år. Trekk og avregning i framtidig ytelse avbryter foreldelsen. Kravet bortfaller ikke som foreldet så lenge trekk opprettholdes. Foreldelsesfristen slutter imidlertid ikke å løpe selv om den avbrytes. Når trekk opphører (eksempelvis etter stopp i stønaden), kan således (rest)kravet være foreldet. Etter forslaget skal virkningen av avbrutt foreldelse stå ved lag i ett år etter at trekket opphører (punkt 16).

Dessuten foreslås mindre forenklinger og presiseringer som gjelder aldersgrensen for rehabiliteringspenger før et attføringstiltak settes i verk (punkt 9), sykepenger i arbeidsgiverperioden til timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder (punkt 10), frist for arbeidsgivers krav om refusjon for forskutterte sykepenger (punkt 11), opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene (punkt 13), oppdatering av innholdsfortegnelsene i kap. 15 og 16 (punkt 14) og inntektsprøving av alderspensjon ved inntekt i utlandet (punkt 15).

Forslagene til endringer i trygderettslovenm.fl. gjelder:

• Innføring av søksmålsfrist for domstolsbehandling av Trygderettens kjennelser. Det foreslås at det skal gjelde en frist på seks måneder for søksmål om lovligheten av en kjennelse i Trygderetten, og det skal kunne gis oppreisning mot oversittelse av fristen etter regler i domstolloven (punkt 17.1).

• Opphevelse av ordningen med at Trygderetten ikke kan prøve det faktiske grunnlaget for trygdeetatens avgjørelser i klagesak.Dersom en sak har vært klagebehandlet i trygdeetaten, kan retten ikke prøve det faktiske grunnlaget for klageinstansens vedtak. Hensikten med den begrensede prøvingsadgangen har vært å begrense antall anker til Trygderetten. Det er tvilsomt om begrensningen i Trygderettens prøvingsadgang har virket preventivt på folks ankelyst i nevneverdig grad. Begrensningen er dessuten mer en formell enn en reell begrensning i Trygderettens prøving. Ordningen foreslås derfor avviklet (punkt 17.2)

• Sammenslåing av legmannsutvalgene i Trygderetten. Trygderetten har i dag to utvalg av legmedlemmer, et alminnelig utvalg, samt et særskilt utvalg med medlemmer som har særlig kyndighet i de saksforhold retten får til behandling. Praktiske forhold tilsier at ordningen forenkles. Legmannsutvalgene foreslås derfor slått sammen til ett, som da vil få medlemmer som dels vil ha særskilt kyndighet, dels vil representere den alminnelige mann (punkt 17.3)

• Omdisponering av visse bestemmelser i trygderettsloven. Begrensninger i plikten til å forelegge oversendelsesbrevet til Trygderetten for den ankende part. Trygderettsloven regulerer blant annet ulike forhold i tilknytning til framsetting av anke og oversending av sakene til Trygderetten, og har videre bestemmelser om hvilket organ som skal være ankemotpart ved behandlingen i Trygderetten. Da bestemmelsene har fått en noe uhensiktsmessig utforming, foreslås en omdisponering og forenkling av bestemmelsene. I tilknytning til dette foreslås en begrensning av plikten til å forelegge oversendelsesbrevet til Trygderetten for den ankende part før saken sendes retten. I hovedsak vil dette føre til de samme resultater som etter forvaltningsloven om begrensninger i forvaltningens informasjonsplikt (punkt 17.4).

• Bruk av kjønnsnøytrale betegnelser i loven. Trygderettsloven inneholder en del betegnelser som språklig sett ikke er kjønnsnøytrale. Eksempler her er «Trygderettens formann» (dvs. den som leder Trygderetten som administrativt organ) og «rettens formann» (dvs. det faste medlem av Trygderetten som administrerer den enkelte sak). Departementet foreslår at ulike paragrafer i loven endres med henblikk på innføring av kjønnsnøytrale betegnelser (punkt 17.5)

I sykepleierpensjonslovenfølges opp forslag fra styret i Pensjonsordningen for sykepleiere om å gi departementet hjemmel til å avgjøre hvilke stillinger som er overordnede, administrative eller undervisningsstillinger. Dette har betydning for fastsettelse av aldersgrense for de aktuelle stillingene (punkt 18).

I samordningslovenblir det foreslått å endre begrepsbruken når det gjelder de ulike ordningene med avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (punkt 19).

I lov om pensjontrygd for fiskere blir det foreslått å ta inn hjemmelen for føring av fiskermanntallet. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer, men er en endring av rent teknisk karakter (punkt 20).

I straffeloven foreslås en endring med formål å hindre at noen tar med barn til land hvor omskjæring er utbredt, og får utført inngrep der (punkt 21).